«Skjeft» vennskap

[AnonymBruker]

Jeg er en person som får lett venner. Problemene oppstår gjerne når vennskapet har utviklet seg og man er blitt gode venner. Da opplever jeg alltid at jeg er mer knyttet til vennene mine enn hva de er. Jeg har et større behov for å tilbringe tid sammen, og vonde følelser oppstår. Jeg sitter alltid igjen med en dårlig følelse, og tanker om at jeg ikke er god nok. Jeg blir sjalu om jeg ser de gjør ting sammen med andre og jeg ikke er invitert med osv. Hvordan løser dere andre slike «episoder»?

Anonymkode: 37447...c40

[PM75]

Da må du tenke igjennom egne reaksjoner, for du «eier» ikke en venn. Det høres ut som du inngår et kjærlighetsforhold mer enn et vennskap, hvis jeg setter det litt på spissen. Gled deg heller over at du lett får venner, og ha flere vennegrupper du kan tilbringe tid med. 

[Sunnys]

Du kan kanskje være litt intens? Selv om du har venner så eier du ikke vennene dine.. om de opplever deg slik vil de kveles, og da vil de fase deg ut..

for å holde på gode vennskap gleder du deg på deres vegne når de har det bra.. både sammen med deg og uten deg

[Pinto2013]

Jeg tror du må legge fra deg tanken om at du ikke er god nok, det handler nok mer om at vennene dine har andre behov enn deg i vennskapet. Dette kan handle om både kvalitet og kvantitet, men ofte er det sistnevnte.

Jeg har en venninne som gjerne vil sees hver uke, og kanskje til og med flere ganger i løpet av ei uke. Dette føles veldig masete for meg, for jeg prioriterer familie og har også andre venner og hobbyer. Dermed har jeg ikke lyst til å treffe denne venninnen hver uke, men kanskje hver andre/tredje uke eller sjeldnere i perioder. Jeg syns det er hyggelig å holde kontakten via telefon hvis det plutselig går litt lenge i mellom at vi kan møtes. Denne venninnen har føre ganger gitt uttrykk for at vi treffes for sjelden, eller at hun alltid tar initiativ. Problemet er at jeg ikke rekker å savne henne eller tenke at vi bør sees igjen, da hun er veldig på. Hun er superhyggelig, men noe intens å være sammen med. Så jeg er ofte sliten mentalt etter å ha truffet henne, og hun går "aldri" hjem om hun kommer til meg. Vi har også forskjellig døgnrytme, jeg legger meg seinest 22, mens hun liker å sitte oppe. Så dette kan by på utfordringer... 

[AnonymBruker]

En venn er en som er med deg fordi hun har lyst, ikke fordi hun må. 

Det kan hende at dine venner glir fra deg fordi du krever for mye og er for intens. Stemmer dette så blir ikke vennskapet lystbetont men pliktbetont. 

Nøkkelen er nok å slippe vennene dine fri. 

Det blir litt som en hund i stram line, er lina alltid stram så stikker den om lina slippes. Er lina alltid slakk blir hunden værende om den slippes. Det er fordi at den føler seg alltid fri. 

Ikke kneble vennene dine om du vil ha dem. 

Det at du blir sjalu og føler deg tilsidesatt må du jobbe med. 

Du kan jo spørre deg selv hva du tenker, hvorfor du tenker som du gjør når disse følelsene dukker opp. Fornuften din vil nok spille på lag med deg og si at du er urimelig om du skal agere ut i fra de følelsene. 

Du har lov til å bli sjalu, du har lov til å føle deg oversett osv, bare ikke lag noe styr ut av det. 

Vennenne dine har også andre relasjoner de må ivareta. Og det må jo du også, er en venn opptatt så tar du kontakt med en annen og pleier det vennskapet der. Eller familieforhold. 

Anonymkode: 271de...b60

[AnonymBruker]

Her gjør du feilen å bli selvsentrert. I stedet for å tenke "Kanskje vennene mine har andre behov enn meg, og at de har behov for alenetid", så gjør du det til å handle om DEG: "åh, de vil ikke være med MEG, det er noe galt med MEG". 

Sånn er det jo ikke nødvendigvis i det hele tatt. 

Jeg er introvert. Jeg har hatt venner som har slitt meg ut med å mase om kontakt, som blir vonbrotne og såra om jeg ikke vil være md dem så mye som vil være med meg, og disse har jeg ofte endt med å måtte kutte ut. Rett og slett fordi de blir masete, intense, og det er ikke noe kjekt å være sammen med noen som gir ut såre-og-vonbroten-vibber. 

Folk har ulike behov. Noen har mye behov for alenetid, andre ikke. Noen har mange venner og stor familie og fritidsinteresser de vil bruke tid på, andre har bare noen få. 

Her må du slutte å være så opptatt av deg selv, og heller tenke på hvordan andre har det. De har andre behov, det har ikke nødvendigvis noe med deg å gjøre. Finn deg flere venner du også, og fordel tiden utover, i stedet for å "trenge deg på" andre som ikke har samme behovet som deg. 

Anonymkode: 4ef03...c09

[Gjest Ezio]

Mener du "skjevt"?