AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #1 Skrevet 25. oktober 2020 Jeg er utslitt av å bære verden alene. Jeg jobber 100 %, studerer 100 % og er alenemamma til skolebarn i den forstand at vi lever i avstandsforhold. Dette tærer selvsagt ekstremt på meg selv og jeg har null egentid til noe som helst. Dette var jeg klar over da situasjonen ble som den ble, men jeg var ikke forberedt på en tafatt mann som ikke gjør den store innsatsen for å komme hjem igjen (i form av å søke på jobber). Jeg føler at han velger seg selv, sin karriere og sin egoisme over oss. Det har vært 5-8 aktuelle jobber i byen vi bor, men straks han blir innkalt til intervju kommer han med en eller annen unnskyldning om at det ikke passer seg, karrieremessig. Han orker heller ikke å skrive jobbsøknader, så den biten er det jeg som må gjøre (i en allerede full hverdag). Hva tyder dette på? Livet hans går ut på å jobbe, sove og trene, i en by som ligger fem timers reise unna. Vi ser dermed ikke hverandre så alt for ofte, men i snitt en gang i mnd., da uten barnet tilstede. Det er jo ikke slik jeg vil ha det!! Jeg trenger innsats, men den finnes ikke!! Hva skal jeg gjøre? kan noen gi meg noen livsråd før jeg bikker over... Anonymkode: 9991c...e07 4
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #2 Skrevet 25. oktober 2020 Er han barnets far? Anonymkode: d0ae2...998 4
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #3 Skrevet 25. oktober 2020 Det mangler informasjon her. Er han far til barnet/barna? Har dere bodd sammen før? Hva er årsaken til at dere bor hver for dere? Vanskelig å svare uten. Er han barnefar og dere planla å flytte på sikt, og så flyttet du i forveien - da er det noe alvorlig galt her, og han er vel på vei ut av forholdet. Er det bare ditt/dine barn og dere aldri har bodd sammen, så er han kanskje ikke så interessert i familieliv, og sitter egentlig og vurderer om du er verdt «prisen» han må betale med å flytte og bli stefar. Anonymkode: 604dd...be6 13
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #4 Skrevet 25. oktober 2020 Hvorfor skriver du søknader for han? Snu om på rollen. Bli den som er opptatt med sitt og se om han kommer krypende. Ka hende han syns det er kjekt med en som ikke stille store krav, men stadig er på tilbudssiden og hjelper til. Anonymkode: 70071...5fc 6
Nymerïa Skrevet 25. oktober 2020 #5 Skrevet 25. oktober 2020 Livsrådet er vel å forholde deg til verden som den er, ikke som du ønsker at den skal være. Denne mannen har null interesse av familieliv med deg. Du kan ikke tvinge han til noe annet og hvorfor mener du at du skal få bestemme for han hva han skal ønske ut av livet? Du er alenemor i alle forstander av ordet, jeg håper han bidrar økonomisk om ikke annet og hvis han ikke gjør det så er det på tide å sette fram krav om det. Videre får du nesten alliere deg med andre foreldre så du får litt fellesskap og støtte og forhåpentligvis kan dere hjelpe hverandre. Og så kan det være at du får det bedre når du innfinner deg med realitetene i stedet for å håpe og bli skuffet gang på gang. 16
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #6 Skrevet 25. oktober 2020 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er han barnets far? Anonymkode: d0ae2...998 Han er ikke barnets far, men har sagt at han tar til seg barnet som sitt eget. Vi har bodd sammen i to år, vært kjærester i 3. TS Anonymkode: 9991c...e07
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #7 Skrevet 25. oktober 2020 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det mangler informasjon her. Er han far til barnet/barna? Har dere bodd sammen før? Hva er årsaken til at dere bor hver for dere? Vanskelig å svare uten. Er han barnefar og dere planla å flytte på sikt, og så flyttet du i forveien - da er det noe alvorlig galt her, og han er vel på vei ut av forholdet. Er det bare ditt/dine barn og dere aldri har bodd sammen, så er han kanskje ikke så interessert i familieliv, og sitter egentlig og vurderer om du er verdt «prisen» han må betale med å flytte og bli stefar. Anonymkode: 604dd...be6 Han er ikke barnets far, men har sagt at han tar til seg barnet som sitt eget. Vi har bodd sammen i to år, vært kjærester i 3. Vi bor fra hverandre nå fordi han ikke fikk seg jobb i byen vi bor i. Samtidig har han jo bevist at det er oss han satser på ved å kjøpe hus sammen med meg. Men all annen handlingskraft er bare fraværende.. TS Anonymkode: 9991c...e07
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #8 Skrevet 25. oktober 2020 20 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev: Livsrådet er vel å forholde deg til verden som den er, ikke som du ønsker at den skal være. Denne mannen har null interesse av familieliv med deg. Du kan ikke tvinge han til noe annet og hvorfor mener du at du skal få bestemme for han hva han skal ønske ut av livet? Du er alenemor i alle forstander av ordet, jeg håper han bidrar økonomisk om ikke annet og hvis han ikke gjør det så er det på tide å sette fram krav om det. Videre får du nesten alliere deg med andre foreldre så du får litt fellesskap og støtte og forhåpentligvis kan dere hjelpe hverandre. Og så kan det være at du får det bedre når du innfinner deg med realitetene i stedet for å håpe og bli skuffet gang på gang. Han bidrar økonomisk i den forstand at vi spleiser på større huslige ting til huset. Han betaler ikke for barnet og jeg betaler faktisk halvparten av hans boutgifter der han bor fordi han mener det er mest rettferdig. Anonymkode: 9991c...e07
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #9 Skrevet 25. oktober 2020 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor skriver du søknader for han? Snu om på rollen. Bli den som er opptatt med sitt og se om han kommer krypende. Ka hende han syns det er kjekt med en som ikke stille store krav, men stadig er på tilbudssiden og hjelper til. Anonymkode: 70071...5fc Fordi mine skrivekunnskaper er bedre enn hans, mener han. Og jeg vil jo, om ikke mer enn han, at han skal komme hjem snarest, ergo kan en god jobbsøknad være avgjørende. Anonymkode: 9991c...e07
Gjest 24/7SylviaPlath Skrevet 25. oktober 2020 #10 Skrevet 25. oktober 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Han bidrar økonomisk i den forstand at vi spleiser på større huslige ting til huset. Han betaler ikke for barnet og jeg betaler faktisk halvparten av hans boutgifter der han bor fordi han mener det er mest rettferdig. Anonymkode: 9991c...e07 Det er gruelig urettferdig, spør du meg.
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #11 Skrevet 25. oktober 2020 7 minutter siden, AnonymBruker said: Han er ikke barnets far, men har sagt at han tar til seg barnet som sitt eget. Vi har bodd sammen i to år, vært kjærester i 3. TS Anonymkode: 9991c...e07 Ærlig talt altså, da har han jo ikke noe ansvar for å fikse livet ditt! Anonymkode: c3220...f4f 4
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #12 Skrevet 25. oktober 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Ærlig talt altså, da har han jo ikke noe ansvar for å fikse livet ditt! Anonymkode: c3220...f4f Fikse livet mitt? Nei, det har ingen ansvar for utenom meg selv. Men han har jo et ansvar idet han sier han velger oss og et liv med oss. Da må ord og handlinger henge sammen, uavhengig av hvem sitt barn det er. TS Anonymkode: 9991c...e07 3
Nymerïa Skrevet 25. oktober 2020 #13 Skrevet 25. oktober 2020 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han bidrar økonomisk i den forstand at vi spleiser på større huslige ting til huset. Han betaler ikke for barnet og jeg betaler faktisk halvparten av hans boutgifter der han bor fordi han mener det er mest rettferdig. Anonymkode: 9991c...e07 Synes du det er rettferdig? 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Fikse livet mitt? Nei, det har ingen ansvar for utenom meg selv. Men han har jo et ansvar idet han sier han velger oss og et liv med oss. Da må ord og handlinger henge sammen, uavhengig av hvem sitt barn det er. TS Anonymkode: 9991c...e07 Og når ord og handlinger ikke henger sammen så er det handlinger som er sannheten. Det er livsrådet du trenger. 21
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #14 Skrevet 25. oktober 2020 8 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev: Synes du det er rettferdig? Og når ord og handlinger ikke henger sammen så er det handlinger som er sannheten. Det er livsrådet du trenger. Jeg er usikker. Det er jo mitt barn, men jeg forventer jo likevel at han ikke forskjellsbehandler dette barnet og eventuelle fremtidige felles barn. Men det er kanskje urettferdig at jeg skal betale hans husleie, men at han ikke betaler noe for mitt barn. Anonymkode: 9991c...e07
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #15 Skrevet 25. oktober 2020 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han bidrar økonomisk i den forstand at vi spleiser på større huslige ting til huset. Han betaler ikke for barnet og jeg betaler faktisk halvparten av hans boutgifter der han bor fordi han mener det er mest rettferdig. Anonymkode: 9991c...e07 Slutt å betale halvparten av boutgiftene hans det er ikke fair. Kutt ned på jobben. Du får nå ekstralån fra lånekassen hvis du er over 30 eller har barn og så jobber du mer i skoleferier. Anonymkode: c1e7e...81f 8
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #16 Skrevet 25. oktober 2020 Du har dine utgifter hos deg. Han må betale sin husleige helt alene. Herre gud da kvinne, du blir grovt utnyttet. Anonymkode: e36e9...c52 9
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #17 Skrevet 25. oktober 2020 Hvem betaler huslånet og andre utgifter med huset? Anonymkode: 066cb...fe5 1
Hactar Skrevet 25. oktober 2020 #18 Skrevet 25. oktober 2020 Nå er dere vel kommet dit at det er i stor grad frivillig at han velger å bo så langt borte at han trenger pendlerbolig. Da ville jeg stoppet å bidra med utgiftene på den. Ellers viser jo mannen med all tydelighet at han trives med situasjonen som den er, og ikke er interessert nok i et hverdagsliv sammen med dere til å legge to pinner i kors for å få det til. Så da er spørsmålet om du er interessert i å være i et avstandsforhold med denne mannen. 6
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #19 Skrevet 25. oktober 2020 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvem betaler huslånet og andre utgifter med huset? Anonymkode: 066cb...fe5 Vi betaler huslånet 50/50 fordi begge eier det. Anonymkode: 9991c...e07
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #20 Skrevet 25. oktober 2020 7 timer siden, Hactar skrev: Nå er dere vel kommet dit at det er i stor grad frivillig at han velger å bo så langt borte at han trenger pendlerbolig. Da ville jeg stoppet å bidra med utgiftene på den. Ellers viser jo mannen med all tydelighet at han trives med situasjonen som den er, og ikke er interessert nok i et hverdagsliv sammen med dere til å legge to pinner i kors for å få det til. Så da er spørsmålet om du er interessert i å være i et avstandsforhold med denne mannen. Frivillig og frivillig, han ønsket jo i hovedsak jobb i min by, men uten hell måtte han flytte på seg. Anonymkode: 9991c...e07
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå