AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #1 Skrevet 26. oktober 2020 Tenker på forhold som har vart i over 5 år, spesielt. Var det vanskelig å gi opp forholdet, hvordan gjorde dere det og hva var grunnen? Hvordan har det har vært i ettertid? Anonymkode: ead4a...18b
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #2 Skrevet 26. oktober 2020 Vi vokste fra hverandre, ønsket ulike ting. Jeg syntes det var en fordel å finne partner senere i livet (slutten av 30-årene, da vet man bedre hvordan man vil leve livet. Syntes ikke det var vanskelig å gå videre, for vi visste begge at det var dødfødt. I løpet av forholdet fjernet vi oss bare mer og mer fra hverandre. Anonymkode: 6b256...4a4 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #3 Skrevet 26. oktober 2020 Jeg har hatt 2 forhold på 5+ år, som begge endte på samme måte: han gikk, tilsynelatende over natta og uten ytre grunn. Én av dem var jeg gift med. Jeg innser at de var konfliktsky og jeg det motsatte, og at dette fikk dem til å bli ganske hemmelighetsfulle og meg til å bli direkte/ krevende idet forholdet ble mer seriøst. Iblant gjør det meg litt bitter at jeg prøvde så hardt på å bevare disse forholdene. Men man kan ikke forandre andre. Bruddene mine ble ikke akkurat vakre, for de hadde latt som i lengre tid før, så jeg var sint mens de følte de hadde lidd i stillhet. I det nåværende forholdet har jeg funnet meg en som sier det aller meste rett ut! Marerittet mitt er å finne en ny konfliktsky mann. Anonymkode: e36e1...94a 2
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #4 Skrevet 26. oktober 2020 Han endret seg etter at vi giftet oss (omtrent på dagen), og ble psykisk voldelig. Prøvde å fikse det i halvannet år før jeg innså at det er en tomannsjobb å få et forhold til å fungere. Det varte totalt i 12 år. Jeg dro for å ikke bli enda mer ødelagt. I ettertid har jeg brukt tid på å reparere meg selv og selvbildet mitt, og er nå forlovet med en fantastisk mann. Jeg ville ikke vært mitt tidligere ekteskap foruten, fikk mange lærepenger av det, og det gjorde at jeg fant mannen jeg har nå. Jeg vet hva jeg trenger, jeg vet hva som er viktig, og jeg vet hvor skoen tråkker. Anonymkode: d5624...cb7 2
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #5 Skrevet 26. oktober 2020 11 år sammen. Vi vokste fra hverandre og var enige om at livet er for kort til å leve i dårlige forhold. Vi samarbeider godt om barna, er gode venner og naboer den dag i dag😊 Anonymkode: 871c0...3ef 1
Timeglass Skrevet 26. oktober 2020 #6 Skrevet 26. oktober 2020 (endret) .. Endret 21. mars 2021 av Timeglass .. 11
Jeg er mann Skrevet 26. oktober 2020 #7 Skrevet 26. oktober 2020 21 år her, følelsene hennes for meg endret seg. Hun trives godt sammen med meg når vi har tid til hverandre, men hun har det ikke bra med seg selv. Hverdagen fungerte ikke mer.
-Titania- Skrevet 26. oktober 2020 #8 Skrevet 26. oktober 2020 Det var mange grunner til at det ikke fungerte, det varte alt for lenge. Prøvde faktisk samlivsterapi, men det var til ingen nytte. Vi hadde ikke problemer, det var jeg som var problemet, sa han på terapien. Men, det var jo han som var utro da, fant jeg ut senere. Selv om jeg visste at det var mye som ikke stemte. Det er mange år siden nå, jeg var veldig ung, og hadde garantert ikke gått inn i det forholdet i dag. Jeg er så glad for at den personen ikke er i mitt liv, og ikke har vært det på lenge. 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #9 Skrevet 26. oktober 2020 18 minutter siden, Timeglass skrev: 20 år sammen. Han ble sur når jeg prøvde å slanke meg ( hadde helseskadelig overvekt, bmi på nærmere 35) Hver gang jeg gikk ned i vekt,ble det veldig utrivelig hjemme. Måtte bare gå ifra han,så nå har jeg tatt tak i helsa mi,vekta går sakte men sikkert ned. Good riddance! Anonymkode: ead4a...18b 2
S4050-R40B Skrevet 26. oktober 2020 #10 Skrevet 26. oktober 2020 Nesten 9år sammen, ble slutt fordi han ombestemte seg og "plutselig" ville ha barn. Noe jeg var tydelig på helt fra vi ble kjent, og alle år etter det, at aldri kom til å skje sammen med meg. 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #11 Skrevet 26. oktober 2020 1 time siden, S4050-R40B skrev: Nesten 9år sammen, ble slutt fordi han ombestemte seg og "plutselig" ville ha barn. Noe jeg var tydelig på helt fra vi ble kjent, og alle år etter det, at aldri kom til å skje sammen med meg. Fiffig. Ene min var omvendt. Ville plutselig ikke ha barn, etter at barn var planlagt sia starten av forholdet. Anonymkode: e36e1...94a 2
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #12 Skrevet 26. oktober 2020 9 år sammen, forlovet i 6 og to barn i barnehagealder. Eksen var utro over en lengre periode. Jeg var villig til å tilgi, men han klarte ikke å kutte kontakten med dama han var utro med. Anonymkode: 14689...b35
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #13 Skrevet 26. oktober 2020 10år sammen. Vi har ett barn på 6 og jeg er i tillegg gravid nå. Ble slutt nå nylig, rett og slett fordi vi ikke elsker hverandre lenger, har ikke forståelse for hverandre lenger, vil ikke ha sex med hverandre. Anonymkode: 8b14b...3a8
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #14 Skrevet 26. oktober 2020 6 hours ago, AnonymBruker said: Jeg har hatt 2 forhold på 5+ år, som begge endte på samme måte: han gikk, tilsynelatende over natta og uten ytre grunn. Én av dem var jeg gift med. Jeg innser at de var konfliktsky og jeg det motsatte, og at dette fikk dem til å bli ganske hemmelighetsfulle og meg til å bli direkte/ krevende idet forholdet ble mer seriøst. Iblant gjør det meg litt bitter at jeg prøvde så hardt på å bevare disse forholdene. Men man kan ikke forandre andre. Bruddene mine ble ikke akkurat vakre, for de hadde latt som i lengre tid før, så jeg var sint mens de følte de hadde lidd i stillhet. I det nåværende forholdet har jeg funnet meg en som sier det aller meste rett ut! Marerittet mitt er å finne en ny konfliktsky mann. Anonymkode: e36e1...94a Jeg er ikke stolt av det, men jeg er nok som dine 2 første. Sier ingenting, men er mentalt på vei ut og alt for feig til å ta steget. Jeg vet at det bare blir verre av å dra det ut, men... Anonymkode: 59819...75d 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2020 #15 Skrevet 26. oktober 2020 Vi var sammen i 7 år. Han ble forelska i den nye dama på jobben hans. Han var ikke fysisk utro, men emosjonelt utro. Det er verre. Han ville ha pause først. Men så dum var jeg ikke. "Jeg er redd for å angre" var ordene som kom ut av munnen hans rett før vi gikk fra hverandre. Jeg gråt i tre uker, hver dag. Kunne ikke dra på jobb, kunne ikke spise. Gikk ned i vekt. Fast forward i dag, takknemlig for at vi ikke endte opp sammen. Lært masse fra det forholdet. Jeg har blitt en (myeeee) bedre versjon av meg selv. Anonymkode: 6ece3...125 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #16 Skrevet 27. oktober 2020 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Tenker på forhold som har vart i over 5 år, spesielt. Var det vanskelig å gi opp forholdet, hvordan gjorde dere det og hva var grunnen? Hvordan har det har vært i ettertid? Anonymkode: ead4a...18b 5 års forhold ble avsluttet fordi han aldri prioriterte oss som par. Han var frekk og kontrollerende som gjorde at jeg mistet følelser for han. Etter brudd fant jeg ut at han hadde vært utro, så jeg er glad jeg dro Anonymkode: 2dfa0...700 2
Butternut Skrevet 27. oktober 2020 #17 Skrevet 27. oktober 2020 20 timer siden, AnonymBruker skrev: Han endret seg etter at vi giftet oss (omtrent på dagen), og ble psykisk voldelig. Prøvde å fikse det i halvannet år før jeg innså at det er en tomannsjobb å få et forhold til å fungere. Det varte totalt i 12 år. Jeg dro for å ikke bli enda mer ødelagt. I ettertid har jeg brukt tid på å reparere meg selv og selvbildet mitt, og er nå forlovet med en fantastisk mann. Jeg ville ikke vært mitt tidligere ekteskap foruten, fikk mange lærepenger av det, og det gjorde at jeg fant mannen jeg har nå. Jeg vet hva jeg trenger, jeg vet hva som er viktig, og jeg vet hvor skoen tråkker. Anonymkode: d5624...cb7 Jøss. Min eksmann endret seg etter at vi giftet oss, omtrent på dagen det også. Var notorisk utro og ble psykisk voldelig. Prøvde å fikse det i et halvt år før jeg til slutt måtte gi opp for å ikke bli enda mer ødelagt. Varte i totalt 12 år. Er nå sammen med en fantastisk mann, som jeg aldri hadde møtt hvis ikke mitt forrige forhold tok slutt. Har brukt lang tid på å bearbeide alt og gjør det fremdeles, men har heldigvis lært mye som jeg har tatt med meg videre. 2
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #18 Skrevet 27. oktober 2020 Sammen i 15, gift i 10, nettopp slutt. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde. Sexlivet døde helt ut etter at vi fikk barn, og returnerte aldri helt. Hele siste halvdelen av forholdet hadde jeg lyst til å være utro fordi jeg var utsultet på intimitet. Hun var full av visjoner og ambisjoner når forholdet begynte, mens jeg vel egentlig ikke hadde noen av delene. I dag er situasjonen helt motsatt, jeg føler vi avsluttet forholdet som helt andre mennesker enn vi var når vi gikk inn i det. Men jeg er fortsatt ikke sikker på hvorfor ting gikk som det gikk. Anonymkode: 199a2...818
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2020 #20 Skrevet 29. oktober 2020 I mitt første langvarige forhold på tampen av tenårene mine så var han utro mot meg. Når gresset ikke var så grønt lenger på andre siden ville han ha meg tilbake, men det var ikke jeg så interressert i. Fant så han som var drømmemannen min. Vi giftet oss og fikk 2 barn. Men denne karen var jo utro han også. Jeg har siden dette gått videre med livet mitt og er nå samboer med en ny mann. Jeg har lært mye gjennom to forhold hvor begge var utro, dessverre har det også ført til at jeg har litt problemer med å stole på folk. Det er alltid en tanke der som sier at han kommer til å forlate meg for en annen når han går lei av meg. Anonymkode: 6f51c...a0b 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå