Når foreldre ikke rekker bli besteforeldre

[AnetteH889]

Hei,

Jeg er en kvinne på 26 år som har vært sammen med kjæresten i 2 år. Vi er begge i fast jobb og har kjøpt oss leilighet. Min mor er uhelbredelig kreft med spredning, imens min far har en krefttype med gode prognoser. Jeg tenker veldig mye på at de kanskje ikke rekker å oppleve at de blir besteforeldre. Føler derfor et press for å få få barn snart. Føler meg på mange måter klar for det, samboer har lyst på barn. Samtidig er jeg redd for at jeg også får barn tidligere enn jeg egentlig har tenkt på grunn av situasjonen med foreldrene mine.

Er det noen som har vært i samme situasjon eller som bare har noen tanker de ønsker å dele? 

[Arkana]

Vel, både jeg og mannen har mistet en forelder hver før vi fikk barn og jeg har flere ganger tenkt at jeg skulle ønske vi fikk barn tidligere både for deres og barnas skyld, men vi visste jo ikke at noe slikt ville skje. Jeg tenker at du må velge det som er riktig for deg og samboeren din, men tenk dere godt om i forhold til hva dere kan komme til å angre på senere. 

[AnonymBruker]

De som får barn som 40 åringer rekker det heller ikke nødvendigvis, hvis deres barn får barn like seint.

Anonymkode: 235d2...bef

[Pås]

Det var trist å høre! Jeg var ikke i samme situasjon, langt i fra, men jeg ville ha barn tidlig blant annet for at de skulle få relativt friske/unge besteforeldre, og det fikk de! Min far har til og med fått oppleve å bli oldefar.

9 minutter siden, AnetteH889 skrev:

Føler meg på mange måter klar for det, samboer har lyst på barn.

Når du så skriver dette tenker jeg at det er bare å kjøre på, så lenge du har i minne at du får barn for din egen skyld og ikke for besteforeldrenes sin. Det kan jo til og med være at dere bruker litt tid før det klaffer, så det er jo ikke sikkert din mor får oppleve det uansett, og det er jo ikke noe å gjøre med...

[AnonymBruker]

Jeg tenker man får ikke barn for å tilfredsstile andre.

Anonymkode: 72cca...447

[Sensi]

Jeg tenker at det som vekter høyest er at dere får barn når dere ønsker det. Men forstår at dette er vanskelig. God klem

[AnonymBruker]

Jeg hadde akkurat samme greie. Nå fikk jeg barn og mamma lever fortsatt selv med dårlige prognoser. 
 

Jeg forstår deg godt! Om du føler deg klar for det og samboer så hvorfor ikke. Men jeg råder deg til at du bør ha jobb og fast plass å bo. Det er dyrt å få barn!!! Jeg bare advarer.. 

Anonymkode: 20580...7e1

[AnonymBruker]

Man skal ikke få barn bare for å tilfredsstille andre. Jeg skjønner godt at dere føler på det med at de skal få oppleve å være besteforeldre, men barn er så mye større en akkurat det. 

Anonymkode: aba43...3b0

[Majott]

12 minutter siden, AnetteH889 skrev:

Hei,

Jeg er en kvinne på 26 år som har vært sammen med kjæresten i 2 år. Vi er begge i fast jobb og har kjøpt oss leilighet. Min mor er uhelbredelig kreft med spredning, imens min far har en krefttype med gode prognoser. Jeg tenker veldig mye på at de kanskje ikke rekker å oppleve at de blir besteforeldre. Føler derfor et press for å få få barn snart. Føler meg på mange måter klar for det, samboer har lyst på barn. Samtidig er jeg redd for at jeg også får barn tidligere enn jeg egentlig har tenkt på grunn av situasjonen med foreldrene mine.

Er det noen som har vært i samme situasjon eller som bare har noen tanker de ønsker å dele? 

Det er uansett du som er datter som er viktig for dine foreldre nå.

Ikke stress med å få barn for at de skal oppleve å bli besteforeldre. Det er ditt forhold til dem som er viktig for dem nå, ikke at du klarer å skaffe et barnebarn innen tiden er ute. 

 

[AnonymBruker]

Pappa gleder seg sånn til å bli bestefar, men dessverre rakk han aldri det. Det er en stor sorg for meg mens jeg går og venter på at førstemann skal komme i desember. Men livet og døden skjedde, vi får ikke endret noe på det. 

Nå har vi ønsket oss barn en stund, og vårt barneønske har vært fordi VI vil det, uavhengig av hvor lang tid det har tatt og alt som har skjedd imellom. Jeg tror ikke jeg ville kjappet meg å få barn dersom jeg visste at pappa skulle dø. Det har tatt så lang tid, og jeg tror kanskje jeg ville følt enda mer på det som en stund var ufrivillig barnløshet for oss dersom jeg skulle bruke pappa og hans mulighet til å oppleve å bli bestefar som en grunn til å få barn. Man vet jo ikke om man kan få barn eller hvor lang tid det vil ta før man faktisk setter igang med prosessen. 

Få barn for din og deres egen del. Om kommende besteforeldre får oppleve å bli det får det være bonus. 

Anonymkode: d53c4...f77

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt glad for at vi fikk barn før besteforeldrene begynte å dø fra de. Selv om den ene kun fikk kort tid sammen med de, så er dette noen av minnene jeg og barna verdsetter veldig høyt. 
 

Hvis dere likevel er klar og vil ha barn, sp skjønner jeg ikke hvorfor dere skal utsette det. Dere har jo både fast jobb og bolig.

Anonymkode: dbb0f...e09

[AnonymBruker]

Huff, dette hørtes kjempevanskelig ut! Jeg vil bare komme med min erfaring med å få barn tidlig (24 år). Jeg har alltid ønsket barn og ville ha tre fire stykker. Var klar for barn tidlig. Det var utrolig fint! Elsket å få barn tidlig. Min datter som nå er voksen sier også at hun setter pris på at jeg var ung når jeg fikk henne. 

Anonymkode: 28c1a...0b1

[AnonymBruker]

Det er ingen rett å bli besteforeldre. Hadde jeg fått et sånt press, hadde jeg utsatt det på trass. Nå skal jeg uansett ikke ha barn, men ingen skal få påvirke sånne eller like viktige valg i andres liv. Har ingenting å gjøre med at jeg ikke liker barn, for det gjør jeg. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg hadde ikke burde få barn. 

Anonymkode: 13570...570

[AnonymBruker]

Forstår deg godt og særlig når dere uansett føler at dere har lyst på barn nå. Jeg setter feks veldig pris på at min farmor rakk å se min datter. Eneste jeg tenker på er om du takler å miste moren din samtidig som du er «frynsete» med liten baby, lite søvn og følelsene litt utenpå..

Anonymkode: bca32...190

[AnetteH889]

Takk for deling av tanker alle sammen. Vil bare bemerke at foreldrene mine for all del ikke har sagt at jeg bør få barn eller noe sånt. De har kanskje hintet litt til det, men ikke noe mer enn foreldre kanskje gjør etterhvert som deres venner blir besteforeldre. Jeg tenker veldig mye på at dette skal være vårt valg, og det vil det være til slutt tror jeg. Hadde imidlertid kanskje ikke sett for meg å få barn før 1-2 år, uten at det egentlig er noe spesiell grunn til. Tenker imidlertid også mye på hvordan det vil være å gå gravid og takle en eventuell sorg dersom min mor skulle gå bort i løpet av graviditeten.  Og selvfølgelig dersom det skjer når jeg har født og.

 

 

Endret 26. oktober 2020 av AnetteH889

[bergenser]

Har heldigvis unge og friske foreldre, men min bestefar har fått påvist en uhelbredelig sykdom, og har bare få måneder igjen. Er selv gravid med min første nå, med termin i desember/januar og min bestefar fikk diagnosen nå for kort tid siden. Kjenner litt på frykten at han ikke kommer til å leve lenge nok til å oppleve sitt første oldebarn, og det gjør meg veldig trist. Besteforeldrene mine har vært en så stor del av livet mitt, så kjennes langt inn i hjerteroten nå.

[Majott]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen rett å bli besteforeldre. Hadde jeg fått et sånt press, hadde jeg utsatt det på trass. Nå skal jeg uansett ikke ha barn, men ingen skal få påvirke sånne eller like viktige valg i andres liv. Har ingenting å gjøre med at jeg ikke liker barn, for det gjør jeg. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg hadde ikke burde få barn. 

Anonymkode: 13570...570

Så du er i trassalder ennå, og du er liksom voksen? 

Å utsette ting kun pga trass er veldig umodent. Det er hva barn på 3 år holder på med. Voksne folk tenker gjennom situasjonen, og kommer fram til hva som er best for dem og andre på kort og lang sikt, og agerer utfra det. 

Dette handler om følelser som denne kvinnen har for sin egen del, i å rekke å få barn før foreldrene dør. Det handler ikke om forventninger og press fra de. Hun føler et press for sin egen del for at de skal oppleve å bli besteforeldre, men sier ikke noe om at foreldre presser på om det. 

[Majott]

5 minutter siden, AnetteH889 skrev:

Takk for deling av tanker alle sammen. Vil bare bemerke at foreldrene mine for all del ikke har sagt at jeg bør få barn eller noe sånt. De har kanskje hintet litt til det, men ikke noe mer enn foreldre kanskje gjør etterhvert som deres venner blir besteforeldre. Jeg tenker veldig mye på at dette skal være vårt valg, og det vil det være til slutt tror jeg. Hadde imidlertid kanskje ikke sett for meg å få barn før 1-2 år, uten at det egentlig er noe spesiell grunn til. Tenker imidlertid også mye på hvordan det vil være å gå gravid og takle en eventuell sorg dersom min mor skulle gå bort i løpet av graviditeten.  Og selvfølgelig dersom det skjer når jeg har født og.

 

 

Det å være i dyp sorg, og det å få en ny å elske er ikke bare enkelt. 

Det tar gjerne lengre tid før man kan knytte seg til det nye livet. Man er i sorg, men samtidig må man ha positive og glade, gode følelser over den nye som har kommet til. Det er ikke så enkelt. Ofte føler man bare for å gråte og være i sorg, også har man masse andre behov hos en baby som man også skal tilfredsstille. Det kan være kolikk, et barn som har vansker med det ene og det andre, eller det kan være en baby som krever mye mer. Eller det kan være en enkel baby som sover 3 timer i slengen, og bare må skiftes på og få mat. 

Du vet ikke situasjonen for deg når det gjelder hva baby krever.  Men om du kan vente med å bli gravid, så utsett til du er klar for alt det innebærer. 

 

 

[Gjest Jon Are]

Jeg syns du skal få barn når du ønsker det, ikke av hensyn til døende foreldre. Når det et sagt , syns jeg du burde tenke på det..ung og frisk og barnet får forhåpentligvis ha deg lenge i livet sitt.

[AnonymBruker]

Du bestemmer selv når/om du vil ha barn.  26 er ikke spesielt tidlig.  Vi fikk tre unger før vi var 30. Nå er de to eldste flyttet ut,  jeg et kjempeglad for at vi fikk dem da og ikke 15 år senere.  Nå får vi noen år uten ansvar for barn mens vi er godt etablert i jobb og privat. Om 5-10 år må barnebarna gjerne komme, men det er ikke opp til meg å avgjøre. 

Anonymkode: db9f5...489