Din erfaring med to tette

[Kassiopeia8]

Hvordan var det å ha to tette barn? Og var overgangen stor fra ett til to barn? Hvor stor aldersforskjell var det?

Jeg har nå en baby på 3 mnd og jeg bare elsker babytiden. Både det som er slitsomt og fint - det er bare så givende, og jeg fylles med kjærlighet. Jeg har allerede begynt å savne tiden som gravid og at baby var helt nyfødt. Det gjør at jeg begynner å vurdere to tette barn. Ikke at vi skal prøve igjen allerede, men kanskje når den lille nærmer seg 1 år. 

I utgangspunktet har vi ingen hast, vi er begge under 30 år, og hadde kanskje tenkt at 2-3 år var en mer passelig avstand. Men nå når jeg står i det, kan jeg liksom ikke se for meg at jeg ønsker å vente så lenge. Hvis vi begynner å prøve i mars-april så vil det tidligst bli 1,5 år og to skoleår mellom Nr 1 og 2.

Så fortell meg - fordeler og ulemper! Er det dumt å få to tette når man like gjerne kunne ventet litt lenger?

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid da første barn var nesten ett, og det ble 20 mnd. mellom dem. Da jeg gikk rundt med et lite barn og stor mage var det ganske mange andre kvinner med tette barn som kommenterte det, og kommentarene strakk seg fra "det er KJEMPESLITSOMT" til "det er helt herlig, de har så god relasjon og mye underholdning i hverandre". Så det kommer nok veldig an på hvem man spør, og hvem barna deres er. 

Men for min del, fordeler:

- Vi hadde det meste av klær og utstyr liggende klart allerede, lillesøster arver av storesøster.

- De er ikke så langt unna hverandre på modenhetsnivå, og det er lett å finne på ting med begge sammen som begge liker. Nå er våre små enda da, kanskje dette er noe vi merker enda bedre etter hvert (eller kanskje de blir totalt ulike og vil forskjellige ting, dette kommer litt an på barna).

- De kan leke sammen og vil kanskje ha noen av de samme vennene når de blir litt eldre.

- Å se relasjonen mellom er helt fantastisk (men det vet jeg det er for venninnen min som har 5 år mellom sine barn også).

- Å gjøre noe med bare ett av barna kjennes avslappende, lett og gøy. Barnet nyter fullt fokus, jeg nyter å kunne gi fullt fokus.

 

Ulemper:

- Dårlig samvittighet, tanken om at det kanskje hadde vært bedre for barna med større aldersforskjell. Dette er den store ulempen, som kanskje kunne gjort at jeg hadde valgt en større aldersforskjell hvis jeg skulle velge igjen. Jeg er en del alene med dem pga. mannens jobb. Det har til tider vært vondt å ha en liten storesøster som trenger meg samtidig som babyen gråter og trenger meg. Noe tettere enn det ble, tror jeg hadde føltes ugreit for oss pga. mannens jobb.

- Mindre tid og ro til å nyte hvert enkelt barn, milepæler, utvikling. Jeg elsker baby- og småbarnstiden, og det kunne godt vart lenger og vært mindre intenst slik at jeg kunne nyte mer.

- Konkurranse mellom barna. De er ikke mye av det enda fordi de er små, men vi har to jenter og jeg er redd de vil sammenligne seg og måle seg opp mot hverandre en del gjennom oppveksten. Den eldste har vært tidlig ute med språk og modenhet, og jeg er glad det ikke er motsatt, for da kunne fort lillesøster tatt igjen storesøster og kanskje gått forbi på noen områder, og det kunne blitt sårt. 

Anonymkode: 50e75...b3a

[^^Belle^^]

Vi har halvannet år mellom våre, to skoleår, og jeg signerer alt AB over her sier. Det er fint og flott og utrolig slitsomt med to tette. For all del, det kan det være med en større aldersforskjell også, alt etter hvordan barna er. For oss var det slitsomt fordi eldste ble veldig sjalu selv om hun bare var 1,5 da minsten ble født. Det varte lenge. Og det var slitsomt fordi begge var unger som aldri sov mye verken dag eller natt, og å ha våkenetter med to stk som aldri våknet eller sov synkront var tortur. Men det var også fint fordi de fikk en helt utrolig kontakt til hverandre etter hvert. En del krangling, typ vanlig søskenkrangling, men også mye søskenkjærlighet. De har alltid likt å leke sammen, og gjør det fremdeles, som snart 8 og 9.

Det er egentlig det som har vært mest behagelig for oss, at de er så nær i alder at man ikke trenger å ta hensyn til hva hvert barn liker å gjøre. Vi som foreldre trenger ikke å ta hensyn til modenhetsnivået når vi skal gjøre noe. Vi tar dem begge med på samme kinofilmen, de legger seg samtidig på kveldene, vi har ingen problemer med å reise bare oss 4 i familien fordi de alltid har hverandre osv. 

For oss foreldre er egentlig hverdagen enklere nå når de er blitt såpass store, fordi de har hverandre. Fetteren, som er enebarn, krever mer av sine foreldre enn våre to gjør av oss på det jevne. For noen år siden sa jeg at å få to tette var noe jeg aldri ville ha gjort igjen, mens jeg nå er ute av småbarnsbobla og synes det er veldig fint og ville aldri ha valgt annerledes.

[AnonymBruker]

13 mnd mellom våre og det er rett og slett ganske slitsomt. De er nå 1,5 og 2,5 og begge to er i en ganske utfordrende alder og begge to våkner fortsatt ofte om nettene. Samtidig begynner de å få veldig stor glede av hverandre og leker godt sammen. Jeg tenker det blir mange fordeler fremover ved å ha to så tette som man alltid kan ta med på samme ting og de er samme kjønn. Jeg har blitt fortalt fra andre med to tette at ting begynner å løsne veldig når yngste blir 3 år. Sliter mye med dårlig samvittighet og føler hverken nr 1 eller to fikk all den oppmerksomheten de hadde fått om vi ikke hadde fått en til så fort. Men samtidig vet jeg ikke om jeg hadde ventet lenger om jeg skulle gjort det om igjen.

Anonymkode: 998c5...da1

[AnonymBruker]

Jeg har en på 2 og en på 3,5. Det har vært slitsomt, men jeg ser på venner som har større avstand at de har andre problemer enn vi har hatt. Så jeg hadde gjort det igjen, nesten så skulle hatt nr 3 snart og.

Anonymkode: 4affd...204