Kommunikasjon

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger perspektiv og andres synspunkter på situasjonen min.

Nettopp kommet ut av langvarig forhold, hvor vi har et felles barn.

Mannen gikk, fordi han trengte å "finne seg selv".

Han har, som han selv har sagt, alltid hatt dårlig selvtillit, og vansker med å få frem sin mening. Redd for at det blir misforstått. Dette har ført til at han ofte ikke har sagt noe når det har vært ting han ikke har syntes vært greit.

Jeg har aldri sett på dette som et stort problem for meg, men har alltid hatt det i bakhodet og tatt hensyn til dette. 

F eks når han har gjort noe dumt, som å kappe feil lengde på material, kjøpe feil ting på butikken, bruke feil ord osv, så har jeg enten ledd det bort og sagt at det går fint, ikke bry deg om det. Eller oversett det.

Men enkelte ganger, som feks når han har glemt å kjøpe noe til middagen og vi skal bort etterpå, og jeg har hatt en dårlig dag på jobb, har jeg muligens kanskje ikke sagt noe, eller blitt litt irritert. Dette har sendt han rett i kjelleren, og jeg har følt meg som verdens verste i lang tid etterpå.

Nå etter bruddet så bruker han dette som et argument for at det ble slutt, at jeg har "overkjørt" han i samtaler, og prøvd å endre på meningene hans.

Jeg får så vondt når jeg hører dette, da jeg føler jeg alltid har tatt hensyn til hans usikkerhet, og har så mange ganger ønsket at han faktisk sto opp for meningen sin. 

Vi er nødt til å samarbeide tett ang barnet vi har, og kommunikasjonen er elendig. 

Noen som har tips til hvordan få forklart dette uten at han føler seg overkjørt, at han må forstå at en samtale hvor to personer er uenige om noe, krever at begge ser hverandres synspunkt, uten at man skal gå ut ifra at den ene prøver å "styre" den andre?

Anonymkode: 8e083...010

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er fint, med mindre den andre parten alltid velger den andre siden av saken bare for å lage en diskusjon og provosere.

Enda bedre er det når de er opptatte av å "vinne" diskusjoner også, når de velger det motsatte, bare på trass.

Anonymkode: 69004...693

[AnonymBruker]

Forholdet er over. Slutt å diskutere med hverandre hvordan det var, hvorfor det ble over etc. Det tjener ingen som helst hensikt.

Kommuniser om barnet og ikke noe annet. Sannsynligvis er det lurt å ta det skriftlig i begynnelsen. Messenger, SMS, e-post. Så får dere tenkt litt før dere blurter ut med noe og kan holde det saklig. Ikke forhold deg til ting som ikke angår barnet. 

Bruk familievernkontoret til å utarbeide en god avtale om forhold rundt barnet og benytt dem gjerne også fortløpende om dere virkelig ikke får til hensiktsmessig kommunikasjon.

Anonymkode: 2764b...16c