Enebarn er de eneste som får behovene dekket - er det sant?

[AnonymBruker]

Klarer man egentlig å dekke behovet til mer enn et barn? Et barn har jo, spesielt de første årene, et helt utømmelig behov for oppmerksomhet, tilstedeværelse, deltagelse osv. Spesielt med to tette barn må jo det ene, eller begge, få stor mangel på vesentlig tid med foreldrene. 
 

Kan man egentlig dekke behovene til mer enn et barn?

Anonymkode: 9c895...de9

[minister-mio]

De får jo utbytte av hverandre så en del av behovet for oppmerksomhet dekkes av hverandres selskap.

For ikke å snakke om hva søsken lærer av å måtte vente med å få egne behov dekket og å ta hensyn til og å føle omsorg for hverandre. Det sagt er ikke de med søsken de eneste som får utviklet sin empati, det gjør selvfølgelig også enebarn gjennom sosial interaksjon med andre enn egne søsken.

[solmåneogstjerner]

Behov er ikke nødvendigvis det samme som behov. 

 

[Hactar]

Tror enebarna får det tungt om to foreldre skal ha fokuset sitt på dem i en slik grad at et søsken ville spolert oppmerksomhetsnivået.

Barn har godt av pauser også, å gå litt under radaren, sysselsette seg selv og øve opp selvkontroll nok til å utsette behovtilfredstillelse littegrann.

Ingen har godt av å være universets sentrum. Det kan være en tung oppgave å skulle være eneansvarlig for å «underholde» mor og far.

Som enebarnsforelder må man kanskje være mer bevisst på å gi barnet rom til å ikke være «under observasjon» hele tiden. Heldigvis har de fleste foreldre flere interesser enn barnet sitt.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Hactar skrev:

Tror enebarna får det tungt om to foreldre skal ha fokuset sitt på dem i en slik grad at et søsken ville spolert oppmerksomhetsnivået.

Barn har godt av pauser også, å gå litt under radaren, sysselsette seg selv og øve opp selvkontroll nok til å utsette behovtilfredstillelse littegrann.

Ingen har godt av å være universets sentrum. Det kan være en tung oppgave å skulle være eneansvarlig for å «underholde» mor og far.

Som enebarnsforelder må man kanskje være mer bevisst på å gi barnet rom til å ikke være «under observasjon» hele tiden. Heldigvis har de fleste foreldre flere interesser enn barnet sitt.

Noen venner av mine barn, samt en venninnes datter har dessverre hatt dette fokuset - og tror nok de er universets sentrum. Vi ser de sliter når de ikke får full fokus av sine venner, og tror da med en gang at vennene ikke lenger liker de osv. De skaper mye drama og de får dessverre veldig mye oppmerksomhet fordi vennene ikke orker alt dramaet som følger dersom fokuset ikke er på de. Vi ser også at de krever svært mye av lærerne- og jeg mistenker at en av de ikke får mestringsfølelse uten at de blir rost opp i skyene. Hun er vant til å få MYE ros for (etter min mening) ting som man absolutt bør kunne forvente (f.eks kle på seg selv som 8-åring). 

Anonymkode: 4752d...756

[AnonymBruker]

Å dekke "alle behovene" til ett barn er rett og slett det dummeste man kan gjøre. Det er helt absurd og latterlig at to voksne mennesker (foreldre) skal kunne dekke "behovene" til kun ett barn. Ikke så rart at den vestlige verden er full av egoistiske individer som kan kun tenke meg meg meg.

Anonymkode: 4e127...a59

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klarer man egentlig å dekke behovet til mer enn et barn? Et barn har jo, spesielt de første årene, et helt utømmelig behov for oppmerksomhet, tilstedeværelse, deltagelse osv. Spesielt med to tette barn må jo det ene, eller begge, få stor mangel på vesentlig tid med foreldrene. 
 

Kan man egentlig dekke behovene til mer enn et barn?

Anonymkode: 9c895...de9

Ja det kan du fint dekke! 

Anonymkode: dac38...397