Flytte med barn - hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Hei 😊🌸

Jeg trenger noen innspill fra noen utenfra om en sak vi ikke klarer lande en beslutning på.
 

Det er snakk om flytting, 2 voksne og 2 barn, fra Stavanger til min hjemby som ligger langt unna.

Litt om hvordan vi har det nå:

Vi trives, men føler oss ensomme. Barna elsker barnehagen sin og min mann har en stabil jobb som yrkesutdannet. Jeg holder fortsatt på å studere, men jobbmulighetene er her. Derimot er jeg av person som kunne tenke meg å ha valgmulighet over stillingsstørrelse. Jeg kunne tenkt meg en 70% stilling mens barna enda er små. Men boligkostnaden tillater oss ikke dette. Vi har familie her, men forholdet til dem er så som så. Det går i bølger. De har unngått å gi julegaver og bursdagsgaver så langt(bare for å poengtere hvor ustabilt forholdet er til dem). Vi snakker om 8 personer som kommer og går i livene våres. Derimot er de blide, glade og positive når vi først treffer dem. Vi bor mindre for pengene og kunne gjerne ønsket oss en stor tomt, gjerne litt landlig uten å få hjerte i halsen så fort barna er utenfor inngangsdøra. Vi bor i et byggefelt, men samtidig er det landlig her også.

Jeg trives her fordi det har gitt meg blanke ark etter en tøff barndom. Samboer kunne derimot tenke seg å flytte og får oss som familie så syns vi det er vanskelig å se hva som er best for ALLE. Vi har ikke den «perfekte familien» om det er lov å si.. 
 

I min hjemby har vi mange flere. Derimot er de en helt annen type mennesker. De er innesluttet, enkelte er deprimerte og er utfordrende å omgås uten å bli påvirket av deres tunge sinn. Derimot fungerer de samlet som en fin gjeng. De er her, de kommer og går ikke i barnas liv. Det er mange aktiviteter for barn (nesten bedre enn her vil jeg si). Derimot veldig lite for ungdom. Enten driver du med idrett eller så faller du utenfor. Det er også meg bekjent mange som har begått selvmord i ung alder. Dette skremmer meg. Men jeg har heller ingen kunnskap om det er slik andre steder. Selv følte jeg ungdomstiden var grei nok sånn sett, men husker vi kjedet oss mye. Narkotika er lett tilgjengelig vet jeg. 
Min samboer får enkelt jobb der, og jeg tror dette vil ordne seg for meg også selvom det gjerne er flere bein om jobbene.

Jeg får en klump i magen av byen. På grunn av mange vonde minner: mobbing, sykdom, død, depresjon, selvmordsforsøk.. men dette skyldes ikke byen i seg selv. Jeg TROR det hadde blitt noe annet om vi hadde skapt vårt eget der. Nye minner. For byen i seg selv er virkelig helt magisk.

Det som derimot gjør dette vanskelig er at jeg er livredd for å skape en utrygghet hos mine barn. At de blir usikre, utrygge og opplever flyttingen som svært traumatisk. Jeg er redd for å videreføre mine opplevelser derifra til dem, om det gir mening. Jeg ville aldri gitt dem min barndom kan man vell si. Jeg flyttet selv når jeg var 5 år til denne byen. Flyttingen var spennende, men savnet også vennene i barnehagen. Savnet de enda mer når det viste seg jeg ikke fikk en eneste venn på skolen.. barna våre er enda små, men vi har ikke mulighet til å flytte før om ca 2 år.. Barna vil da være 3 og 4 år, så litt yngre enn jeg var.. skal sies at mine foreldre droppet barnehagen på meg etter flytting og det gjorde nok skolestart enda vanskeligere..

Ut i fra hva jeg skriver her, hva ville DU valgt? Noen som kan relatere seg?🤷🏻‍♀️

 

Anonymkode: c5f96...66e

[AnonymBruker]

Hadde aldri i verden flyttet til en by jeg hadde et slikt forhold til, bare for å være nærmere semi-dysfunksjonell slekt.

Jeg har også familie som ikke fungerer optimalt. Har laget mitt eget nettverk i en by jeg trives. 

Anonymkode: 297c9...db2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde aldri i verden flyttet til en by jeg hadde et slikt forhold til, bare for å være nærmere semi-dysfunksjonell slekt.

Jeg har også familie som ikke fungerer optimalt. Har laget mitt eget nettverk i en by jeg trives. 

Anonymkode: 297c9...db2

Forstår valget ditt. Hvordan løser du/dere jul, bursdager etc? Bursdager syns vi er ekstremt vanskelig.. fordi ingen av de vi omgås med fungerer sammen, så det ender ofte med å bare være oss. Eller feire dagen 2-3 ganger.. 

Anonymkode: c5f96...66e