Takler ikke tanken på nærhet, gravidhormoner?

[AnonymBruker]

Hallo 

Jeg er gravid i uke 22 og vi har et barn på tre. Mannen min og jeg har vært gift i syv år og vi har hatt det litt opp og ned. Ikke direkte ustabilt, men perioder med litt lavt kjærlighetsnivå, slik er det kanskje hos mange? 

Jeg har angst,og den har blitt ganske plagsom den siste tiden. Jeg klarer ikke ha sex. Jeg stivner helt og begynner å gråte. Jeg takler ikke at han tar på underlivet mitt og jeg vil helst ikke bli tatt på i det hele tatt. Jeg føler meg stygg og feit og skikkelig usexy med den store magen, som større skal bli. Jeg går med svære klær hjemme og har kjøpt en formløs kjole fra xlnt avdelingen på kappahl som jeg bor i. Alt for at han ikke skal se figuren min. 

Stakkars mann.. Han sier så fine ting til meg og er romantisk, men jeg klarer ikke si noe tilbake der inne på soverommet. Han sier jeg er sexy og fin, og at han får stå bare han ser på meg.. Men jeg føler ingenting. 

Det her er jo virkelig ikke rettferdig, og jeg vil så gjerne skjerpe meg. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 3aa43...54a

[ididi]

Kjære deg

Du trenger ikke og skal ikke «skjerpe» deg. Du skal få lov til å føle akkurat som du gjør og lytte til følelsene og kroppen din. Vær ærlig og åpen med mannen din. Fortell ham at du føler deg uvel i din egen kropp. At du er glad for at han sier fine ting om deg, at du elsker ham og at du skulle ønske at kroppen din var «med», men sånn er det dessverre ikke nå. Å presse deg selv til sex, kan gjøre vondt verre. Og det vil han vel heller ikke?

Hvis du har lyst (og lyst er det viktige ordet her!), har du vurdert å foreslå å være med på egenkos for ham? F.eks. stryke ham på brystet og kysse ham mens han ronker. (Mens du er fullt påkledd.) Det er en måte å vise ham på at du liker ham og liker hans seksualitet uten at kroppen din trenger å være med. Men BARE hvis du selv vil det.

Det er også fullstendig greit og riktig om du ikke vil gjøre noe som helst sexrelatert nå. Du lager et menneske! Det er din viktigste jobb akkurat nå, og kroppen din er programmert til å fokusere på akkurat det. Fra biologiens side, så er jo sex til for å bli gravid for å reprodusere. Nå er du gravid, så da er sex unødvendig (når man tenker på reproduksjon). Det er ikke noe rart om sexlysten din ikke er der.

Og ja, det du beskriver med varierende kjærlighetsliv er veldig, veldig vanlig. Jeg tror det er det mest vanlige. Vi er ikke maskiner som gjør og trenger det samme hele tida, men mennesker med veldig varierende følelser og behov. Livet varierer. Alt rundt oss varierer. Det aller viktigste i et forhold - tror jeg - er å være åpne og ærlige om følelsene og behovene sine, og samtidig lytte (virkelig lytte) til den andres følelser og behov. Vi kan ikke alltid gjøre eller gi det den andre trenger, men vi kan uttrykke og vise forståelse for behovene. 

[AnonymBruker]

Jeg ble helt aseksuell i svangerskapet. Eneste jeg tålte var å bli kost på ryggen eller føttene. Hele fremsiden var no-go, med unntak av magen ,og selv det var innimellom for mye. Det har gitt seg litt nå etter at babyen kom, heldigvis.

Anonymkode: 09dcb...667

[AnonymBruker]

Helt normalt! 

Anonymkode: cb332...fe9

[AnonymBruker]

4 timer siden, ididi skrev:

Kjære deg

Du trenger ikke og skal ikke «skjerpe» deg. Du skal få lov til å føle akkurat som du gjør og lytte til følelsene og kroppen din. Vær ærlig og åpen med mannen din. Fortell ham at du føler deg uvel i din egen kropp. At du er glad for at han sier fine ting om deg, at du elsker ham og at du skulle ønske at kroppen din var «med», men sånn er det dessverre ikke nå. Å presse deg selv til sex, kan gjøre vondt verre. Og det vil han vel heller ikke?

Hvis du har lyst (og lyst er det viktige ordet her!), har du vurdert å foreslå å være med på egenkos for ham? F.eks. stryke ham på brystet og kysse ham mens han ronker. (Mens du er fullt påkledd.) Det er en måte å vise ham på at du liker ham og liker hans seksualitet uten at kroppen din trenger å være med. Men BARE hvis du selv vil det.

Det er også fullstendig greit og riktig om du ikke vil gjøre noe som helst sexrelatert nå. Du lager et menneske! Det er din viktigste jobb akkurat nå, og kroppen din er programmert til å fokusere på akkurat det. Fra biologiens side, så er jo sex til for å bli gravid for å reprodusere. Nå er du gravid, så da er sex unødvendig (når man tenker på reproduksjon). Det er ikke noe rart om sexlysten din ikke er der.

Og ja, det du beskriver med varierende kjærlighetsliv er veldig, veldig vanlig. Jeg tror det er det mest vanlige. Vi er ikke maskiner som gjør og trenger det samme hele tida, men mennesker med veldig varierende følelser og behov. Livet varierer. Alt rundt oss varierer. Det aller viktigste i et forhold - tror jeg - er å være åpne og ærlige om følelsene og behovene sine, og samtidig lytte (virkelig lytte) til den andres følelser og behov. Vi kan ikke alltid gjøre eller gi det den andre trenger, men vi kan uttrykke og vise forståelse for behovene. 

Tusen takk for gode ord ❤️ 

Jeg har alltid tenkt at det er jeg som et problemet, at det er meg det er noe galt med, fordi å like sex er jo normalt. Jeg hadde ikke kjempestor lyst før heller, da var det kanskje på 4 og nå er det på 0,5. 

Jeg får bare snakke med ham og kanskje vi kan finne andre ting å gjøre.. Litt kjipt at dette skjedde så tidlig i svangerskapet.. 

Anonymkode: 3aa43...54a

[ididi]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode ord ❤️ 

Jeg har alltid tenkt at det er jeg som et problemet, at det er meg det er noe galt med, fordi å like sex er jo normalt. Jeg hadde ikke kjempestor lyst før heller, da var det kanskje på 4 og nå er det på 0,5. 

Jeg får bare snakke med ham og kanskje vi kan finne andre ting å gjøre.. Litt kjipt at dette skjedde så tidlig i svangerskapet.. 

Anonymkode: 3aa43...54a

Sexlyst varierer fra person til person gjennom hele livet. Alt fra null til ti er normalt - på en skala fra null til ti.

Det er fire ting jeg tenker på som essensielt i et forhold knyttet til sex: 1) aldri gjøre noe man ikke har lyst til; 2) snakke med hverandre om behov og ønsker; 3) respektere den andres grenser; 4) selv velge om man trives og kan leve med det sexlivet partneren kan tilby.

Man skal ALDRI presse den andre til noe mer enn den vil, hverken fysisk eller psykisk. Skyldfølelse hjelper ingenting, jeg tror heller det skyver en fra hverandre og reduserer lyst. Mannen din har valgt deg. Han vet helt sikkert at du ikke er en som er kåt døgnet rundt. Han valgte deg likevel. Det er andre sider ved deg som betyr mer for ham enn dette. Og han vet forhåpentligvis også at sexlyst kan gå både opp og ned i løpet av et svangerskap.

I første trimester var lysten min sånn ca. på 0,5 også. Jeg hadde ikke lyst til at samboeren min skulle ta på puppene mine engang. Han syns det var kjipt, men han viste også stor forståelse og fortsatte å si koselige ting til meg som ellers. Nå i andre trimester (uke 21) har lysten kommet litt tilbake. Ikke noe woohoo og stormende kåthet, men litt. Forrige graviditet ble jeg superkåt i tredje trimester. Kanskje skjer det nå også, eller kanskje skjer det ikke. Vi klarer å leve med begge deler, og det er jeg helt sikker på at dere gjør også. Kanskje ved å snakke sammen og fjerne presset du legger på deg selv, så får du en dag lyst til at han skal bare stryke på deg i mørket eller holde rundt hverandre nakne. Eller kanskje det skjer når babyen er et år gammel. Begge deler er helt vanlig. Gi deg selv tid og ro til å være gravid. ❤️