Skuffet og lei - er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt frustrasjon her. Jeg er så skuffet og lei over mannens prioriteringer, men vet ikke om jeg er urimelig eller ikke..

Vi har vært sammen i 8 år, gift i 5. Begge har barn fra før, men vi har ingen felles. Begge var vi unge da vi fikk barna, og nå som vi har passert 30, føler jeg at mannen har fått litt "panikk", at han nå skal ta igjen mye av det han ikke fikk gjort fordi han brukte tyveårene på små barn. 

Vi har hatt dårlig råd pga. at han har vært student, og etter korona har han ikke hatt fast jobb, dermed en veldig lav inntekt. Jeg har vært hovedforsørger i flere år, og er det fortsatt til tross for at han fikk fast jobb i høst. 

I sommer gjorde han noe for seg selv som kostet 20.000,- uten å ha snakket med meg om det først, noe som skuffet meg veldig. Vi hadde definitivt ikke råd til det, og det visste han og, men booket likevel uten å fortelle meg det før etter alt var planlagt og klart. Jeg bestemte meg da for å arrangere bursdagsselskap for ham, opprettet en konto, og ønsket penger i gave til ham. Slik fikk jeg "samlet inn" 18.000,- som da gikk til dette formålet. 

Nå driver han å planlegger en ekspedisjon med kompiser. Dette koster selvsagt en del penger, både i deltakeravgift, treningsleir, reise og ikke minst alt utstyret han trenger. Jeg føler jeg ikke når gjennom når jeg snakker til ham, for alt han gjør er å sitte med telefonen og planlegge dette med kompisene sine. 

Jeg unner ham virkelig å gjøre noe for seg selv, det er ikke det. Men jeg savner det samme engasjementet for familien, for oss som par, barna, fremtidsplaner osv. Vi har snakket om å få felles baby, om å bygge hus noen år frem i tid, ferietur for hele familien osv, men det føles som at jeg maser på ham om jeg ønsker å snakke om VÅRE fremtidsdrømmer. Det skjer ingenting uten at jeg er "på", jeg må planlegge alt og følge det opp, han virker kun interessert i sin egen selvrealisering. Det med baby feks. var vi selvsagt veldig enige om da vi kuttet ut prevensjon. Jeg har i flere måneder fulgt med på eggløsning, tatt tester, ventet i spenning osv, mens han ikke har spurt meg en eneste gang om hvordan jeg har det, om det er noe på gang eller om hvordan jeg føler det rundt dette. 

Jeg har da også måtte ofre mye og satt mye på vent pga. små barn, men føler ikke det samme behovet for å "ta igjen det tapte". Jeg gjør sjelden noe for kun meg selv, jeg har alltid han og/eller barna i tankene når jeg planlegger fremover. 

Jeg har ikke sagt så mye om hvordan jeg føler det til ham, for jeg er usikker på om det er urimelig av meg å tenke slik? 

Anonymkode: 1063a...7b7

[AnonymBruker]

Hvorfor samlet du inn 18 000,- (!!) til bursdagsfeiring, når du tydeligvis ikke hadde råd til å feire han?

Anonymkode: 38990...44f

[Gjest BethD]

Dere må snakke sammen. 
Vi får kun din versjon. Han kan føle ting på en helt annen måte. 

[Heisann1234]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor samlet du inn 18 000,- (!!) til bursdagsfeiring, når du tydeligvis ikke hadde råd til å feire han?

Anonymkode: 38990...44f

Tolker det som at de pengene var til den tingen han hadde booket, ikke selve feiringen? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor samlet du inn 18 000,- (!!) til bursdagsfeiring, når du tydeligvis ikke hadde råd til å feire han?

Anonymkode: 38990...44f

Altså... Jeg opprettet en konto for ham. Så folk kunne sette over penger i stedet for gaver, skjønner? Så han fikk ingen fysiske gaver, kun penger i sin 30-årsdag. Og de pengene gikk til å betale ned de 20.000,- han hadde brukt på seg selv.

 

TS

Anonymkode: 1063a...7b7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, BethD skrev:

Dere må snakke sammen. 
Vi får kun din versjon. Han kan føle ting på en helt annen måte. 

 

Jeg prøve å snakke med ham, men opplever at jeg maser. Det er det som er poenget mitt her da, at jeg føler at hans engasjement ligger mer i hans selvrealisering, enn i å bruke tid å energi på å snakke med kona om felles fremtid. 

Han tenker sikkert helt annerledes, men han har innrømmet at han har litt panikk over alt han har drømt om å gjort, men ikke fått gjort pga at han fikk barn så tidlig. Jeg unner ham som sagt å gjøre ting for seg selv, men når det blir snakk om store innhogg i vår økonomi, vil jeg gjerne være med i planleggingen. Kanskje burde pengene han bruker på seg selv gagne resten av familien og? 

Men aller helst skulle jeg sett det samme engasjementet for familien, som for disse egotrippene. 

 

TS 

Anonymkode: 1063a...7b7

[AnonymBruker]

Du må snakke med han. Det er som du sier, veldig viktig med alenetid og bruke tid på venner og hobby. Men alt med måte. 

Dere må snakke sammen om felles forventninger, alenetid og hvilke forventninger dere har for framtid både økonomisk og tidsmessig. 

Han kan ikke gjøre akkurat som han vil, han er voksen og må ta ansvar for det er sånn livet har blitt. Han skal prate med deg før han bruker så mye som 20 tusen kroner! Det var faktisk ganske sykt. 

Som sagt så er det viktig med egentid. Så dere må finne ut hvordan dere skal få til det i deres familie uten at den andre parten får negative følelser.

 

Anonymkode: 87138...310

[Dillan]

Veldig skummel situasjon siden dere er gift. Ville krevd særeie siden han tydeligvis ikke bidrar økonomisk og samtidig høres det ut som han fort kan pådra seg gjeld med det forbruket han har. 

 Det vil kanskje være lettere for han å skjønne hvorfor dette ikke er greit hvis han må ta ansvar økonomisk også. Du risikerer jo å gå på en skikkelig smell hvis forholdet ryker (les ekteskapsloven nøye!).

 Det er jo også trist at han velger vekk familens mål, og dere bør nok ta en prat slik at dere kan prøve å finne en måte å leve på som begge kan være tilfreds med.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Heisann1234 skrev:

Tolker det som at de pengene var til den tingen han hadde booket, ikke selve feiringen? 

 

 

Riktig

 

TS 

Anonymkode: 1063a...7b7

[Gjest BethD]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Jeg prøve å snakke med ham, men opplever at jeg maser. Det er det som er poenget mitt her da, at jeg føler at hans engasjement ligger mer i hans selvrealisering, enn i å bruke tid å energi på å snakke med kona om felles fremtid. 

Han tenker sikkert helt annerledes, men han har innrømmet at han har litt panikk over alt han har drømt om å gjort, men ikke fått gjort pga at han fikk barn så tidlig. Jeg unner ham som sagt å gjøre ting for seg selv, men når det blir snakk om store innhogg i vår økonomi, vil jeg gjerne være med i planleggingen. Kanskje burde pengene han bruker på seg selv gagne resten av familien og? 

Men aller helst skulle jeg sett det samme engasjementet for familien, som for disse egotrippene. 

 

TS 

Anonymkode: 1063a...7b7

Men poenget er jo at om prioriteringene hans er såpass lave i forhold til deg og familien så må du jo spørre han om hva han tenker om fremtiden. Du må nesten gå videre uten han da om han ikke klarer å være en mann for deg og familien din. 

[AnonymBruker]

Forresten, en er ikke gammel når en bikker 30-40 eller 50. Vår generasjon holder seg godt og vi kan realisere våre drømmer når barna blir eldre og økonomien bedre. 

Livet er ikke fortapt selv om en bikker 30 og ikke har fått gjort flere av de tingene en ønsket som tenåring/tidlig 20årene

Anonymkode: 87138...310

[AnonymBruker]

Han er 30, du er hovedforsørger og han lever livet som om han er hovedkarakter i Hvite gutter? Prioriterer gutta-greier over å endelig ta sitt tak i husholdningen.. han høres jo umoden ut.

Her er det lov å sette seg ned med totalbudsjettet og gå gjennom med ham, og så får du gjerne slenge på det du bruker av penger på tester og smågreier til babyprøving også, for selv om det ikke er dyrt så blir det jo noen kroner over flere måneder, akkurat som prevensjon etc. 

Det høres ut som han ikke har et reellt bilde av hvordan livet hans går rundt i det hele tatt, at det bare ordner seg siden du jo ordner det? Han må stikke fingeren i jorda. Og jeg synes ikke du skal bli gravid med ham før han legger inn SIN del i husholdningsbudsjettet OG viser at han prioriterer deg + familie. Det siste du vil ønske deg som gravid er å sitte hjemme uten penger mens han er på Grabbarna Grus med "gutta" og lever livet.

Anonymkode: befac...987

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dillan skrev:

Veldig skummel situasjon siden dere er gift. Ville krevd særeie siden han tydeligvis ikke bidrar økonomisk og samtidig høres det ut som han fort kan pådra seg gjeld med det forbruket han har. 

 Det vil kanskje være lettere for han å skjønne hvorfor dette ikke er greit hvis han må ta ansvar økonomisk også. Du risikerer jo å gå på en skikkelig smell hvis forholdet ryker (les ekteskapsloven nøye!).

 Det er jo også trist at han velger vekk familens mål, og dere bør nok ta en prat slik at dere kan prøve å finne en måte å leve på som begge kan være tilfreds med.

 

Han bidrar økonomisk nå, og jeg vet at det har vært vanskelig for ham å føle på at han ikke har bidratt like mye hele veien. Selv om jeg tjener mer enn han fortsatt, deler vi nå ganske likt på felles utgifter. 

Tror han planlegger før han tenker, fordi han ønsker det så sterkt. Jeg er nok den som er flinkest til å planlegge, tenke fremover og tenke konsekvenser, mens han er mer spontan og gjør ting uten at det er helt gjennomtenkt. 

 

TS

Anonymkode: 1063a...7b7

[AnonymBruker]

Jeg hadde starta på prevensjon igjen, og ikke slutta før han prioriterer den familien han har nå.

 

Han høres ut som guttevalp. Du kan høre med han om hva han ønsker for framtiden og hva han selv tenker å gjøre for å komme dit. 

Anonymkode: e11cb...257

[AnonymBruker]

3 minutter siden, BethD skrev:

Men poenget er jo at om prioriteringene hans er såpass lave i forhold til deg og familien så må du jo spørre han om hva han tenker om fremtiden. Du må nesten gå videre uten han da om han ikke klarer å være en mann for deg og familien din. 

 

Føler jeg må ta ham litt i forsvar her, fordi han er en god ektemann og far!   Han er veldig tilstede når barna er her, og han er oppmerksom og kjærlig mot meg (når han ikke sitter med nesa nedi telefonen og planlegger ekspedisjon 😛 ). Han deltar i husarbeidet, og han lager mat osv. 

Men han lever veldig i "nuet", og har han fått en ide, slik som nå, så bruker han mye energi på det. Ser jo da at han faktisk KAN planlegge og organisere, så lenge det er noe han virkelig har lyst til. Mens i Familien AS er det stort sett jeg som står for planleggingen. 

Så jeg ønsker meg det samme engasjementet i planleggingen av vår fremtid, som i hans greier.. 

 

TS

Anonymkode: 1063a...7b7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Føler jeg må ta ham litt i forsvar her, fordi han er en god ektemann og far!   Han er veldig tilstede når barna er her, og han er oppmerksom og kjærlig mot meg (når han ikke sitter med nesa nedi telefonen og planlegger ekspedisjon 😛 ). Han deltar i husarbeidet, og han lager mat osv. 

Men han lever veldig i "nuet", og har han fått en ide, slik som nå, så bruker han mye energi på det. Ser jo da at han faktisk KAN planlegge og organisere, så lenge det er noe han virkelig har lyst til. Mens i Familien AS er det stort sett jeg som står for planleggingen. 

Så jeg ønsker meg det samme engasjementet i planleggingen av vår fremtid, som i hans greier.. 

 

TS

Anonymkode: 1063a...7b7

Det er dette du må si til han. Forklar han at du skjønner han, men at du blir lei deg når han oppfører seg som dette. Ha en samtale, ikke en angripende tone.

Anonymkode: 87138...310

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forresten, en er ikke gammel når en bikker 30-40 eller 50. Vår generasjon holder seg godt og vi kan realisere våre drømmer når barna blir eldre og økonomien bedre. 

Livet er ikke fortapt selv om en bikker 30 og ikke har fått gjort flere av de tingene en ønsket som tenåring/tidlig 20årene

Anonymkode: 87138...310

 

Jeg sier det samme, og jeg er noen få år eldre enn ham   Han er jo fortsatt veldig ung, men tror han føler på at han "må" bli voksen nå som han har passert 30, og at det er andre forventninger til ham enn før kanskje? Han hadde mange store drømmer som aldri ble noe av da han fikk barn som ung (yngre), og nå tror jeg han er redd for at "løpet er kjørt", jeg vet ikke !

 

TS 

Anonymkode: 1063a...7b7

[Gjest BethD]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Føler jeg må ta ham litt i forsvar her, fordi han er en god ektemann og far!   Han er veldig tilstede når barna er her, og han er oppmerksom og kjærlig mot meg (når han ikke sitter med nesa nedi telefonen og planlegger ekspedisjon 😛 ). Han deltar i husarbeidet, og han lager mat osv. 

Men han lever veldig i "nuet", og har han fått en ide, slik som nå, så bruker han mye energi på det. Ser jo da at han faktisk KAN planlegge og organisere, så lenge det er noe han virkelig har lyst til. Mens i Familien AS er det stort sett jeg som står for planleggingen. 

Så jeg ønsker meg det samme engasjementet i planleggingen av vår fremtid, som i hans greier.. 

 

TS

Anonymkode: 1063a...7b7

Ja det er jo akkurat dette du må si  

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok den som er flinkest til å planlegge, tenke fremover og tenke konsekvenser, mens han er mer spontan og gjør ting uten at det er helt gjennomtenkt. 

Du må ikke finne på å få en unge til slik som ting er nå, da blir du alenemor, enten på den ene eller andre måten. 

(En ny unge oppi alle de dere allerede har vil bare skyve dem ut på sidelinja også)

Anonymkode: fce23...212

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er 30, du er hovedforsørger og han lever livet som om han er hovedkarakter i Hvite gutter? Prioriterer gutta-greier over å endelig ta sitt tak i husholdningen.. han høres jo umoden ut.

Her er det lov å sette seg ned med totalbudsjettet og gå gjennom med ham, og så får du gjerne slenge på det du bruker av penger på tester og smågreier til babyprøving også, for selv om det ikke er dyrt så blir det jo noen kroner over flere måneder, akkurat som prevensjon etc. 

Det høres ut som han ikke har et reellt bilde av hvordan livet hans går rundt i det hele tatt, at det bare ordner seg siden du jo ordner det? Han må stikke fingeren i jorda. Og jeg synes ikke du skal bli gravid med ham før han legger inn SIN del i husholdningsbudsjettet OG viser at han prioriterer deg + familie. Det siste du vil ønske deg som gravid er å sitte hjemme uten penger mens han er på Grabbarna Grus med "gutta" og lever livet.

Anonymkode: befac...987

 

Ja, han er nok vant til at jeg ordner opp i ting. Jeg har hjulpet ham å rydde opp i ganske mye rot fra tidligere, og vi har kanskje tatt hver vår rolle i forholdet, hvor jeg er den som organiserer og har kontroll, mens han lever mer i nuet og er mer "tilstede" for for eksempel barna når de er her. Han går all inn for dem da, og det er jo helt supert. 

Og det må sies at han ikke har vært på guttetur han har brukt penger altså, det var et prosjekt han har drømt om å gjennomføre, og som han plutselig gjorde uten å ha diskutert det med meg først. Det ordnet seg jo med pengene, men jeg var veldig skuffet. Og han virket overrasket over det! Til jeg forklarte ham hvorfor, og da ble han lei seg og følte seg litt dum. Så jeg har nok følt meg som den mest voksne i forholdet, og jeg tør ikke tenke på hvordan livet vårt ville vært i dag om jeg ikke hadde tatt det ansvaret.

 

TS 

Anonymkode: 1063a...7b7