Hvordan håndtere skjult <aggresjon>

[AnonymBruker]

Hei! 

Tar kontakt og prøver å snakke med andre mennesker. Gjør dette både for å øve meg på å bli flinkere til å gjøre meg synlig.Da mener jeg at jeg blir flinkere til å ta oppmerksomhet.

Savner flere venninner og jobber mer med å tørre å sette ord på mine egne meninger, holdninger og å være en som regner mer med å bli sett og hørt. 

Enkelte i klassen, som er av de som er blitt vant til å bli sett og hørt, altså at man ikke er så veldig selvutslettende(skriver det sånn for å unngå å høre at der ligger en agenda bak, dette er kun hvordan man oppfatter enkelte mennesketyper) At de ofte holder litt igjen når jeg kommer til dem.

Dette gjør meg enda mer anspent, og ødelegger for hva jeg prøver å oppnå, bedre kjemi. Det er så vanlig å ta opp, fordi jeg kan ikke si<hvorfor holder du igjen? > dette er på en måte bare bor du du merker. 

Kommer og snakker med dem, og de har tilogmed sagt ifra til rektor på skolen at jrg snakker for mye i timen. Dette er veldig ubehagelig fordi de kunne ha kommet til meg med deg istedet. Hadde det vært svette, hadde jeg skjønt det kunne vært vanskelig, men noe så trivielt? 

Dessuten skaper dette igjen en slags høflig is mellom oss, som ikke vil smelte, og jeg skjønner ikke hvordan jeg kan få den bort heller? Jeg pratet med en jente, hun virket brydd, så jeg spurte om hun var opptatt og om jeg forstyrret henne <ja, du gjør egentlig det> jeg ble helt satt ut, hva skal du si til sånt? Ikke det at jeg ikke tåler å høre det, men det virker som at det alltid skal være noe å sette meg ned for! Sannheten er at dette både sårer, er frekt og utrolig ufint. Det finnes jo så mange andre måter å si ifra på, som er langt hyggeligere, enn å oppføre seg sånn, så deter ås unødvendig. 

Med hverandre er de såå hyggelige, åpne og imøtekommende, som om de er på utested liksom. Dette er sånt du merker og jeg føler det er en indirekte beskjed om at de har krav på å være mer verdt eller bli hørt, og at når jeg kommer inn, så er det bare plagsomt og irriterende. Det ligger i kortene, og er derfor vanskelig å ta opp. 

Merker dette påvirker meg, men jeg har jobbet så hardt for å være en jente som snakker høyt, tar initiativ og styring i eget liv, på så mange arenaer, at jeg merker at det treffer meg hardere enn hva jeg liker å innrømme.

Vet jeg ikke har krav på at de liker meg, bare fordi jeg sier noe, men det er irriterende og sårende at de holder på sånn. Skulle ønske jeg hadde noe morsomt comeback, men det har jeg ikke, og er vondt å føle meg så hjelpesløs i situasjonen. 

Lurer på om noen her har tips og råd til hvordan takøe en sånn situasjon? 

Flsut å måtteskrive inn, men opplever at de har et indirekte krav om å være de eneste som blir tatt hensyn til på denne måten, og vil jo på en måte bare gi de det de vil ha, men føler det blir feil, når det skal gå på at jeg må selvutslette meg selv. Det er jo ikke riktig det heller? Oppleves som et mål hos dem, det er jo en måte å behandle meg på, som ikke er siruasjonsbetinget. 

Kommer jeg f eks og snakker med en av jentene i en pause, så skal hun ALLTID  lese Litt fordi hun henger etter, sånn er det HVER gang. Har sagt at jeg ikke kjenner henne så godt, og prøvd å virkelig ta henne alvorlig på det, å si at <ja, nå kjenner jeg deg jo ikke så godt, men det vil jo alltid være ting som ikke helt sitter, har det sånn selv> Lenger enn det går jeg ikke, kan jo ikke kjefte på henne for å være som hun er heller. Igjen, så merker jeg jo at nær hun er med andre, så sitter alt løst. Skjønner ikke at hun ikke reflekterer over at sånne ting er veldig veldig lett å merke? 

Noen so. Har tips og råd til hvordan takle sånne situasjoner mennesker og hva jeg kan si evt gjøre for å forbedre situasjonen og relasjonen? 

På forhånd takk for innspill! 

 

Anonymkode: 1aaa2...351

[AnonymBruker]

Ts her, legger bare til at jeg har valgt å gå litt ned på å stille spm, så dette vekker llttt mer intenst enn hva det egtl. Er, men somregel oppleves det so. Denne veldig høflige formelle tonen, som jeg egeltig vil få vekk, men vekker liksomsom at enkelte har allerde bestemt seg. 

Pluss at alt er så indirekte at det foregår på et plan med, hvor du bare merker at noe skurrer. Synes drt er så urettferdig fordi de ikke engang gidder å prøve, føler de liksom allerede vet, kg dette oppleves som at de har veid og fun et for lett, før de i det hele tatt har sjekket om det stemmer. 

Det oppleves det litt som en hersketeknikk også,  jeg er åpen for at det er meg det er noe med.

reagerer da på at vi ikke kan snakke sammen engang, og at de har gått til rektor og ikke meg, det er mest dette jeg egentlig ønsker å ta tak i og endre, slik at vi i det minste kan få en kommmunikasjon som er ordentlig

Anonymkode: 1aaa2...351

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke hyggelige folk..kan du kansje heller snakke med noen andre i klassen?

Anonymkode: 8d166...be5

[Nymerïa]

For det første; hvor gamle er dere? Det er forskjell på om det er tenåringsjenter som oppfører seg slik eller om dere er i høyere utdanning.

Når det er sagt; jeg kan godt relatere meg til å ikke fikse dette med sosiale koder så godt, jeg skjønner at det er fryktelig leit. Det er litt vanskelig for andre å gi noen råd av den enkle grunn at vi vet jo ikke hvorfor de jentene som du vil være med ikke liker deg. Det beste rådet jeg kan komme med er å fokusere på det som er innenfor din kontroll. Det som er innenfor din kontroll er deg selv. Du har full kontroll på hva du gjør, ingen kontroll på de andre. Det er dermed bortkasta energi å tenke på hva de andre gjør eller hva du ønsker at de andre skal gjøre. Konsentrer deg om å være et godt menneske som bidrar positivt til miljøet du er i.

Du skriver at du vil ha flere venninner, vil det si at du har noen venninner på skolen din, eller har du venninner på andre arenaer? Jeg tror uansett at det er lurt å begynne der, ta vare på dem og bruk energien din på å ha det hyggelig med de menneskene du allerede har i livet ditt som vil deg vel, i stedet for å sette alle kluter til for å gjøre folk som ikke er interessert i deg til lags.

[AnonymBruker]

Beklager at jeg kanskje er litt brutalt ærlig, men jeg tror du må øve deg på å takle avvisning. Ikke alle mennesker kommer til å være ens bestevenn. Noen er ikke interessert i å være venner med flere. Noen har nok med de vennskapene de allerede har etablert. Dettrenger ikke bety at de ikke liker deg. De kjenner deg jo ikke. Regner med du går på vgs.? Det er litt noe med at "Like barn leker best" og man trekkes mot personligheter som ligner ens egen. Dey ebtyr ikke at du aldri kimmer til å bli venn med dem som er motsatt eller annerledes enn deg, men det må skje naturlig, som gjennom en felles aktivitet eller interesse. Å gå bort til en random person du ikke har noen særlig tilknytning til vil føles rart for de, og jeg tror ikke det hjelper med spørsmål.

 

Jeg ville heller ha satset på å prøve å bli kjent i situasjoner der det er  naturlig. F.eks. i en studiegruppe, i en aktivitet ved skolen, joine en fritidsaktivitet som de andre i klassen holder på med o.l.

 

Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 6c2a0...2b7

[AnonymBruker]

De misliker deg åpenbart og forsøker forhindre deg fra å ta kontakt med dem. Hvorfor forsøker du bli venn med de som har en veldig liten sosial gruppe og ikke tillater hvem som helst inn i den? 

Det beste her er å unngå dem. Bli kjent med andre i klassen som er mer jordnære og greie. Det nytter ikke prøve bli venn med "mean girls": 

Det virker som om du har litt problemer med å forstå sosial adferd, jeg tror du kunne hatt nytte av tilbud som kan lære deg å forstå sosiale spilleregler bedre. 

Du forsøker være den som tar styring, iniativ osv. Hvorfor ikke bare prøve være den du er komfortabel med å være? Hvorfor må du ha slike spesifikke egenskaper? Hvor har du fått ideen fra om at det er bra å være en kvinne med styring og iniativ og at du absolutt må være mer sånn? 

Anonymkode: a7734...dc5

[Gjest AthenaRavenLuna]

Man kan ikke bli likt av alle sånn er livet, unngå dem og finn noen som liker å være med deg. 

Endret 25. oktober 2020 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

17 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

For det første; hvor gamle er dere? Det er forskjell på om det er tenåringsjenter som oppfører seg slik eller om dere er i høyere utdanning.

Når det er sagt; jeg kan godt relatere meg til å ikke fikse dette med sosiale koder så godt, jeg skjønner at det er fryktelig leit. Det er litt vanskelig for andre å gi noen råd av den enkle grunn at vi vet jo ikke hvorfor de jentene som du vil være med ikke liker deg. Det beste rådet jeg kan komme med er å fokusere på det som er innenfor din kontroll. Det som er innenfor din kontroll er deg selv. Du har full kontroll på hva du gjør, ingen kontroll på de andre. Det er dermed bortkasta energi å tenke på hva de andre gjør eller hva du ønsker at de andre skal gjøre. Konsentrer deg om å være et godt menneske som bidrar positivt til miljøet du er i.

Du skriver at du vil ha flere venninner, vil det si at du har noen venninner på skolen din, eller har du venninner på andre arenaer? Jeg tror uansett at det er lurt å begynne der, ta vare på dem og bruk energien din på å ha det hyggelig med de menneskene du allerede har i livet ditt som vil deg vel, i stedet for å sette alle kluter til for å gjøre folk som ikke er interessert i deg til lags.

Vet ikke hvem som sa ifra-De gikk jo til rektor...Så vet ikke alderen, men kan si fra erfaringene mine som er gjort hittil, så er det kasnje 3 eller flere.Men dette er fordi jeg TROR det, ikke fordi jeg vet..Nettopp hvorfor dette er sykt ubehagelig.

Men vet dette ikke gjelder alle, for snakker med flere,og opplever en annen tone både med andre i klassen og andre i andre klasser.

Vi er ferdig med VGS, og vi er i alderen 20 og oppover.

Ønsker å bidra positivt, som du sier-Mulig er er for sårbar likevel, og at jeg må jobbe med å få "tykkere hud". Dette treffer kansje hardere nettopp fordijeg så gjerne ønsker å være flink og få oppleve et mer innholdsrikt liv på den sosiale fronten. Bidrar i timen, svarer på spørsmål og stiller faglige spørsmål i timen. Ellers tar jeg litt småprat, og er egentlig mer det å føle på stemningen som gir meg usikkerhet. Nettop paga dette blir det en ond spiral. Jeg ble faktisk så usikker at jeg bare begynte å le her om dagen,da jeg pratet med hun som ejg oppfatter som den verste. Stemningen ble faktisk litt bedre etter dette,men så plutselig, så er du tilbake på start igjen-Og får følelsen av å måtte bevise deg selv. Utrolig hjelpesløs følelse egentlig.. Derfor jeg synes det på en måte er et tap, vet jeg ikke burde tenke sånn, men synes jo det er litt trist..Antar jeg bare er "hun uten filter" Vet jeg skal øve på å lytte, men er jo ikke så gøy,når det kun går på hva du ikke får til..Antar det er en del av prosessen..eller noe..

Takk for fine tips og råd,det hjelper, faktisk! 

TS

 

 

Anonymkode: 1aaa2...351

[AnonymBruker]

1 time siden, Catalina Culès skrev:

Man kan ikke bli likt av alle sånn er livet, unngå dem og finn noen som liker å være med deg. 

Det er greit nok-Men det er siuasjonen med at de ikke tar opp ting med meg jeg reagerer på. At det å bestemme seg på forhånd og tildele meg egenskaper som de ikke gidder å sjekke opp om stemmer..Vet ikke hva jeg skal kalle det..Ansvarsfraskrivelse? 

 

Jeg vil jo bare godt, men jeg merker det treffer og føler meg urettferdig behandlet og ganske så hjelpesløs..Det er mer det å vise til hvordan du skal reagere på noe sånt. Mener du at det å bli behandlet sånn burde bare gå under radaren da? At du ikke skal få de til å stå for hva de mener/gjør?

Anonymkode: 1aaa2...351

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De misliker deg åpenbart og forsøker forhindre deg fra å ta kontakt med dem. Hvorfor forsøker du bli venn med de som har en veldig liten sosial gruppe og ikke tillater hvem som helst inn i den? 

Det beste her er å unngå dem. Bli kjent med andre i klassen som er mer jordnære og greie. Det nytter ikke prøve bli venn med "mean girls": 

Det virker som om du har litt problemer med å forstå sosial adferd, jeg tror du kunne hatt nytte av tilbud som kan lære deg å forstå sosiale spilleregler bedre. 

Du forsøker være den som tar styring, iniativ osv. Hvorfor ikke bare prøve være den du er komfortabel med å være? Hvorfor må du ha slike spesifikke egenskaper? Hvor har du fått ideen fra om at det er bra å være en kvinne med styring og iniativ og at du absolutt må være mer sånn? 

Anonymkode: a7734...dc5

Svarer på denne først: Jeg reagerer på at de egentlig er ganske så "levende" mennesker ellers-Noe jeg tiltrekkes av når det kommer til egenskaper! Sånne mennesker jeg så spennende! Jeg ønsker så gjerne å få komme inn i livet til sånn typer mennesker! Sånne gutter ejg faller for også forresten..Er singel,hehe! Annen historie der da! Samma det!

Ja, kan godt innrømme at sosial atferd er problemet, og det er nettopp det jeg forsøker å ta tak i-Opplever at de setter en stopper, et glasstak, hvor de selv bruker meg som gulv. Sagt på en flåsete måte, men det er vel mer kjent som indirekte utesgenging aka hersketeknikk? 

Er mer komfortabel med meg selv, netttopp fordi jeg er igang med å vise mer av hvem jeg er,hva jeg vil,hva jeg mener er greit og ikke- Har lenge vært ganske så selvutslettende og ikke vandt med å si ifra eller ta styring. Jeg har merket hvordan dette har gjort at jeg har gått glipp av opplevelser og erfaringer i livet-Og nå tror jeg jeg skjønnerl itt hvorfor. Virker som at absolutt alle kjemper en litt indirekte kamp og at folk somregel tenker på seg selv. Dette er satt på spissen, ser jeg kan tråkke noen på tærne og at dette er en innbill,enkel og litt hevngjerrig perspektiv-Mulig jeg gjør meg selv til offer-men føler på at det å værebehandlet på denne måten utfordrer litt even til å la seg tråkke på også? Hvis andre på en måte plukker opp dette i klasen,hva slags beskjed og inntrykk vil de da få av meg?  TS

Anonymkode: 1aaa2...351

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Beklager at jeg kanskje er litt brutalt ærlig, men jeg tror du må øve deg på å takle avvisning. Ikke alle mennesker kommer til å være ens bestevenn. Noen er ikke interessert i å være venner med flere. Noen har nok med de vennskapene de allerede har etablert. Dettrenger ikke bety at de ikke liker deg. De kjenner deg jo ikke. Regner med du går på vgs.? Det er litt noe med at "Like barn leker best" og man trekkes mot personligheter som ligner ens egen. Dey ebtyr ikke at du aldri kimmer til å bli venn med dem som er motsatt eller annerledes enn deg, men det må skje naturlig, som gjennom en felles aktivitet eller interesse. Å gå bort til en random person du ikke har noen særlig tilknytning til vil føles rart for de, og jeg tror ikke det hjelper med spørsmål.

 

Jeg ville heller ha satset på å prøve å bli kjent i situasjoner der det er  naturlig. F.eks. i en studiegruppe, i en aktivitet ved skolen, joine en fritidsaktivitet som de andre i klassen holder på med o.l.

 

Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 6c2a0...2b7

Dette er ikke overtråkk i det hele tatt!

Setter pris på feedback,akkurat hva jeg trenger! Keep it comming!

Skjønner greia med å virke litt blåst og uten radar når det kommer til å bare gå bort til random personer-Er jo derfor jeg prøver å bryte denne formelle isen som oppstår, uten at jegsynes jeg har bidratt noe til det, eller gjort meg fortjent til en slik behandling. Er jo ikke det at jeg snakker mye eller tar plass  som er gria, det er hvordan ejg skal takle og reagere og håndere behandlingen og det at de ikke gidder å prøve..Jeg ser jo en helt annen side av dem, som er så sykt me mer levende og spennende enn når de snakker med meg.

jeg ser de byr på seg selv og jeg VET jeg kan jeg også. Men antar jeg er for desperat og needy og kan oppfattes som litt mye. Vet det ofte kan bli mye info og lite handling, så antar ejg får bare gjøre min greie. Sliter med å talke ensomheten og misslykkheten som oppstår, ikke fordi det nødvendigvis er sant, men fordi disse folka får meg til å føle på det, og fordi dette er et miljø jeg som student er på en måte litt "dømt" til å være satt inn i. Vi har 1/2 år igjen av studiene sammen, men jeg må ordne denne offermentaliteten for meg og for min del. Derfor er spørsmålet mitt; Hva kan ejg gjøre til neste gang jeg møter på dette? Til neste gang jeg sitter i denne situasjonen? Jeg vet jeg kan ta mer ansvar for meg selv sånnsett, men jeg sitter å føler på manglende verktøy til å takle situasjonen..

TS

Anonymkode: 1aaa2...351

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at det er det sosiale som.er problemet. Jeg sliter litt med å forstå enkelte setninger du skriver her også. Hvis du snakker på samme måte som du skriver? Du bruker mange metaforer og div. som er litt kronglete, som f.eks. den med glasshus og bruke deg som gulv. Hva betyr det egentlig? Du skriver også mye der du hopper frem og tilbake og er utydelig og lite konkret. Si det du mener rett ut uten å "pynte" på språket og skjule bak metaforer o.l.

Det er litt vanskelig å få tak i akkurat hva du mener...  Er det slik at det er en klikk med jenter du prøver å bli venn med? Og at de oppfører seg avvisende når du tar kontakt?

 

Grunnen til at jeg spurte om dere gikk på vgs, var at slik oppførsel som du har (etter min oppfatning og forståelse av innleggende dine) så er dette veldig barnslig. Å ville henge med "de kule jentene". Det er man litt ferdig med når man er oppi 20-åra... Man henger med dem som har felles interesser eller passer ens egen personlighet når man er såpass gammel.

Anonymkode: 6c2a0...2b7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke overtråkk i det hele tatt!

Setter pris på feedback,akkurat hva jeg trenger! Keep it comming!

Skjønner greia med å virke litt blåst og uten radar når det kommer til å bare gå bort til random personer-Er jo derfor jeg prøver å bryte denne formelle isen som oppstår, uten at jegsynes jeg har bidratt noe til det, eller gjort meg fortjent til en slik behandling. Er jo ikke det at jeg snakker mye eller tar plass  som er gria, det er hvordan ejg skal takle og reagere og håndere behandlingen og det at de ikke gidder å prøve..Jeg ser jo en helt annen side av dem, som er så sykt me mer levende og spennende enn når de snakker med meg.

jeg ser de byr på seg selv og jeg VET jeg kan jeg også. Men antar jeg er for desperat og needy og kan oppfattes som litt mye. Vet det ofte kan bli mye info og lite handling, så antar ejg får bare gjøre min greie. Sliter med å talke ensomheten og misslykkheten som oppstår, ikke fordi det nødvendigvis er sant, men fordi disse folka får meg til å føle på det, og fordi dette er et miljø jeg som student er på en måte litt "dømt" til å være satt inn i. Vi har 1/2 år igjen av studiene sammen, men jeg må ordne denne offermentaliteten for meg og for min del. Derfor er spørsmålet mitt; Hva kan ejg gjøre til neste gang jeg møter på dette? Til neste gang jeg sitter i denne situasjonen? Jeg vet jeg kan ta mer ansvar for meg selv sånnsett, men jeg sitter å føler på manglende verktøy til å takle situasjonen..

TS

Anonymkode: 1aaa2...351

Les det siste innlegget mitt over her. Så tenker jeg: glem de folka der. Dere skal videre om 1/2 år. Ut i livet, videre på studier eller i jobb. Du bør heller konse på å finne noen gode venner med felles interesser og/ eller personlighetstrekk. Jeg tror at du aldri vil føle at dere er ekte venner, dersom du går for disse "facinerende menneskene".

Har du en hobby? Hvis ikke, er det noe som interesserer deg, du vil lære mer om, turgruppe eller idrett du vil starte med? Det er myyyye lettere å bli kjent med folk når dele deler en felles opplevelse eller gjør en felles aktivitet sammen. Du kan finne veldig spennende mennesker der også.

 

Som sagt så er vennskapene stort sett allerede veldig etablerte i så høy alder og siste året på høgskolen/uni. Jeg tror ikke du har så mye å hente der dessverre. De prøver å være høflige, men synes det er vanskelig. Rektor på en høgskole har nok litt andre og viktigere oppgaver enn å hjelpe studenter med de sosiale relasjonene. kanskje du bør kontakte studentforeningen om slike ting? De har også arrangementer og div. sosiale sammenkomster.

Anonymkode: 6c2a0...2b7

[Jentepånett]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan forstå at det er det sosiale som.er problemet. Jeg sliter litt med å forstå enkelte setninger du skriver her også. Hvis du snakker på samme måte som du skriver? Du bruker mange metaforer og div. som er litt kronglete, som f.eks. den med glasshus og bruke deg som gulv. Hva betyr det egentlig? Du skriver også mye der du hopper frem og tilbake og er utydelig og lite konkret. Si det du mener rett ut uten å "pynte" på språket og skjule bak metaforer o.l.

Det er litt vanskelig å få tak i akkurat hva du mener...  Er det slik at det er en klikk med jenter du prøver å bli venn med? Og at de oppfører seg avvisende når du tar kontakt?

 

Grunnen til at jeg spurte om dere gikk på vgs, var at slik oppførsel som du har (etter min oppfatning og forståelse av innleggende dine) så er dette veldig barnslig. Å ville henge med "de kule jentene". Det er man litt ferdig med når man er oppi 20-åra... Man henger med dem som har felles interesser eller passer ens egen personlighet når man er såpass gammel.

Anonymkode: 6c2a0...2b7

Setter det jeg svarer på i uthevet skrift:

Ja, skriver som jeg prater. Merker du stiller riktig spørsmål!

Mener at jeg oppfatter det som at de ikke har problemer med å oppføre seg på en måte hvor jeg føler at de tråkker på meg. Når jeg er inne på det, merker jeg at jeg kansje krever indirekte at de oppfatter situasjonen på samme måte som meg. Tror jeg burde jobbe mer med å være direkte og ikke "pakke inn" som du sier.

En forklaring kan være at jeg ubevisst har falt i fella om å måtte si ting på vakker som mulig,forå gjøre inntrykk-Nok en flåsete greie, men somsagt når du ike ervant til å bli hørt, kann det være en slags forsvarstaktikk/ fra min side. Mulig jeg er ganske så indirekte, og prosjikterer min egen usikkerhet på denne måten over til andre.

Ja, det er ofte klikk med de jeg prøver å bli kjent med. Hva kan jeg gjøre for å bli mer tydelig og klar? Noe du mener jeg kan jobbe videre med? Stemmer gansske godt med dette å pakke inn og det å være lite konkret. Sånnsett,opplever jeg det er vankslig å være konkret, nettopp fordi ejg føler på at det er så mye indrirekte her selv..Du hører jo hvordan de unngår snakket direkte gjennom andre personer også?

Med det sagt, det ligger endel prosikteringer her,og usikkerthet-Selvtillitt og ansvar er noe jeg jobber med nå, på flere arenaer..Både med venninner og som singel egentlig,men blir litt avsporing å ta alle arenaer på denne tråden..

Ble litt mye "støy" i avsnittene-Takk for innspill og feedback,mye stemmer ganske godt. TS

 

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg får veldig vondt av deg, fordi jeg kjenner deg igjen fra mange av dine andre poster om venninnegjenger og instagramfyren du hadde en hekt på.. Jeg forstår at du har vanskelig for å koble på sosiale koder og jeg tror som en annen har nevnt, at det ville vært gunstig for deg å finne et støtteapparat som kan hjelpe til å trene på dette. Kanskje du kan snakke med fastlegen din om det? 

Én tanke som slår meg er om det kan hende at du har asbergers eller noe lignende, er dette noe du har hørt om eller kjenner deg igjen i? Jeg er ikke medisinsk personell og mener ikke å diagnosere, jeg gjenkjenner bare endel trekk fra to nære venner som har den diagnosen. 

Det virker som om du tillegger disse klassekameratene dine mange tanker og følelser som, utifra det jeg forstår, er antakelser fra din side. (Som at du sier at de har indirekte krav, mål etc og om at de mener du må «selvutslette» deg selv). Hvordan kan du vite at dette er det de tenker? Alt du vet er at noen føler at du snakker for mye i timen - men du vet ikke om det er så mange som det du antar. 

Hva skjer om du bare er deg selv? Jeg tror ditt største problem er at du ikke aksepterer og elsker deg selv for den du er! Hvorfor har du så enormt behov for å være annerledes enn det du er? Jeg tror dette er noe alle veldig enkelt kan merke, at du ikke er avslappet og komfortabel med deg selv - da kommer ingen ndre til å være avslappet og komfortable rundt deg heller. 

Anonymkode: d034c...b5c

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les det siste innlegget mitt over her. Så tenker jeg: glem de folka der. Dere skal videre om 1/2 år. Ut i livet, videre på studier eller i jobb. Du bør heller konse på å finne noen gode venner med felles interesser og/ eller personlighetstrekk. Jeg tror at du aldri vil føle at dere er ekte venner, dersom du går for disse "facinerende menneskene".

Har du en hobby? Hvis ikke, er det noe som interesserer deg, du vil lære mer om, turgruppe eller idrett du vil starte med? Det er myyyye lettere å bli kjent med folk når dele deler en felles opplevelse eller gjør en felles aktivitet sammen. Du kan finne veldig spennende mennesker der også.

 

Som sagt så er vennskapene stort sett allerede veldig etablerte i så høy alder og siste året på høgskolen/uni. Jeg tror ikke du har så mye å hente der dessverre. De prøver å være høflige, men synes det er vanskelig. Rektor på en høgskole har nok litt andre og viktigere oppgaver enn å hjelpe studenter med de sosiale relasjonene. kanskje du bør kontakte studentforeningen om slike ting? De har også arrangementer og div. sosiale sammenkomster.

Anonymkode: 6c2a0...2b7

Jada:)

Har hpbbyer og snakket går greit, fine mennesker der-Men jeg føler ikke alltid på like god kjemi.Trenger ikke topp kjemi med alle venninner og er helt OK med å ha noen venninner til fest, andre til trening ect.Men er ofte litt dårlig på filter og hva som passer seg inn i  forskjellige situasjoner, desverre. Kan være derfor det er lettere å føle seg utsatt og tråkket på-Og at det derfor kasnje ikke er så enkelt å ta opp ting med meg heller. Er bare det at jeg så inderlig gjerne ønsker de som er gode på å oppleve nye ting i livet -Altså situasjoner. er så keen på å få nye inntrykk selv!

Forstår jeg trenger å roe ned og å være grei med at jeg ikke helt kjenner meg selv i situasoner og være mer inni øyeblikket,og å gå fra der jeg er, enn å kun fokusere på hvor jeg ønsker å være. Godta at jeg ikke enda er en person som går med alle mennesketyper, selv om ejg kansje ønsker å være det.

Er innstilt på å møte på situasjoner og mennesker og er ganske så ivrig på å ta muligheter og finne muligheter- Men lurer på om det er et sjakktrekk å ta opp stiuasjoner som dette? elelr blir det kleint? Altså ofte opplever jeg det fom en fordel å kunne stå for ting du gjør og mener,men om du setter andre i forlegenhet pluss deg selv..Kan greit kjenne meg igjen litt sånnsett. Tenkte det å ta opp stiuasjoner kunne være en fordel for å finne komprimisser. Trenden er at jeg må som dere sier, faktisk lære meg at folk jeg møter på rett og slett ikke kommer til å like meg. Trist,men sant

Anonymkode: 1aaa2...351

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS. Jeg får veldig vondt av deg, fordi jeg kjenner deg igjen fra mange av dine andre poster om venninnegjenger og instagramfyren du hadde en hekt på.. Jeg forstår at du har vanskelig for å koble på sosiale koder og jeg tror som en annen har nevnt, at det ville vært gunstig for deg å finne et støtteapparat som kan hjelpe til å trene på dette. Kanskje du kan snakke med fastlegen din om det? 

Én tanke som slår meg er om det kan hende at du har asbergers eller noe lignende, er dette noe du har hørt om eller kjenner deg igjen i? Jeg er ikke medisinsk personell og mener ikke å diagnosere, jeg gjenkjenner bare endel trekk fra to nære venner som har den diagnosen. 

Det virker som om du tillegger disse klassekameratene dine mange tanker og følelser som, utifra det jeg forstår, er antakelser fra din side. (Som at du sier at de har indirekte krav, mål etc og om at de mener du må «selvutslette» deg selv). Hvordan kan du vite at dette er det de tenker? Alt du vet er at noen føler at du snakker for mye i timen - men du vet ikke om det er så mange som det du antar. 

Hva skjer om du bare er deg selv? Jeg tror ditt største problem er at du ikke aksepterer og elsker deg selv for den du er! Hvorfor har du så enormt behov for å være annerledes enn det du er? Jeg tror dette er noe alle veldig enkelt kan merke, at du ikke er avslappet og komfortabel med deg selv - da kommer ingen ndre til å være avslappet og komfortable rundt deg heller. 

Anonymkode: d034c...b5c

Ja, vet liksom ikke helt hva jeg skal si til dette...

Vet jeg har drålig selvtillit og er usikker likxom,men føler også at det er stort fokus på å sette merkelapp og diagnose..Kun for å ha noe konkret å vise til. Jeg plukker jo opp signalene, der hvor jeg mister tråden er jo på verktøyene til hvordan du skal takle dette. kan være såpass ærlig å si at jeg har hatt ganske så fraværende foreldre,som på sin side har hatt sine opplevelser i livet,som gjør at du fort kommer uheldig ut i sosiale settinger. Ofte er det jo sånn at dette går på trening, og jeg har desverre ikke hatt mange mennesker inn og ute av huset under oppveksten, og derfor ikke har fått inn sosiale koder under oppveksten. Men noen diagnose? Det rorr jeg nok ikke, og prøver ikke å være vansklig med deg heller..Men jeg skal se nærmere på det, om dette ikke gir seg etter 3 mnd (hører det er vanslig tidsspenn for å endre vane)

Anonymkode: 1aaa2...351

[AnonymBruker]

Som det er en trend i fra tilbakemeldinger,så er det rett og slett å roe ned-Ta tiden til hjelp og stole på at jeg er nok. Jeg søkjønner at det er greia. Tenker jeg må jobbe med offer mentalitet, men føler at nøkkelen ligger i å være i øyeblikket og ikke ta tankekjøret overta. Sikkert typisk for de med dårlig selvtillitt det også. kleint å innrømme, men starter ihvertfall der. 

Og nei, jeg sier ikke at de mener at jeg selvutsletter meg selv-Da misforstår du:) Hva jeg sier er at det er sånn ejg oppfatter det,fordi de ikke er interessert i komprimisser,når de ikke kan snakke med meg direkte. TS

Anonymkode: 1aaa2...351

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada:)

Har hpbbyer og snakket går greit, fine mennesker der-Men jeg føler ikke alltid på like god kjemi.Trenger ikke topp kjemi med alle venninner og er helt OK med å ha noen venninner til fest, andre til trening ect.Men er ofte litt dårlig på filter og hva som passer seg inn i  forskjellige situasjoner, desverre. Kan være derfor det er lettere å føle seg utsatt og tråkket på-Og at det derfor kasnje ikke er så enkelt å ta opp ting med meg heller. Er bare det at jeg så inderlig gjerne ønsker de som er gode på å oppleve nye ting i livet -Altså situasjoner. er så keen på å få nye inntrykk selv!

Forstår jeg trenger å roe ned og å være grei med at jeg ikke helt kjenner meg selv i situasoner og være mer inni øyeblikket,og å gå fra der jeg er, enn å kun fokusere på hvor jeg ønsker å være. Godta at jeg ikke enda er en person som går med alle mennesketyper, selv om ejg kansje ønsker å være det.

Er innstilt på å møte på situasjoner og mennesker og er ganske så ivrig på å ta muligheter og finne muligheter- Men lurer på om det er et sjakktrekk å ta opp stiuasjoner som dette? elelr blir det kleint? Altså ofte opplever jeg det fom en fordel å kunne stå for ting du gjør og mener,men om du setter andre i forlegenhet pluss deg selv..Kan greit kjenne meg igjen litt sånnsett. Tenkte det å ta opp stiuasjoner kunne være en fordel for å finne komprimisser. Trenden er at jeg må som dere sier, faktisk lære meg at folk jeg møter på rett og slett ikke kommer til å like meg. Trist,men sant

Anonymkode: 1aaa2...351

Tror du bør gå i deg selv og spørre Hvorfor er det så viktig for meg å være venner med akkurat disse folka?? DU blir ikke annerledes av å henge med dem. Du er fortsatt gode, gamle deg! Ja, du kan spille oh late som å være en du ikke er, men det vil folk gjennomskue.

 

Jeg leser på måten du skriver på at du ønsker å fremstå mer perfekt, profesjonell, eller voksen, ved å prøve å bruke fremmedord og uttrykk du kanskje ikke helt forstår betydningen av, og det blir veldig feil og rotete. Slapp av: Ingen er perfekte. Alle har sine demoner og alle har feil. Kanskje disse perfekte klassevennene dine ikke har så spennende liv som du tror?

Annen anonym over her sa noe som jeg synes hørtes veldig riktig og viktig ut: Du må lære å like og elske og trives med deg selv!! Akkurat slik du er! Ikke prøv å være en annen. Den rollen er opptatt.

Jeg vil også anbefale deg å kontakte fastlege og snakke om prpblemene du har med det sosiale, og gjerne be om en henvisning til utredning. Enten for å avkrefte en evt. diagnose, eller bekrefte og dermed kan få den riktige hjelpen for deg.

Anonymkode: 6c2a0...2b7

[AnonymBruker]

Det virker som om du tenker at dersom du bare oppfører deg riktig og sier alt på en riktig måte, så vil plustelig denne klikken akseptere deg og være venn med deg. ..... Det er ikke slik det fungerer. De har bestemt seg for at du passer inn, og dess mer du prøver innynde deg hos de, dess mer vil de mislike deg. 

Men det betyr ikke at alle vil mislike deg, det er derfor jeg mener du burde bruke denne energien et annet sted, hos noen som ville satt pris på oppmerksomheten du gav dem

Du sier at denne klikken har mennesker som føles levende... Har du tenkt på at den sjenerte jenta bakerst i klassen kunne føltes slik om du ble godt kjent med henne? At noen mennesker gjemmer sin "levende energi" og viser den kun til noen få som de stoler på? Noen ganger er stille vann dypest, og de som sier minst kan vise seg være de mest levende når du blir kjent med dem

Det finnes andre verdier i mennesker enn denne energien du ser i disse jentene. Den energien du ser er heller ikke en bra en, det er åpenbart at disse jentene er "mean girls" og later ikke en gang som om de er høflige. At du liker gutter som har samme energi er meget urovekkende. Her tenker jeg sjansen er høy for å ende opp med en psykopat, narssissit eller lignende. Og din manglende sosiale forståelse vil gjøre at du ikke ser red flags slik en normal person vile gjort. Desto viktigere få seg venner som du kan stole på og som tørr være ærlige med deg når de ser at du bruker energi på feil personer. 

Til slutt så mener jeg det ER selvutslettende å kaste seg etter mennesker som ikke respekterer eller liker deg. Da sier du til deg selv at du er så lite verdt at det er greit for andre å behandle deg dårlig. Det viktigste er at de andre liker deg, om du får til det, så piller det ingen rolle om noen sager i stykker personligheten din. 

 

Anonymkode: a7734...dc5