Barn som ikke hører etter

[AnonymBruker]

Har dere noen gode triks for å få barna til å høre etter? Gjelder særlig 6 åringen. Akt er en kamp og barnet klikket i vinkel om hen ikke får viljen sin. Alt barnet skal gjøre krever mye oppfølging fra oss (må fotfølges ved f. Eks påkledning ellers gjøres det ikke). Gidder ikke rydde. Sparker, slår og kaster ting. Stygt språk. Prøvd mye forskjellig, så nå trenger jeg deres beste triks. 

Anonymkode: 143bb...506

[AnonymBruker]

Er det noe som har oppstått nå nylig eller har barnet alltid vært sånn?

Jeg tror majoriteten av foreldre opplever dette. Vi har hatt våre perioder. 

Barnet her kler nå på seg ganske greit om morgenen, noen ganger må vi jo si beskjeden 2-3 ganger. På den andre siden er det områder der barnet er blitt veldig flink, som feks å komme hjem når vi sier hen må komme hjem.

Merker dog at barnet er veldig vimsete og glemsk, men det er typisk for 6-åringen.

Feks om det er leggetid og vi må slå av barnetv midt i, så forbereder vi litt før. Gjør det også klart at dersom vi ikke slår av nå, så rekker vi ikke å fortelle noen nattahistorier. Da pleier barnet som regel å akseptere at vi slår av. Skal barnet selv gå og begynne å pusse tenner alene, så er det ikke alltid at det går. Da reiser jeg meg ofte og så går vi sammen ut på badet, da blir barnet med hver gang. Men det medfører jo at jeg som voksen må følge mye opp. Det enkleste hadde jo vært at barnet gikk alene, pusset tennene, og så kom mamma og pusset over. Det går noen ganger, men ikke alltid.

Ellers ser vi også kasting av ting, litt slåing erc når barnet blir skikkelig sinna. Barnet kan tømme ut alt av leker på gulvet. Jeg har begynt å akseptere akkurat det, å la barnet få rase, men barnet må rydde opp igjen etterpå. Det gjør barnet også, så mitt håp er at barnet snart skal se at det er dumt å kaste alle lekene ut og måtte rydde opp etterpå.

Men jeg ser hvor godt det er for barnet å få ut all frustrasjon når hen er sinna. Barnet blir veldig rolig og balansert(??) etterpå synes jeg. Så jeg tror at små barn bare letter på trykket. Kanskje jeg gjør helt feil her, jeg vet ikke.

Anonymkode: b0e88...ed1

[Whistler]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

............….Akt er en kamp og barnet klikket i vinkel om hen ikke får viljen sin...………...…….

Anonymkode: 143bb...506

Ta foreldremakta tilbake.  Ikke la barnet være den som bestemmer.  Ett tips er å være konsekvent om du truer med sanksjoner.  Gjennomfør sanksjonene du truer med.  De må derfor også være gjennomførbare og realistiske.  

[AnonymBruker]

Send ungen på kampsport. Der lærer de at disiplin er viktig. Og så er det godt å få ut raseri på en fornuftig måte. Kontrollert sinne er positivt. Du vil se at det vil påvirke hvordan ungen oppfører seg hjemme. 

Anonymkode: 85056...b71

[AnonymBruker]

Barna her får lov til å være sinna, men å bli fysisk, snakke stygt til/om noen er ikke greit. De må gjerne bare frese fra seg om hvor urettferdig ting er, slamre døra inn til rommet sitt og sitte der og hyle fra seg. De roer seg fort igjen og vi kan snakke om hva som egentlig er problemet.

Men denne seks-syvårsalderen beskrives ofte som en liten pubertet, og det med god grunn. Er det et nytt problem? Har det vært store endringer i livet til barnet nylig? Hvordan håndterer dere situasjonen pr nå?

Har dere bestemt dere for en konsekvens, må den gjennomføres. Men det er også viktig at den er relevant og gjennomførbar.

Anonymkode: d2a10...905

[Misanthropis]

Nå må folk slutte!!!

Det er ikke barnet som er problemet.

det er ikke barnet som ikke hører etter!

det er de voksne som ikke kommuniserer tydelig Og godt!

det er voksne sitt  problem og ansvar!!

Problemet starter jo veldig mye i de voksnes syn på barnet og ikke situasjonen DE selv skaper... . 

 

[AnonymBruker]

Barnet må få lov til å være sint, men må lære seg å uttrykke det på en sunn måte som ikke går ut over andre. Dette må tas tak i nå. Barnet tester grenser, og dere skal svare med sunne grenser. Tar dere ikke tak i det nå fordi det er et ork, så ender dere opp med en 40-åring som utagerer som en unge når ting går på tverke (jeg har vært gift med en slik).

Du kan også tenke over om det er noe i hverdagen som kan være grunn til denne reaksjonen. Er det nyoppstått? Har barnet skiftet avdeling i barnehagen? Klasse? Ny lærer? Mobbing? Er det dårlig stemning mellom far og mor som dere tror barnet ikke merker? Har dere flyttet?

Anonymkode: 2a9b8...ae9

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har dere noen gode triks for å få barna til å høre etter? Gjelder særlig 6 åringen. Akt er en kamp og barnet klikket i vinkel om hen ikke får viljen sin. Alt barnet skal gjøre krever mye oppfølging fra oss (må fotfølges ved f. Eks påkledning ellers gjøres det ikke). Gidder ikke rydde. Sparker, slår og kaster ting. Stygt språk. Prøvd mye forskjellig, så nå trenger jeg deres beste triks. 

Anonymkode: 143bb...506

Steg 1 er å anta at dette er din og pappaens feil. Det er dere som skal lære barnet å høre etter. Det er dere som skal lære barnet hvordan man best blir hørt, effektiv kommunikasjon og ineffektiv kommunikasjon. Dere skal lære han følelsesregulering og sinnemestring. 

Det har dere feilet på. 

Gitt at du virkelig ikke har noen anelse om hva dere gjør feil så foreslår jeg proff hjelp. Det finnes massevis av litteratur og podcaster gratis tilgjengelig, men har dere ikke lest/hørt og forstått det på 7 år så gjør dere neppe det nå. Så søk proff hjelp. Få oppskriften på hvordan dere gjør det riktig.

Og, du? Husk at barnets oppførsel alltid er din feil. Det er barnets fortjeneste når det går riktig og din feil når det går galt.  

Anonymkode: be446...8d1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Steg 1 er å anta at dette er din og pappaens feil. Det er dere som skal lære barnet å høre etter. Det er dere som skal lære barnet hvordan man best blir hørt, effektiv kommunikasjon og ineffektiv kommunikasjon. Dere skal lære han følelsesregulering og sinnemestring. 

Det har dere feilet på. 

Gitt at du virkelig ikke har noen anelse om hva dere gjør feil så foreslår jeg proff hjelp. Det finnes massevis av litteratur og podcaster gratis tilgjengelig, men har dere ikke lest/hørt og forstått det på 7 år så gjør dere neppe det nå. Så søk proff hjelp. Få oppskriften på hvordan dere gjør det riktig.

Og, du? Husk at barnets oppførsel alltid er din feil. Det er barnets fortjeneste når det går riktig og din feil når det går galt.  

Anonymkode: be446...8d1

Dette var jo veldig generaliserende! Barn er ulike, og det som virker på ett barn nytter ikke nødvendigvis på ett annet barn. Det kan derfor være vanskelig og ta tid, før man oppdager hva som virker på sitt barn.

Ts gir jo uttrykk for at de har prøvd ulike ting. Kom med konkrete eksempler på metoder de kan prøve ut, i stedet for ett slikt sort/hvitt innlegg.

Anonymkode: b0e88...ed1

[Misanthropis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var jo veldig generaliserende! Barn er ulike, og det som virker på ett barn nytter ikke nødvendigvis på ett annet barn. Det kan derfor være vanskelig og ta tid, før man oppdager hva som virker på sitt barn.

Ts gir jo uttrykk for at de har prøvd ulike ting. Kom med konkrete eksempler på metoder de kan prøve ut, i stedet for ett slikt sort/hvitt innlegg.

Anonymkode: b0e88...ed1

Sort hvitt innlegg??  
Men er ingen som påstår at en oppskrift er generell for alle barn.?!

er derfor man bare kan komme med generelle råd om å innhente kunnskap, sette seg inn i ulike foreldrestiler/ metoder og så må man tilpasse de til seg og sitt barn... men ihvertfall endre tankesettet sitt som foreldre. 
Men når man gjør noe som ikke fungerer så er det ikke barnet som er «vanskelig»!!

det er foreldrene som gjør feil!

det må man ta innover seg, og EIE fordi man har all makt og mulighet til å forandre det!
om man har innstillingen at barnet gjør ditt og datt, Akkuratt som om man kkke får de barna man fortjener (har formet selv) 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Misanthropis skrev:

Sort hvitt innlegg??  
Men er ingen som påstår at en oppskrift er generell for alle barn.?!

er derfor man bare kan komme med generelle råd om å innhente kunnskap, sette seg inn i ulike foreldrestiler/ metoder og så må man tilpasse de til seg og sitt barn... men ihvertfall endre tankesettet sitt som foreldre. 
Men når man gjør noe som ikke fungerer så er det ikke barnet som er «vanskelig»!!

det er foreldrene som gjør feil!

det må man ta innover seg, og EIE fordi man har all makt og mulighet til å forandre det!
om man har innstillingen at barnet gjør ditt og datt, Akkuratt som om man kkke får de barna man fortjener (har formet selv) 

Ok, jeg leser innlegget ditt annerledes nå!

Joda, jeg ser poenget ditt, og er enig i at man som forelder må søke etter nye metoder om man ikke lykkes. Når det er sagt, så kan det være at selv om man finner en metode som ser ut til å passe, så kan den likevel ikke fungere optimalt. Dvs at man fortsatt kan slite med å få barnet til å alltid høre.

Jeg tror det beste er om man annerkjenner at barn er ulike, og at de aldri vil bli helt like. Dette betyr at det vil og skal alltid være noen barn som ikke hører, som ikke alltid unnordner seg osv. Og det må samfunnet også akseptere.

Slik er voksne. Tenk hvor fint det hadde vært om alle voksne innordnet seg helt likt? Ingen brøt fartsgrensen, ingen snek i køen, ingen kjeftet på hverandre. Du skjønner at det vil aldri skje? 

Anonymkode: b0e88...ed1

[Misanthropis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, jeg leser innlegget ditt annerledes nå!

Joda, jeg ser poenget ditt, og er enig i at man som forelder må søke etter nye metoder om man ikke lykkes. Når det er sagt, så kan det være at selv om man finner en metode som ser ut til å passe, så kan den likevel ikke fungere optimalt. Dvs at man fortsatt kan slite med å få barnet til å alltid høre.

Jeg tror det beste er om man annerkjenner at barn er ulike, og at de aldri vil bli helt like. Dette betyr at det vil og skal alltid være noen barn som ikke hører, som ikke alltid unnordner seg osv. Og det må samfunnet også akseptere.

Slik er voksne. Tenk hvor fint det hadde vært om alle voksne innordnet seg helt likt? Ingen brøt fartsgrensen, ingen snek i køen, ingen kjeftet på hverandre. Du skjønner at det vil aldri skje? 

Anonymkode: b0e88...ed1

Jeg er enig i at det aldri vil skje. Dessverre: 

men man ser ofte hvorfor folk utagerer eller faller utenfor.  man ser ofte hva  de trenger, hva de savner, hva de aldri fikk, eller hvilke  anerkjennelser de ikke evner å etterstrebe på konstruktiv måte. Voksne bryter ut og faller fra, samtidig som de klarer seg selv og ikke lenger trenger andre på samme måte,samtidig som resten av samfunnet ikke gidder lenger å bruke tid og tålmodighet.det er trist når man ser hvordan det startet i tidlig barndom. Med barn som blir syndebukker, og vanskelige..  Målet er jo at færrest mulig ender der. Eller ender i ensomhet fordi de har svakere tilpasningsevner.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Steg 1 er å anta at dette er din og pappaens feil. Det er dere som skal lære barnet å høre etter. Det er dere som skal lære barnet hvordan man best blir hørt, effektiv kommunikasjon og ineffektiv kommunikasjon. Dere skal lære han følelsesregulering og sinnemestring. 

Det har dere feilet på. 

Gitt at du virkelig ikke har noen anelse om hva dere gjør feil så foreslår jeg proff hjelp. Det finnes massevis av litteratur og podcaster gratis tilgjengelig, men har dere ikke lest/hørt og forstått det på 7 år så gjør dere neppe det nå. Så søk proff hjelp. Få oppskriften på hvordan dere gjør det riktig.

Og, du? Husk at barnets oppførsel alltid er din feil. Det er barnets fortjeneste når det går riktig og din feil når det går galt.  

Anonymkode: be446...8d1

Vi har lest mye forskjellig litteratur, hørt på masse podcaster, vært på ulike kurs etc. Ingen av de tradisjonelle tipsene som fungerer. Har søkt profesjonell hjelp, først vis helsestasjonen og senere bup. Utredning ikke funnet noen diagnose, annet enn at barnet beskrives som krevende og med et vanskelig temperament. De andre barna er ikke sånn. Har prøvd alt vi har fått av tips, og vurderer snart å kontakte barnevernet, for jeg vet ikke hva vi skal gjøre mer. 
Helt sikkert min feil, så da håper jeg barnet mitt får det bedre hos noen andre 

Anonymkode: 143bb...506

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet må få lov til å være sint, men må lære seg å uttrykke det på en sunn måte som ikke går ut over andre. Dette må tas tak i nå. Barnet tester grenser, og dere skal svare med sunne grenser. Tar dere ikke tak i det nå fordi det er et ork, så ender dere opp med en 40-åring som utagerer som en unge når ting går på tverke (jeg har vært gift med en slik).

Du kan også tenke over om det er noe i hverdagen som kan være grunn til denne reaksjonen. Er det nyoppstått? Har barnet skiftet avdeling i barnehagen? Klasse? Ny lærer? Mobbing? Er det dårlig stemning mellom far og mor som dere tror barnet ikke merker? Har dere flyttet?

Anonymkode: 2a9b8...ae9

Startet etter skolestart, så tror det har sammenheng med det.. Vi tillater følelser, hjelper til å regulere, men korrigerer selvsagt uønsket atferd. 

Anonymkode: 143bb...506

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe som har oppstått nå nylig eller har barnet alltid vært sånn?

Jeg tror majoriteten av foreldre opplever dette. Vi har hatt våre perioder. 

Barnet her kler nå på seg ganske greit om morgenen, noen ganger må vi jo si beskjeden 2-3 ganger. På den andre siden er det områder der barnet er blitt veldig flink, som feks å komme hjem når vi sier hen må komme hjem.

Merker dog at barnet er veldig vimsete og glemsk, men det er typisk for 6-åringen.

Feks om det er leggetid og vi må slå av barnetv midt i, så forbereder vi litt før. Gjør det også klart at dersom vi ikke slår av nå, så rekker vi ikke å fortelle noen nattahistorier. Da pleier barnet som regel å akseptere at vi slår av. Skal barnet selv gå og begynne å pusse tenner alene, så er det ikke alltid at det går. Da reiser jeg meg ofte og så går vi sammen ut på badet, da blir barnet med hver gang. Men det medfører jo at jeg som voksen må følge mye opp. Det enkleste hadde jo vært at barnet gikk alene, pusset tennene, og så kom mamma og pusset over. Det går noen ganger, men ikke alltid.

Ellers ser vi også kasting av ting, litt slåing erc når barnet blir skikkelig sinna. Barnet kan tømme ut alt av leker på gulvet. Jeg har begynt å akseptere akkurat det, å la barnet få rase, men barnet må rydde opp igjen etterpå. Det gjør barnet også, så mitt håp er at barnet snart skal se at det er dumt å kaste alle lekene ut og måtte rydde opp etterpå.

Men jeg ser hvor godt det er for barnet å få ut all frustrasjon når hen er sinna. Barnet blir veldig rolig og balansert(??) etterpå synes jeg. Så jeg tror at små barn bare letter på trykket. Kanskje jeg gjør helt feil her, jeg vet ikke.

Anonymkode: b0e88...ed1

Det begynte etter skolestart i høst.. Altså, denne voldsomme atferden. Barnet har alltid vært vanskelig å regulere, vært hos bup for det. De fant ikke noe. Takk for at du deler erfaringer

Anonymkode: 143bb...506

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barna her får lov til å være sinna, men å bli fysisk, snakke stygt til/om noen er ikke greit. De må gjerne bare frese fra seg om hvor urettferdig ting er, slamre døra inn til rommet sitt og sitte der og hyle fra seg. De roer seg fort igjen og vi kan snakke om hva som egentlig er problemet.

Men denne seks-syvårsalderen beskrives ofte som en liten pubertet, og det med god grunn. Er det et nytt problem? Har det vært store endringer i livet til barnet nylig? Hvordan håndterer dere situasjonen pr nå?

Har dere bestemt dere for en konsekvens, må den gjennomføres. Men det er også viktig at den er relevant og gjennomførbar.

Anonymkode: d2a10...905

 Barnet har alltid vært vanskelig å regulere, vi har vært på bup, men de fant ikke noen diagnoser, men så at barnet hadde et vanskelig temperament. Men denne nye atferden startet etter skolestart i høst. 

Anonymkode: 143bb...506

[AnonymBruker]

10 timer siden, Misanthropis skrev:

Nå må folk slutte!!!

Det er ikke barnet som er problemet.

det er ikke barnet som ikke hører etter!

det er de voksne som ikke kommuniserer tydelig Og godt!

det er voksne sitt  problem og ansvar!!

Problemet starter jo veldig mye i de voksnes syn på barnet og ikke situasjonen DE selv skaper... . 

 

Kan du utdype hvordan dette er de voksnes skyld?

Anonymkode: 143bb...506

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det begynte etter skolestart i høst.. Altså, denne voldsomme atferden. Barnet har alltid vært vanskelig å regulere, vært hos bup for det. De fant ikke noe. Takk for at du deler erfaringer

Anonymkode: 143bb...506

Ok. Har du snakket med skolen om det har skjedd noe der?

Kan noe ha skremt opp barnet? Vet du om det er noe som fungerer som triggere på barnet?

Barnet vårt hadde hatt en fin periode og utvikling, men så oppstod en episode der barnet ble skremt av andre barn. Hen var ganske redd da jeg fant hen. Hva tror du skjedde dagen etterpå? Barnet kom ned trappa om morgenen, og hadde helt skiftet spor...

All ære til dere som står i dette! De fleste foreldre tror at det er bare og gjøre slik og slik, men det fungerer ikke alltid på sterke personligheter.

Hedvig hadde nylig en artikkel om disse barna om jeg ikke husker feil.

 

Anonymkode: b0e88...ed1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Har du snakket med skolen om det har skjedd noe der?

Kan noe ha skremt opp barnet? Vet du om det er noe som fungerer som triggere på barnet?

Barnet vårt hadde hatt en fin periode og utvikling, men så oppstod en episode der barnet ble skremt av andre barn. Hen var ganske redd da jeg fant hen. Hva tror du skjedde dagen etterpå? Barnet kom ned trappa om morgenen, og hadde helt skiftet spor...

All ære til dere som står i dette! De fleste foreldre tror at det er bare og gjøre slik og slik, men det fungerer ikke alltid på sterke personligheter.

Hedvig hadde nylig en artikkel om disse barna om jeg ikke husker feil.

 

Anonymkode: b0e88...ed1

Takk for forståelsen! ❤️ Tror det er lett for andre å skylde på foreldrene.. Nå kjenner de jo selvsagt ikke hele historien, så skjønner at folk kan tro det er oss som er slappe etc

Anonymkode: 143bb...506

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Og, du? Husk at barnets oppførsel alltid er din feil. Det er barnets fortjeneste når det går riktig og din feil når det går galt.  

Anonymkode: be446...8d1

Jeg tror du tar feil. Fireåringen min har alltid vært veldig grei å ha med å gjøre. Gråt omtrent ikke som baby, og jeg har så langt ikke merket noe til den såkalte trassalderen (krysser fingrene for at det fortsetter i samme spor 😊).Som forelder er jeg ikke noe flinkere enn dem som har barn som protesterer på grensesetting. Jeg hadde ikke noen erfaring med barn før jeg fikk barn og finnes ikke pedagogisk anlagt. Jeg er ganske sikker på at det meste skyldes personlighet og er medfødt. Noen er enkle å ha med å gjøre, andre krever mer. Det er ikke foreldrenes skyld. 

Anonymkode: 3489e...6a6