Irrelevant arbeidstrening

[Chriistiinee]

NAV satt meg endelig opp på arbeidstrening, og i neste uke skal jeg på et etterlengtet jobbintervju. Jeg burde vært glad, men har grått i dager på grunn av det. Det er en kioskjobb, og jeg har en universitetsgrad. Mange vil argumentere med at det er arbeidserfaring, kompenserer noe for det jeg ikke allerede hadde, samt at pandemien gjør at mange bedrifter sitter på gjerdet hva det gjelder ansettelser. Førstnevnte argument kan jeg si meg enig i; andrenevnte føles som en dekkhistorie. Det er lite som minner om en pandemi: stillingsannonsene publiseres i hopetall, og de sliter ikke med å få ansatt noen til dem. Jeg føler ikke at pandemien gjør arbeidssituasjonen min annerledes. Ingen vil ansette en 24 åring uten arbeidserfaring, og jobben jeg gjør med søknader og CV blir deretter. Jeg orker ikke gjøre en innsats for kanskje å oppgradere fra et standardisert avslag til et mer personlig ett. Jeg er et steg på vei med arbeidserfaring, om jeg får jobben hvor NAV betaler lønnen min. Jeg klarer likevel ikke se en vei fra det. For de ville aldri vurdert meg hvis ikke det var for NAV, men det er likevel det nærmeste verdiskapning jeg kommer. Jeg er også redd for at den akademiske kompetansen svekkes med tiden, at jeg glemmer viktige detaljer eller prosedyrer, nok til at det skal hindre meg i å søke på andre, mer relevante jobber i fremtiden. Dette er så klart om jeg får jobben nevnt over. For mine fysiske utfordringer kan skape problemer i enkelte arbeidsområder. Og, om jeg ikke får jobben, vet jeg ikke hvem som noen gang vil se en verdi i meg. Kompetansen svekkes jo likevel; hullene i CV-en vokser og; jeg blir stadig tappet for energi. Jeg merker de konstante nederlagene i livet (ikke bare denne) fratar meg all energi. Jeg orker ikke gjøre det lille av husarbeid mamma instruerer meg i for å kunne bo gratis under hennes tak; jeg orker ikke engang dusje. Mamma virker ikke å forstå noe, gidde å bry seg, selv om hun klarer fint å hånle smått av NAVs forsøk på å gi meg en jobb jeg fysisk kanskje ikke kan utføre. Jeg er redd, redd for at alle alternativer blir ille. Jeg er redd for at en kioskjobb vil være vanskelig psykisk, fordi det føles som om sjansen til å vise at jeg er verdt noe forsvinner (ikke det at kioskansatte ikke er verdige, men mange ser nok ned på meg som det er) og at jeg vil være fysisk låst hvis jeg får den, som om kioskjobb er det eneste jeg kan mestre. Jeg er redd for at et avslag vil gjøre meg enda mer apatisk, og at jeg vil være låst som arbeidsledig uten arbeidserfaring til jeg en gang kanskje kan kvalifisere til stønad fra NAV.

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg jobber selv i kiosk som lærling og det er tøft yrke. Ikke tro at det noe kosejobb fordi det er det ikke, langt ifra. Vi gjør masse varierte oppgaver alt fra rengjøring til betjening av kunder. 

Prøv det i en periode så ser du hvordan det går, ta det rolig. I hvert fall får du arbeidserfaring. 

Anonymkode: 239be...aa4

[Chriistiinee]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei 

Jeg jobber selv i kiosk som lærling og det er tøft yrke. Ikke tro at det noe kosejobb fordi det er det ikke, langt ifra. Vi gjør masse varierte oppgaver alt fra rengjøring til betjening av kunder. 

Prøv det i en periode så ser du hvordan det går, ta det rolig. I hvert fall får du arbeidserfaring. 

Anonymkode: 239be...aa4

Jeg har aldri sagt det er kosejobb. Jeg har jo selv reagert, fordi jeg tror det blir for tøft fysisk, av hensyn til medfødte lidelser primært. 

Endret 24. oktober 2020 av Chriistiinee

[AnonymBruker]

Jeg har ikke høy utdanning, og har slitt med å få meg jobb. Nav har plassert meg på sykehjem, kantiner og dagligvare. Ingen av stedene var jobber jeg kunne tenkt meg, og var derfor lite relevant ift. jobber jeg ville søke på videre. Jeg var veldig negativt innstilt før jeg begynte, men det motiverte meg bare mer til å søke jobber jeg ville ha. Hvis du har fysiske utfordringer, bør vel Nav vite om dette, slik at du kan bli satt ett sted som passer for deg? For du kan jo faktisk være med å bestemme hvor du skal jobbe, komme med ønsker og preferanser.

Anonymkode: e20a1...922

[AnonymBruker]

Jeg har vært din situasjon og det jeg gjorde var å selv ta kontakt med stede jeg kunne tenke meg å jobbe, fortalte historien min og ga dem nummeret til kontaktpersonen min i nav. Slik fikk jeg noen korte opphold hos disse bedriftene, som igjen ga meg arbeidserfaring og gode referanser videre. Du er altså ikke låst til det nav tilbyr det, du kan selv påvirker hvor du ender opp. Finn en bedrift som driver med det du har tatt utdannelse i og tilby dine tjenester med nav som betaler din lønn. Du kan være heldig å få napp, særlig med en master og som gratis arbeidskraft. Du har i alle fall ingen ting å tape. 

Du bør også komme deg ut fra å bo med din mor. Søk om bostøtte fra nav og finn deg et eget sted. 

Du har flere muligheter til å påvirke eget liv. Bruk dem.

Anonymkode: 52df6...da3

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig, utrolig nedbrytende å være på tiltak generelt. Jeg ser på det som utnyttelse og sosial dumping.

Problemet for deg er om du ikke får erfaring innen ditt yrke vil det være nesten umulig å få jobb innen utdannelsen din.

Så prøv å få deg praksis/arbeidstrening relatert til din utdannelse.

Anonymkode: c1161...16d

[AnonymBruker]

Så utakknemlig du er. Her har du sjansen til å vise at du vil og kan jobbe, skaffe deg en god referanse og øke sjansen for jobb andre steder, og så er du for fisefin til å ville ta en kioskjobb med universitetsgraden din. Å ha grad fra universitetet er ingen garanti for kompetanse som er brukbar i det virkelige arbeidslivet, ingen kan heller forvente å gå fra skole og rett i drømmejobben. Hvorfor skal en arbeidsgiver gidde å satse på deg når du ikke gidder å vise at du kan jobbe, selv om jobben er irrelevant for det du helst vil? Det er skamdyrt å ansette feile folk, hvem i all verden vil ansette en uten sneva av arbeidserfaring når det finnes plenty av folk som viser at de fungerer i arbeidslivet (kan dukke opp presis, gjøre tildelte oppgaver, fungerer i et kollegafellesskap)? 

Anonymkode: c3628...bb2

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke situasjonen din, men det er helt normalt å selv finne en arbeidsgiver som du ønsker å ha arbeidstrening hos. På vårt kontor så må brukerne selv gjøre den jobben, det er bare helt unntaksvis at vi finner en arbeidsgiver (da har vi i så i fall arbeidsgivere som har meldt interesse for folk på arbeidstrening med en mulig jobb i bakhånd). Så det er ingenting i veien for å finne en mer passende arbeidsgiver å ha arbeidstrening hos.

Anonymkode: 27199...4c5

[Chriistiinee]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke høy utdanning, og har slitt med å få meg jobb. Nav har plassert meg på sykehjem, kantiner og dagligvare. Ingen av stedene var jobber jeg kunne tenkt meg, og var derfor lite relevant ift. jobber jeg ville søke på videre. Jeg var veldig negativt innstilt før jeg begynte, men det motiverte meg bare mer til å søke jobber jeg ville ha. Hvis du har fysiske utfordringer, bør vel Nav vite om dette, slik at du kan bli satt ett sted som passer for deg? For du kan jo faktisk være med å bestemme hvor du skal jobbe, komme med ønsker og preferanser.

Anonymkode: e20a1...922

Jeg sa ifra om fysiske utfordringer, så jeg synes forslaget var merkelig. Men, jeg føler meg presset til å ta sjansen likevel

[AnonymBruker]

Det er veldig få som har jobber der de får brukt sine evner, kunnskap og talent. De er veldig få som har kioskjobb som drømmejobb, men man innser at livet og evrden er kjip og man må gjøre det mankan for å komme nærmere en situasjon man ønkser. Noen ganger betyr det å jobbe i kiosk i 6mnd. 

Det er ikke som om dette er resten av livet dit. Det er kun en periode. Om det ikke funker, prøver du noe annet. Du er ikke låst til denne ene jobben med nebb og klør uansett hva som skjer fremover. 

Anonymkode: ce347...320

[Chriistiinee]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så utakknemlig du er. Her har du sjansen til å vise at du vil og kan jobbe, skaffe deg en god referanse og øke sjansen for jobb andre steder, og så er du for fisefin til å ville ta en kioskjobb med universitetsgraden din. Å ha grad fra universitetet er ingen garanti for kompetanse som er brukbar i det virkelige arbeidslivet, ingen kan heller forvente å gå fra skole og rett i drømmejobben. Hvorfor skal en arbeidsgiver gidde å satse på deg når du ikke gidder å vise at du kan jobbe, selv om jobben er irrelevant for det du helst vil? Det er skamdyrt å ansette feile folk, hvem i all verden vil ansette en uten sneva av arbeidserfaring når det finnes plenty av folk som viser at de fungerer i arbeidslivet (kan dukke opp presis, gjøre tildelte oppgaver, fungerer i et kollegafellesskap)? 

Anonymkode: c3628...bb2

Det handler ikke så mye om jobben, men det at andre jeg kjenner med utdannelse har ikke behøvd å få hjelp av NAV for å få en irrelevant jobb hvor jeg ikke trenger utdannelse. Det er vanskelig å sette pris på en jobbmulighet når ingen virker å se en verdi i meg om ikke NAV betaler lønnen.

[Gjest Lille Potet]

Et lite tips: lag avsnitt i teksten din slik at den blir enklere å lese. 

Er du deprimert? Det høres slik ut. 

Hold deg for nesa og gjør som NAV sier du. Det er ikke frekt men, for det kan kanskje være litt lettere for deg om du tar på deg skylapper og bare "gjør", og ikke tenker så mye. 

Det står stor respekt av å tjene egne penger. Også via kioskarbeid. Det vil også en fremtidig arbeidsgiver tenke. Hen vil også tenke at det er bra med variert bakgrunn med andre erfaringer enn hva de andre i staben har. 

Endret 25. oktober 2020 av Lille Potet

[Crobern]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så utakknemlig du er. Her har du sjansen til å vise at du vil og kan jobbe, skaffe deg en god referanse og øke sjansen for jobb andre steder, og så er du for fisefin til å ville ta en kioskjobb med universitetsgraden din. Å ha grad fra universitetet er ingen garanti for kompetanse som er brukbar i det virkelige arbeidslivet, ingen kan heller forvente å gå fra skole og rett i drømmejobben. Hvorfor skal en arbeidsgiver gidde å satse på deg når du ikke gidder å vise at du kan jobbe, selv om jobben er irrelevant for det du helst vil? Det er skamdyrt å ansette feile folk, hvem i all verden vil ansette en uten sneva av arbeidserfaring når det finnes plenty av folk som viser at de fungerer i arbeidslivet (kan dukke opp presis, gjøre tildelte oppgaver, fungerer i et kollegafellesskap)? 

Anonymkode: c3628...bb2

Dette!! 
Jeg tenker også at du må følge det NAV sier. Bare det å ha rutiner i hverdagen, dusje og hjelpe moren din, som du bor gratis hos vil gi deg verdifølelse. 
 

Nå graver du deg ned i din egen negative tankegang. Tenk at den jobben du nå har fått i en kiosk, den jobben er det faktisk andre som kan tenke seg.

 

[Chriistiinee]

Nå er det nok negativitet! 
 

Jeg forstår mange anser meg som giddesløs og utakknemlig, at jeg fremstår ynkelig og melodramatisk i møte med en særs krevende voksentilværelse.  
 

Jeg er muligens ynkelig i møte med voksenlivet. Jeg sa meg villig til å gjøre alt for en jobb, men å kjøre kollektivt i syv timer totalt hver dag for et relevant engasjement ville jeg ikke. Jeg har sagt nei til provisjonsarbeid, fordi det er vanskelig å skulle gå dør til dør og bli truet, samtidig som jeg misunner de som kan tjene stort på å bli slått ned i samme jobb. Jeg ønsker ikke å gjøre større enn tilbudene har strukket til, jeg trenger ikke tjene fett på arbeid eller ha masse fritid (jeg har ikke spesielt mye å gjøre på fritiden), men har alltid følt jeg måtte underkaste meg andre. For en gangs skyld ville jeg har den muligheten til å bestemme litt, etter den retten jeg har sett andre mennesker virke å ha. Det finnes alltid hendelser som viser at de kanskje ikke har når det kommer til stykke, men de virker likevel å ha muligheten til ikke å ta en jobb fire timer med tog unna. 
 

Kioskjobben er bare steinkast unna, men jeg ser ikke hva jeg kan bidra med. En bitterhet for at NAV betaler lønnen min i en jobb jeg kanskje ikke mestrer fysisk, i det som burde være en takknemlighet for at de gir meg en sjanse. En sjanse jeg er lei meg for at andre ikke gir meg, samtidig som når de gir det aldri godt nok. 
 

Jeg føler ikke jeg kan kreve noe, samtidig som jeg blir fortalt at jeg kan. Som da jeg avslo engasjementet tre-fire timer unna. Som da jeg avslo provisjonsarbeid. De tilbudene fikk jeg uten hjelp av NAV, og nå klager jeg fordi NAV skal betale lønnen, fordi andre ikke ser en verdi!? 
 

Jeg skjønner jeg virker ynkelig, utakknemlig, men det jeg opplever korrelerer aldri med hva andre rundt meg gjør og det gir meg en følelse av udugelighet. Jeg havner nederst i søkerbunken, fordi jeg er 24 uten arbeidserfaring. De jeg vokste opp med hadde aldri det problemet, og, om jobb var noe de ikke fikk, dugde de på andre områder. Jeg har kun det akademiske å lene meg på; jeg har ingenting annet. Jeg har aldri mestret noe annet enn det på skolebenken, og da vil jeg kunne bruke det til min fordel, men nå føles det ubrukelig å være flink på det område. 

Endret 25. oktober 2020 av Chriistiinee

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Chriistiinee skrev:

Det handler ikke så mye om jobben, men det at andre jeg kjenner med utdannelse har ikke behøvd å få hjelp av NAV for å få en irrelevant jobb hvor jeg ikke trenger utdannelse. Det er vanskelig å sette pris på en jobbmulighet når ingen virker å se en verdi i meg om ikke NAV betaler lønnen.

Andre som er 24 år har arbeidserfaring, det er derfor man har deltidsjobb, sommerjobb, frivillig engasjement og dugnadsarbeid. Det gir verdifull forståelse av arbeidslivet (som du åpenbart mangler når man leser innleggene dine her), det viser at man fungerer i en jobbsituasjon, og det gir referanser til bruk søknad på stillinger når studietiden er over. Når du aldri har hatt jobb så har du ikke dette å vise til, da må du begynne med å skaffe deg det. Du skriver i innlegg #14 at du ikke ser hva du kan bidra med i kioskjobben, men det handler faktisk ikke bare om hva du kan bidra med, men hva du kan lære i denne jobben og hvilke muligheter som kommer med den. Å ha en slik jobb kan gi deg muligheten for å bevise at du kan møte presis på jobb, at du kan gjøre oppgaver tildelt fra en liste eller arbeidsplan, at du kan samarbeide med andre, at du kan behandle kunder, at du er ryddig/har oversikt, at du tar initiativ, at du får ting gjort, at du er pålitelig og at du følger arbeidslivets spilleregler. Dette kan igjen gi deg en god referanse som du trenger for å få de jobbene du har lyst på. Evt kan du vise at du ikke innehar noen av de egenskapene jeg ramset opp ovenfor, i så fall vil det ikke bli lettere for deg å finne jobb i fremtiden. At du heller ikke viser noen vilje til å ville flytte på deg gjør det jo ikke enklere å skaffe jobb, du kan ikke påregne å bo i mors lune favn med jobb i nabolaget. 

Anonymkode: c3628...bb2

[Chriistiinee]

Jeg har tenkt litt siden siste innlegg. Jeg tror jeg var redd for å ta den relevante jobben mest fordi jeg ikke visste om jeg ville duge. Jeg tok utdannelsen veldig på måfå; det var det trodde jeg kunne klare. Da jeg først mistrivdes valgte jeg ikke nytt, men fortsatte med redsel for å bruke lengre tid. Jeg brukte likevel to år ekstra, og uteksaminerte med dårligere karakterer enn forventet, og nå er jeg redd jeg ikke mestrer en relevant jobb. Jeg tror ikke jeg klarer kioskjobben heller, ei heller andre salgsjobber, og søker på relevante jobber bare fordi. Likevel bærer jeg en stolthet over de akademiske merittene, da dette er det eneste jeg har.

[Chriistiinee]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Andre som er 24 år har arbeidserfaring, det er derfor man har deltidsjobb, sommerjobb, frivillig engasjement og dugnadsarbeid. Det gir verdifull forståelse av arbeidslivet (som du åpenbart mangler når man leser innleggene dine her), det viser at man fungerer i en jobbsituasjon, og det gir referanser til bruk søknad på stillinger når studietiden er over. Når du aldri har hatt jobb så har du ikke dette å vise til, da må du begynne med å skaffe deg det. Du skriver i innlegg #14 at du ikke ser hva du kan bidra med i kioskjobben, men det handler faktisk ikke bare om hva du kan bidra med, men hva du kan lære i denne jobben og hvilke muligheter som kommer med den. Å ha en slik jobb kan gi deg muligheten for å bevise at du kan møte presis på jobb, at du kan gjøre oppgaver tildelt fra en liste eller arbeidsplan, at du kan samarbeide med andre, at du kan behandle kunder, at du er ryddig/har oversikt, at du tar initiativ, at du får ting gjort, at du er pålitelig og at du følger arbeidslivets spilleregler. Dette kan igjen gi deg en god referanse som du trenger for å få de jobbene du har lyst på. Evt kan du vise at du ikke innehar noen av de egenskapene jeg ramset opp ovenfor, i så fall vil det ikke bli lettere for deg å finne jobb i fremtiden. At du heller ikke viser noen vilje til å ville flytte på deg gjør det jo ikke enklere å skaffe jobb, du kan ikke påregne å bo i mors lune favn med jobb i nabolaget. 

Anonymkode: c3628...bb2

Du har rett!

Jeg er derimot ikke avhengig av mamma; jeg vil helst flytte langt hjemmefra. Det er bare vanskelig når et engasjement varer i to måneder; da er det vanskelig å flytte. Ellers har jeg ingen problemer med det.

Ang sommerjobber og deltidsjobber er det noe jeg har prøvd å få meg.

Endret 25. oktober 2020 av Chriistiinee

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Chriistiinee said:

Jeg har tenkt litt siden siste innlegg. Jeg tror jeg var redd for å ta den relevante jobben mest fordi jeg ikke visste om jeg ville duge. Jeg tok utdannelsen veldig på måfå; det var det trodde jeg kunne klare. Da jeg først mistrivdes valgte jeg ikke nytt, men fortsatte med redsel for å bruke lengre tid. Jeg brukte likevel to år ekstra, og uteksaminerte med dårligere karakterer enn forventet, og nå er jeg redd jeg ikke mestrer en relevant jobb. Jeg tror ikke jeg klarer kioskjobben heller, ei heller andre salgsjobber, og søker på relevante jobber bare fordi. Likevel bærer jeg en stolthet over de akademiske merittene, da dette er det eneste jeg har.

Å finne ut om du mestrer eller ikke er også viktig mtp utredning når det gjelder NAV. Om det viser seg at du ikke mestrer visse type jobber, eller noen, så er det vitkig å dokumentere for uføre senere. Sånn sett er til og med kjipe arbeidsopplevelser nyttige erfaringer. Du lærer du spesifikt hvilke fysiske oppgaver du mestrer og ikke mestrer. Du lærer også mer om hvordan det e rå samarbeide med andre, hva som fungerer og ikke fungerer. Disse erfaringene hjelper deg å gjøre en bedre jobb om du skulle finne en relevant jobb. 

Anonymkode: ce347...320

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Chriistiinee skrev:

Jeg har tenkt litt siden siste innlegg. Jeg tror jeg var redd for å ta den relevante jobben mest fordi jeg ikke visste om jeg ville duge. Jeg tok utdannelsen veldig på måfå; det var det trodde jeg kunne klare. Da jeg først mistrivdes valgte jeg ikke nytt, men fortsatte med redsel for å bruke lengre tid. Jeg brukte likevel to år ekstra, og uteksaminerte med dårligere karakterer enn forventet, og nå er jeg redd jeg ikke mestrer en relevant jobb. Jeg tror ikke jeg klarer kioskjobben heller, ei heller andre salgsjobber, og søker på relevante jobber bare fordi. Likevel bærer jeg en stolthet over de akademiske merittene, da dette er det eneste jeg har.

Jeg tror du trenger hjelp til å snu tankemønstrene dine, for de holder deg tilbake og begrenser deg. I innleggene dine leser jeg at du stadig ser begrensninger i stedet for muligheter. 

Anonymkode: 166b6...1aa

[Chriistiinee]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å finne ut om du mestrer eller ikke er også viktig mtp utredning når det gjelder NAV. Om det viser seg at du ikke mestrer visse type jobber, eller noen, så er det vitkig å dokumentere for uføre senere. Sånn sett er til og med kjipe arbeidsopplevelser nyttige erfaringer. Du lærer du spesifikt hvilke fysiske oppgaver du mestrer og ikke mestrer. Du lærer også mer om hvordan det e rå samarbeide med andre, hva som fungerer og ikke fungerer. Disse erfaringene hjelper deg å gjøre en bedre jobb om du skulle finne en relevant jobb. 

Anonymkode: ce347...320

Jeg har skaffet oppdatert legeerklæring for syndromet og dokumenterte samtaler i DPS, men ellers har jeg lite å dokumentere når det gjelder eventuelle kvalifikasjoner til uføretrygd.

Endret 25. oktober 2020 av Chriistiinee