Apatisk til livet, god nok grunn til sykemelding?

[AnonymBruker]

Så jeg har innsett at jeg ikke kommer noe vei med livet mitt. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid vært nedstemt/deprimert og apatisk til alt i livet. Jeg har glimter der jeg kan le og være glad, så går det som oftest over etter 1 eller 2 timer før jeg er tilbake til den mørke skyen over meg. Jeg har ofte hatt selvmordstanker, eller, ikke så ofte som i flere ganger i uken, men kanskje 1-2 ganger i mnd. Jeg ser liksom ikke noe vits i å fortsette noe som jeg ikke får til, noe som ikke gir meg glede men heller sliter meg psykisk ut. Jeg har hatt mine perioder på 2-3 mnd der alt virker perfekt. Livet er herlig og jeg stråler, før jeg går tilbake til min depressive meg. På videregående, siste året vel og merke, hadde jeg mitt livs beste år. Kan ikke huske en annen periode i livet der jeg genuint var glad, motivert for fremtiden og taklet livet uansett hva. Men det varte i bare 1 år. Jeg lengter etter det øyeblikket. Gjør alt jeg kan for å få det slik igjen. Men jeg får det ikke til. Det er så mye jeg vil skrive, men det blir for langt, så jeg skal prøve å korte det ned. Hverdagen min består av å være isolert, fordi jeg ser ikke noe glede i å være med mennesker. Jeg jobber, men er miserabel på jobb. Kommer hjem, scroller på telefonen og sover. Føler meg dum, håpløs, maktesløs, redd, og tar mye dumme valg for å kjenne noe. Jeg har tatt opp en del kreditt, for å ha råd til ting jeg ikke trenger. Der og da følte jeg meg som en helt, men konsekvensene drar meg lengre ned enn før. Jeg er 23 år, jente, uten utdanning, ingen vitnemål fordi jeg prøver å ta opp matte men stryker hver gAng jeg prøver. Ikke førerkort, bor på sofaen til min mor. Klarer ikke å betjene lånet fordi jeg er så depressiv og bruker penger for å føle litt glede i hverdagen. Alt føles så håpløst ut. Jeg får ikke til noe. Jeg vil så innmari få til noe, men jeg får det ikke gjort! Noe i hodet mitt klarer ikke å fokusere, så jeg bare gir opp. Jeg trenger en pause fra alt, trenger hjelp. Jeg vil fokusere på fremtiden min, men det går ingen vei når jeg 1. Hater jobber min som servitør, 2. har lav selvtillit, 3. mange bekymringer angående kreditt, økonomi etc, 4. ikke klarer å bestå et fag. 
 

Spørsmålet mitt er da om dette er godt nok grunnlag til å få sykemelde seg en periode for å få hodet på rett plass? Ikke misforstå meg, jeg vil, og har alltid ville jobbe fremfor å bare sitte hjemme å ikke gjøre noe. Men denne jobben hindrer meg på mange måter nå. Den suger ut all energien min slik at jeg ikke får tid til å ta tak i mine egentlige, virkelige problemer. Jeg flykter fra de. Jo mer jeg flykter, jo fortere går tiden, desto mindre oppnår jeg før jeg blir «godt voksen»

Anonymkode: 7e0d3...c1b

[RoH]

❤️

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må starte hos legen din. Du klarer og gå på jobb, så da er det ikke sikkert at du vil få en sykemelding, men legen kan kanskje henvise deg til rette instans sånn at du kan få hjelp med å ta tak i problemområdene i livet ditt.

Man får ikke sykemelding for at man hater jobben sin, har lav selvtillit, bekymringer ang økonomien eller at man ikke har klart å bestå i et fag. Men jeg tviler ikke på at du trenger hjelp, og legen din vet kanskje hvilken hjelp du trenger. 

Anonymkode: c97f9...5f4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du må starte hos legen din. Du klarer og gå på jobb, så da er det ikke sikkert at du vil få en sykemelding, men legen kan kanskje henvise deg til rette instans sånn at du kan få hjelp med å ta tak i problemområdene i livet ditt.

Man får ikke sykemelding for at man hater jobben sin, har lav selvtillit, bekymringer ang økonomien eller at man ikke har klart å bestå i et fag. Men jeg tviler ikke på at du trenger hjelp, og legen din vet kanskje hvilken hjelp du trenger. 

Anonymkode: c97f9...5f4

Jeg tenker det samme som deg. Det er ikke godt nok grunnlag, alle kan ha det sånn men livet må gå videre. Jeg kan jo si at jeg har mye ansvar for min mor som er psykisk utviklingshemmet, og en bror som er hasjmisbruker. Jeg føler jeg må passe på henne samtidig som at jeg må ta vare på livet mitt, og i tilleg må jeg være rundt en bror som er høy hele tiden. Jeg har ikke råd eller samvittighet til å flytte ut. Alt er så mye. 

Anonymkode: 7e0d3...c1b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det samme som deg. Det er ikke godt nok grunnlag, alle kan ha det sånn men livet må gå videre. Jeg kan jo si at jeg har mye ansvar for min mor som er psykisk utviklingshemmet, og en bror som er hasjmisbruker. Jeg føler jeg må passe på henne samtidig som at jeg må ta vare på livet mitt, og i tilleg må jeg være rundt en bror som er høy hele tiden. Jeg har ikke råd eller samvittighet til å flytte ut. Alt er så mye. 

Anonymkode: 7e0d3...c1b

Du har veldig mye ansvar. Har ikke din mor noe hjelp fra kommunen, eller et botilbud med tilsyn? Å broren din er ikke ditt ansvar - selv om jeg skjønner at du føler det.

Jeg tenker at det må ryddes opp i hele familiesituasjonen deres. Mor må få hjelp eller bemannet bolig, og din bror må også tas hånd om av kommunen. 

Sist men ikke minst så må du få hjelp sånn at du ikke blir helt utbrent. Hvor gammel er du? 

Anonymkode: c97f9...5f4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har veldig mye ansvar. Har ikke din mor noe hjelp fra kommunen, eller et botilbud med tilsyn? Å broren din er ikke ditt ansvar - selv om jeg skjønner at du føler det.

Jeg tenker at det må ryddes opp i hele familiesituasjonen deres. Mor må få hjelp eller bemannet bolig, og din bror må også tas hånd om av kommunen. 

Sist men ikke minst så må du få hjelp sånn at du ikke blir helt utbrent. Hvor gammel er du? 

Anonymkode: c97f9...5f4

Jeg er 23 år. Jeg har ikke energi til å finne ut hva jeg skal gjøre med livet mitt fordi det er bare så mye som foregår. Det er derfor jeg lurer på om en sykemelding er akutelt, om legen tillater det. Jeg trenger pusterom til jeg kan lande på bena igjen

Anonymkode: 7e0d3...c1b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er 23 år. Jeg har ikke energi til å finne ut hva jeg skal gjøre med livet mitt fordi det er bare så mye som foregår. Det er derfor jeg lurer på om en sykemelding er akutelt, om legen tillater det. Jeg trenger pusterom til jeg kan lande på bena igjen

Anonymkode: 7e0d3...c1b

Det er mye ansvar for en så ung person.

Når det gjelder din mor, har hun noe hjelp fra kommunen?

Anonymkode: c97f9...5f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye ansvar for en så ung person.

Når det gjelder din mor, har hun noe hjelp fra kommunen?

Anonymkode: c97f9...5f4

Hun har nylig vært i dialog med de, så hun får hjelp om ikke så veldig lenge, heldigvis. Det er bare at det har gått så sinnsykt utover meg at jeg føler meg helt kjørt

Anonymkode: 7e0d3...c1b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har nylig vært i dialog med de, så hun får hjelp om ikke så veldig lenge, heldigvis. Det er bare at det har gått så sinnsykt utover meg at jeg føler meg helt kjørt

Anonymkode: 7e0d3...c1b

Skjønner at du er sliten. Du sier at hun er psykisk utviklingshemmet. Er hun sånn at hun må ha hjelp døgnet rundt? 

Anonymkode: c97f9...5f4

[AnonymBruker]

Vi kan ikke alle sykmelde oss. 

Anonymkode: a4970...a6d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi kan ikke alle sykmelde oss. 

Anonymkode: a4970...a6d

Det er riktig, men her er en ung person som har ekstremt mye ansvar alene i tillegg til andre utfordringer i livet - en person som trenger hjelp, og da er vel legen ett skritt på vegen til å få satt igang ett system. Det kan være at ts trenger en sykemelding, ev gradert for å komme igang med å få løst alle utfordringene. 

Anonymkode: c97f9...5f4