Hva mener _du_ er psykisk vold?

[Gjest Niek79]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer på om varselbjellene mine egentlig burde ringe litt høyere... 

Kom gjerne med eksempler på hva du mener kan være psykisk vold. 

Anonymkode: 66653...f12

En kompis hadde ei dame da han var i begynnelsen av tyveårene som satt og latterliggjorde ham foran venner og familie. Etter en intervensjon av vennegjengen fikk vi det gærne kvinnfolket ut av livet hans. Han er oss evig takknemlig den dag i dag, hun var enda verre da det var bare de to.

Det er mange sjuke kvinnfolk der ute.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Niek79 skrev:

En kompis hadde ei dame da han var i begynnelsen av tyveårene som satt og latterliggjorde ham foran venner og familie. Etter en intervensjon av vennegjengen fikk vi det gærne kvinnfolket ut av livet hans. Han er oss evig takknemlig den dag i dag, hun var enda verre da det var bare de to.

Det er mange sjuke kvinnfolk der ute.

De er alltid det mot offeret sitt. De er trygge på at offeret reagerer som ønskelig, det er bare offeret som har blitt groomet med psykisk mishandling som ville akseptert alt det syke.

Anonymkode: 4e3b1...6e7

[PassionatePatti]

Å bli ignorert fordi noen er sur på noe jeg har sagt eller gjort som de ikke likte. Jeg var sammen med en sånn fyr en gang, husker ikke lenger hva jeg hadde sagt eller gjort som var så gæærnt, men han holdt kjeft i flere dager og ignorerte meg når jeg prøvde å snakke med ham. Til slutt så jeg ham i øynene og sa "Dette gidder jeg ikke mer", og dro hjem. Har aldri hørt fra kødden siden, heldigvis.

Endret 28. oktober 2020 av PassionatePatti

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er han mot deg? Jeg har vært sammen med en i 9 hele år, som tidvis er iskald. Snakker ikke med meg, frekk og klagete. Uten at jeg gjør noe. Virker som han vil jeg skal bli lei og dra. Jeg gir meg ikke lett. Han får gjøre det på en ordentlig måte isåfall. 

Anonymkode: 3c835...873

Han tror hele tiden jeg er utro og settee spørsmålstegn ved ALT jeg gjør. Han kan mene jeg tar opp tlf på feil måte noe som igjen betyr at jeg skjuler noe. 
De få gangene jeg svarer tilbake og forsvarer meg eksploderer han å slår i vegger, dører osv. 

 

Han kan gå flere dager uten å snakke til meg. Om han svarer er det bare ja, nei eller ok. 
Forteller jeg noe stiller han alltid et spørsmålstegn ved det jeg sier. Han blir dritsur hvis jeg ikke blir med på alt han vil. 
 

Han liker ikke familien min, ingen av vennene mine å det er alltid avhør og dårlig stemning om jeg f.eks er ute hos ei vennine eller gjør noe uteb han. 

Anonymkode: 3ca7c...9df

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De få gangene jeg svarer tilbake og forsvarer meg eksploderer han å slår i vegger, dører...

Anonymkode: 3ca7c...9df

Bare gå. Neste gang slår han deg. 

Anonymkode: a8065...dd6

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare gå. Neste gang slår han deg. 

Anonymkode: a8065...dd6

Ja.... Venter egentlig bare på det.... Er fast til samtaler hos alternativ til vold så prøver å finne styrken til å klare å gå...  

Anonymkode: 3ca7c...9df

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold for mange år siden, og jeg har ikke skjønt før NÅ i år at han faktisk drev med psykisk vold. Var blind.

Kort fortalt så brøt han ned selvtilliten min til lik null ved å si stygge ting til meg veldig ofte (små kommentarer), vi hadde ingen felles venner, han skulle vite hos hvem og hvor jeg dro, ble beskyldt for drøye ting ganske ofte. Han hadde et bra temperament, men aldri voldelig, det rakk han ikke. Truet familien min hvis jeg gikk. Til slutt gikk jeg, det var bare tomme trusler.

Jeg så ikke hvor ille det var da jeg sto i det, og det er først nå jeg har prosessert det. Mulig kroppen og hodet ikke var klar for det før nå? Det tok flere år å bygge meg selv opp til...meg selv igjen etterpå, og jeg skulle helt sikkert snakket med profesjonelle, men jeg skjønte ikke da hvor galt det var. Vennene mine skjønte at vi ikke hadde verdens beste forhold, men ingen visste, og ingen vet..fortsatt. Følte skam. Men det går veldig bra i dag, er meg selv igjen, har klart å sortere tankene og alt på en god måte selv, føler jeg. Men om du kjenner deg igjen i dette nå: gå til psykolog, eller betro deg til en venn. IDAG. Du er ikke alene.

Anonymkode: e5467...dc3

[Gjest theTitanic]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er han mot deg? Jeg har vært sammen med en i 9 hele år, som tidvis er iskald. Snakker ikke med meg, frekk og klagete. Uten at jeg gjør noe. Virker som han vil jeg skal bli lei og dra. Jeg gir meg ikke lett. Han får gjøre det på en ordentlig måte isåfall. 

Anonymkode: 3c835...873

Ja for all del.. bli hos ham på trass....🙄

[AnonymBruker]

Ofte er det jeg gjør og måten jeg gjør det på ikke bra nok, får ofte kommentarer som "hvorfor sier/gjør du det slik" "er det ikke bedre å gjøre/si det slik" 

Silent treatment, på det verste i hele 7 uker! 

Slenger dører og slår i vegger når han blir sinna.

Jeg går ofte hele dagen og gruer meg til etter jobb/gruer meg til helger og ferier tilfelle han er i dårlig humør... 

Om jeg sier imot når jeg er uenig ender det ofte med silent treatment (for "alt man gjør får en konsekvens" og han er jo ufeilbar), alt fra noen timer til som sagt 7 uker på det verste (så langt) 

TS

Anonymkode: 66653...f12

[Miss-Grey]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De få gangene jeg svarer tilbake og forsvarer meg eksploderer han å slår i vegger, dører osv. 

Anonymkode: 3ca7c...9df

Har du lest definisjonen av «materiell vold»? Det kan være verdt å lese seg opp på voldsdefinisjonene til Per Isdal, det gir mye innsikt. Atferden du beskriver her kan kanskje defineres som materiell vold, litt avhengig av hvordan det arter seg.

[AnonymBruker]

For litt siden opplevde jeg at en venninne var voldelig mot meg. Ikke fysisk, men psykisk. Hun hadde irritert seg så mye over meg når vi var sammen en helg, at hun på slutten av helgen terroriserte meg i et kvarter når hun var full med alle mulige slags grusomme ting om meg som person. Hun sluttet ikke før jeg brølte mange ganger at hun skulle holde kjeft fordi jeg ville sove. Det hun sa var ikke noe jeg hadde gjort mot henne, men ting av personlig karakter. Jeg fortjente ikke kjæreste for jeg var så egosentrisk, jeg var en fitte, osv osv. Jeg opplevde dette som vold, fordi jeg kunne ikke slippe unna der jeg var, jeg måtte høre på alt dette non-stop og det knakk meg helt til jeg skjønte lenge etterpå at ingenting av det kunne være sant. Det ER psykisk vold, samme hva andre måtte mene. 

Hun har sagt unnskyld, men jeg nekter å oppleve dette igjen, så er ikke sikker på om jeg vil ha noe mer kontakt. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: f7061...3d1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ofte er det jeg gjør og måten jeg gjør det på ikke bra nok, får ofte kommentarer som "hvorfor sier/gjør du det slik" "er det ikke bedre å gjøre/si det slik" 

Silent treatment, på det verste i hele 7 uker! 

Slenger dører og slår i vegger når han blir sinna.

Jeg går ofte hele dagen og gruer meg til etter jobb/gruer meg til helger og ferier tilfelle han er i dårlig humør... 

Om jeg sier imot når jeg er uenig ender det ofte med silent treatment (for "alt man gjør får en konsekvens" og han er jo ufeilbar), alt fra noen timer til som sagt 7 uker på det verste (så langt) 

TS

Anonymkode: 66653...f12

Og bruker veldig ofte "jenta mi" når han snakker til meg, både på positive og negative måter. Får meg til å føle meg så liten... 

TS

Anonymkode: 66653...f12

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For litt siden opplevde jeg at en venninne var voldelig mot meg. Ikke fysisk, men psykisk. Hun hadde irritert seg så mye over meg når vi var sammen en helg, at hun på slutten av helgen terroriserte meg i et kvarter når hun var full med alle mulige slags grusomme ting om meg som person. Hun sluttet ikke før jeg brølte mange ganger at hun skulle holde kjeft fordi jeg ville sove. Det hun sa var ikke noe jeg hadde gjort mot henne, men ting av personlig karakter. Jeg fortjente ikke kjæreste for jeg var så egosentrisk, jeg var en fitte, osv osv. Jeg opplevde dette som vold, fordi jeg kunne ikke slippe unna der jeg var, jeg måtte høre på alt dette non-stop og det knakk meg helt til jeg skjønte lenge etterpå at ingenting av det kunne være sant. Det ER psykisk vold, samme hva andre måtte mene. 

Hun har sagt unnskyld, men jeg nekter å oppleve dette igjen, så er ikke sikker på om jeg vil ha noe mer kontakt. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: f7061...3d1

Du skal prioritere dine egne hensyn og ønsker. Hvis ikke du gjør det så gjør ingen det rundt sånne mennesker.

Anonymkode: 4e3b1...6e7

[AnonymBruker]

https://dinutvei.no/psykisk-vold/

Når du begynner å vurdere hva du kan si/hvordan du kan si noe, eller hva du gjør/ikke gjør fordi du er redd for reaksjonen (og ikke fordi du følger eget moralsk kompass) så har du blitt skadet av emosjonell/psykisk vold. 

Anonymkode: ca38d...0a5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal prioritere dine egne hensyn og ønsker. Hvis ikke du gjør det så gjør ingen det rundt sånne mennesker.

Anonymkode: 4e3b1...6e7

Jeg var jo glad i henne og hun ga meg mye som en venninne før dette skjedde. Men hun har aldri lagt seg flat og innrømt at det var hun som ødela mellom oss her, hun har vel heller delt skylden mellom oss. Det holder liksom ikke helt å si unnskyld når jeg opplever at hun egentlig mener at det var like mye min feil. Jeg har lyst til å si det til henne men vet ikke hvordan. Hadde hun lagt seg helt flat, kunne jeg kanskje gitt henne en ny sjanse. Men jeg kan ikke utsette meg for slik personlig terror igjen. Det var helt jævlig. 

Anonymkode: f7061...3d1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var jo glad i henne og hun ga meg mye som en venninne før dette skjedde. Men hun har aldri lagt seg flat og innrømt at det var hun som ødela mellom oss her, hun har vel heller delt skylden mellom oss. Det holder liksom ikke helt å si unnskyld når jeg opplever at hun egentlig mener at det var like mye min feil. Jeg har lyst til å si det til henne men vet ikke hvordan. Hadde hun lagt seg helt flat, kunne jeg kanskje gitt henne en ny sjanse. Men jeg kan ikke utsette meg for slik personlig terror igjen. Det var helt jævlig. 

Anonymkode: f7061...3d1

Problemet her er forventningene dine tror jeg. Selv om hun ga deg mye som en venninne før, så kan du ikke ha de samme forventningene til henne som til alle andre.

Hun var i krig med seg selv, visste ikke bedre og tok det ut over deg. Og nå tror hun at du fortjente det delvis, eller så bryr hun seg bare ikke om deg.

Uansett, hvis ikke du tar hensyn til deg selv og prioriterer dine ønsker for hvordan det skal være i en relasjon, så vil ingen gjøre det.

Og dersom du aksepterer å bli behandlet som lite verdt, så blir du så lite verdt også.

Og du kan ikke forvente at de kan forstå, fordi de forstår ikke andre, eller sitt eget ansvar.

Og du kan ikke lære dem til å forstå eller innse det heller dessverre.

Så du har prøvd det ut og fant ut at det var jævlig. Trenger du å brenne deg flere ganger for å vite at det ikke er givende?

Anonymkode: 4e3b1...6e7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet her er forventningene dine tror jeg. Selv om hun ga deg mye som en venninne før, så kan du ikke ha de samme forventningene til henne som til alle andre.

Hun var i krig med seg selv, visste ikke bedre og tok det ut over deg. Og nå tror hun at du fortjente det delvis, eller så bryr hun seg bare ikke om deg.

Uansett, hvis ikke du tar hensyn til deg selv og prioriterer dine ønsker for hvordan det skal være i en relasjon, så vil ingen gjøre det.

Og dersom du aksepterer å bli behandlet som lite verdt, så blir du så lite verdt også.

Og du kan ikke forvente at de kan forstå, fordi de forstår ikke andre, eller sitt eget ansvar.

Og du kan ikke lære dem til å forstå eller innse det heller dessverre.

Så du har prøvd det ut og fant ut at det var jævlig. Trenger du å brenne deg flere ganger for å vite at det ikke er givende?

Anonymkode: 4e3b1...6e7

Men hvis jeg konfronterer henne, og dermed viser at jeg er mer verdt enn som så. At jeg ikke kan akseptere at det skjer igjen. Vil ikke det kunne gi henne en vekker, slik at det ikke skjer igjen? 

Anonymkode: f7061...3d1

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil forsøke å begrunne psykisk vold litt mer, så det kan bli litt mer forståelig. Jeg vil si psykisk vold kan kjennetegnes ved at når du reagerer selv på noe, føler deg usikker, gjentatte ganger, over tid, pga f.eks mannen. At en konfrontasjon eller et problem du ønsker å ta opp, alltid ender med krangling, pga mannen egentlig. Han viser lite forståelse.

Når mannen f.eks veldig ofte hisser seg raskt opp over noe du vil snakke om, en utfordring du vil prøve å løse, der han raskt setter seg på bakbena og bare blir negativ til det hele, og ingen fornuftig svar, ofte er det du som liksom har gjort noe galt-

(bli beskyldt) Mannen rammser opp mye piss i en konfrontasjon går rundt grøten, du får følelsen av at han ofte virker urettferdig, blånekter for alt han blir konfrontert med, sjelden innrømmelser, det er alle andre det er noe galt med, lyger, han som regel vil ha viljen sin frem - det han har lyst til, det er helst det som gjelder, han tenderer til manipulasjon, der du føler at han er sleip eller bøter på noe, for at han vil oppnå noe selv (låne penger av deg m.m) Er påfallende lite selvstandig, spør om hjelp til ditt og datt. Er som et barn, innemellom, egentlig. 

Anonymkode: c8942...51a

Høres ut som elskeren min. Om jeg ønsker å lufte noe blir det oftest rabalder uansett hvor mild jeg er i fremførelsen. Sitter ofte igjen og føler meg som en dritt. Og ting har ballet seg på, og handler ikke lenger om det opprinnelige tema. Blir avbrutt midt i en setning, for så å bli ignorert. Jeg må krype for å få i gang en god samtale igjen. Jeg tror han lider av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Har noen ustabile trekk selv, så tror det kan være med på å fyre opp krangler, men jeg prøver alltid å være rettferdig, lytte, forstå og ikke være ekkel - i motsetning til ham. Når han er i et slikt modus er han den kaldeste personen jeg kjenner. Det er veldig veldig sårt. 

Anonymkode: a9f63...0c9

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis jeg konfronterer henne, og dermed viser at jeg er mer verdt enn som så. At jeg ikke kan akseptere at det skjer igjen. Vil ikke det kunne gi henne en vekker, slik at det ikke skjer igjen? 

Anonymkode: f7061...3d1

Nei. For de kan ikke endre seg, de forstår ikke hva de gjør gale i utgangspunktet, ei hvordan de egentlig er.

Å konfrontere hjelper ikke, med mindre du går hele veien og dominerer (med vold om nødvendig), hvis ikke blir det bare brukt mot deg igjen, siden ingenting synker inn. Ingenting blir forstått, så de dømmer bare og tror de vet best selv.

Å skremme eller dominere vil gi henne en vekker, eller kutte ned på kontakten og sette grenser for seg selv. Da viser man i handlinger at man ikke aksepterer å bli behandlet sånn, og de vil sitte igjen forvirret og skylde på deg uansett.

Det er kun du som kan forstå, som kan endre deg og forventingene dine. Kun du som kan sørge for at det ikke skjer igjen, ved å ikke belønne vedkommende med å gjøre som de vil.

Sånn er det med slike mennesker. Det er selvfølgelig slitsomt i lengden, men når en har valgt slike mennesker som venner så må man innse at en kan bare ikke kan ha normale forventinger til de som man har til mennesker med empati.

Anonymkode: 4e3b1...6e7

[AnonymBruker]

På 27.10.2020 den 21.42, AnonymBruker skrev:

Hvordan er han mot deg? Jeg har vært sammen med en i 9 hele år, som tidvis er iskald. Snakker ikke med meg, frekk og klagete. Uten at jeg gjør noe. Virker som han vil jeg skal bli lei og dra. Jeg gir meg ikke lett. Han får gjøre det på en ordentlig måte isåfall. 

Anonymkode: 3c835...873

Du er for feig til å dra heter det. Du gir deg ikke lett, du godtar dritt lett. 9 år med db drittsekk. Hvordan orker du? 

Anonymkode: 2bed8...676