AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #1 Skrevet 26. oktober 2020 Jeg og mannen har vert sammen i 8år, gift 1år og har felles barn på 6år. Vi har begge et barn hver fra før, jeg en på 10 og han en på 15år. Hans var førstefødt i deres familie, midt i bruddet fant eksen ut hun var gravid og mannen min valgte da prøve litt til og resulterte i 1.5år. svigers bor i en annen by to timer unna oss, når de er her henter de barnebarnet hos mor og har han gjerne hele helgen, kjøper mange ting, klær, får mye penger da og ellers! Vi hører ikke noe, de har aldri hentet vårt barn å tatt han med på noe. Vi hører heller aldri at de er i byn før etter de er reist. I bryllupstalen var svigerfar svært nedlatende ovenfor meg, veldig mange reagerte på dette! Jeg har siden dag en prøvd å gjøre likt for alle barna, kjøper gaver for samme sum, stiller opp på alt jeg kan, ser til at det alltid er klær og ting på stell om det er vår/min eller hans, steller bursdager for dem osv osv.... svigers har hele tiden hauket over meg at jeg oppfører meg ovenfor bonus, en gang jeg stilte opp med alle barna (uten mannen) i 70-årsdag til foreldrene til bonussvigermor, kom svigerfar bort «har du skrevet Per på kortet», satt ut som jeg ble, sa jeg som sant var at jeg hadde ikke kjøpt kort til dekorasjonen jeg hadde kjøpt. Mor til bonus har høy utdannelse og god jobb, en tid tilbake vant hun en pris, dette deler svigers på sin Facebook. Har bonus bursdag legger de ut bilder av han med flott hilsen og tagger mor hans i dette. Ikke en gang har de lagt ut noe om vårt barn. Da bonus fikk karakterer fikk bonus vipset over 1500kr «fordi han fikk karakterer». Vårt barn har aldri fått noe utenom jul og bursdag, dette da en bukse og genser! Jeg som hadde sittet flere timer i corona tiden og hjulpet han fra stryk og anmerkninger var meg! Jeg skulle ønske de kunne være litt takknemlige. Denne favoriseringen og forskjellsbehandlingen har pågått så lenge og begynner virkelig å gå sårt innpå meg! Jeg tar det opp med mannen, men han blir bare sur og jeg er et problem. Det er ikke bare ovenfor meg at jeg opplever meg som lite verdsatt hos dem, men også at de behandler mine barn på denne måten! Vi skal feire jul med dem i år, jeg gruer meg enormt mye og vurderer å bli hjemme. Mye av dette blir nok oppfattet som småligheter, jeg hadde nok ikke reagert på småting om det var naturlige forhold oss mellom, men summen av alt etter så mange år gjør veldig vondt. Aner ikke helt hvor jeg vil med dette, bare et behov for å tømme hodet og gjerne reflektere litt med andre. Anonymkode: b61be...dcb 2
powerpuffen Skrevet 27. oktober 2020 #2 Skrevet 27. oktober 2020 Det er jo tydelig at din mann slektes på foreldrene når han ikke evner å se problemstillingen selv. Slik jeg forstår det, så er det slik at svigerforeldrene dine forskjellsbehandler ditt manns særkullsbarn på 15 og deres felles barn på 6? For behandling av ditt særkullsbarn på 10 år tror jeg ikke man kan forvente så mye av. Jeg har selv bonusbesteforeldre som aldri har viet en eneste kalori til meg, og jeg har aldri forventet det heller. Det kan jo hende at det oppleves som forskjellsbehandling fordi aldersforskjellen er så stor? (Da tenker jeg spesielt på gaver o.l). Det er jo såklart synd at de kun prioriterer den førstefødte. Kanskje du bør prøve å finne en løsning sammen med svigerforeldrene? Det virker som om dere er motpoler og egentlig ikke går så godt overens. 6
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #3 Skrevet 27. oktober 2020 2 minutter siden, Sprinkle skrev: Det er jo tydelig at din mann slektes på foreldrene når han ikke evner å se problemstillingen selv. Slik jeg forstår det, så er det slik at svigerforeldrene dine forskjellsbehandler ditt manns særkullsbarn på 15 og deres felles barn på 6? For behandling av ditt særkullsbarn på 10 år tror jeg ikke man kan forvente så mye av. Jeg har selv bonusbesteforeldre som aldri har viet en eneste kalori til meg, og jeg har aldri forventet det heller. Det kan jo hende at det oppleves som forskjellsbehandling fordi aldersforskjellen er så stor? (Da tenker jeg spesielt på gaver o.l). Det er jo såklart synd at de kun prioriterer den førstefødte. Kanskje du bør prøve å finne en løsning sammen med svigerforeldrene? Det virker som om dere er motpoler og egentlig ikke går så godt overens. Har hørt fra flere hold at svigers er litt sære, vi er nok litt ulike på flere måter. Men vanskelig å vite også da jeg opplever at jeg er dømt ut fra første møte, der jeg kom inn som 22-åring, fersk bonusmor, litt usikker på hvor jeg skulle trå gikk jeg varsomt frem. Jeg er også litt tilbaketrukket og sjenert før jeg blir husvarm. Mulig de henget fast i førsteinntrykket. Denne forskjellsbehandlingen har pågått hele tiden, bonus ble 7år da jeg kom inn i livet, da var det enda mer intenst. Jeg hadde trodd at når vårt felles barn ble så gammel, at de kanskje kunne engasjere seg mer..... De er veldig gode på å ringe mannen min om han har glemt noe relatert til kona til svigerfar sin familie, kjefte og rette på han, vi pålegges blant annet å kjøpe gaver til hennes(bonussvigermor) søsken sine barn som vi ikke har noe med å gjøre. ts Anonymkode: b61be...dcb 3
Sansx Skrevet 27. oktober 2020 #4 Skrevet 27. oktober 2020 Pålegges... Det må være slitsomt å være så avhengig av andres aksept, at man utsletter seg selv. Du kan ikke forandre andre mennesker. Men du kan skru ned forventningene dine til dem og slippe skuffelser. La mannen ta seg av sønnen sin og foreldrene sine. Ikke hjelp til! La mannen ta seg av gaver til sin side, så tar du deg av din side. 14
powerpuffen Skrevet 27. oktober 2020 #5 Skrevet 27. oktober 2020 Men... dine svigerforeldre er skilte? Er både svigerfar og svigermor slik? For det virker jo egentlig som om dama til svigerfaren din er problemet her. Altså, dette hadde jeg aldri giddet. Velg dine kamper. Jeg skjønner at du selvsagt ønsker å ha et godt forhold til svigerforeldrene dine, men når de er slik de er så har du det mye bedre uten. Nå hører vi jo selvsagt bare din side av saken, men det du opplever nå er slettes ikke unormalt. Du og din mann kan ha det helt fint sammen uten et evig mas fra svigerforeldre. Hvis han virkelig synes det er så synd at dere ikke har god kontakt så synes jeg jammen at din mann kan ta denne kampen for deg. Virker jo som om du har gjort alt du kan. 6
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #6 Skrevet 27. oktober 2020 Ts, jeg har vært i den samme situasjonen som deg. Det bryter en ned over tid. Når du ikke får støtte av mannen din heller, må du enten bite det i deg, eller si, nok er nok, og drit i å være med de på julaften. Jeg vil anbefale det siste, men da må du tåle reaksjonene også. Men synes det setter deg i respekt, ikke finn deg i mer drit og forskjellsbehandling. Skal de være stygge med deg, kan du beskytte deg selv og ditt barn. Jeg dro ifra den destruktive familien, og det er jeg glad for. Har fått julekort ol, med fornærmelser og ting som er skrevet for å psyke meg ut i ettertid. Svigermor har psykopatiske trekk. Nei, ingenting å hente der. Virkelig godt å være foruten den driten der! Anonymkode: 5ee91...025 6
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #7 Skrevet 27. oktober 2020 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Har hørt fra flere hold at svigers er litt sære, vi er nok litt ulike på flere måter. Men vanskelig å vite også da jeg opplever at jeg er dømt ut fra første møte, der jeg kom inn som 22-åring, fersk bonusmor, litt usikker på hvor jeg skulle trå gikk jeg varsomt frem. Jeg er også litt tilbaketrukket og sjenert før jeg blir husvarm. Mulig de henget fast i førsteinntrykket. Denne forskjellsbehandlingen har pågått hele tiden, bonus ble 7år da jeg kom inn i livet, da var det enda mer intenst. Jeg hadde trodd at når vårt felles barn ble så gammel, at de kanskje kunne engasjere seg mer..... De er veldig gode på å ringe mannen min om han har glemt noe relatert til kona til svigerfar sin familie, kjefte og rette på han, vi pålegges blant annet å kjøpe gaver til hennes(bonussvigermor) søsken sine barn som vi ikke har noe med å gjøre. ts Anonymkode: b61be...dcb Tydelig at de liker xen bedre enn deg, og psyker deg ut. Drit i de, si nok er nok! Ikke gidd å snakk eller bruk mer energi på de, du har det bedre uten Anonymkode: 5ee91...025 4
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #8 Skrevet 27. oktober 2020 10 timer siden, Sprinkle skrev: Men... dine svigerforeldre er skilte? Er både svigerfar og svigermor slik? For det virker jo egentlig som om dama til svigerfaren din er problemet her. Altså, dette hadde jeg aldri giddet. Velg dine kamper. Jeg skjønner at du selvsagt ønsker å ha et godt forhold til svigerforeldrene dine, men når de er slik de er så har du det mye bedre uten. Nå hører vi jo selvsagt bare din side av saken, men det du opplever nå er slettes ikke unormalt. Du og din mann kan ha det helt fint sammen uten et evig mas fra svigerforeldre. Hvis han virkelig synes det er så synd at dere ikke har god kontakt så synes jeg jammen at din mann kan ta denne kampen for deg. Virker jo som om du har gjort alt du kan. Svigers er skilt ja, svigermor bor i samme by som oss. Hun bringer bonus til fra aktivetet for mor hele tiden, mens når vi trenger barnevakt til jobb har hun så mange unnskyldninger at hun forsnakker seg og blir tatt i løgn.. Hun er lik med de andre barna. Jeg sa fra til henne en gang, at jeg opplevde måten hun valgte gjøre ting på som urett, da var jeg gal i hode. Han er nikkedukke ovenfor faren dessverre, tviler han tar kampen. Kjenner jeg meg selv rett biter jeg det i meg til det smeller. ts Anonymkode: b61be...dcb
powerpuffen Skrevet 27. oktober 2020 #9 Skrevet 27. oktober 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Svigers er skilt ja, svigermor bor i samme by som oss. Hun bringer bonus til fra aktivetet for mor hele tiden, mens når vi trenger barnevakt til jobb har hun så mange unnskyldninger at hun forsnakker seg og blir tatt i løgn.. Hun er lik med de andre barna. Jeg sa fra til henne en gang, at jeg opplevde måten hun valgte gjøre ting på som urett, da var jeg gal i hode. Han er nikkedukke ovenfor faren dessverre, tviler han tar kampen. Kjenner jeg meg selv rett biter jeg det i meg til det smeller. ts Anonymkode: b61be...dcb Jeg hadde kuttet kontakt med svigerforeldrene. Om din mann synes det er uhørt, så får han ta på seg dine sko. 5
minister-mio Skrevet 27. oktober 2020 #10 Skrevet 27. oktober 2020 Hvem var personen som hadde bursdag og hvem er "per"? Jeg skjønte ikke helt hvorfor de spurte hva du hadde skrevet på kortet (som du ikke hadde skrevet) 2
Nymerïa Skrevet 27. oktober 2020 #11 Skrevet 27. oktober 2020 Hvorfor har du gått med på å feire jul med noen du går virkelig dårlig overens med og som ikke behandler barna dine godt? Det høres jo ikke ut som en ny situasjon. 6
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #12 Skrevet 27. oktober 2020 19 minutter siden, minister-mio skrev: Hvem var personen som hadde bursdag og hvem er "per"? Jeg skjønte ikke helt hvorfor de spurte hva du hadde skrevet på kortet (som du ikke hadde skrevet) Personen som hadde bursdag er mor til svigerfars kone, «Per» er bonussønn, han spurt nok fordi han trodde jeg hadde kort på gaven. Min tolkning av det er at svigerfar ønsket sjekke om jeg hadde skrevet bonusbarn på kortet. Anonymkode: b61be...dcb
minister-mio Skrevet 27. oktober 2020 #13 Skrevet 27. oktober 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Personen som hadde bursdag er mor til svigerfars kone, «Per» er bonussønn, han spurt nok fordi han trodde jeg hadde kort på gaven. Min tolkning av det er at svigerfar ønsket sjekke om jeg hadde skrevet bonusbarn på kortet. Anonymkode: b61be...dcb Rare folk 2
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #14 Skrevet 27. oktober 2020 19 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev: Hvorfor har du gått med på å feire jul med noen du går virkelig dårlig overens med og som ikke behandler barna dine godt? Det høres jo ikke ut som en ny situasjon. Det har vert rullering på hvert fjerde år, annenhver hos min familie og annenhver hos svigers. I år er det svigerfar sin tur, så det er ikke noe jeg har gått med på mer en at mannen min ønsker feire med sin familie og rullerer på å være hos mor eller far sin. ts Anonymkode: b61be...dcb
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #15 Skrevet 27. oktober 2020 Men om de begynte å komme og hente 6-åringen med på ting, så ville vel det blitt litt feil overfor 10-åringen din igjen og, kanskje. Men synes de er merkelige ja! Virker som de har en grudge på deg og lar det gå ut over barnebarnet på 6 dessverre. Anonymkode: 97195...9b1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #16 Skrevet 27. oktober 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Det har vert rullering på hvert fjerde år, annenhver hos min familie og annenhver hos svigers. I år er det svigerfar sin tur, så det er ikke noe jeg har gått med på mer en at mannen min ønsker feire med sin familie og rullerer på å være hos mor eller far sin. ts Anonymkode: b61be...dcb En ting er deg, du er voksen! I teorien skal du vite hvordan du skal forholde deg til destruktive personer og hendelser. At du går for en martyrrolle er opp til deg. Noe helt annet er det for dine bare, som ikke har noe valg. Disse små er prisgitt voksne og avhengig av at de tar gode valg som fremmer egen selvverd og selvfølelse. Situasjonen du beskriver her er ikke bra for barna dine- hvorfor dette ikke vekker en slags « bjørn» i deg som forstår at dette kan jeg ikke godta på vegne av barna mine forstår ikke jeg... Anonymkode: 5bf54...abd
Zienna Skrevet 27. oktober 2020 #17 Skrevet 27. oktober 2020 Om jeg har forstått dette rett så var ditt barn 4 år, og mannen din sitt barn 9 år, da felles barn ble født for 6 år siden. Ditt bonusbarn og morens hans har hele tiden vært støttet av farens foreldre. Det er forsåvidt fint, men hva med de andre barna deres? Hva med deg, som er sønnen deres nye partner? Hva synes 10-åringen din? Jeg gjetter at han ikke har tenkt så mye på det, både siden aldersforskjellen er stor og fordi det har vært sånn siden han var liten. Den yngste relaterer seg sikkert mest til 10-åringen, som er nærmest i alder. De to har det likt mht. din manns foreldre. Den som lider mest under situasjonen er du, TS. Du ser at far lar forskjellbehandlingen skje. At deres barns besteforeldre ikke evner å se andre enn det første barnebarnet. De evner heller ikke å se deg - bare moren til den første. Lag til jul hjemme hos dere selv!. Det er på høy tid å lage egne tradisjoner og minner for barna deres - fra sitt eget hjem. Mannen din kan besøke familien sin i de andre juledagene. Så fortell ham at julaften skal være familiens! 1
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #18 Skrevet 28. oktober 2020 Selvfølgelig får en 15 åring dyrere gaver enn en 6 åring, det skulle da bare mangle. Anonymkode: c3cdd...d3f
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #19 Skrevet 28. oktober 2020 On 10/27/2020 at 12:48 AM, AnonymBruker said: Jeg og mannen har vert sammen i 8år, gift 1år (...) Denne favoriseringen og forskjellsbehandlingen har pågått så lenge og begynner virkelig å gå sårt innpå meg! Jeg tar det opp med mannen, men han blir bare sur og jeg er et problem. Det er ikke bare ovenfor meg at jeg opplever meg som lite verdsatt hos dem, men også at de behandler mine barn på denne måten! Anonymkode: b61be...dcb Hvorfor i alle dager valgte du å bli gift med ham etter årevis med forskjellsbehandling av barna, som han ikke anerkjenner? Han ser tydeligvis ikke situasjonen på samme måte som deg, og har aldri gjort det. Hadde du forestillet deg han skulle se ting annerledes med en ring på fingeren? Du sier han er nikkedukke overfor faren, men det er kanskje deg som er nikkedukken? Jul: Si du vil feire jul hjemme med 10- og 6-åringen. Hvis han protesterer kan han dra til svigerfar selv, sammen med 15-åringen. Hvis han fortsatt protesterer og insisterer på at du og 10-åringen skal med til svigerfar, så velger du skilsmisse. Slutt å være nikkedukken. Anonymkode: e4610...b09 1
Hippogriff Skrevet 28. oktober 2020 #20 Skrevet 28. oktober 2020 Du kan ikke styre andres oppførsel, men du kan styre hvordan det påvirker deg og du kan verne dine barn. Feir jul hjemme med mannen din og alle barna. La mannen din håndtere all kontakt med svigerfamilien. Konsentrer deg om din egen familie, og spill på din side av familien. Etter hvert vil barna dine oppfatte at besteforeldrene ikke er helt gode. Det er ingen vits i å skjule for dem at dette ikke er helt bra. Vær et forbilde for dem, bygg andre trygge relasjoner rundt dem som kompensasjon, og når de spør: Støtt dem og trygg dem i at dette verken er normal eller akseptabel atferd. Det er utrolig hva barn forstår og takler så lenge de får god og riktig støtte. Gå ut av den følelsesstyrte offerrollen, sett deg heller ned og analyser situasjonen og bestem deg for hva dine grenser er - og sett dem. Det er mine klare råd. Been there, done that. Det hjalp. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå