hva var det første du så hos din psykopat?

[AnonymBruker]

dere som har kommet dere ut av ett forhold med en psykopat. hva var de første tegnene du så? når begynte det å skurre? 

Anonymkode: d5aa1...d07

[AnonymBruker]

Han plutselig fikk noe imot meg. Feks jeg glemte å handle noe,en bagatell, og han brukte det til å få raserianfall. Han var opptatt av å enten snakke fortid eller fremtid, var aldri noe tanker eller samtaler om her og nå. Han snakket masse om hvordan folk hadde Vært ekle med ham hele livet, skaffe sympati. De endrer seg med en gang de tror de har deg hooked.

Anonymkode: 03313...070

[AnonymBruker]

Jeg har ikke egen erfaring,  men jeg husker ei jeg studerte med sa at det var blikket.  Da hun møtte han for aller første gang fikk hun gåsehud av blikket hans.  Det var så kaldt,  men hun klarte ikke å sette fingeren på hvorfor hun følte det sånn og tenkte at det bare noe hun følte. Så ble de bedre og bedre kjent,  ble sammen og var lenge et par. Men hun ble mishandlet. Hun forlot han tilslutt. Hun sa: jeg skulle stolt på førsteinntrykket og magefølelsen. Jeg skulle ikke oversett det kalde blikket. Det ville spart meg for år med tårer og ubehag 

Anonymkode: 9aabb...de6

[AnonymBruker]

Jeg holder meg unna menn som slår på for mye sjarm, det blir for falskt og påtatt samtidig som menn som skal leke så snille og gode, i datingfasen vil jeg se noen feil ved personen, at han er seg selv og ikke skjuler noe. Etter erfaring med en mann som virket for perfekt til vi ble gift. Jeg liker menn som viser handling og styrer unna de som bruker kun gode ord. 

Anonymkode: 7547f...f36

[AnonymBruker]

Sjalusi. Sa det luktet kondom av hele meg etter trening. Så jeg hadde vært å knullet ikke på trening😜. 
Rakke ned på jobben min, familien, venner , bolig. 
Fortalte at han ble lurt av begge når eksen og daværende den gangen ble gravide samtidig- ja , jøss.

Anonymkode: c1413...3c0

[AnonymBruker]

Jeg har en kamerat som har psykopatiske trekk. Jeg tror at han er det. En person med et enormt ego, alt handler om meg meg. Han kan bli ekstremt sint, hvis noen kritiserer han så brøler han til. Altså jeg har opplevd at en fremmed eldre mann kom bort og sa du kan ikke parkere her. Han endre opp med å skjelle han ut. Ekstremt hissig i trafikken, selv når han ikke viser vikeplikt og får tuting så tuter han tilbake. Altså alle angrep selvom han har skyld blir han veldig rasende på. Det er psykopatiske trekk for meg. 

Anonymkode: 55e98...0c0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kamerat som har psykopatiske trekk. Jeg tror at han er det. En person med et enormt ego, alt handler om meg meg. Han kan bli ekstremt sint, hvis noen kritiserer han så brøler han til. Altså jeg har opplevd at en fremmed eldre mann kom bort og sa du kan ikke parkere her. Han endre opp med å skjelle han ut. Ekstremt hissig i trafikken, selv når han ikke viser vikeplikt og får tuting så tuter han tilbake. Altså alle angrep selvom han har skyld blir han veldig rasende på. Det er psykopatiske trekk for meg. 

Anonymkode: 55e98...0c0

Dette kan også være traumer fra oppvekst som kommer ut når han er slike situasjoner. Kanskje han ble konstant kritisert som barn? Ikke ble sett og hørt? De tåler veldig lite som voksne og får stort ego som er en beskyttelsesskjold for dem. også har de stort behov for å skrike av seg alle indre følelser som ikke er bearbeidet. Om han ikke ellers går frem for å skade såre ødelegge mennesker så er han ingen psykopat, men heller et krenket barn. 

Anonymkode: 7547f...f36

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han plutselig fikk noe imot meg. Feks jeg glemte å handle noe,en bagatell, og han brukte det til å få raserianfall. Han var opptatt av å enten snakke fortid eller fremtid, var aldri noe tanker eller samtaler om her og nå. Han snakket masse om hvordan folk hadde Vært ekle med ham hele livet, skaffe sympati. De endrer seg med en gang de tror de har deg hooked.

Anonymkode: 03313...070

dette med å skal snakke mye om fortid og fremtid kjenner jeg meg igjen i. var i ett forhold med en psykopat, han pratet helst om det da, når han pratet på eget initiativ.

Anonymkode: d5aa1...d07

[AnonymBruker]

det første jeg la merke til var at han endret pratemåte når han skulle snakke om noe seriøst, hele stemmen ble forandret. en diskusjon kunne fort vare i flere timer før han følte seg ferdig. ble etterhvert opptatt av hvem jeg var på jobb med og hvem jeg møtte på butikken osv. 

Anonymkode: d5aa1...d07

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan også være traumer fra oppvekst som kommer ut når han er slike situasjoner. Kanskje han ble konstant kritisert som barn? Ikke ble sett og hørt? De tåler veldig lite som voksne og får stort ego som er en beskyttelsesskjold for dem. også har de stort behov for å skrike av seg alle indre følelser som ikke er bearbeidet. Om han ikke ellers går frem for å skade såre ødelegge mennesker så er han ingen psykopat, men heller et krenket barn. 

Anonymkode: 7547f...f36

Man kan bli psykopat pga omsorgssvikt

Anonymkode: ac4d0...34a

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sjalusi. Sa det luktet kondom av hele meg etter trening. Så jeg hadde vært å knullet ikke på trening😜. 
Rakke ned på jobben min, familien, venner , bolig. 
Fortalte at han ble lurt av begge når eksen og daværende den gangen ble gravide samtidig- ja , jøss.

Anonymkode: c1413...3c0

Ikke mening å le, men det siste der... 😂👍🏼

Anonymkode: 31178...d71

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

dere som har kommet dere ut av ett forhold med en psykopat. hva var de første tegnene du så? når begynte det å skurre? 

Anonymkode: d5aa1...d07

Han forteller så mye negativt om alle som ikke er der, mens han roser meg opp i skyene. Går igjen hos svigers der det etter hvert har blitt dritt fordi jeg ikke lar meg kontrollere. 

Anonymkode: b0520...903

[AnonymBruker]

Da jeg traff "min" var han ekstremt sjarmerende, men jeg kjenner meg igjen i at det var noe i blikket. Jeg valgte å overse det fordi jeg ikke klarte å sette fingeren på det og tenkte at jeg var paranoid. 

For meg var de første tegnene ekstrem sjalusi og eksplosivt sinne i fylla som etter hvert gled over til å bli nesten daglige raserianfall. 

Sjalusien gikk på at jeg var utro uansett hvor jeg var og hvem jeg var med. Jeg var hjemme hos familien min, men jeg hadde uten tvil vært utro. Han sjekket telefonen min for å ha noe å ta meg på. Mente at samtaler med venninner var cover up fordi jeg skulle treffe menn. 

Sakte men sikkert gikk kommentarer ut på utseende mitt, at jeg var udugelig og at ingen i denne verden ville ha noen som var så forstyrret som meg. Det gikk så gradvis at jeg til slutt trodde på han. 

 

Anonymkode: 636bf...a2a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg traff "min" var han ekstremt sjarmerende, men jeg kjenner meg igjen i at det var noe i blikket. Jeg valgte å overse det fordi jeg ikke klarte å sette fingeren på det og tenkte at jeg var paranoid. 

For meg var de første tegnene ekstrem sjalusi og eksplosivt sinne i fylla som etter hvert gled over til å bli nesten daglige raserianfall. 

Sjalusien gikk på at jeg var utro uansett hvor jeg var og hvem jeg var med. Jeg var hjemme hos familien min, men jeg hadde uten tvil vært utro. Han sjekket telefonen min for å ha noe å ta meg på. Mente at samtaler med venninner var cover up fordi jeg skulle treffe menn. 

Sakte men sikkert gikk kommentarer ut på utseende mitt, at jeg var udugelig og at ingen i denne verden ville ha noen som var så forstyrret som meg. Det gikk så gradvis at jeg til slutt trodde på han. 

 

Anonymkode: 636bf...a2a

Det er du som er åpen for det da. Det er du som velger å akseptere at det du føler er feil og det denne personen forteller deg er rett. Det denne personen mener er det du bør høre på.

Øynene er portalen til sjelen sier dem, men hvis en person ikke har empati, så er kontakten til sjelen koblet helt av. Så øynene er en portal til en vegg med andre ord, bare et sort noe uten noe lys.

Det er et rødt flagg. Man bør ikke overse slikt. Da ber man om å få den eneste behandlingen de kan gi andre mennesker.

Anonymkode: b081a...066

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke egen erfaring,  men jeg husker ei jeg studerte med sa at det var blikket.  Da hun møtte han for aller første gang fikk hun gåsehud av blikket hans.  Det var så kaldt,  men hun klarte ikke å sette fingeren på hvorfor hun følte det sånn og tenkte at det bare noe hun følte. Så ble de bedre og bedre kjent,  ble sammen og var lenge et par. Men hun ble mishandlet. Hun forlot han tilslutt. Hun sa: jeg skulle stolt på førsteinntrykket og magefølelsen. Jeg skulle ikke oversett det kalde blikket. Det ville spart meg for år med tårer og ubehag 

Anonymkode: 9aabb...de6

Enig i dette. Kaldt blikk..

Anonymkode: 35f78...779

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan bli psykopat pga omsorgssvikt

Anonymkode: ac4d0...34a

Joda, det kan man sikkert også. Jeg snakket av egen erfaring. Jeg har nå jobbet med meg selv og har mye større kontroll over mine følelser og reaksjoner enn jeg hadde før jeg bearbeidet traumer fra barndommen. Er ingen psykopat blitt av den grunn. Aggresjonsproblemer alene er ikke psykopati heller, du må være direkte ondskapsfull i tillegg tenker jeg. 

Anonymkode: 7547f...f36

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er du som er åpen for det da. Det er du som velger å akseptere at det du føler er feil og det denne personen forteller deg er rett. Det denne personen mener er det du bør høre på.

Anonymkode: b081a...066

Jeg er ikke helt enig i at detter noe jeg selv har valgt å akseptere og å være åpen for. Det går så gradvis at man ikke legger merke til det før det har gått alt for langt. Da sitter man i dritten og har vanskelig for å se en utvei. Man tror at man er udugelig fordi dette er noe som er blitt sneket inn så gradvis at det setter seg i underbevisstheten. Det er ikke slik at de går fra å være vennlige til å neste dag si at jeg er jævlig og feil. Da hadde det vært letter å gå fordi det blir så åpenlyst. 

Igjen, dette er ikke min feil. Jeg har slitt så mye med skyldfølelse og skam i ettertid. Jeg synes det er stygt gjort å legge skylden over på offeret. 

Anonymkode: 636bf...a2a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke helt enig i at detter noe jeg selv har valgt å akseptere og å være åpen for. Det går så gradvis at man ikke legger merke til det før det har gått alt for langt. Da sitter man i dritten og har vanskelig for å se en utvei. Man tror at man er udugelig fordi dette er noe som er blitt sneket inn så gradvis at det setter seg i underbevisstheten. Det er ikke slik at de går fra å være vennlige til å neste dag si at jeg er jævlig og feil. Da hadde det vært letter å gå fordi det blir så åpenlyst. 

Igjen, dette er ikke min feil. Jeg har slitt så mye med skyldfølelse og skam i ettertid. Jeg synes det er stygt gjort å legge skylden over på offeret. 

Anonymkode: 636bf...a2a

Du har valgt den pakken når du valgte den personen, og du har akseptert det frem til bruddet, selv om det går gradvis. Og du valgte å ignorere røde flagg. Da kan du ikke si at du ikke ble advart eller at universet ikke prøvde å være der for deg.

Du krysset det punktet på eget initiativ og da er det bare ditt ansvar. Som å ignorere et skilt som sier "Isen er ikke trygg" og spasere ut på isen og falle gjennom, og så si at det var umulig å vite at isen ikke var trygg.

Det handler ikke om å dømme, skam eller skyldfølelse, man må tilgi seg selv for å ikke vite noe før en har lært det. Poenget er å innse hvor ansvaret ligger, sånn at det er muligheter for å lære og ikke gjøre det samme igjen. Eventuelt ikke fortsette å gjøre det samme.

Anonymkode: b081a...066

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har valgt den pakken når du valgte den personen, og du har akseptert det frem til bruddet, selv om det går gradvis. Og du valgte å ignorere røde flagg. Da kan du ikke si at du ikke ble advart eller at universet ikke prøvde å være der for deg.

Du krysset det punktet på eget initiativ og da er det bare ditt ansvar. Som å ignorere et skilt som sier "Isen er ikke trygg" og spasere ut på isen og falle gjennom, og så si at det var umulig å vite at isen ikke var trygg.

Det handler ikke om å dømme, skam eller skyldfølelse, man må tilgi seg selv for å ikke vite noe før en har lært det. Poenget er å innse hvor ansvaret ligger, sånn at det er muligheter for å lære og ikke gjøre det samme igjen. Eventuelt ikke fortsette å gjøre det samme.

Anonymkode: b081a...066

Et skilt er et fysisk faresignal, det står svart på hvitt. Når det gjelder relasjoner, så er ting mer kompleks enn som så. Slutt å legge skyld på offeret! 

Anonymkode: 7547f...f36

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Et skilt er et fysisk faresignal, det står svart på hvitt. Når det gjelder relasjoner, så er ting mer kompleks enn som så. Slutt å legge skyld på offeret! 

Anonymkode: 7547f...f36

Du har hørt om røde flagg før, ikke sant? Det er som et fysisk faresignal.

Hadde personen selvinnsikt? Forsto han - noen sinne?

Dette ville også vært åpenbare røde flagg, som blir ignornert. Og når man krysset røde flagg og går videre, så gjør man det på eget ansvar og man bør forvente at det går gale.

Selv om isen blir tynnere og tynnere gradvis. Selv om isen ikke klarer å ta noe som helst innover seg og skylder alltid på alle andre for alt, enda et rødt flagg som burde ha blitt observert, så blir det ikke offeret sin feil at isen er utrygg.

Men det er offeret sin feil hvis det går gale på en utrygg is, etter å ha gått forbi mange røde flagg og faresignaler.

Anonymkode: b081a...066