AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #1 Skrevet 24. oktober 2020 Så står jeg her igjen da, Avslørt og naken. Det har skjedd at jeg har sett meg tilbake. Angret. Men ikke denne gangen. Ikke her. Ikke nå. Jeg er helt på kanten av stupet. Jeg kan hoppe, satse på det beste Men også det som muligens er slutten på alt. Eller jeg kan legge meg ned og overgi meg. Kjenner jeg meg selv rett så hopper jeg. Anonymkode: 18049...f72
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #2 Skrevet 24. oktober 2020 Ikke hopp💜 Anonymkode: aaec8...143 1
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #3 Skrevet 24. oktober 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så står jeg her igjen da, Avslørt og naken. Det har skjedd at jeg har sett meg tilbake. Angret. Men ikke denne gangen. Ikke her. Ikke nå. Jeg er helt på kanten av stupet. Jeg kan hoppe, satse på det beste Men også det som muligens er slutten på alt. Eller jeg kan legge meg ned og overgi meg. Kjenner jeg meg selv rett så hopper jeg. Anonymkode: 18049...f72 Man overlever ikke om man hopper utfor stupet, så hva er det beste man kan håpe på som du sier? Ble nysgjerrig på hva du mente her. Anonymkode: 2bf7b...fbe
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #4 Skrevet 24. oktober 2020 Ikke hopp, hvis dette er selvmordsgreier. Bedre å overgi seg og bare ta en dag av gangen og la dagene fly avgårde slik. En dag blir det bedre. Små gleder. Anonymkode: 2bf7b...fbe
Perelandra Skrevet 24. oktober 2020 #5 Skrevet 24. oktober 2020 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Perelandra, mod.
Anbefalte innlegg