Hvordan klare å være omsorgsperson for den som har utsatt deg for omsorgsvikt

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en forelder som utsatte meg for omsorgssvikt, Mye alkohol og hysteri osv. Jeg vil helst ikke gå inn på detaljer. Nå er vedkommende gammel og det forventes at jeg skal stille opp. Jeg har hele veien hatt kontakt, men har hatt følelsesmessig avstand.
Nå føler jeg meg kvalt og mange vonde følelser dukker opp.
Selv om det ofte er praktiske ting som skal gjøres, føler jeg på dette. Det blir en gjentagelse av mye vonde følelser fra barndommen. Det er mye på grunn av måten det blir forventet. Hvis jeg sier nei, er jeg en dårlig datter og jeg blir fortalt hvor flinke alle andre er, h-n sitter der uten ditt og datt. Andre barn pusser opp for foreldrene sine. Når vinduer skal pusses, så blir jeg ikke spurt. Da kommer en lang klagesang om at det h-n sitter i mørket så møkkete er de. Da forventes det at jeg straks skal si at jeg komme og pusser dem.
Jeg har heller ikke mange dagene på meg til å få gjort tingene før det blir galt. Virker som om h-n da bare sitter og venter på at ting blir gjort.

Problemet er jo at vedkommende er såpass gammel at h-n trenger hjelp til veldig mye.

Hvordan skal jeg greie å stille opp når alt i meg skriker etter avstand? Noen som har greid det?

Anonymkode: 132cb...582

[GammelKaktus]

Du må ikke stille opp. Ring til kommunen å få de til å sende noen, du er ikke forpliktet til å gjøre en dritt. Ikke la en forvirra samvittighet få deg til å kaste bort tid på noen som ikke fortjener det.

[Gjest AthenaRavenLuna]

La de seile sin egen sjø, det er ikke din oppgave å stille opp.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste opp med en forelder som utsatte meg for omsorgssvikt, Mye alkohol og hysteri osv. Jeg vil helst ikke gå inn på detaljer. Nå er vedkommende gammel og det forventes at jeg skal stille opp. Jeg har hele veien hatt kontakt, men har hatt følelsesmessig avstand.
Nå føler jeg meg kvalt og mange vonde følelser dukker opp.
Selv om det ofte er praktiske ting som skal gjøres, føler jeg på dette. Det blir en gjentagelse av mye vonde følelser fra barndommen. Det er mye på grunn av måten det blir forventet. Hvis jeg sier nei, er jeg en dårlig datter og jeg blir fortalt hvor flinke alle andre er, h-n sitter der uten ditt og datt. Andre barn pusser opp for foreldrene sine. Når vinduer skal pusses, så blir jeg ikke spurt. Da kommer en lang klagesang om at det h-n sitter i mørket så møkkete er de. Da forventes det at jeg straks skal si at jeg komme og pusser dem.
Jeg har heller ikke mange dagene på meg til å få gjort tingene før det blir galt. Virker som om h-n da bare sitter og venter på at ting blir gjort.

Problemet er jo at vedkommende er såpass gammel at h-n trenger hjelp til veldig mye.

Hvordan skal jeg greie å stille opp når alt i meg skriker etter avstand? Noen som har greid det?

Anonymkode: 132cb...582

Ring kommunen og få hjelp.Og trekk unna. Om det blir for mye.Selv kuttet jeg kontakt.Ble for tungt og sårt. De har lagt opp til det selv.Og kanskje ødelagt deg?Hvorfor skal du da slite med å hjelpe de igjen? 

Anonymkode: efb9f...007

[BMF]

Ring kommunen, eller Finn fram tlf nr til et vaskebyrå. Dette er ikke din jobb. Det holder at barndommen din ble ødelagt, ikke la vedkommende ødelegge livet ditt nå med all den skiten. 

[AnonymBruker]

Gjør som de over foreslår: spør kommunen om hva de tilby, og om det ikke er nok for vedkommende så finner du nummer til et vaskebyrå. 
informer familiemedlemmet ditt om at du har gjort ditt, og at h*n ikke kan forvente mer av deg. Hvis vedkommende begynner med samme leksa om hvor dårlig datter du er osv, så kan du smile søtt og si at du er heldigvis ikke dårligere datter enn de var forelder for deg. Så snur du ryggen til og går. Dersom det blir for mye kritikk og at forholdet ikke gir deg noe ville jeg vurdert å kutte kontakt. 
 

For alle disse tingene som personen trenger hjelp til, finnes det som regel noen som kan overta oppgaven. Tenk på de som ikke har noen familie, de får da også sine behov dekket. Involver kommunen ved behov, hvis vedkommende takker nei til tilbudet kommunen gir så får h*n bare klare seg selv. 

Anonymkode: 6385e...e08

[n_97]

Du må ikke stille opp. Be dem kontakte kommunene. Still inn mobilen slik at du ikke hører når de ringer eller sender sms. Så kan du kontakte dem når du føler for det. 

[AnonymBruker]

Det spørs mener jeg. Du hadde ei mor med alkoholproblemer? Fikk hun hjelp og prøvde hun noen gang å forandre seg.. 

 

 

Anonymkode: 57f4c...5ab

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs mener jeg. Du hadde ei mor med alkoholproblemer? Fikk hun hjelp og prøvde hun noen gang å forandre seg.. 

 

 

Anonymkode: 57f4c...5ab

Hva har det å si for problematikken her? Mor hadde som voksen uansett ansvaret, og Ts har fortsatt sine opplevelser. 

Ts. Jeg har selv kuttet kontakt. Har ikke angret ett sekund. En del av det som gjør at du føler dette tyngende ansvaret et nettopp fordi du måtte ta ansvar i for tidlig alder. Gjør det som er best for deg. Du kan også teste ut med noe mer avstand en stund å kjenne på hvordan du føler deg. 

Anonymkode: 6d3db...01b