Kjønnsskuffelse. Hva tenker dere om dette?

[AnonymBruker]

Er midt i prøveboblen, og har fått bekreftet at jeg trenger hjelp til å bli gravid. 

I går kom jeg over en video på YouTube av en kvinne som gråt under gender reveal da det viste seg at hun fikk enda en jente. Og jeg merket at det stakk dypt. Prøver å forstå det, men jeg syns det er vanskelig. Er dette vanlig? Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 2db4a...f29

[Gjest O.G.]

At slike folk ikke fortjener å bli foreldre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker først og fremst at dama har begrensede evner som mor, som filmer noe sånt og legger det ut på Youtube. Det blir sikkert hyggelig for datteren hennes å se etterhvert!

For øvrig klarer jeg heller ikke å sette meg inn i at det er en kjempeskuffelse å få et annet kjønn enn man ønsket seg, men her er mennesker forskjellige og har forskjellig historie og forutsetninger.

Anonymkode: 99de2...fe5

[AnonymBruker]

Man kan da ikke styre følelsene. Man kan ønske seg noe og bli veldig lei seg fordi man ikke får det. Men det betyr da ikke at man vil være en dårlig foreldre. 

Alle har vel en skuffelse de ble lei seg for, uten at det endret den de er. Man blir ikke ond fordi man har et ønske. 

Jeg hadde lyst på oransje katt, men endte opp med tigerstripet. Ja litt trist jeg de neste 20 årene ikke får mitt ønske oppfylt, men en katt som har det bedre enn vår skal du lete lenge etter. Elsker da pus like mye, ja vist ikke mer.

Anonymkode: e2f2e...77a

[AnonymBruker]

Har vel laget seg ett lite menneske i hjernen sin, og blir skuffet over at det blir feil. Syns det er greit å bli trist, men å legge det ut på Youtube så barnet kan se det...? NJA!

Kjenner også ei som var i ett forhold, de hadde 3 barn, alle jenter. Hun ble gravid igjen, og det var en jente til.
Mannen ville vist holde på til det ble en gutt, så hun vart selvfølgelig veldig skuffet, siden hun ikke ville holde på sånn i evig tid.
Heldigvis er de skilt nå. 
Så det kan ligge andre ting bak denne skuffelsen.

Anonymkode: 8a1c4...687

[AnonymBruker]

Det er ganske så vanlig, og jeg synes det er helt motbydelig å lese svarene over. 

O.G, du som faktsik får deg til å skrive noe så stygt, du bør ihvertfall ikke bli forelder. For som forelder bør man vite at følelser er noe man ikke kan noe for.

Ingen, absolutt ingen, kan bestemme hva en føler. Følelser er noe helt ufrivillig. Hvordan vi velger å takle følelsene, derimot, er noe vi kan jobbe med. Det er noe man som forelder også skal lære barna sine - at alle følelser er lov, men at enkelte reaksjoner på dem er lov. Det er lov å være sint, men det er ikke lov å slå. 

På samme måte er det lov å være skuffet, men om man velger abort pga kjønnet, bør man gjerne jobbe litt med reaksjonen sin.. 

Jeg slet veldig med skuffelse begge gangene jeg var gravid. 

Jeg trodde i forkant helt ærlig at det var litt likegyldig hvilket kjønn vi fikk, det viktigste var at barnet var friskt. Men så endte jeg altså opp med å gråte av skuffelse da det viste seg å være en gutt. Når jeg så for meg tilværelsen med barn, så jeg alltid for meg en jente, antageligvis fordi jeg er vokst opp i jente-familie. Nå klarte jeg bare tenke på at gutter oftere får adhd og er voldsomme osv. 

Det var følelsen min, som jeg altså ikke kunne noe for. 

Måten jeg valgte å håndtere den på, og jobbe med den, var å aktivt se etter positive ting ved å ha gutter. Og innen gutten ble født, syntes jeg nesten synd på de som fikk jenter. 

Da jeg ble gravid igjen, hadde jeg mest lyst på gutt. Det var mest praktisk med to av samme kjønn. 

Men da det viste seg å være en gutt, kjente jeg på en voldsom sorg over at nå kommer jeg aldri til å få en datter. Det kom helt uventet på. 

Og igjen måtte jeg da jobbe med å håndtere følelsen - som jeg ikke kan noe for. 

Igjen: Det er veldig, veldig vanlig å føle ting om kjønnet på babyen. Det er ikke noe man skal skamme seg for - man skal ikke skamme seg over NOEN følelser. 

Anonymkode: 4f75d...493

[supernaturalfan]

Jeg tenker det er helt grei å være skuffet og lei seg fordi det ikke ble det kjønnet man ønsket seg. Iallefall hvis man feks har 3 jenter fra før og får en til jente. Jeg tror at denne skuffelsen fort går over og at man vil glede seg over barnet uansett kjønn når det er kommet til verden ❤️ 

Og husk at en gravid dame kanskje ikke har hormonene heelt i balanse,så en liten skuffelse kan se veldig stor ut.. Altså, som gravid kunne jeg begynne å grine fordi samboer hadde kjøpt feil is til meg feks 😂 det er jo heelt latterlig.. Men ja, liten skuffelse så da veeldig stor ut 🤪 

[Pås]

En ting er nå å kjenne på en liten følelse av skuffelse, men å legge skuffelsen ut på nett??

[Gjest O.G.]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan da ikke styre følelsene. Man kan ønske seg noe og bli veldig lei seg fordi man ikke får det. Men det betyr da ikke at man vil være en dårlig foreldre. 

 

Anonymkode: e2f2e...77a

Nå, jeg har observert mer enn en gang at mødre har latt skuffelsen over at det ikke ble rett kjønn på ungen gå utover ungen og til og med lot dem forstå det. Særlig gjelder dette damer som ønsket seg en søt jente som passet inn i det hvite interiøret, men som fikk store aktive gutter som ikke helt passet inn i det familielivet de såg for seg.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pås skrev:

En ting er nå å kjenne på en liten følelse av skuffelse, men å legge skuffelsen ut på nett??

Som du ser av noen av svarene over, er det enkelte som føler for å shame folk for hva de føler. Det skaper tabu. Da er det viktig å få frem at det ikke er en unormal eller skamfull ting, og en måte å få dette frem på, er ved å få det frem i lyset  - som ved å legge ut en video om det. 

Fødselsdepresjon er også noe som man nå snakker åpent om - og som folk nå tør søke hjelp for, heldigvis, i stedet for å grave seg ned i skammen over folk som hyler opp om "Herregud, så utakknemlig, her har du fått en frisk unge, og så sitter du og syter??!?". Og nettopp det å få fødselsdepresjoner frem i lyset, ved å snakke om at ja, jeg følte voldsomt rasei mot babyen min, anger på at jeg fikk ham, jeg hadde lyst til å kaste ham på sjøen, har gjort at det nå ikke er så tabu lenger, og folk som trenger hjelp, tør å be om det. 

Anonymkode: 4f75d...493

[Gjest Chroma]

Tenker at det er helt normalt, men utrolig dumt å legge ut på Internett. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Nå, jeg har observert mer enn en gang at mødre har latt skuffelsen over at det ikke ble rett kjønn på ungen gå utover ungen og til og med lot dem forstå det. Særlig gjelder dette damer som ønsket seg en søt jente som passet inn i det hvite interiøret, men som fikk store aktive gutter som ikke helt passet inn i det familielivet de såg for seg.

Ja, men da snakker du om en reaksjon, ikke følelsen. Som sagt: det er helt greit å ha en følelse, det er noe man ikke kan noe for. Ens egne handlinger som reaksjon på følelsen, derimot, KAN  man noe for. 

Det du snakker om, er denne morens reaksjon på følelsen - som var dårlig. Ikke at hun hadde følelsen da hun fikk vite kjønnet. 

Selvsagt er det ikke ok å "straffe" barnet for å være feil kjønn - men igjen: da snakker vi ikke om følelsen av å være skuffet, men å håndtere følelsen på en skikkelig dårlig måte. 

Jeg antar du til tider blir sint? Er det galt av deg? Jeg antar du blir lei deg? Om du mener at du kan bestemme hva du skal føle, burde du vært i stand til å bare velge å ikke være lei deg, og tadaa, du var aldri lei deg igjen.. sånn antar jeg du ikke har det, og at du også blir lei deg og sint og sjalu og får en hel haug med andre "negative" følelser. Ser du forskjellen i å bli sint, og i å slå? Forskjellen på å bli lei seg, og i å ta hevn og gjøre noe jævlig mot den personen som forårsaket lei-seg-heten? Forskjellen på å bli misunnelig, og på å begynne å baksnakke og slenge dritt om den du ble misunnelig på? 

Anonymkode: 4f75d...493

[Pås]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som du ser av noen av svarene over, er det enkelte som føler for å shame folk for hva de føler. Det skaper tabu. Da er det viktig å få frem at det ikke er en unormal eller skamfull ting, og en måte å få dette frem på, er ved å få det frem i lyset  - som ved å legge ut en video om det. 

Fødselsdepresjon er også noe som man nå snakker åpent om - og som folk nå tør søke hjelp for, heldigvis, i stedet for å grave seg ned i skammen over folk som hyler opp om "Herregud, så utakknemlig, her har du fått en frisk unge, og så sitter du og syter??!?". Og nettopp det å få fødselsdepresjoner frem i lyset, ved å snakke om at ja, jeg følte voldsomt rasei mot babyen min, anger på at jeg fikk ham, jeg hadde lyst til å kaste ham på sjøen, har gjort at det nå ikke er så tabu lenger, og folk som trenger hjelp, tør å be om det. 

Anonymkode: 4f75d...493

Ser den at tabuene kan bli brytt ned, men mener hensynet til det ufødte barnet av uønsket kjønn burde telle mer!

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, men da snakker du om en reaksjon, ikke følelsen. Som sagt: det er helt greit å ha en følelse, det er noe man ikke kan noe for. Ens egne handlinger som reaksjon på følelsen, derimot, KAN  man noe for. 

 

Anonymkode: 4f75d...493

Men hvorfor tillate seg å ha slike følelser når de får sitt ønske om frisk barn oppfylt, det er jo ikke sånn at man kan bestille kjønn når man gjør det på gammelmåten. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pås skrev:

Ser den at tabuene kan bli brytt ned, men mener hensynet til det ufødte barnet av uønsket kjønn burde telle mer!

Der er jeg uenig. Det går helt fint an å forklare barnet at mamma følte sånn og sånn da, men Mamma ville aldri aldri aldri byttet deg ut med en gutt/jente for alt i verden. 

På samme måte som at man ikke skal måtte gjemme for barnet at man har hatt fødselsdepresjon - du kan jo bruke samme argument der, at stakkars unge, moren ville hive ham på sjøen!!

Anonymkode: 4f75d...493

[AnonymBruker]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Men hvorfor tillate seg å ha slike følelser når de får sitt ønske om frisk barn oppfylt, det er jo ikke sånn at man kan bestille kjønn når man gjør det på gammelmåten. 

Igjen: følelser er ikke noe man "tillater" seg... Følelser er helt ufrivillig. 

Leste du resten av innlegget du svarte på? 

Man "tillater" seg ikke å bli trist, man blir det. Så kan man velge om man vil tillate seg å forsterke og velte seg i tristheten, om man vil la den gå ut over andre, eller om man vil prøve å søke trøst og føle seg bedre. 

Man "tillater" seg ikke å føle sinne, man blir det. Så kan man velge om man ønsker å trekke seg tilbake, puste dypt, og jobbe med sinnet, eller om man vil slå og brøle og banne. 

Anbefaler deg å lese litt om følelser, om du går rundt og skal bestemme hva folk skal få lov til å føle eller ei... 

Anonymkode: 4f75d...493

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Igjen: følelser er ikke noe man "tillater" seg... Følelser er helt ufrivillig. 

Leste du resten av innlegget du svarte på? 

Man "tillater" seg ikke å bli trist, man blir det. Så kan man velge om man vil tillate seg å forsterke og velte seg i tristheten, om man vil la den gå ut over andre, eller om man vil prøve å søke trøst og føle seg bedre. 

Man "tillater" seg ikke å føle sinne, man blir det. Så kan man velge om man ønsker å trekke seg tilbake, puste dypt, og jobbe med sinnet, eller om man vil slå og brøle og banne. 

Anbefaler deg å lese litt om følelser, om du går rundt og skal bestemme hva folk skal få lov til å føle eller ei... 

Anonymkode: 4f75d...493

Her blir vi ikke enige.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, O.G. skrev:

Her blir vi ikke enige.

Nei, for du tar beviselig feil  For å løst sitere et godt sitat fra en på twitter den siste tiden : "We don't "diagree". You choose to ignore facts". 

At følelser er noe man kan velge, er beviselig feil. Igjen: les deg litt opp på psykologi. 

Anonymkode: 4f75d...493

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva det er som gjør at noen blir så skuffet over å få enten en jente eller en gutt? Hva er det de tenker de skal få med en datter som de ikke får fra en sønn, eller omvendt? Et kjønn er jo ikke definerende for hvordan man er som menneske, det finnes enorme variasjoner av personlighet innenfor samme kjønn. 

Anonymkode: 5b5cd...4d5

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, for du tar beviselig feil  For å løst sitere et godt sitat fra en på twitter den siste tiden : "We don't "diagree". You choose to ignore facts". 

At følelser er noe man kan velge, er beviselig feil. Igjen: les deg litt opp på psykologi. 

Anonymkode: 4f75d...493

Beviselig feil? 

De har fått det de ønsker seg: Et sunt barn, da er det ikke noe som heter å være skuffet over feil kjønn. Da er man noen som ikke fortjener å bli foreldre.