Trives med kollegaer, men liker ikke jobben.. hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene, sykepleier, og har nå hatt en jobb i kommunen i noen år. Har slitt med å finne en jobb jeg trives i, helt siden jeg var utdannet, fordi jeg ikke liker å være sykepleier. Men nå har jeg altså vært et sted noen år hvor jeg trives, i hvert fall sosialt. Problemet mitt er at jeg ikke vet om jeg klarer å se for meg jeg skal ha denne jobben resten av livet.. det å vite at jeg må gjøre sykepleier-ting resten av livet gjør meg dårlig. Jeg ble sendt på en videreutdanning av arbeidsgiver, og guri som jeg misliker den.. Det verste er at jeg føler jeg «lurer» kollegaene mine. Alle der er interessert i det de gjør og stolt av å være sykepleier. Jeg kunne liksågodt vært ergoterapeut, vaskedame, kokk osv. Jeg misunner helsefagarbeiderne der som slipper alt ansvaret. Har vært sykemeldt fordi belastningen på kroppen er for stor. I tillegg sliter jeg innimellom med søvnen pga turnus. Fornuften min sier at jeg bør komme meg vekk fra yrket, mens jeg ennå er ung nok til det. Men så er det jo det at jeg trives så godt med kollegaene mine på «gulvet». Og arbeidsplassen er like ved bosted, så veldig praktisk for familien vår. Jeg er så redd for å ikke finne en arbeidsplass hvor jeg trives så godt sosialt, som jeg gjør her.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, er det noen som har vært i samme situasjon, eller har noen tanker?

Anonymkode: 7e9bf...6fe

[AnonymBruker]

Må legge til at det føles på en måte «trist» å ikke kunne legge sjelen sin i jobben, da jeg misliker det jeg må gjøre. Kan jeg lære meg selv til å tenke annerledes rundt dette her?

Anonymkode: 7e9bf...6fe

[AnonymBruker]

Spørsmålet er - ville du likt andre jobber du kan få uten mer utdanning bedre? Eller er det mer at du føler på at alle kollegaene dine lever for jobben, mens du har den for å overleve?

Det siste tenker jeg er helt greit, alle trenger ikke elske jobben sin så lenge du gjør en ok jobb.

Ang det første, så er jo ikke gresset alltid grønnest på den andre sida. Snakk med andre som har mulige aktuelle jobber - hvordan er arbeidstida, lønna, ansvaret? Hvor kan du finne en slik jobb? Osv

Anonymkode: d78f5...6ed

[AnonymBruker]

Jeg skiftet jobb. Var SÅ lei av det faglige. Hadde ingen interesse av det. Følte at jeg råtnet innvendig hver dag fordi det ikke var dette jeg ønsket. Og misunnet de andre som brant for faget. Men trivdes sånn med kollegaene så det drøyde lenge før jeg søkte ny jobb. Etter noen måneder i ny jobb begynte jeg å romantisere hvordan det var i den gamle jobben. Tok meg en tur på besøk og alle gamle negative følelsene flommet over og minnet meg på hvorfor jeg sa opp. Lykke til ❤️

Anonymkode: bfc40...146

[AnonymBruker]

Føler det likt. Problemer er at jeg ikke vet hvilken annen jobb jeg kunne hatt, som jeg hadde likt bedre. Man får jo ikke noe jobb uten rett utdanning. 

Anonymkode: fb281...0d4

[melatonin]

Oi, TS er du meg?? 😂 

Jeg har vært sykepleier i 11 år. Og nå søker jeg jobber utenfor de vanlige stedene som sykehus, sykehjem osv. Feks apotek. Får alltid høre at jeg er så god med pasientene mine, men det er jo forde det er det eneste jeg liker ved jobben. Å kunne drive med omsorgen. Men det seg alt annet, samarbeidet med leger, ledelse, nye rutiner, medisiner, bestillinger, kontorarbeid.... å jeg blir kvalm! Så nå prøver jeg å få tak i alt annet. 

 

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samme. 

Er ikke sykepleier, men kjeder meg ofte på jobb og synes den er litt utakknemlig, vet heller aldri helt hva som forventes av meg da arbeidsgiver kaster oppgaver i fange på en ettersom det passer han, fikk aldri noen stillingsbeskrivelse. Det føles litt rotete og utrygt.

Men vet ikke om jeg bør slutte da vi har mange goder og stor frihet, samt hyggelige kollegaer og trivelige lokaler og sosialt, skal jeg risikere å ofre det mot arbeidsoppgaver jeg liker bedre?

Anonymkode: 81f42...2da

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skiftet jobb. Var SÅ lei av det faglige. Hadde ingen interesse av det. Følte at jeg råtnet innvendig hver dag fordi det ikke var dette jeg ønsket. Og misunnet de andre som brant for faget. Men trivdes sånn med kollegaene så det drøyde lenge før jeg søkte ny jobb. Etter noen måneder i ny jobb begynte jeg å romantisere hvordan det var i den gamle jobben. Tok meg en tur på besøk og alle gamle negative følelsene flommet over og minnet meg på hvorfor jeg sa opp. Lykke til ❤️

Anonymkode: bfc40...146

Ja det er mye det jeg føler. Det knyter seg i magen når de andre snakker om faglige ting og er såå engasjerte osv.. Jeg er veldig interessert i biologi og naturvitenskap, men ikke i å utøve sykepleie på andre.🙈

Nei tror det kommer til å ta en stund før jeg bytter jobb eller omskolerer meg selv, men føler og jeg vet innerst inne at jeg vil angre om jeg ikke gjør det.. Er nok lett å romantisere, som du skriver..

Anonymkode: 7e9bf...6fe

[AnonymBruker]

22 minutter siden, melatonin skrev:

Oi, TS er du meg?? 😂 

Jeg har vært sykepleier i 11 år. Og nå søker jeg jobber utenfor de vanlige stedene som sykehus, sykehjem osv. Feks apotek. Får alltid høre at jeg er så god med pasientene mine, men det er jo forde det er det eneste jeg liker ved jobben. Å kunne drive med omsorgen. Men det seg alt annet, samarbeidet med leger, ledelse, nye rutiner, medisiner, bestillinger, kontorarbeid.... å jeg blir kvalm! Så nå prøver jeg å få tak i alt annet. 

 

Haha, ja det om pasientene er veldig likt, det er liksom det eneste jeg føler meg 100% komfortabel med, det er å være med pasientene, uten medisinering og prosedyrer da.. Samt å snakke med kollegaene og ta en kaffe med dem (jeg jobber netter også, så er ledig tid innimellom der). Liker at det er tid til å stoppe opp og tenke litt på nettene. Men så tenker jeg, er det virkelig greit å ha et slikt syn på jobben sin? 😂 Jeg gjør jo det jeg skal, men..

Anonymkode: 7e9bf...6fe

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er - ville du likt andre jobber du kan få uten mer utdanning bedre? Eller er det mer at du føler på at alle kollegaene dine lever for jobben, mens du har den for å overleve?

Det siste tenker jeg er helt greit, alle trenger ikke elske jobben sin så lenge du gjør en ok jobb.

Ang det første, så er jo ikke gresset alltid grønnest på den andre sida. Snakk med andre som har mulige aktuelle jobber - hvordan er arbeidstida, lønna, ansvaret? Hvor kan du finne en slik jobb? Osv

Anonymkode: d78f5...6ed

Godt spørsmål! Nei, jeg har prøvd å ha en annen jobb som ikke krevde utdanning og det var mye verre faktisk, følte at jeg var altfor kompetent og ikke fikk brukt kunnskapen min.

Jeg føler nok at de fleste av kollegaene mine også har jobben for å overleve, men at de tross alt har en genuin interesse. De er bare lei av dårlige kår, dårlig ledelse og turnus osv. Men er liksom ikke noe annet de vil.

Mens jeg egentlig hele livet har hatt store ambisjoner om andre ting jeg kunne tenke meg, undervise/forske? Saksbehandling? Ledelse? Jeg har alltid vært skoleflink. Føler sterkt på et uforløst potensial. Men så er det vanskelig å få i pose og sekk da.

Anonymkode: 7e9bf...6fe

[AnonymBruker]

Samme her. Trives med kolleger - men thats it. Valgt omskolering, og ser meg om etter ny (annen jobb). Jeg kjeder meg; bryr meg katten om pleie og omsorg, medisiner, behandling osv. Innlysende at jeg må bort. Anbefaler deg det samme. 

Anonymkode: 750f4...f00

[AnonymBruker]

Jobb er kjedelig uansett yrke.

Anonymkode: 87846...b88

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om meg selv. Er sykepleier på sykehjem. Har det helt forferdelig med alt ansvaret og jobben generelt. Føler jeg er under et umenneskelig press og blir dratt i alle retninger. Dårlig faglig bemanning, bare assistenter og ufaglærte... jeg orker snart ikke mer. Har pådratt meg migrene på hele situasjonen og har egentlig bestemt meg for å si opp og enten være uten jobb en stund og bare ta vakter andre steder i kommunen, eller skifte helt beite til noe nytt...

 

Anonymkode: 63ed0...9d7

[AnonymBruker]

Er gresset grønnere på andre siden da? Har selv byttet jobb noen ganger og tatt master. Jeg synes heller ikke jobben er så vanvittig spennende og lengter alltid etter fri. Men for min del er jobben bare et sted jeg må gå for å tjene penger. Ikke misforstå men jeg gjør en god jobb og har mye omsorg for pasientene mine. Men dette er en jobb og jeg lever ikke å ånder for den. 

Jeg har mann, tre barn og er veldig glad i å være med venninner på fritiden. Det er disse livet mitt dreier seg om. 

Anonymkode: dc46f...b5a