Psykisk vold eller er det jeg som er problemet?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne som befinner meg i en veldig vanskelig situasjon. Jeg trenger innspill fra dere andre da jeg har veldig behov for styrke.

Jeg har i snart fire år vært i et forhold som egentlig aldri har vært bra for meg. Vi har selvfølgelig delt mange fine stunder sammen, men når det kommer til konflikthåndtering så er vi som dag og natt. 

Jeg har aldri vært i en relasjon som har vært så utfordrende som den jeg er i nå. Jeg presses til bristepunktet, og jeg har helt siden vi ble sammen flyttet mine egne grenser for å «tåle» mer. I starten gikk det mye i silent treatment og null vilje til å snakke om problemene våre, verken mens det pågikk eller i tiden etterpå. Med årene har det eskalert. Nå skriker han gjerne ut både det ene og det andre. Han forklarer oppførselen sin med at han syns jeg er dramatisk og ekstremt irriterende.

I går hadde vi en uenighet som jeg visste kom til å bli krevende for oss å snakke om. Det tok ikke lang tid før han hisset seg opp, og jeg forholdt meg rolig siden jeg var forberedt på at han kom til å bli sint. Jeg prøvde å si at vi burde unngå å krangle og heller forsøke å diskutere oss frem til en løsning. Jeg ba om godt vær fra starten men til ingen nytte. Ganske fort begynte han å komme med frekke kommentarer. Kommentarer som utelukkende er ment for å såre. Da ba jeg om timeout. Jeg måtte uansett dra på jobb så vi fikk mange timer fra hverandre.
Da jeg kom hjem hadde han nettopp lagt seg, noe han alltid gjør når vi krangler. Jeg hadde håpet på at han hadde roet seg, men snarere tvert imot. De frekke kommentarene hans fortsatte der de slapp. Jeg sa at jeg var sliten av å krangle og at jeg blir lei meg når han sier slemme ting til meg. Det burde jeg naturligvis ikke sagt for da ble det bare enda verre. Så ille at jeg til slutt tok til tårene, og da fikk jeg en ordentlig skjennepreken med «du er så svak, du tåler ikke en vanlig krangel», «du er så irriterende at jeg vil sparke deg i ansiktet», «skjerp deg, ro deg ned, du er så ekstremt dramatisk, du tåler ingenting». Det hele endte med at jeg sa unnskyld og la meg til å sove med han.

Jeg har lenge pushet egne grenser for å være med han, men i dag da jeg våknet tenkte jeg at dette ikke er riktig. Jeg har aldri hatt en relasjon, verken vennskapelig eller med ekser, som har vært så innmari krevende og enveis som denne. Jeg er for all del ikke perfekt, og jeg har lenge trodd på det han har sagt om meg. Jeg har tenkt at han sikkert har et poeng. Jeg har lest selvhjelpsbøker og oppriktig lurt på hva som er galt med meg, men er det virkelig noe galt med meg? Er det virkelig riktig at jeg skal måtte gå igjennom voldsomme prosesser med meg selv for å kunne være med han?

Så er det jo et spørsmål om hva man skal tåle. Det er åpenbart at jeg ikke kan tillate meg å si de samme tingene til han som han sier til meg. Jeg tier og han roper, og arresterer meg på alt jeg gjør utenom å være stille. En unnskyldning i ettertid kan jeg heller ikke forvente. 

Nå er det egentlig klart for meg - jeg må komme meg ut av denne relasjonen. Samtidig lurer jeg på om det er jeg som er helt på jordet. Kanskje han har rett? Kanskje jeg er forferdelig dramatisk og at mesteparten av det han sier er rett? 

Jeg vil gjerne få deres meninger om situasjonen min. Tusen takk til deg som orket å lese hele innlegget ❤️ 

Anonymkode: fb5af...e1c

[AnonymBruker]

Du har rett han er psycho. Kom deg ut av forholdet. 

Anonymkode: 9fa05...032

[AnonymBruker]

Han høres virkelig ikke god ut, når han sier sånne ting. Du er i et veldig dårlig forhold, og når du kjenner det skurrer, så bør du stikke. Det er ikke du som er dramatisk, det er han som reagerer på helt feil måte. Det er lov til å bli opprørt når man krangler, kjærester skal ikke komme med frekke kommentarer til hverandre som er ment for å såre, man skal ikke pushe egne grenser i et forhold. Det er IKKE noe galt med deg! Håper du tar til deg kommentaren min, for det der høres ikke bra ut. Du fortjener bedre enn det der. 

Anonymkode: 5e829...a18

[emilie123]

Tror nok at det er lurt å komme seg ut av dette forholdet.  Det er ikke sånn det skal være.

[Gjest Lille Potet]

Nei, dette er ikke normalt. Han har tullet med hodet ditt, og du tenker rett. Kom deg ut! 

 

[AnonymBruker]

Høres ut som kjæresten din er tidenes største mobber.

Har du noen gang i løpet av livet ditt blitt mobbet mer av noen andre mennesker enn du har av denne personen?

Anonymkode: 88cca...8a7

[AnonymBruker]

Og det man aksepterer for seg selv, tenker man er akseptabelt for alle andre også. Å tro at det finnes unntak er bare galskap, ingen er verdt mindre enn noen andre. Synes du denne behandlingen ville vært akseptabel å utsette barn for? Har du barn selv Ts?

Anonymkode: 88cca...8a7

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt  å få skyllebøtter når man forsøker ta opp noe...

Anonymkode: 25b51...57a

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri vært sammen med noen som kalte meg stygge ting kun for å såre. Aldri. 

Jeg kan fint krangle og diskutere med mannen min (sånn er stort sett alle forhold i blant), men et gjensidig forhold er basert på respekt og omtanke, og da har man automatisk ikke lyst til å ville såre den andre parten med vilje. 

Så nei, det er IKKE deg det er noe galt med!

Anonymkode: 7cae3...66e

[AnonymBruker]

Dette er svært skadelig for deg å være i! Vær stolt over deg selv, som har innsett at du må ut av dette! Du må ikke håpe og tro at han kan endre seg. Dette er personligheten hans. Blir du i forholdet kommer det til å få alvorlige konsekvenser for helsen din. Både psykisk og fysisk! Håper du har venner eller familie som kan hjelpe deg når du skal forlate han. Hvis det er vanskelig å fortelle, så skriv til dem det du skrev til oss her. Vær forberedt på at han vil prøve å overbevise både deg og andre områder at du lyger, så velg med omhu. Ikke felles venner.

Anonymkode: 98fdd...272

[AnonymBruker]

Om det er du som er irriterende eller han som er helt ute av vater spiller egentlig ikke så stor rolle -

Han klarer du ikke å forandre, og du kan ikke forandre deg mer for å tåle ham.

Dere er en elendig match, kom deg ut og finn en hyggelig fyr som du er mer harmonisk med.

Anonymkode: 404d3...59e

[AnonymBruker]

Du er utrolig tøff Bare det å innse dette og tørre å tenke på å gå! Tenk på alle de som lever i slike forhold som ikke har den samme innsikten fordi de allerede er såpass knekt av den psykiske eller fysiske volden at de har fullstendig resignert. Det virker som krangelen nå var den siste dråpen og at du distanserer deg til situasjonen, analyserer den og ser den helt klart. Moment of clarity rett og slett. Og nei, det er ikke deg det er noe galt ved. Og du vil få det mye bedre med deg selv og i livet ditt om du går nå. Det vil ta tid å bygge opp selvtilliten og et snev av usikkerhet vil nok alltid være med deg, men vit at du får det bedre!

Jeg er oppvokst med en far som er sånn og min mor og jeg fikk høre mye av det samme. At kvinnfolk ikke tåler noen ting og følelsene våre ble ikke tatt på alvor. Jeg har blitt kalt psykisk ustabil av min egen far, og moren min ble psyket så mye ned at hun virkelig ikke hadde det bra. Jeg hjalp henne, hun var utrolig tøff av å stå i dette og bryte etter 20 års ekteskap. Og nå er hun et helt annet menneske; glad og mer selvsikker. Hun tørr å tro på seg selv og at hun også kan få ting til. Sånn er det for meg også. Men mye henger igjen, og mange ting tenker både hun og jeg vi ikke får til. Og at det er oss det er noe galt med. Og det er da man må si til seg selv at Nei, det er det ikke. 

Derfor er det så viktig å ha noen, en venn eller familie, å prate med om dette. For å forsikre og trygge deg om at du ikke står alene og at det ikke er noe feil med deg.

Sender deg mange gode tanker

 

Anonymkode: 9f8a3...5e0

[AnonymBruker]

Ja, snakk med venner og bekjente, vennskap kan være positive dersom de de gjensidige.

Dersom det er mulig å ha en dialog. Hvis ikke så er det bare sykt å ha forventinger, dersom andre ikke kan forvente å ha en dialog engang.

Galskap kjenner ingen grenser. Er det derfor det kalles galskap mon tro?

Uansett, enten er man en ansvarlig person eller så gjør man som en sånn person vil. En sånn person kan ikke være ansvarlig, så hvis man følger viljen til slike mennesker kan en selv ikke være ansvarlig heller.

Anonymkode: 88cca...8a7

[AnonymBruker]

Slik du beskriver det virker han jo ikke helt god, men i og for seg spiller det jo ingen rolle hvem sin "feil" det er. Dere har det ikke godt sammen. Det er på tide å avslutte dette forholdet, enkelt og greit.

Anonymkode: 7511e...92a

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som kjæresten din er tidenes største mobber.

Har du noen gang i løpet av livet ditt blitt mobbet mer av noen andre mennesker enn du har av denne personen?

Anonymkode: 88cca...8a7

Takk for svar. Jeg har aldri opplevd å bli snakket til på denne måten av andre enn faren min, noe mannen min vet har vært en vanskelig del av min oppvekst.

Anonymkode: fb5af...e1c

[Oslodamen]

Ja, kjære Ts, du blir utsatt for psykisk vold.

Silent treatment er psykisk vold, det er for å psyke deg ut og få deg til å føle deg verdiløs. Du er ikke verdt hans oppmerksomhet og han går bevisst inn for å krenke deg. Det er også forferdelig vondt å bli utsatt for det, fordi man ikke vet når det tar slutt, om forholdet er slutt, eller hvordan man skal løse situasjonen.

Skriking er psykisk vold. Et voksent menneske skal klare å beherske seg og snakke med noenlunde vanlig stemmeleie. Det er vanlig å heve stemmen når man blir sint, men skriking er totalt uakseptabelt og ment for å skremme.

Stygt snakk er psykisk vold. All oppførsel der en person går inn for å krenke og såre regnes som psykisk vold, fordi man går bevisst inn for å skade den andre emosjonelt. Vi kan alle oppføre oss teit innimellom og si sårende ting, men når dette blir et mønster er det vold og helt uakseptabelt.

Han sier at du ikke tåler noenting. Dette er  også psykisk vold. En mann som respekterer deg vil lytte til deg når du sier at du blir lei deg og vil ta hensyn til det. Hvis han synes du overreagerer, vil han fortelle deg det på en omsorgsfull måte og prøve å komme frem til løsninger og kompromisser.

Dersom en kjæreste forteller deg at du er altfor sensitiv og ikke tåler noenting, kan du faktisk være rimelig sikker på at du blir utsatt for psykisk vold. Dette er en klassisk manipulativ og voldelig strategi for å kontrollere deg, slik at han selv blir uangripelig. Han vet at ved å si dette, har du ingen mulighet til å forsvare deg, for hvis du sier at du blir lei deg, er det deg det er noe galt med. Det er ikke hans oppførsel som er problemet, men du som er svak, sensitiv og overdramatisk.

Ingen andre mennesker enn mobbere snakker slik til noen. 

Endret 28. oktober 2020 av Oslodamen

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er utrolig tøff Bare det å innse dette og tørre å tenke på å gå! Tenk på alle de som lever i slike forhold som ikke har den samme innsikten fordi de allerede er såpass knekt av den psykiske eller fysiske volden at de har fullstendig resignert. Det virker som krangelen nå var den siste dråpen og at du distanserer deg til situasjonen, analyserer den og ser den helt klart. Moment of clarity rett og slett. Og nei, det er ikke deg det er noe galt ved. Og du vil få det mye bedre med deg selv og i livet ditt om du går nå. Det vil ta tid å bygge opp selvtilliten og et snev av usikkerhet vil nok alltid være med deg, men vit at du får det bedre!

Jeg er oppvokst med en far som er sånn og min mor og jeg fikk høre mye av det samme. At kvinnfolk ikke tåler noen ting og følelsene våre ble ikke tatt på alvor. Jeg har blitt kalt psykisk ustabil av min egen far, og moren min ble psyket så mye ned at hun virkelig ikke hadde det bra. Jeg hjalp henne, hun var utrolig tøff av å stå i dette og bryte etter 20 års ekteskap. Og nå er hun et helt annet menneske; glad og mer selvsikker. Hun tørr å tro på seg selv og at hun også kan få ting til. Sånn er det for meg også. Men mye henger igjen, og mange ting tenker både hun og jeg vi ikke får til. Og at det er oss det er noe galt med. Og det er da man må si til seg selv at Nei, det er det ikke. 

Derfor er det så viktig å ha noen, en venn eller familie, å prate med om dette. For å forsikre og trygge deg om at du ikke står alene og at det ikke er noe feil med deg.

Sender deg mange gode tanker

 

Anonymkode: 9f8a3...5e0

Takk for kommentaren din ❤️ Jeg kan kjenne meg igjen da jeg også har en pappa som preget oppveksten min med mye sinne. Heldigvis er relasjonen min med pappa bra igjen etter mye jobbing og et oppriktig ønske om endring fra han.

Dette med faren min er mannen min klar over. Likevel holder han på på samme vis, bare enda verre. Det er nok min bakgrunn med sint pappa som gjør at jeg endelig skjønner hvor skadelig det er å være i et slikt forhold.

Anonymkode: fb5af...e1c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg har aldri opplevd å bli snakket til på denne måten av andre enn faren min, noe mannen min vet har vært en vanskelig del av min oppvekst.

Anonymkode: fb5af...e1c

Det er god nok grunn til å gå. Det er også forholdet ditt til faren din som gjør at du har blitt så lenge. Gå.

Og i tillegg anbefaler jeg å oppsøke psykolog for å unngå å havne i lignende forhold igjen. Det gjorde jeg! ♥️💪🏼

Anonymkode: 149ad...eb5

[AnonymBruker]

https://dinutvei.no/psykisk-vold/

Les her, kontakt krisesenter, pakk det viktigste du har og kom deg ut. 

Anonymkode: 04d3d...f6c

[AnonymBruker]

Det er IKKE du som er problemet. Ta det fra ei som har vært utsatt for dette. Gå nå. Du kommer til å få det mye bedre som singel, men det vil ta tid å komme over dette ❤️ Du må dra før han bryter deg fullstendig ned. 

Ingen skal behandle den man elsker slik. 

Anonymkode: 9b9cc...e69