Gravid, men vi er ikke sammen

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer med dette. Hvordan har dere løst alt fra smått til stort? Svangerskapskontroller, innkjøp, involvering av besteforeldre, senere samvær. 

I mitt tilfelle har vi en god tone oss imellom og barnefaren ønsker å ta aktiv del i det hele. 

Anonymkode: fac10...b4b

[AnonymBruker]

Det er godt å høre, TS. Det lover jo bra at han vil være aktivt med i livet til barnet:)

Jeg ble gravid med kjæresten min som også ville ha barn - vi hadde flyttet sammen for noen mnd siden, men tiden siden jeg ble gravid har vært helt jævlig. Han har bare "mistet det" og er ekstremt ustabil, jeg ba ham reise bort etter et par utbrudd han hadde midt oppi den versten morgenkvalmen, og han har ikke kommet tilbake. Det er litt over en mnd siden han dro, jeg er nå 3 1/2 mnd på vei og alt jeg får fra ham er SMSer med trusler og stygge kallenavn - og lovnader om bedring, om hverandre. Jeg har vært nødt til å blokkere og ignorere ham for å ikke bare grine og være lei meg hele dagene.

Utrolig slitsomt. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det når baby kommer, men at jeg ikke kan være sammen med ham skjønner jeg jo. Har bedt ham skaffe psykisk hjelp. Så sånn går no dagan her!

Håper ikke det er mange som må gå gjennom graviditeten på dette viset.

Anonymkode: e4fed...0ce

[AnonymBruker]

Dytt 🙃

Anonymkode: fac10...b4b

[AnonymBruker]

På 25.10.2020 den 12.40, AnonymBruker skrev:

Håper ikke det er mange som må gå gjennom graviditeten på dette viset.

Det er det heldigvis ikke.. De fleste er i stabile forhold over flere år før de velger å sette et barn til verden. 

Anonymkode: fab1a...e7f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er det heldigvis ikke.. De fleste er i stabile forhold over flere år før de velger å sette et barn til verden. 

Anonymkode: fab1a...e7f

Kvalmen oser av innlegget ditt 

Anonymkode: f4fe1...80a

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg ble uventet gravid før vi var i et forhold. Når jeg oppdaget graviditeten fikk han valget om han ønsket å ta del i det eller ei. Han ønsket å ta del i det. Vi valgte å ikke «definere» oss som par, men heller se hvordan ting ble etterhvert. Vi delte på innkjøp, involverte besteforeldre. Vil si vi gjorde som alle par, bare at vi bodde på ulike adresser. Like etter at babyen var født ønsket han å flytte inn til oss. Dette er 12 år siden og vi er fortsatt samboere  håper det ordner seg for dere. 

Anonymkode: 9c646...56a

[AnonymBruker]

Vi fikk barn uten å være sammen. Barnefar fikk selv bestemme hvor mye han ville involvere seg i svangerskapet (fant det ut da jeg var 14 uker, så mye av tiden var jo gått). jeg dro på besøk til hans foreldre for å bli kjent med de også. De ønsket å kjøpe vogn til barnebarnet, og vi delte på den første bilstolen samt alt av klær og utstyr. Vi gikk til mekling på fvk da barnet var 1 år, ikke fordi vi var uenige, men for å få en prat og høre om vi tenkte riktig mtp alt. Snakket også mye om barnefordeling hos presten på dåpssamtale. i begynnelsen kom barnefar på besøk til oss så ofte han ville, og etterhvert begynte vi med 3 timer samvær hos far hver lørdag (mellom to amminger) og økte gravid etter hva både vi og barnet var komfortable med. Tror baby overnattet hos far første gang da han var 9 måneder, da bodde de hos foreldrene til barnefar, noe som ga meg mer trygghet. Vårt fokus har alltid vært barnets beste, og vi har begge svelget noen kameler for å få dette til å fungere. nå er vi begge i forhold og samarbeidet fungerer like bra.

Anonymkode: 587fe...f97

[AnonymBruker]

Herlig. Det er virkelig godt og betryggende å høre at det har fungert greit for flere her. Har dere noen tips på veien? Vi er enige om at barnets beste skal være avgjørende for oss. Vi har avklart at vi deler på utgifter og den første tiden etter fødselen bor vi sammen for å hjelpe og avlaste. På lang sikt ønsker han også 50/50 deling, men det blir ikke før om noen år. 

Er det andre Konkrete ting vi bør gjøre/planlegge/bli enige om? 

Anonymkode: fac10...b4b