Ulikt behov for nærhet/sex

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og samboeren min har ganske ulikt behov for både nærhet og sex. Det er stort sett jeg (jente) som setter meg inntil og koser med han når vi ser tv. Jeg kysser han et par ganger om dagen, mens han kysser meg kanskje et par ganger i uken. 

Når det gjelder sex, er det stort sett jeg som tar initiativ. Da vi ble sammen hadde vi sex hver dag, og hadde det vært opp til meg hadde vi hatt det nå også. Vi hadde også sex midt på dagen. Nå har vi sex ca en gang i uken, før vi legger oss. Noen ganger sjeldnere. Nå er det to uker siden sist, da hadde vi ikke sex, men jeg runket han til han kom. Vet jo det er vanlig at sex dabber litt av jo lengre man er sammen, og det er helt greit. Men at det har dabbet så mye av, og at det også gjelder all form for nærhet, synes jeg er litt kjipt.

Kombinasjonen av dette, gjør at jeg føler han ikke er så tiltrukket av meg lengre, og blir naturligvis litt lei meg på grunn av det. 
Før vi ble sammen, hadde han et mye større sexbehov enn meg, og ga meg masse komplemanger. Det har han også mer eller mindre sluttet med.

Jeg har prøvd å prate med han, men det blir alltid vridd om på, til at jeg mener han skal ha sex når han ikke vil. Han er også veldig sensitiv på sånt, og låser seg inne, og vil ikke prate om det. Jeg mener jo selvfølgelig ikke at han skal måtte gjøre noe han ikke vil. Men det er likevel vanskelig for meg å føle at jeg stort sett blir avvist, at han ikke lengre sier fine ting om meg, og at han heller ikke er så gira på å kose med mindre det er jeg som koser med han. Jeg har prøvd å ikke ta initiativ, for at det ikke skal føles som et press for han, men da kan det gå lang tid før han får lyst. Jeg føler på en måte litt skam for å ha lyst på samboeren min, og kunne ønske at jeg mistet mye av seksualiteten min, bare for å slippe dette. Det har gått en del ut over selvtilitten min, og jeg er redd for at det en dag fører til at han ikke har lyst til å være sammen med meg lengre. 

Jeg synes det blir rart å fingre ved siden av han, når han prøver å sove. Vi står stort sett opp samtidig for å dra på jobb, men noen ganger er jeg alene hjemme om morgenen, og da prøver jeg å fingre for å få ned behovet mitt. 

Vi har vært sammen i tre år, og dette har vært et problem for meg/oss i ca ett år. 

Har noen tips til å hvordan ta dette opp på en god måte? Tips til problematikken generelt? Erfaringer? 
 

 

 

 

Anonymkode: b4bb1...a53

[AnonymBruker]

Dette er slike ting som skjer etter veldig lange forhold, eller kan skje. Om den ene ikke er interessert og gi noe til partner når man selv ikke er så sugen. Fatter ikke at partnere kan være så forbannet dum, for dette er å lede partner bort fra seg. Jeg tilfredsstiller min kvinne når hun trenger det innenfor rimelighetens grenser. Så her er det tegn på at dere er så vidt forskjellige fra hverandre at det er stor fare for at forholdet ikke vil vare over tid. Dette er begge to sitt ansvar, i ditt tilfelle tar han ikke ansvar i det hele tatt. Det er ikke noe godt tegn.

Anonymkode: 15bc2...5ae

[AnonymBruker]

Legg i hvertfall på is alle tanker om familie og barn, til dere har fått hull på dette. Mulig han sliter med noe psykisk, men mest sannsynlig er dere ikke kompatible. 

Anonymkode: 18884...bf5

[AnonymBruker]

Hos oss er jeg den med lavest lyst. I starten var vi umettelige begge to. Men så gikk spenningen og nyforelskelsen over(i dypere kjærlighet, men like fullt), jeg var ikke lenger utsultet på fysisk kontakt, og da gikk lysten min ned i forhold til hans, som var litt mer konstant. Jeg tror vi like ofte tar initiativ til nærhet utenom sexen da. Og det går mer og mer opp for meg at jeg er overskuddsmenneske. Når jeg ikke har overskudd, er sexlysten det første som utgår. (Såå jeg er naturlig nok ikke akkurat nymfoman i spedbarnsperioden, for å si det sånn.)

 

I mitt forrige forhold var jeg den som hadde mest lyst, og han var opptatt med hobbyene sine og "var sliten etter en lang dag/uke".  Så jeg kjenner følelsen av å ikke være like viktig i livet hans lenger. Samtidig er jeg nå der din samboer er, og det er ikke så lett, det heller.

Anonymkode: dfebc...557

[AnonymBruker]

Shit det her er som å lese om meg! 

Jeg vet at samboeren min er mye sliten, så jeg prøver ha forståelse for det. Men det er hardt å ikke skulle ta initiativ, også er det så sårt å bli avvist. Vi har også sex ca en gang i uken, typisk fredag eller lørdag. 

Det bygger seg ofte opp til at jeg ikke klarer å skjule skuffelsen/sårheten, også har vi en lei prat om det, og har kanskje sex et par dager senere. 

I utgangspunktet har han framstilt seg selv som en veldig seksuell person, og vi har utforsket en del i perioder. Men akkurat tilfredsstillelsen fikser jeg sjøl like greit (for ærlig talt, jeg kommer 1/3 ganger med han), det som er problemet her er mangelen på nærhet og følelsen av at noen har lyst på meg. Å være attraktiv. Det går enormt utover selvfølelsen! 

Så ja, jeg har ikke så mange råd. Jeg skrev en gang noe lignende og fikk tips om å overraske ned sexy undertøy eller meldinger osv. Jeg vet at sjansen for å bli ignorert er så stor, så det tør jeg ikke, skåner meg selv for det🙈 

Å gå fra han pga sex er totalt uaktuelt, og av erfaring med han her, vil det svinge i perioder. Men fysøren så vondt det kan være i perioder..

Anonymkode: 7fcf9...c11

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss er jeg den med lavest lyst. I starten var vi umettelige begge to. Men så gikk spenningen og nyforelskelsen over(i dypere kjærlighet, men like fullt), jeg var ikke lenger utsultet på fysisk kontakt, og da gikk lysten min ned i forhold til hans, som var litt mer konstant. Jeg tror vi like ofte tar initiativ til nærhet utenom sexen da. Og det går mer og mer opp for meg at jeg er overskuddsmenneske. Når jeg ikke har overskudd, er sexlysten det første som utgår. (Såå jeg er naturlig nok ikke akkurat nymfoman i spedbarnsperioden, for å si det sånn.)

 

I mitt forrige forhold var jeg den som hadde mest lyst, og han var opptatt med hobbyene sine og "var sliten etter en lang dag/uke".  Så jeg kjenner følelsen av å ikke være like viktig i livet hans lenger. Samtidig er jeg nå der din samboer er, og det er ikke så lett, det heller.

Anonymkode: dfebc...557

Jeg er ikke TS men... Det her er så interessant å lese, og jeg bør kanskje tenke litt mer på det du sier.. For meg er sexlyst bortimot det siste som forsvinner, selv når jeg var ganske deprimert, og kom til spørsmålet på kartleggingsskjema som omhandler sexlyst, kunne jeg liksom ikke forstå at det skulle være et problem😂 og da snakker vi null livslyst generelt i livet. Med sex var da alltids fint🤷🏻‍♀️😂

Og jeg vet jo at mannen min er litt nedfor og sliten for tida, så jeg må vel bare innstille meg på at det er litt motsatt for han. Sexlysten forsvinner først.

Anonymkode: 7fcf9...c11

[AnonymBruker]

 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss er jeg den med lavest lyst. I starten var vi umettelige begge to. Men så gikk spenningen og nyforelskelsen over(i dypere kjærlighet, men like fullt), jeg var ikke lenger utsultet på fysisk kontakt, og da gikk lysten min ned i forhold til hans, som var litt mer konstant. Jeg tror vi like ofte tar initiativ til nærhet utenom sexen da. Og det går mer og mer opp for meg at jeg er overskuddsmenneske. Når jeg ikke har overskudd, er sexlysten det første som utgår. (Såå jeg er naturlig nok ikke akkurat nymfoman i spedbarnsperioden, for å si det sånn.)

 

I mitt forrige forhold var jeg den som hadde mest lyst, og han var opptatt med hobbyene sine og "var sliten etter en lang dag/uke".  Så jeg kjenner følelsen av å ikke være like viktig i livet hans lenger. Samtidig er jeg nå der din samboer er, og det er ikke så lett, det heller.

Anonymkode: dfebc...557

 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Shit det her er som å lese om meg! 

Jeg vet at samboeren min er mye sliten, så jeg prøver ha forståelse for det. Men det er hardt å ikke skulle ta initiativ, også er det så sårt å bli avvist. Vi har også sex ca en gang i uken, typisk fredag eller lørdag. 

Det bygger seg ofte opp til at jeg ikke klarer å skjule skuffelsen/sårheten, også har vi en lei prat om det, og har kanskje sex et par dager senere. 

I utgangspunktet har han framstilt seg selv som en veldig seksuell person, og vi har utforsket en del i perioder. Men akkurat tilfredsstillelsen fikser jeg sjøl like greit (for ærlig talt, jeg kommer 1/3 ganger med han), det som er problemet her er mangelen på nærhet og følelsen av at noen har lyst på meg. Å være attraktiv. Det går enormt utover selvfølelsen! 

Så ja, jeg har ikke så mange råd. Jeg skrev en gang noe lignende og fikk tips om å overraske ned sexy undertøy eller meldinger osv. Jeg vet at sjansen for å bli ignorert er så stor, så det tør jeg ikke, skåner meg selv for det🙈 

Å gå fra han pga sex er totalt uaktuelt, og av erfaring med han her, vil det svinge i perioder. Men fysøren så vondt det kan være i perioder..

Anonymkode: 7fcf9...c11

 

Jeg skjønner godt at sexlysten faller om man er sliten. Sånn kan det være til meg også. Problemet ligger i at kosing fra hans side osv også daler. Jeg har ikke problem med å ikke ha sex på lenge, så lenge vi likevel føles nær hverandre, med kosing, holde i hånda, og omså bare et kyss på kinnet.

Vi begge har vært utslitte i snart ett år. Vi har likevel kost, men det føler jeg er mest fordi jeg koser med han når vi ser TV osv.  Fikk pratet med han, men det ble tatt dårlig i mot, som forventet. Endte med at vi nå diskuterer å gå fra hverandre. Vi er elendige på å kommunisere, og hver gang jeg har behov for å snakke om noe som føles kjipt (sånn som dette), blir det totalt fornekt, krangling, og en skyllebøtte tilbake. Ordner seg alltid til slutt, men nå er jeg usikker på om det aldri vil fungere mellom oss.

Er derfor helt knust. Vi har kjøpt leilighet, og hadde planlagt å prøve å få barn om ikke lenge. Vi kommer godt over ens med familiene til hverandre, og har masse felles venner. Han er egentlig en veldig fin, og snill fyr, men tar «selvkritikk» veldig ille opp. Det funger dårlig hos meg som er en person som må snakke om ting som er kjipt. Jeg er lært opp til at man også sier unnskyld om ting ikke er gjort med vilje, og det ville ikke kostet meg noe å si unnskyld til han, om han følte jeg ikke så han. Da ville jeg gjort alt jeg kunne for at han skulle fått det bedre. Og det er kjipt å vite at det ikke er gjensidig. Og det er tungt å gå med kjipe tanker alene, fordi jeg egentlig ikke tør å ta opp slike ting.

Anonymkode: b4bb1...a53

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

det som er problemet her er mangelen på nærhet og følelsen av at noen har lyst på meg. Å være attraktiv. Det går enormt utover selvfølelsen! 

 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å gå fra han pga sex er totalt uaktuelt,

Du er ikke ts, men det gjelder uansett. 

Les det du skriver. Det er ikke sex isolert sett du mangler i forholdet, men det sex og nærhet representerer. 

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

, men tar «selvkritikk» veldig ille opp

Ts; du mener vel kritikk som går på ham selv? Jeg hadde også en partner som kom ut med piggene, og gikk i forsvar. Det er en slitsom kunst å ordlegge seg overfor slike, hvis man vil ha dialog.  Jeg anbefaler podcastene til Peder Kjøs, spesielt de som går på parterapi. 

Anonymkode: 18884...bf5

[SCW]

Dette er jo en klassiker. Som oftest er det menn som har det slik, men det skjer begge veier og er like vondt enten man er mann eller kvinne.

Skal ikke si så mye om det, for det er tusen tråder om det samme man kan lese, MEN jeg vil belyse noe som sjeldent blir nevnt, nemlig det å "skru av" underholdninga i hverdagen noen ganger :
I hvert fall, for min del, så har erfaring vist meg at de kvinner som jeg har møtt, som går i retninga til mannen din, som oftest har "altoppslukende hobbyer" og generelt sjeldent eller aldri "skrur av" all underholdning og distraksjoner. Dvs. de er alltid opptatt med hobby eller skjerm når de "kobler av". Resultatet er at de egentlig aldri kobler "helt av". Det er aldri tid til å reflektere, diskutere, eller rett og slett kjede seg. Da forsvinner ofte det kreativite og det impulsive.
Har kjørt et par eksperimenter noen ganger. Dvs vi har avtalt filmkveld og jeg har med vilje manøvrert inn en "kjedelig" film... Da skal du se det blir initiativ 😛 

Med neste kvinne skal jeg på forhånd ha diskutert dette inngående. Vi skal være enige om at begge har ansvar for å opprettholde kvalitet og spenning, kos og nærhet. Vi skal tilstrebe å forsøke noe nytt i ny og ne, og begge parter har ansvar for ideer og gjennomføring. Begge har ansvar for å "gi" nå og da. Være pådriver/katalysator. Begge parter har ansvar for å "legge merke til" at det har dabbet av, og ta det opp i en samtale. Begge skal ha ansvar for å "koble ut" jevnlig og reflektere over hverdagen uten "input".

Dette skal ihvertfall være en av grunnpillarene i _mitt_ samliv. Vet ikke om det hjelper deg noe særlig, ts. Om det skulle være slik at karen din aldri kobler ut, så er det vel som regel skjerm som er problemet, og det er en utfordring i seg selv, både med barn og voksne. Er dere godt modne eller ansvarlige, så klarer dere å se det, begge to, og ta tak i det.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, SCW skrev:

Med neste kvinne skal jeg på forhånd ha diskutert dette inngående. Vi skal være enige om at begge har ansvar for å opprettholde kvalitet og spenning, kos og nærhet. Vi skal tilstrebe å forsøke noe nytt i ny og ne, og begge parter har ansvar for ideer og gjennomføring. Begge har ansvar for å "gi" nå og da. Være pådriver/katalysator. Begge parter har ansvar for å "legge merke til" at det har dabbet av, og ta det opp i en samtale. Begge skal ha ansvar for å "koble ut" jevnlig og reflektere over hverdagen uten "input".

Det er så lett å se i ettertid hva som er viktig i forholdet og ikke. Problemet for de fleste, er at de har ikke valgmuligheter nok, og må kompromisse på noe, eller overser problemer. 

Du kan få en ny partner til å være enig i alle punktene du skriver, men når hverdagen slår inn, så glemmes refleksjonen. Og samme hvor bra påkoblet dere er, så er det en sjanse for at neste partner bringer inn helt nye problemer.  

Anonymkode: 18884...bf5

[AnonymBruker]

Litt samme situasjon som jeg er i, bare at jeg har vært sammen med mannen i 8 år. Vi hadde sex minst en gang daglig det første året. Nå har vi sex ca én gang i uken, det har vært nede i 2-3 ganger i mnd på det verste. 
Når jeg pratet med han om sex så var det vanskelig å komme gjennom, fordi han har et mye mindre behov enn hva jeg hadde, og han følte at han ikke strakk til som mann når jeg tok opp at jeg ønsket mer sex. Så når vi pratet om sex ble det veldig sårt for han og vi kom sjelden noen vei med det. 

Så sluttet jeg å prate om sex, men heller om nærhet, for jeg kan fint klare meg med lite sex hvis jeg får nærhet på andre måter. Da ble samtalene helt annerledes. Jeg må fortsatt ta opp med han at jeg savner nærhet i perioder, fordi han kan glemme seg litt når det har gått en stund siden vi pratet om det sist. Men han viser alltid en innsats for min skyld når vi har pratet om det. Og det samme gjør selvfølgelig jeg hvis han tar opp noe han savner i forholdet. 

Jeg har fått mer nærhet når jeg har etterspurt det, og som følge av det har jeg også fått redusert behovet for sex, så det er ikke like frustrerende lenger. Vi har også pratet om sexlivet vårt i senere tid, men da med en helt annen vinkling fra min side fordi jeg ikke lenger er desperat etter nærhet, og fordi jeg ikke lenger føler meg såret og avvist pga sex.  
 

Ble kanskje litt rotete dette her, men poenget er at vi har snakket mye sammen om dette, og vi har funnet vår balanse på ting. For meg var løsningen å ikke prate om sex, men heller prate om nærhet. Det er så mange forventninger menn kan føle på ift sex, at det kan føles veldig vanskelig for de å ikke leve opp til forventningene. 
Hvis du synes det er vanskelig å prate med han om dette kan jo kanskje en sexolog være til god hjelp?

Uansett, er han en bra mann så ville jeg ikke nølt med å kjempe litt til. Det er ikke deg det er noe galt med, han har nok bare et annet kjærlighetsspråk enn hva du har. 

Anonymkode: 53cd9...e58

[AnonymBruker]

57 minutter siden, SCW skrev:

Har kjørt et par eksperimenter noen ganger. Dvs vi har avtalt filmkveld og jeg har med vilje manøvrert inn en "kjedelig" film... Da skal du se det blir initiativ 😛 

Vet du, det der har jeg undret meg over, men fra den andre siden. Det er kveld, vi skal slappe av med en film. Han spør om hva jeg vil se. Vi finner en film eller serie jeg virkelig liker og jeg blir heeelt blind for alt annet. Så er klokka alt for mye, jeg er stuptrøtt og angrer allerede når jeg tenker på at det bare er fem timer til fireåringen våkner og maser om å få stå opp. Vips, ingen sex, han er skuffet over at jeg er alt for trøtt -igjen-, og kommer med et stikk om at han er jo vant til å ordne seg selv, så....

Så kommer neste filmkveld. Jeg ber ham om å bare sette på noe(for da er det i alle fall ikke filmens skyld hvis det ikke blir noe). Da blir han, etter noen ganger, furten fordi jeg ikke gidder å engasjere meg i å finne noe begge liker. Altså, bare, hæææ? Hvis sex skal være den egentlige greia med filmkveld, kan vi ikke se på noe jeg liker, for da er fokuset mitt på filmen! 

(Klart, vi lager jo ris til egen bak som starter filmkvelden rundt elleve på kvelden, når vi ikke kan sove til ti eller elleve neste dag, men sånn har det nå blitt, da. Jeg skal heller ta litt selvkritikk på det, at jeg ikke tar initiativ til noe tidligere.) 

Anonymkode: dfebc...557

[SCW]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vet du, det der har jeg undret meg over, men fra den andre siden. Det er kveld, vi skal slappe av med en film. Han spør om hva jeg vil se. Vi finner en film eller serie jeg virkelig liker og jeg blir heeelt blind for alt annet. Så er klokka alt for mye, jeg er stuptrøtt og angrer allerede når jeg tenker på at det bare er fem timer til fireåringen våkner og maser om å få stå opp. Vips, ingen sex, han er skuffet over at jeg er alt for trøtt -igjen-, og kommer med et stikk om at han er jo vant til å ordne seg selv, så....

Så kommer neste filmkveld. Jeg ber ham om å bare sette på noe(for da er det i alle fall ikke filmens skyld hvis det ikke blir noe). Da blir han, etter noen ganger, furten fordi jeg ikke gidder å engasjere meg i å finne noe begge liker. Altså, bare, hæææ? Hvis sex skal være den egentlige greia med filmkveld, kan vi ikke se på noe jeg liker, for da er fokuset mitt på filmen! 

(Klart, vi lager jo ris til egen bak som starter filmkvelden rundt elleve på kvelden, når vi ikke kan sove til ti eller elleve neste dag, men sånn har det nå blitt, da. Jeg skal heller ta litt selvkritikk på det, at jeg ikke tar initiativ til noe tidligere.) 

Anonymkode: dfebc...557

Tror kanskje du bommet litt på poenget mitt - "eksperimentet" er å få henne til å kjede seg, for DA får hjernen jobbet med alternativer :-)

Ellers kjenner jeg veldig igjen mye av det du skriver, men sex har aldri vært "greia" med filmkveld :-) Derimot har det ofte hendt at det har blitt pause i filmen, fordi jeg har vært uforskammet lur å gradvis stryke, terge, beføle til hun har blitt så opphisset at det har endt i sofasex. Det er dog sjeldent andre veien. 

[SCW]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er så lett å se i ettertid hva som er viktig i forholdet og ikke. Problemet for de fleste, er at de har ikke valgmuligheter nok, og må kompromisse på noe, eller overser problemer. 

Du kan få en ny partner til å være enig i alle punktene du skriver, men når hverdagen slår inn, så glemmes refleksjonen. Og samme hvor bra påkoblet dere er, så er det en sjanse for at neste partner bringer inn helt nye problemer.  

Anonymkode: 18884...bf5

Helt enig, men det kan ikke stå i veien for å forsøke fra start av.

Selv har jeg kommet såpass langt i livet nå, og nærmer meg så sur, bitter og innesluttet, at jeg rett og slett ikke har det i meg å prøve med noen som ikke er enig i det meste i den "smørbrødlista", eller har problemer med å diskutere det godt. Da får jeg heller ha korte, heftige forhold, med satt utløpstid, som garantert ender med at jeg får kjeft for å ha comittement-issues.

[AnonymBruker]

Wow, dette var nesten litt skummelt å lese - for det er akkurat som om jeg kunne skrevet det selv! Har det veldig likt som deg - var så mye og eksperimenterende sex i begynnelsen, og jetg følte meg så utrolig begjært på alle måter, og nå etter 4 år sammen føler jeg at jeg nærmest må krangle meg til litt intimitet. Det gjør virkelig skade for selvtillitten og, i alle fall for meg, følelsene mot han. Bygges opp en del bitterhet - spesielt om jeg får oppmerksomhet fra andre. At det føles som han ikke er interessert og tar meg for gitt, og jeg skjemmes over å løpe etter en som ikke viser interesse.

Skulle virkelig ønske jeg hadde noen gode råd, men her håper jeg bare mer jeg kan henge meg på og forhåpentligvis få noen selv. Har forsøkt å ta det opp med han mange ganger, men hvor mye vi enn prater om det skjer det ikke noe av handling fra hans side. Senest i går lå jeg klar og venta på han (det visste han godt) mens han gamet online som vanlig. Utsatte og utsatte og utsatte til jeg til slutt ikke klarte mer og sovna. Og, som vanlig, synes han jeg overreagerer med å være frustrert i dag. Gang på gang på gang på gang blir det nedprioritert og jeg virkelig lengter etter å kjenne meg begjært igjen. Faen, vi er i slutten av 20årene - skal det virkelig være sånn her??

Anonymkode: f29d0...45c

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt at sexlysten faller om man er sliten. Sånn kan det være til meg også. Problemet ligger i at kosing fra hans side osv også daler. Jeg har ikke problem med å ikke ha sex på lenge, så lenge vi likevel føles nær hverandre, med kosing, holde i hånda, og omså bare et kyss på kinnet.

 

Vi begge har vært utslitte i snart ett år. Vi har likevel kost, men det føler jeg er mest fordi jeg koser med han når vi ser TV osv.  Fikk pratet med han, men det ble tatt dårlig i mot, som forventet. Endte med at vi nå diskuterer å gå fra hverandre. Vi er elendige på å kommunisere, og hver gang jeg har behov for å snakke om noe som føles kjipt (sånn som dette), blir det totalt fornekt, krangling, og en skyllebøtte tilbake. Ordner seg alltid til slutt, men nå er jeg usikker på om det aldri vil fungere mellom oss.

Er derfor helt knust. Vi har kjøpt leilighet, og hadde planlagt å prøve å få barn om ikke lenge. Vi kommer godt over ens med familiene til hverandre, og har masse felles venner. Han er egentlig en veldig fin, og snill fyr, men tar «selvkritikk» veldig ille opp. Det funger dårlig hos meg som er en person som må snakke om ting som er kjipt. Jeg er lært opp til at man også sier unnskyld om ting ikke er gjort med vilje, og det ville ikke kostet meg noe å si unnskyld til han, om han følte jeg ikke så han. Da ville jeg gjort alt jeg kunne for at han skulle fått det bedre. Og det er kjipt å vite at det ikke er gjensidig. Og det er tungt å gå med kjipe tanker alene, fordi jeg egentlig ikke tør å ta opp slike ting.

Anonymkode: b4bb1...a53

(Jeg er den du siterte først.) Jeg ser at en annen bruker har nevnt dette med kjærlighetsspråk, og jeg tenker at denne kanskje er inne på noe? Her i huset er fysisk kontakt av en eller annen grad viktig for begge, men vi har også et språk til som er viktig, og der er vi forskjellige. Hans er tjenester, mitt er anerkjennende ord. Det har også bidratt til vond stemning når vi sitter der på hver sin kant og ikke føler seg sett av den andre. 

 

Jeg syns også kommunikasjon rundt dette er vanskelig. Jeg går i forsvar, tar det veldig personlig, og det går bare helt i stå. I alle fall når det snakkes om i hetens øyeblikk. Noen ganger kan jeg få sagt det jeg tenker når jeg har fått det litt på avstand og analysert det for meg selv "hva var det egentlig som skjedde her?". I fredstid generelt syns jeg det er lettere å snakke om ting. Så jeg hadde muligens følt ditt behov for å snakke ut om ting der og da som anklager på meg som person. Og du hadde sikkert fått helt noia av mitt selvforsvar og manglende evne til noe annet. 🤭

Anonymkode: dfebc...557

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke TS men... Det her er så interessant å lese, og jeg bør kanskje tenke litt mer på det du sier.. For meg er sexlyst bortimot det siste som forsvinner, selv når jeg var ganske deprimert, og kom til spørsmålet på kartleggingsskjema som omhandler sexlyst, kunne jeg liksom ikke forstå at det skulle være et problem😂 og da snakker vi null livslyst generelt i livet. Med sex var da alltids fint🤷🏻‍♀️😂

Og jeg vet jo at mannen min er litt nedfor og sliten for tida, så jeg må vel bare innstille meg på at det er litt motsatt for han. Sexlysten forsvinner først.

Anonymkode: 7fcf9...c11

 

Jeg syns det høres helt fremmed ut. Altså, aldri noensinne opplevd at sex bare ikke frister akkurat da? For trøtt, for svett, fysisk syk(spysyken, influensa), i det hele tatt? *fascinert*

 

Og angående det med sexy undertøy når han er sliten og nedfor; hvis han er som meg, så får det kanskje motsatt effekt. Mannen her har prøvd å spørre om vi ikke skal prøve noe nytt av sexleketøy, om der er noe jeg vil prøve, sikkert i håp om å vekke sexlysten hos meg. Jeg er ofte heller lunken til det(jeg er fornøyd med den sexen vi har når vi har sex), og hans skuffelse over det føles som et angrep på meg personlig.

 

Når det er sagt; det blir jo da mitt ansvar å sørge for å få nok overskudd litt oftere, slik at lysten øker. Ikke alltid så lett når man i utgangspunktet ikke har halvparten engang av energien til min samboer og føler veldig på det, men... 

Anonymkode: dfebc...557

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg skjønner godt at sexlysten faller om man er sliten. Sånn kan det være til meg også. Problemet ligger i at kosing fra hans side osv også daler. Jeg har ikke problem med å ikke ha sex på lenge, så lenge vi likevel føles nær hverandre, med kosing, holde i hånda, og omså bare et kyss på kinnet.

Vi begge har vært utslitte i snart ett år. Vi har likevel kost, men det føler jeg er mest fordi jeg koser med han når vi ser TV osv.  Fikk pratet med han, men det ble tatt dårlig i mot, som forventet. Endte med at vi nå diskuterer å gå fra hverandre. Vi er elendige på å kommunisere, og hver gang jeg har behov for å snakke om noe som føles kjipt (sånn som dette), blir det totalt fornekt, krangling, og en skyllebøtte tilbake. Ordner seg alltid til slutt, men nå er jeg usikker på om det aldri vil fungere mellom oss.

Er derfor helt knust. Vi har kjøpt leilighet, og hadde planlagt å prøve å få barn om ikke lenge. Vi kommer godt over ens med familiene til hverandre, og har masse felles venner. Han er egentlig en veldig fin, og snill fyr, men tar «selvkritikk» veldig ille opp. Det funger dårlig hos meg som er en person som må snakke om ting som er kjipt. Jeg er lært opp til at man også sier unnskyld om ting ikke er gjort med vilje, og det ville ikke kostet meg noe å si unnskyld til han, om han følte jeg ikke så han. Da ville jeg gjort alt jeg kunne for at han skulle fått det bedre. Og det er kjipt å vite at det ikke er gjensidig. Og det er tungt å gå med kjipe tanker alene, fordi jeg egentlig ikke tør å ta opp slike ting.

Anonymkode: b4bb1...a53

Han må jo jobbe med seg selv på et vis, I terapi feks. Mannen min var veldig selvsentrert og og ikke mottagelig for å diskutere.  Han gikk i gruppeterapi og jobbet med hvordan han skulle håndterer egne følelser. 

Det snudde alt og vi kan diskutere hva som helst uten at det blir krangling 

Gift i 15 år

Anonymkode: e5d43...d45

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, det der har jeg undret meg over, men fra den andre siden. Det er kveld, vi skal slappe av med en film. Han spør om hva jeg vil se. Vi finner en film eller serie jeg virkelig liker og jeg blir heeelt blind for alt annet. Så er klokka alt for mye, jeg er stuptrøtt og angrer allerede når jeg tenker på at det bare er fem timer til fireåringen våkner og maser om å få stå opp. Vips, ingen sex, han er skuffet over at jeg er alt for trøtt -igjen-, og kommer med et stikk om at han er jo vant til å ordne seg selv, så....

Så kommer neste filmkveld. Jeg ber ham om å bare sette på noe(for da er det i alle fall ikke filmens skyld hvis det ikke blir noe). Da blir han, etter noen ganger, furten fordi jeg ikke gidder å engasjere meg i å finne noe begge liker. Altså, bare, hæææ? Hvis sex skal være den egentlige greia med filmkveld, kan vi ikke se på noe jeg liker, for da er fokuset mitt på filmen! 

(Klart, vi lager jo ris til egen bak som starter filmkvelden rundt elleve på kvelden, når vi ikke kan sove til ti eller elleve neste dag, men sånn har det nå blitt, da. Jeg skal heller ta litt selvkritikk på det, at jeg ikke tar initiativ til noe tidligere.) 

Anonymkode: dfebc...557

Hvorfor kan dere ikke heller avtale en sex kveld...?  Hvorfor må dere sette på en kjedelig film for å ende opp med å ha sex, høres litt rart ut

Anonymkode: e5d43...d45

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan dere ikke heller avtale en sex kveld...?  Hvorfor må dere sette på en kjedelig film for å ende opp med å ha sex, høres litt rart ut

Anonymkode: e5d43...d45

"Det er så trist å måtte planlegge sex! Den beste sexen er jo den som skjer helt spontant!" sa han en gang vi var inne på det med manglende sex. Så dette med å slappe av foran tv'en om kvelden er vel et hint, en invitasjon eller hva enn, i alle fall noen ganger. Sånn "nå slapper vi av, koser oss sammen på sofaen, nærheten gir lyst til å ha sex" eller noe kanskje, jeg vetta søren. De gangene det der kommer opp, har vi hatt en periode i forkant med lite sex/initiativ fra min side, så det er vel kanskje "bare" frustrasjon over enda en avvisning/enda en brutt forhåpning, og desperasjon etter nærhet og å bli sett som snakker. Og da er egentlig ingen av oss åpen for undring over hvorfor sånn eller hvordan slik. Jo, og så har vi prøvd å planlegge sexkveld, men enten får jentungen mareritt/våkner ofte, eller så har jeg ikke prioritert nok hvile slik at jeg kjenner hvor trøtt jeg er når jeg setter meg i sofaen. Jeg har aldri tatt opp igjen akkurat det temaet i fredstid.

Anonymkode: dfebc...557