Mamma som forblir sur etter konflikt/krangel med pappa.

[AnonymBruker]

Hei, 18 gammel jente her. Har et problem med at mamma forblir sur etter en konflikt. Foreksempel når jeg har krangla med henne eller hun krangla med pappa ellerno. I dag hadde mamma og pappa en konflikt på starten av dagen der mamma ville at lillebror på 11 skulle bli med et sted etter at de hadde kjørt meg på jobb, men han ville ikke bli med fordi han ville være hjemme og slappe av. Pappa mente han kunne være alene hjemme, og mamma mente nei, fordi han ikke har mat hjemme ellerno. Vi har masse brød, og lillebror klarer smører selv. Vi var borte fra kl10 til 19:00.

Det var veldig dårlig stemning til jobb og jeg øvelseskjørte mens de krangla og etterhvert bare var tause. Selv da de kom for å hente meg, virket det som om mamma var paddesur. Da hadde de jo faktisk fått 7 timer sammen alene der de kunne ordne opp i det, så lurer på hva problemet er. Mamma var sur på den måten at det oset på en måte surhet ut av henne. Du bare kjenner det på kroppen og atmosfæren at hun er misfornøyd og sur. Også sa hun surt til pappa i bilen «ja, sa ikke du at du skulle finne på middag idag?» 

problemet her er jo ikke selve kranglingen, ja voksne mennesker kan bli sure på hverandre og krangle og de har lov til å bli sure sinte på hverandre. MEN her er problemet, mamma har en veldig fæl egenskap ved at hun strekker ut surheten fra krangelen i et par dager til en uke! Dette suger seriøst livet ut av meg! Har ikke noe å si om hvem hun er sur på. Det er bare slitsomt å være rundt henne når hun er i denne «postkrangel-humøret»

Eksempler: Kald skulder til pappa som jeg merker ekstremt godt, har hørt at hun en gang ignorerte pappa helt, Hvis hun er sur på meg så er det det samme med kald skulder og liksom nærmest ignorering. Sånn at jeg snakker til henne og får svar, men det blir veldig kort eller surt. Så dette gjør at jeg prøver å være ekstra var, snill og liksom veldig glad på et forsøk for å korte ned denne «postkrangel-humøret»

Dette er så slitsomt at jeg med en gang blir urolig når jeg merker at her kan det være en mulig konflikt. Det gjør også at jeg ikke får være sur på mamma fordi jeg vet at da kommer denne «postkrangel-humøret. Jeg gråter også lett hvis det blir konflikter fordi jeg vet at denne «postkrangel-humøret» kommer til å ødelegge for dagene framover. Ja og til tillegsinfo så har familien vært igjennom mye. Vil ikke si for mye fordi jeg ikke vil bli igjenkjent, men vi har litt groms i fortiden. Jeg sliter psykisk og går på Bup for traumebehandling. Og har hatt problemer med selvmordstanker/planer, som da kan blir fortsterket når ting er vanskelig hjemme. Så lurte vare på om noen har tips? Hvordan korte ned denne «postkrangel-humøret»? Det er så kijpt å være sammen med henne når hun er sånn.  

Anonymkode: 498b6...b4c

[AnonymBruker]

Noen? Please? Det kan vel ikke bare være vi som opplever det? Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 498b6...b4c

[AnonymBruker]

Får du behandling for dine psykiske plager? Jeg ville i så fall tatt dette opp med behandler, og evt bedt om å få time sammen med moren din, så hun kan få forklart av profesjonelle hvorfor hun ikke kan holde på sånn. Det hørtes helt uholdbart ut. 
lykke til ❤️

Anonymkode: c63e0...348

[AnonymBruker]

Jeg synes du kan si det rett ut til dine foreldre, at du blir utrygg og lei deg når det blir sånn. Selv synes jeg ikke noe om å krangle foran barna sine, uansett alder. Jeg fikk akkurat den samme følelsen som deg når mine foreldre var uenig med hverandre eller meg. Pappa kunne være stille i maaaange dager når han var sur for noe, og jeg husker det sugde livsgleden ut av meg også. Er enig i at du bør ta det opp med din behandler, du trenger ekstra støtte og omsorg fra foreldrene dine nå, og det kan være en oppvekker for dem at de hører det fra en profesjonell. Håper ting ordner seg❤️

Anonymkode: 698d6...42d

[AnonymBruker]

Din mor tar eierskap i å "være sur og sint" og det er farlig. De som ikke har et trygt sted å få ut følelser som sinne så sender man det innover slik at man skader seg selv eller blir sint på seg selv. Derfor må alle ha lov å bli sint i en familie. 

Anonymkode: e93e9...6c1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

har et trygt sted å få ut følelser som sinne så sender man det innover slik at man skader seg selv eller blir sint

Det kom litt feil ut, men altså at man "skader seg selv" ved å bli sint innover mot seg selv, fordi man ikke får det ut. 

Anonymkode: e93e9...6c1

[AnonymBruker]

Er du på reddit? Uansett hvis/hvis ikke...  Sjekk ut r/raisedbynarcissists ...Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt og det forumet har hjulpet meg mye!

Anonymkode: c2f12...f40

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får du behandling for dine psykiske plager? Jeg ville i så fall tatt dette opp med behandler, og evt bedt om å få time sammen med moren din, så hun kan få forklart av profesjonelle hvorfor hun ikke kan holde på sånn. Det hørtes helt uholdbart ut. 
lykke til ❤️

Anonymkode: c63e0...348

Ja hun og pappa kom til en samtale med behandler, men da også ble det litt konfliktfylt. Hun sa at hun egt ikke ville bli med, og at hun følte at behandleren min skulle kjefte på henne og fortelle henne hva hun hadde gjort som var galt. Det var sårende, fordi jeg ville jo bare at de skulle komme for å forstå mer om hvofor og hva de kunne gjøre da jeg hadde det vanskelig. Så tør ikke spørre om det lenger. Redd for at det skal bli drama ut av det og.

Anonymkode: 498b6...b4c

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du kan si det rett ut til dine foreldre, at du blir utrygg og lei deg når det blir sånn. Selv synes jeg ikke noe om å krangle foran barna sine, uansett alder. Jeg fikk akkurat den samme følelsen som deg når mine foreldre var uenig med hverandre eller meg. Pappa kunne være stille i maaaange dager når han var sur for noe, og jeg husker det sugde livsgleden ut av meg også. Er enig i at du bør ta det opp med din behandler, du trenger ekstra støtte og omsorg fra foreldrene dine nå, og det kan være en oppvekker for dem at de hører det fra en profesjonell. Håper ting ordner seg❤️

Anonymkode: 698d6...42d

Takk  

Anonymkode: 498b6...b4c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kom litt feil ut, men altså at man "skader seg selv" ved å bli sint innover mot seg selv, fordi man ikke får det ut. 

Anonymkode: e93e9...6c1

Ja jeg skjønner hva du mener her. For meg blir det mer at jeg eksploderer til slutt. Skriker smeller med dører, kaller mamma for stygge ting osv. Skjer omtrent 1-2 ganger i året. Men ja jeg er mye sint inni meg.

Anonymkode: 498b6...b4c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du på reddit? Uansett hvis/hvis ikke...  Sjekk ut r/raisedbynarcissists ...Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt og det forumet har hjulpet meg mye!

Anonymkode: c2f12...f40

Hmm? Mener du at mamma kan være narsissist? Det kan jo høres sånn ut når jeg bare snakker om disse episodene, men hun er en god mor utenom. Det er bare ekstra vanskelig at en i familen ikke klarer å legge ting fra seg, men skal strekke det utover flere dager. Men kan jo kanskje hjelpe å se på det likeveld. Takk  

Anonymkode: 498b6...b4c

[AnonymBruker]

Om du ikke vil starte en samtale med moren din om det, så kanskje du kan skrive et brev til henne der du forklarer hvordan du føler det? 

Anonymkode: 71f4f...93d

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg skjønner hva du mener her. For meg blir det mer at jeg eksploderer til slutt. Skriker smeller med dører, kaller mamma for stygge ting osv. Skjer omtrent 1-2 ganger i året. Men ja jeg er mye sint inni meg.

Anonymkode: 498b6...b4c

Det må være lov å bli sint. Kansje du kan bli sint når din mor oppfører seg dårlig mot deg, og forklare følelsene dine. Det er også viktig for han på.11 at han får bli sint.

Anonymkode: e93e9...6c1