Hurra for alle bonusforeldre der ute! Virkelig!

[Memyselfandi00]

Mitt aller første innlegg her inne, har lest kvinneguiden i flere år - nå åpner jeg kjeften.

HERREGUD hvor mye nedrakking, mistanker og usunne ting som blir skrevet om bonusforeldre / steforeldre her inne. Hva har stemor/stefar 'er gjort dere alle sammen? ER virkelig alle like "ille"? 

Om en steforelder strekker ut en hånd for veiledning/hjelp her inne blir man jo halshugd, jeg forstår ikke. Har alltid barnefar/barnemor rett? Er det aldri noe galt med dere? 

Jeg er selv bonusmamma til 2 flotte gutter, har hatt mye utfordring med barnemor - mye jeg kjenner meg igjen som blir skrevet her inne ang barnemor som prøver å bestemme/kontrollere osv. Men nok om min opplevelse av barnemor. Jeg vil få frem MIN opplevelse av å ikke være barnemor - men bonusmor.

Å komme inn i en familie med barn fra før, aner dere hvor vanskelig det egentlig er? Hvilken kunst det er å sette seg inn/få sin plass? Hva vi ofrer for at barna DERES skal ha det best mulig? Dere er jo ikke sammen med barnemor/barnefar lengre - hva er greia? Er det ikke FLOTT at en annen person kan berike deres barn liv i tillegg til dere selv? 

Hvor mange kameler svelger ikke vi? Vi må sitte å høre om gamle historie fra barndom der vi selv ikke var med i de fleste middagsselskap, vi må tolerere at en eks alltid skal være i den vi er stormende forelsket i sitt liv for alltid så og si, vi må kunne åpne oss opp å gi kjærlighet til noen andre sitt barn. DET er så mye å gi/tolerer det, det får ikke bli sagt godt nok.

Skal ikke sitte her å ta alle bonusforeldre under en kam å si alle er fantastiske - men de fleste pøver - det beste de kan. 

 

HURRA FOR OSS sier jeg bare. Klapper meg selv på skulderen. 

Må dere som valgte å gå fra/ble gått fra roe dere litt ned her, finnes andre i verden enn bare dere her også - vet du. 

[AnonymBruker]

Javel, jeg synes det er motsatt, altså at det kryr av innlegg fra «flotte» stemødre som ser på både stebarn og «barnemor» som et stort problem. Disse fæle mødrene er visst både bitre, vanskelige, kontrollerende og pengegriske. Og fedrene til disse  barna er visst så konfliktskye, stakkars, så derfor er alle problemer mors feil.

Akkurat nå går det to tråder fra stemødre. Den ene om stebarnet som må ligge på sofaen i stua, den andre om stebarna som ikke kan komme hjem uten å sende melding og få OK fra stemor. Ja også er det den om de bortskjemte stebarna som ønsker seg noe annet enn vinterklær til jul. Ja, og så har vi hun som ikke vil at kjæresten skal stille opp når barnas mor er syk. For hun er visst ikke SÅ syk. Sikkert mange flotte stemødre der ute, men tror det er best å ha litt livserfaring hvis man ønsker å gå inn i en slik rolle. Det å demonisere barnas mor kan sikkert føles bra, men er neppe så veldig konstruktivt.

Anonymkode: 90f2c...cf5

[Memyselfandi00]

Prøver virkelig ikke å demonisere noen her, jeg mener vi som bonusforeldre skal ha respekt for mor, misforstå meg rett. Vet hvilke innlegg du sikter til, å skriver også over her at ikke alle er fantastiske. Men om en bonusmor blander seg inn i en tråd, eller kommer med tilbakemeldinger på en barnemor som er kontrollerende/ekkel og det ikke ligger grunn for at hun skal være det - da blir man halshugd. Føler vi bonudforeldre alltid må gå litt på stylter, for vi har alltid minst å si i slike saker virker det som.

 

men skjønner hvor du skal, å skal ikke si jeg er uenig i at enkelte innlegg er på kanten i hva en mor skal finne seg i fra en steforelder. 

 

Men synes alikevel vi som faktisk gjør en god nok jobb, ikke prøver å ta over morsrollen og gjør det beste vi kan - kan få skryt og få lov å skryte av oss selv!

[AnonymBruker]

Jeg personlig er ikke så veldig tilhenger av selvskryt, for det klinger alltid litt hult. Greit nok at du synes du gjør en veldig god jobb, men det er det vel strengt tatt bare barna som kan vurdere når de blir voksne. Det jeg derimot godt kan forstå er at det føles som en utakknemlig "jobb", men det gjør vel de fleste foreldreroller innimellom. Belønningen for en "ekte" forelder er jo en sterk og som regel livslang kjærlighet som går begge veier. De fleste steforeldre forsvinner derimot ut av barnas liv for godt når de forsvinner (og ja, de fleste gjør faktisk det). Mine barn har hatt tre forskjellige "stemødre" - de har aldri kalt dem det forøvrig - og jeg har aldri hørt dem  bli nevnt med ett eneste ord etter at det ble slutt med faren.

Min mann har derimot stilt opp hele veien med den største selvfølge, men tror aldri han har sett for seg noen klapp på skulderen for det. Den eneste måten å holde ut på som bonusforeldre er å åpne hjertet sitt for barna og ikke tenke på det som en jobb, men som din egen familie. 

 

Anonymkode: 90f2c...cf5

[AnonymBruker]

Helt enig med deg. Inne på dette forumet, så forventes det at man skal elske stebarn som sine egne, men samtidig ikke mene noe om situasjonen man er i, mtp seg selv, barna, og foreldrene deres.

Også her lagde barnemor mye kvalm de første årene. Helt latterlige ting, som å låse seg inn i vårt hus med barnas nøkler, eller få en av dem til å slippe henne inn hit før klokken 7 på morgenen. Etter at jeg satt en stopper for alt tullet jeg kan kontrollere, så har vi nå en tilstand hvor vi ikke har noe med hverandre å gjøre. Barnefar har selvfølgelig det likevel - skulle bare mangle.

Men jeg forstår stemoren som gjerne vil ha beskjed før barna kommer de ukene de er hos mor. Ikke av samme årsaker som henne kanskje, men her opptrådte barna som spioner for moren en stund. Hun kunne komme kjørende med dem sent en fredag/lørdag for eksempel, sende dem inn for å hente noe, men egentlig skulle de rapportere til henne om hva vi holdte på med. Hadde vi tilfeldigvis fest, så resulterte det i dager med drama, spørsmål til far om vi festet når ungene var her, spørsmål om omgangskretsen osv.
Hun luftet også bekymringen, til en felles bekjent av henne og far, for at broren min kanskje var pedofil og at hennes barn kanskje ikke burde leke med hans barn (for ordens skyld: Broren min har aldri vært mistenkt for noe slikt, ikke en gang som bygdesladder).

Det var mange, mange episoder. Den første bursdagen min hvor jeg og barnefar var sammen, var det overleveringsdag. Barnefar hadde planlagt middag ute for oss, men da han skulle levere barna var barnemor ikke hjemme. Han fikk tak i henne på telefon, og da var hun i en annen by. Hun hadde glemt at det var hennes uke 😛 Alle skjønner at det er vas. Ingen glemmer sånt. Så djevelskap der, altså.

Poenget mitt med disse eksemplene er at vi steforeldre kontrollerer veldig lite i en situasjon hvor vi er forventet å delta veldig mye. Og de fleste av oss gjør det beste ut av det. Jeg selv har et noe distansert forhold til stebarna, for slipper jeg dem for nært, så blir det noe tull fra mor. Det virker å ha blitt en hobby for henne. Jeg snakker for eksempel ikke om ferieplaner når barna er her, før ferieukene er helt spikret. Gjør jeg det, så forteller de det til mor, og hun kommer til å hoste opp ett eller annet som gjør at vi må endre på noe. Og jeg gidder ikke forholde meg til det tullet, så da blir det til at når barna er her, snakker jeg ikke om noe som kan gi mor skyts, uansett hvor banalt det måtte være. Så samtaleemnene blir begrenset til "Hva lærte du på skolen i dag" og lignende ufarlige temaer.

Jeg er ingen dårlig bonusmor likevel. Jeg lager mat, hjelper med lekser og snakker aldri stygt om moren deres. Noe nært forhold kommer vi aldri til å få likevel - det er ikke mulig slik ting er.

Anonymkode: 411c4...489

[AnonymBruker]

Nei, hurra for de oppegående bonusmammaene, desom evner å se litt lenger en sin egen nesetipp. De som behandler bonusbarna som sine egne 

 

 

Anonymkode: 8bbda...dac

[AnonymBruker]

3 timer siden, Memyselfandi00 skrev:

Mitt aller første innlegg her inne, har lest kvinneguiden i flere år - nå åpner jeg kjeften.

HERREGUD hvor mye nedrakking, mistanker og usunne ting som blir skrevet om bonusforeldre / steforeldre her inne. Hva har stemor/stefar 'er gjort dere alle sammen? ER virkelig alle like "ille"? 

Om en steforelder strekker ut en hånd for veiledning/hjelp her inne blir man jo halshugd, jeg forstår ikke. Har alltid barnefar/barnemor rett? Er det aldri noe galt med dere? 

Jeg er selv bonusmamma til 2 flotte gutter, har hatt mye utfordring med barnemor - mye jeg kjenner meg igjen som blir skrevet her inne ang barnemor som prøver å bestemme/kontrollere osv. Men nok om min opplevelse av barnemor. Jeg vil få frem MIN opplevelse av å ikke være barnemor - men bonusmor.

Å komme inn i en familie med barn fra før, aner dere hvor vanskelig det egentlig er? Hvilken kunst det er å sette seg inn/få sin plass? Hva vi ofrer for at barna DERES skal ha det best mulig? Dere er jo ikke sammen med barnemor/barnefar lengre - hva er greia? Er det ikke FLOTT at en annen person kan berike deres barn liv i tillegg til dere selv? 

Hvor mange kameler svelger ikke vi? Vi må sitte å høre om gamle historie fra barndom der vi selv ikke var med i de fleste middagsselskap, vi må tolerere at en eks alltid skal være i den vi er stormende forelsket i sitt liv for alltid så og si, vi må kunne åpne oss opp å gi kjærlighet til noen andre sitt barn. DET er så mye å gi/tolerer det, det får ikke bli sagt godt nok.

Eh ja, skal man hylles for det? Man velger å gå inn i et forhold men en partner med barn fra før , da skulle vel dette bare mangle! 

Anonymkode: 8bbda...dac

[Memyselfandi00]

På 26.10.2020 den 8.03, AnonymBruker skrev:

Eh ja, skal man hylles for det? Man velger å gå inn i et forhold men en partner med barn fra før , da skulle vel dette bare mangle! 

Anonymkode: 8bbda...dac

Ja man skal hylles for det.

[AnonymBruker]

On 10/26/2020 at 8:03 AM, AnonymBruker said:

Eh ja, skal man hylles for det? Man velger å gå inn i et forhold men en partner med barn fra før , da skulle vel dette bare mangle! 

Anonymkode: 8bbda...dac

Det bør iallfall annerkjennes at dette ikke alltid er like lett, selv om man har verdens beste intensjoner.

Anonymkode: df909...837

[AnonymBruker]

På 26.10.2020 den 6.18, AnonymBruker skrev:

Javel, jeg synes det er motsatt, altså at det kryr av innlegg fra «flotte» stemødre som ser på både stebarn og «barnemor» som et stort problem. Disse fæle mødrene er visst både bitre, vanskelige, kontrollerende og pengegriske. Og fedrene til disse  barna er visst så konfliktskye, stakkars, så derfor er alle problemer mors feil.

 

Anonymkode: 90f2c...cf5

Og da pleier somregel bonusmor å få kjeft her inne 🙄

Kan det kanskje være noe i det? At mange mødre er ganske så kontrollerende? Man vet jo at mange mødre er kontrollerende ovenfor far NÅR de er sammen også. 

Jeg er bonusmor og mor blandet seg inn i alt. Til og med hva barnet spiste, og her var det mor som ga elendig mat. "vi kan da ikke gi grønnsaker til ungen". Uff, ganske slitsomt når mor henger over oss. Og ikke minst ødeleggende for barnet. 

Jeg tar ihvertfall imot bonusmor til barnet mitt med åpne armer. Vi har tatt et valg om å gå fra hverandre og hva de gjør i sitt hjem er opp til dem så lenge det ikke er snakk om omsorgssvikt. 

Anonymkode: dfba7...f09