Å finne tilbake til hverandre?

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt med eksen min for seks uker siden. Det var veldig ufrivillig, men jeg så det som den eneste muligheten for at det noen gang skulle være oss. Han har hatt ting med egen psyke som han har slitt med, blant annet dårlig samvittighet for bittesmå ting, ikke inkludert meg i tankene sine, vært veldig hard mot seg selv, og ikke vært så glad i seg selv. Så når glasset renner over, så føler han på en usikkerhet rundt alt - også meg og vårt forhold. Vi har vært sammen i nesten tre år. Han vet ikke hva han skal gjøre med det, bare at han tror at tid hjelper. Han ville ikke gjøre det slutt, men vi har hatt en runde på samme problemer tidligere - hvor jeg nøstet opp i problemene med han. Jeg dro og dro og dro ting ut av han, og i ettertid så jeg at det kostet meg veldig mye. Derfor klarte jeg ikke å stå i det en runde til. Jeg vil så gjerne at vi skal være sammen, men jeg følte så intenst at han måtte blomstre på egenhånd. 
Vi snakket sammen på telefonen to dager senere, hvor jeg tvilte på om jeg hadde gjort det riktige, han sa at han trodde det var det riktige, at det var deilig å bare tenke på seg selv.
Når det ble slutt var jeg veldig tydelig på at jeg håpet vi skulle finne tilbake til hverandre, og han sa det samme til meg. 

Jeg føler at i denne perioden har jeg tatt flere runder med meg selv, og har oppdaget ting jeg også kunne gjort bedre. Vi hadde det fint fram til dette plutselig kom på bordet. Og det var ingen tegn på at bruddet skulle komme. Vi hadde fremtidsplaner, var kjærlige mot hverandre, bra sexliv osv. 

Uansett, jeg vil så gjerne at det skal være oss to. Jeg føler enda at det er noe uoppgjort, og at det ikke er avsluttet selv om det er slutt. Samtidig er jeg livredd for å ta kontakt, fordi jeg vet ikke om hjertet mitt tåler avvisningen. Jeg elsker han mer enn alt, og det er kanskje et paradoks at jeg derfor gjorde det slutt - men i det store bildet gjorde jeg det egentlig for å redde oss. Jeg tror så inderlig på at man må være glad i seg selv, før man kan være glad i noen andre. Jeg kunne ikke hjelpe han med det. 
Hva gjør jeg???

Anonymkode: 78935...d1e

[AnonymBruker]

Hvis en person ikke har selvrespekt, så vil ikke andre respektere den personen heller.

Og hvis man er en dørmatte for noen, er det ingen som egentlig blir glad i andre, bare glad i seg selv og hva en selv har fått ut av dagen og livet.

Hva kan du gjøre spør du? Du sier det var slutt uten at det egentlig var slutt? Det er jo ikke slutt hvis begge blir enige om å gå tilbake senere.

Hvorfor blir det aldri slutt da? Er du i en narsissist sitt fengsel og har ikke noe frihet?

Hvor ofte får du snakke med venner og bekjente? En time per 2. uke kanskje, og da under oppsyn?

Anonymkode: 1b69a...e53

[Trolltunge]

Jeg tror du må tenke det samme for deg selv også. Ikke gå tilbake til et veldig skjevt forhold, der du må gi og forstå langt utover hva du kan forvente å få tilbake. 

Du må også ta vare på deg selv, være glad i deg selv og derfor ikke gå tilbake til noe som ikke egentlig er bra for deg. 

[exictence]

4 minutter siden, Trolltunge skrev:

Jeg tror du må tenke det samme for deg selv også. Ikke gå tilbake til et veldig skjevt forhold, der du må gi og forstå langt utover hva du kan forvente å få tilbake. 

Du må også ta vare på deg selv, være glad i deg selv og derfor ikke gå tilbake til noe som ikke egentlig er bra for deg. 

Kjempe viktig. Hør på dette. Tenk deg godt om. 

Det blir enda vanskeligere senere. Du kan ikke hjelpe en partner psykisk, det går ikke an.

[C130]

3 minutter siden, exictence skrev:

Kjempe viktig. Hør på dette. Tenk deg godt om. 

Det blir enda vanskeligere senere. Du kan ikke hjelpe en partner psykisk, det går ikke an.

Ja, helt enig i hva dere skriver. Men 90% av tiden har jo vært helt nydelig. Det går mer på at han har skjult det for meg, i stedet for å prate med meg om det, derfor har det vokst og grodd. Det er ellers en veldig stødig mann, som har stilt opp for meg dag og natt, og vist grenseløs kjærlighet.

Endret 26. oktober 2020 av C130

[exictence]

1 minutt siden, C130 skrev:

Ja, helt enig i hva dere skriver. Men 90% av tiden har jo vært helt nydelig. Det går mer på at han har skjult det for meg, i stedet for å prate med meg om det, derfor har det vokst og grodd. Det er ellers en veldig stødig mann, som har stilt opp for meg dag og natt, og vist grenseløs kjærlighet.

Du sier han har ikke inkludert deg i tankene sine.....han har ikke vært glad i seg selv.       Hvordan vet du at han er glad i seg selv nå?

Jeg kjenner han ikke. Men det høres ut som noe varselsfare.

[C130]

1 minutt siden, exictence skrev:

Du sier han har ikke inkludert deg i tankene sine.....han har ikke vært glad i seg selv.       Hvordan vet du at han er glad i seg selv nå?

Jeg kjenner han ikke. Men det høres ut som noe varselsfare.

Fordi han ikke alltid har vært sånn, føltes ut for meg som han mistet seg selv der. Jeg håper jo at tid fra hverandre har gitt han svar, men jeg har jo ingen garanti for det. Og jeg vet at han ikke vil såre meg igjen, og derfor vil han nok heller ikke være med meg hvis han ikke har fått orden på sakene

[AnonymBruker]

Hva, ts, har endret seg disse 6 ukene? Det er ikke særlig til håp om at hans psyke bedrer seg på så kort tid. Så det dere avventer er en langtidshorisont. Og så har dere ikke "lyst" til å ta den tiden. Men dere er voksne nå, dere må gjøre ting dere ikke liker.

Dersom dere mener alvor og tenker dere *kan* bli et par - si at dere møtes igjen 01.01.2030. Er ikke en eller begge da etablert andre steder med barn så er det et visst håp om at han - gitt at han jobber hardt og konsekvent - har fått en psyke som er såpass ok at det kan være forsvarlig å etablere seg på fellesen. Før det anser jeg saken som tapt.

Anonymkode: b90ed...fd7

[AnonymBruker]

hei narsissist.. Ja jeg skriver til deg. Skaff deg hjelp for din narsissisme og la din stakkars eks. få fred.

Anonymkode: 0667f...444

[exictence]

Hvis du er sikker på at du vil at det skal bli dere to igjen, så si at du er villig til å prøve igjen. Så la det være helt opp til han om han gjør videre innsats og viser sin gode side.

Men før du sier det til han, vil jeg absolutt råde deg til å vente en uke, helst mer, før du sier det. Ikke gjør noe spontant.

[AnonymBruker]

Dersom det er en narsissist, så er det offeret selv som frivillig har gått inn i fengselet. Det er offeret selv som frivillig har tatt i mot oppdragelsen på hvilken oppførsel som er ønskelig, frivillig akseptert hvilken behandling/kjærlighet en vil få i det fengselet, frivillig innsett hvilke trusler og vold som er vanlig og hvor grensene i fengslet går, og det er bare offeret som frivillig kan gå ut av fengselet igjen. Når som helst. Andre har ikke mer makt over en enn den man gir dem, og i slike tilfeller må man ta makten over seg selv tilbake.

Hvis ikke man ønsker å fortsette å høre hjemme i fengselet til en narsissist. Fortsette å prøve og lage god stemning og gjøre det beste ut av det, samtidig som en ignorerer en ganske viktig detalj, at en ikke følger sin egen vilje. Samtidig som egoet ikke hører på sin egen underbevissthet, tenker heller at det går greit å fortsette som før og gjemme sannheten bak skylapper. Er bedre enn vold hvert fall, som er alternativet i fengselet. Mind games og hat, det er det man frivillig blir i fengselet for. Bedrageri, som idéen om at man kan fikse en narsisisst, dersom en jobber med kommunikasjonen lenge nok, med en som alltid dømmer og tror han vet bedre fordi han er i krig med seg selv, fordi han aldri forstår sannheten, og viser aldri respekt for andre eller tenker på andre enn seg selv. Ser for seg at forhold gjerne kan innebære en part som ikke gir kjærlighet til den andre, men bare hvor den ene gir. Og den andre tar. Alltid. Alle fortjener kjærlighet, helt til det er snakk noen om andre enn narsissten.

Og at en narsissist vil at andre skal syntes synd på han eller hun er vanlig, det er sånn noen av veggene i fengselet ser ut, selv om det aldri er voldsutøveren det er synd på, men siden de ikke kan gi kjærlighet og forståelse til andre så må de lure inn eller fange mennesker på andre måter.

Det er kanskje synd på egoet som ikke forstår noen ting, er redd og usikker for verden og å bli traumatisert igjen, men resten av bevisstheten er det ikke synd på, det er en ond satan som aldri har tenkt noe godt om noen andre, som gjerne manipulerer og sier hva som helst for å få viljen sin. Men narsisster har ikke en fri vilje, viljen deres kommer fra et program nærmest, fra Satan, det er helt svart når det er null kjærlighet og man må ha empati for å ha en fri vilje og kunne gjøre som en selv vil og ikke bare reagere på andre. Man må anse hele personligheten til en person, spesielt en manipulerende person, dersom man ikke ønsker å bli manipulert selv.

Og mennesker som er enkle å manipulere faller for det. Tar på seg ansvar som de aldri skulle ha gjort, bare fordi andre ikke forstår hvordan de tar ansvar for seg selv så de dytter det over på noen andre og sier at det er andre sin feil hvis ikke alt ordner seg sånn narsissisten vil. Ikke deres feil, men det er deres feil når andre må lide pga det.

Man fanger flere fluer med honning enn med eddik, men hva hvis en person mangler honning da? Hvordan kan en påvirke/manipulere noen andre sine følelser da, for å ikke frastøte dem?

Det er ikke så mange alternativer igjen. Og sånn sett blir en narsissist sin oppførsel ganske forutsigbar.

Anonymkode: 1b69a...e53

[AnonymBruker]

1 time siden, exictence skrev:

Kjempe viktig. Hør på dette. Tenk deg godt om. 

Det blir enda vanskeligere senere. Du kan ikke hjelpe en partner psykisk, det går ikke an.

Selvfølgelig kan man det. Det er en naturlig del av et forhold for de fleste.

Anonymkode: 65f0f...06d

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig kan man det. Det er en naturlig del av et forhold for de fleste.

Anonymkode: 65f0f...06d

Ble litt nysgjerrig på hva du mente med det.  Vil du utdype?

Anonymkode: 2603d...298

[AnonymBruker]

1 time siden, C130 skrev:

Ja, helt enig i hva dere skriver. Men 90% av tiden har jo vært helt nydelig. Det går mer på at han har skjult det for meg, i stedet for å prate med meg om det, derfor har det vokst og grodd. Det er ellers en veldig stødig mann, som har stilt opp for meg dag og natt, og vist grenseløs kjærlighet.

Anbefaler deg å lese trådene til disse damene, før du lytter til rådene deres. 

Anonymkode: 2603d...298

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble litt nysgjerrig på hva du mente med det.  Vil du utdype?

Anonymkode: 2603d...298

Å støtte hverandre emosjonelt, hjelpe hverandre psykisk i motgang, det er vel ganske essensielt i et sunt forhold.

Anonymkode: 65f0f...06d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å støtte hverandre emosjonelt, hjelpe hverandre psykisk i motgang, det er vel ganske essensielt i et sunt forhold.

Anonymkode: 65f0f...06d

Enig i dette, til en viss grad. Men man må ikke tape seg selv. Når jeg hører om damer som bor sammen med menn som angriper de om og om igjen, på verste vis, utseende, alder, verdi som menneske, så skal man ikke bare tåle dette. Så hva skal man gjøre da, for å hjelpe den andre? Er det ikke bedre da å heller gjøre det slutt og stille som krav at den personen skal fikse seg selv før man går videre? Særlig om man skal ha barn sammen. 

Tenker at denne personen har mye rett;

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva, ts, har endret seg disse 6 ukene? Det er ikke særlig til håp om at hans psyke bedrer seg på så kort tid. Så det dere avventer er en langtidshorisont. Og så har dere ikke "lyst" til å ta den tiden. Men dere er voksne nå, dere må gjøre ting dere ikke liker.

Dersom dere mener alvor og tenker dere *kan* bli et par - si at dere møtes igjen 01.01.2030. Er ikke en eller begge da etablert andre steder med barn så er det et visst håp om at han - gitt at han jobber hardt og konsekvent - har fått en psyke som er såpass ok at det kan være forsvarlig å etablere seg på fellesen. Før det anser jeg saken som tapt.

Anonymkode: b90ed...fd7

 

Anonymkode: 2603d...298