Nå må alle som trives med hjemmekontor gjøre seg hørt.

[AnonymBruker]

Vi nærmer oss et år med hjemmekontor. Og det dukker opp flere og flere historier i mediene om arbeidstakere som savner kontoret. Om arbeidstakere som går på veggen hjemme, om arbeidstakere som sårt savner sine kollegaer.

Hvis disse stemmene ikke får motstemmer vil det etter hvert bli en sannhet at hjemmekontor er djevelen. Vi som trives med hjemmekontor må nå skrike opp og gi det ensidige bildet som nå utvikler seg en motsats. Ellers vil bedriftsledere snart begynne å ta beslutninger på svakt grunnlag. 

Anonymkode: 6ec57...aa5

[AnonymBruker]

Helt enig. De fleste jeg kjenner i alle fall elsker det. Synes stressnivået har sunket veldig mye. Så lenge barnehagene og skolene er åpne er hjemmekontor fantastisk. Burde i alle fall være en mulighet for de som ønsker det!

Anonymkode: b0fb6...de3

[AnonymBruker]

Hos oss er det noen som hater det, og noen som elsker det. 

Altså, jeg skjønner jo at folk som må sitte på en pinnestol ved kjøkkenbordet, som ikke har mulighet til å innrede en skikkelig kontorkrok med skikkelige skjermer og sånt, ikke synes det er superstas. Og ihvertfall ikke når ungene kommer hjem fra bhg/skole før arbeidsdagen er over, og det er reking og forstyrrelser hele tiden. 

Jeg elsker det. Jeg har eget kontor-rom hjemme, med god stol, to skjermer, og god pult. Og jeg er introvert...

Spesielt de enslige ekstroverte på jobb klager på at det er ensomt. Det er helt legitimt, jeg skjønner jo at om man bor alene, så er gjerne jobben og kolleger en viktig måte å få treffe folk på. 

Sjefen min er blant dem som synes det er så viktig å treffes ansikt til ansikt, så vi blir presset til å komme på jobb.. selv om det innebærer å reise kollektivt. For vi kan jo bare reise utenom rushet, må vite, og så jobbe hjemme om kvelden for å ta opp tapt tid.. Går heeeelt fint (sier han, som ikke har småbarn...). 

Anonymkode: f37c6...51b

[AnonymBruker]

Jeg er ensom. Jeg trenger å gå på kontoret for å møte kollegaer. Kjenner at jeg tappes for energi av å enten sitte aleine hjemme, eller forsøke å jobbe etter at kidsa har kommet hjem. Jeg tenker at utvidet bruk av hjemmekontor må være greit, men at de som vil på jobb skal få komme på jobb. 

Anonymkode: f889e...1c1

[AnonymBruker]

Jeg hadde en periode i våres når jeg var 100% hjemme, og så begynte jeg gradvis å gå på jobb når sykkelsesongen startet etter påsken. 
Det var greit. Litt kaos når skolen var stengt, og produktiviteten var litt "så som så". Vi var stort sett 3 stk i ett rom, som alle skulle ha diverse møter på Teams og telefoner som ringte, alt sånt. 

I det jeg begynte å gå på jobb igjen, merket jeg hvor viktig småpraten i gangen var. Ikke bare for det sosiale, men for jobben. 
Dette med å bare stikke bortom og ta en prat, er MYE enklere enn å kontakte noen på mail/telefon. Da må du liksom ha en klar ting å spørre om. (Du ringer ikke noen og spør hvordan det går med en av sakene de jobber med.) 

Nå ser jeg det strammes inn igjen. Og jeg merker at jeg nok må mer tilbake til hjemmekontoret. Til kooridnering av møter (Så en av oss evt. kan ta møtet på soverommet) og å måtte blokke ut mannens møter mens han prater høyt fra andre sida av stuebordet... 
 

Og ikke minst det mannen frustrerer seg mest over: Det å måtte stoppe midt i det man driver med, fordi barna kommer fra skolen, og er sultne, og kjeder seg... Det er ikke snakk om å få gjort stort etter 14.00. 

Jeg forstår at det er mange som trives med hjemmekontor. Og i noen tilfeller synes jeg også det er fint. Men jeg kjenner at over tid, så visker hjemmekontoret ut grensen mellom "på jobb" og "hjemme og tilgjengelig for barn og husarbeid". 

Det er jo ikke sånn at det ikke var mulig med hjemmekontor for noen før korona heller. De som hadde mulighet, og som jobbet effektivt sånn, hadde også hjemmekontor av og til før. Selv om det vel er langt mer aksept for det nå. 

Men jeg tenker at det kan være lurt å trekke frem alt det negative ved tvunget, langvarig hjemmekontor i den situasjonen vi er i nå. Det er den siden som trenger plass i media. Det er den vinkelen som er viktig for de som tar beslutninger, når de tar beslutninger. 

Dere som trives med hjemmekontor, får heller ta kampen om å forbli på hjemmekontoret, når verden en gang skal nærme seg normalen igjen. 

Anonymkode: 184e3...ef2

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi nærmer oss et år med hjemmekontor. Og det dukker opp flere og flere historier i mediene om arbeidstakere som savner kontoret. Om arbeidstakere som går på veggen hjemme, om arbeidstakere som sårt savner sine kollegaer.

Hvis disse stemmene ikke får motstemmer vil det etter hvert bli en sannhet at hjemmekontor er djevelen. Vi som trives med hjemmekontor må nå skrike opp og gi det ensidige bildet som nå utvikler seg en motsats. Ellers vil bedriftsledere snart begynne å ta beslutninger på svakt grunnlag. 

Anonymkode: 6ec57...aa5

Statistikken i vår bedrift viser til at flertallet trives på hjemmekontor og arbeidet som blir gjort er bedre enn fra kontoret. Ledelsen kommer uansett til å lete frem en eller annen gammel artikkel om hvor skadelig hjemmekontor er, og tvinge oss tilbake til kontoret. Manipuleringen av ansatte har allerede begynt hos oss.

Anonymkode: 320de...4a3

[AnonymBruker]

Har ikke hatt hjemmekontor siden april og er jublende glad for det😊🤩

Anonymkode: 32c24...b23

[AnonymBruker]

Jeg har hatt fast hjemmekontor i snart 5 år, og kunne aldri tenke meg å sitte på kontoret igjen. Det er flere av oss, vi snakkes uansett hver dag og møtes en del utenom arbeidstid. Får dekket det sosiale ellers, og har barn som trives med at jeg er hjemme. Når du er ferdig så er du hjemme, utrolig deilig. Sparer ca 2 timer i reisevei daglig

Anonymkode: 76b0d...210

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt fast hjemmekontor i snart 5 år, og kunne aldri tenke meg å sitte på kontoret igjen. Det er flere av oss, vi snakkes uansett hver dag og møtes en del utenom arbeidstid. Får dekket det sosiale ellers, og har barn som trives med at jeg er hjemme. Når du er ferdig så er du hjemme, utrolig deilig. Sparer ca 2 timer i reisevei daglig

Anonymkode: 76b0d...210

Har eget stort kontor hjemme da, så har nok mye å si. Når døren er lukket så skal jeg ikke forstyrres. Barna vet jo jeg er på jobb så de tar hensyn, nå var det jo hjemmeskole før sommeren over en periode også, men det funket utmerket

Anonymkode: 76b0d...210

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har eget stort kontor hjemme da, så har nok mye å si. Når døren er lukket så skal jeg ikke forstyrres. Barna vet jo jeg er på jobb så de tar hensyn, nå var det jo hjemmeskole før sommeren over en periode også, men det funket utmerket

Anonymkode: 76b0d...210

Hva jobber du med?

Anonymkode: 94cd9...115

[Jdz]

Jeg har hjemmekontor som jeg vil og bortekontor som jeg vil og trives godt med det. Jeg vil ikke vært foruten noen av de 😊

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jdz skrev:

Jeg har hjemmekontor som jeg vil og bortekontor som jeg vil og trives godt med det. Jeg vil ikke vært foruten noen av de 😊

Hva jobber du med?

Anonymkode: 94cd9...115

[miss summers]

Jeg har et eget kontor hjemme med komplett utstyr. Men savner selve arbeidsplassen og kollegaene. Syns hjemmekontor er pyton når det er konstant som nå. Er på dag 1 av ny runde og allerede misfornøyd 😂

[jabx]

Hjemmekontor er jo i mange tilfeller en fordel for arbeidsgiver. Sparer blant annet på strømutgifter, materiell, osv.

[SPOCA]

Enig, jeg elsker hjemmekontor.

Problemet er vel at nettopp de som skriker ut om hvor fælt hjemmekontor er, er også de utadvendte og ekstroverte som trenger sosial omgang. Og en del av dem evner jo ikke å se at folk kan være forskjellige fra dem. 

Jeg ELSKER hjemmekontor, virkelig. Jeg er mye mer effektiv, og jeg slipper å bli forstyrret i arbeidstiden (ihvertfall minimalt). Det er vanvittig deilig, rett og slett. 

Så tenker jeg også at dette er et motsvar til de åpne kontorlandskap. Jeg har aldri hatt eget kontor, men hadde jeg hatt det ville jeg kanskje villet dra tilbake til kontoret. Nå sitter jeg i kontorlandskap og jeg hater det. Virkelig. Det er forstyrrende, jeg sliter med å konsentrere meg og jeg misliker sterkt alle forstyrrelsene. Dette til tross for støydempende headset. 

Sjefen min har vel skjønt at hjemmekontor faktisk fungerer, i starten var hun veldig på at vi måtte tilbake, men nå er det mindre og mindre krav rundt det. Heldigvis. Så jeg har primært hjemmekontor, og har kun vært fysisk på kontoret to ganger siden mars. 

Jeg håper på permanent endring, men redd det ikke skjer. Og er mye av grunnen til at jeg nå søker meg vekk, for jeg orker ikke en ledelse som ikke kan ta hensyn til de ansatte som trenger arbeidsro når krisen "er over" (det tar vel sin tid når det er sagt).

 

[AnonymBruker]

Det burde vært valgfritt. Synes dette er et skikkelig unødvendig tiltak, i hvert fall for alle de som kjører egen bil og ikke trenger å benytte seg av kollektivtransport for å komme seg til og fra jobb. Flott at noen trives, men det går utover andre også. Jeg jobber natt og har aldri vært så utslitt som det jeg er nå. Jeg får aldri fred fordi mannen har møter hjemme dagen lang. 

Anonymkode: 3a3fc...e0f

[AnonymBruker]

For folk som har nedsatt arbeidsevne, og sykdommer av det uforutsigbare slaget, så er hjemmekontor gull. Det betyr større sjanse for å klare å stå i jobb, og å i det hele tatt få en jobb, fordi denne formen for tilrettelegging blir mer akseptert. Det er gjerne arbeidsgivers mulighet (og vilje til) tilrettelegging som blir hinderet for at sånne som meg kan ha en fast jobb, og levere stabilt over tid. Tvungen oppmøte fører til mer fravær for oss.

Jeg tror det er sunt å være innom kontoret noen ganger i uka, minst 1 gang, for å møte sine kolleger. Det handler om relasjoner og samarbeid, og ikke minst kommunikasjon. Jeg jobbet en plass hvor vi la alt av samarbeid, møter og planlegging til en fast dag i uka. De andre 4 dagene jobbet vi med hver våre oppgaver, hvor enn vi ville. Pga. dette klarte jeg å stå i jobb i 2 år etter jeg fikk intense kroniske smerter. Det var veldig effektivt. En venninne av meg er i et sånt opplegg hvor kalenderen bestemmer, står du som ledig kan folk bare sette deg opp på det de ønsker at du skal gjøre. Det er kaos. Hun har minst 1 møte hver dag, og blir gal av å få tiden sin stjålet fra seg. Hun elsker hjemmekontor, men kan aldri ha det. 

Anonymkode: fca66...536

[Jdz]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva jobber du med?

Anonymkode: 94cd9...115

Jeg jobber som konsulent i et lite konsulentselskap. Kunden jeg jobber for nå er uansett i en annen del av landet, så lokasjon betyr ikke så mye.

Jeg satt på hjemmekontor sammenhengende i mange år og trivdes godt med det, men det ble for mye alenetid til slutt. Jeg jobber på mange måter bedre med ro rundt meg. På den andre siden er jeg redd for at jeg skal bli litt sær og innsnevret i tankegangen av å sitte hjemme hver eneste dag, så jeg prøver å ta 2-3 dager i uka på kontoret for å variasjon, inspirasjon og ha litt folk rundt meg.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

I det jeg begynte å gå på jobb igjen, merket jeg hvor viktig småpraten i gangen var. Ikke bare for det sosiale, men for jobben. 
Dette med å bare stikke bortom og ta en prat, er MYE enklere enn å kontakte noen på mail/telefon. Da må du liksom ha en klar ting å spørre om. (Du ringer ikke noen og spør hvordan det går med en av sakene de jobber med.) 

 

Anonymkode: 184e3...ef2

Sånne kollegaer er grunnen til at jeg elsker hjemmekontor. Ingen som bare skal ta en prat eller høre om status på ditt og datt (selv om det er egne faste møter for dette og de aldri husker hva jeg sa uannsett), snakke om noe uten noe konkret spørsmål, og lettere å si "nei jeg er opptatt" og ikke svare mer på Teams enn i virkeligheten (der folk gjerne fortsatte å prate selv om jeg sa det passet dårlig..)

Anonymkode: 4ff35...75f

[AnonymBruker]

Gjør det lettere for alle som liker, og/eller jobber bedre hjemme, å være hjemme, da blir det også enklere for de som foretrekker å være på kontoret eller som av ulike grunner ikke kan jobbe hjemme.

Selv liker jeg en kombinasjon!

Anonymkode: 4c9f2...6ae