Alle på barselgruppa var så tynne og fine

[AnonymBruker]

Jeg var på helsestasjonen og fikk tildelt barselsgruppe i går. Alle hadde født i september. Totalt 7 stykker. Alle bortsett fra meg (12 kg++ fra starvekt) og ei til var skikkelig slanke og fine. Hadde på seg jeans, fikset håret og fint sminket. Og virket som alt var under kontroll med både amming og søvn.

Så kommer jeg, feit i gravidjoggebuksa mi, ikke sovet særlig den siste måneden, med gårsdagens maskara. Sliter med ammingen og ble sjeleglad for at jeg slapp å amme foran de perfekte mødrene med en baby som kaver og slipper tak hele tiden.

Jeg gråt når jeg kom hjem, følte meg totalt mislykket.. er det virkelig så vanlig å være skikkelig slank og ha livet så på stell 1-2 mnd etter fødsel? Trodde jeg var vanlig, men når alle andre virket så vellykket er vel det som er normen. Nesten så jeg ikke ønsker å delta i barselsgruppa pga. dette..

Anonymkode: 551ad...684

[Snabeltann]

Ingen kan for hvordan de ser ut, vi er alle forskjellige. Snakket du med dem? Kanskje de også sliter med amming og nattevåk o.l.? Jeg tror ikke du skal dømme de for fort. 

Og joggebukse eller jeans -det er vel ikke klærne som sier noe om hvordan du er som menneske? Om dette er veldig viktig for deg, så ta en dusj og en vanlig bukse på deg neste gang. Er sikker på at du er fin uansett, du må bare være deg selv og ha litt tro på deg selv og gratulerer med babyen!

[AnonymBruker]

Mange er heldige med kroppen etter fødsel, noen ikke. Men det hjelper å prøve å dusje, sette på seg Ok klær og stelle seg litt swlv om man er sliten. Man føler seg dermed litt bedre. Når jeg hadde fått første ungen gikk jeg i stygge joggebukser et helt år. Så sa en sa søsteren min til meg at jeg så uflidd ut og burde begynne å kle meg i vanlige klær.... 

Anonymkode: 5e63a...080

[Harepucifer]

Jeg var slank noen uker etter fødsel siden jeg ikke gikk opp noe særlig i fett under svangerskapet, og  tenker at jeg hadde livet på stell til tross for at jeg slet noe med amming i starten. Gikk stort sett alltid i joggebukse hele permisjonstiden, men sminket og ordnet meg før jeg skulle noe sted for å føle meg bra. 

[AnonymBruker]

Jeg sminker meg og kler meg litt ordentlig når jeg skal ut av huset. Ser jo ut som en dass når jeg bare er hjemme med fett hår, joggis og usminket. Det handler nok litt om personlighet. Uansett hvor kjip jeg føler meg så pynter jeg meg litt når jeg skal møte andre, det betyr ikke at alt står supert til.

Anonymkode: eb147...960

[AnonymBruker]

De sliter nok med sine ting de å.  Fasade er viktig for nybakte mødre. Du er deg selv og vær stolt av det. Drop hele barselsgruppa og finn andre som du føler passer deg bedre. 

Anonymkode: 48ce4...cf5

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å være "all over the place" når man nylig har født. Og ingen babyer er like. Min første var en drøm, jeg kunne kose meg med avis og kaffe på dagtid mens han sov som en prins i vogga si. Husker jeg tenkte at andre mødre overdrev noe så innmari når de klagde over barseltiden. Så kom andremann, som både var en mye tøffere fødsel og mer grinete baby med mye magevondt, øreverk, sporadisk søvn osv. Da holdt jeg virkelig på å gå under, grein nesten hver dag og følte meg som en vridd vaskefille.

Uansett så er viktig at du prioriterer deg selv nå. Kanskje ikke gårsdagens maskara og joggebukse er helt tingen nå? Man må løfte seg selv mentalt så godt man klarer. Kan ikke pappaen kose seg med baby mens du tar en lang dusj, kurer håret, farger øyebryn og vipper? Klikker hjem noen nye klær? Man trenger ikke trange jeans og høye hæler, men det finnes mange behagelige klær som er penere enn joggis. Jeg har f.eks. et sånt loungesett i ull med kimono-aktig topp og vid bukse fra Pierre Robert, det er chill når jeg løper etter to små under 5 her hjemme, men ser ganske pent ut også. 

Anonymkode: be7d1...118

[AnonymBruker]

Jeg var ca 10 kg tyngre enn vanlig litt før jeg ble gravid. Og la på meg 15-20kg under svangerskapet. Etter fødsel raste jeg ned, og nesten tilbake til normalvekta mi. Men det varte bare noen mnd. Nå er jeg nesten 10 kg tyngre enn rett før graviditeten.

Jeg følte meg i veldig god form raskt etter fødsel. Det har alltid gått greit å ha baby i babynest eller vippestol på badet så jeg får vasket håret/dusjet. Og tatt på sminke (bruker bare maskara og eyeliner). Husker jeg pleide å lakke negler en stund etter fødsel og. Nå er barnet litt over 1 år, ingen sjanse for neglelakk nå.

Jeg enset ikke hvordan andre så ut i barselgruppe. Vi fleste våknet tidlig, var mye våken på natta osv. Alle tenker vel først og fremst på barna, ikke så nøye med oss selv med småbarn.

Anonymkode: 19c0c...033

[AnonymBruker]

Tror man fort kan føle litt press på dette når man feks er førstegangs. Husker jeg hadde på vekkerklokke å sto opp før babyen så jeg kunne fikse meg litt før helsestasjonen. Var livredd for at det skulle se ut som jeg ikke fikset dette å følte meg sååå nybegynner... det å stelle seg var det enkleste å gjøre. Resten av jobben er jo beinhard..

Anonymkode: 83da6...0fc

[AnonymBruker]

Jeg gikk opp 19kg, men passet mine gamle jeans og var ikke langt unna normalvekt etter et par uker. 10kg røk de første dagene. 

På samme tid var det viktig for meg å ta vare på meg selv og føle meg vel når jeg gikk ut av hus. Hadde selvfølgelig mye usikkerhet inni meg og så ut som en dass når jeg var hjemme, men det å ta vare på seg selv i en tid med lite søvn og andre prioriteringer enn tidligere kan for noen være viktig. 

Anonymkode: 84379...7c0

[Raven.Writingdesk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var på helsestasjonen og fikk tildelt barselsgruppe i går. Alle hadde født i september. Totalt 7 stykker. Alle bortsett fra meg (12 kg++ fra starvekt) og ei til var skikkelig slanke og fine. Hadde på seg jeans, fikset håret og fint sminket. Og virket som alt var under kontroll med både amming og søvn.

Så kommer jeg, feit i gravidjoggebuksa mi, ikke sovet særlig den siste måneden, med gårsdagens maskara. Sliter med ammingen og ble sjeleglad for at jeg slapp å amme foran de perfekte mødrene med en baby som kaver og slipper tak hele tiden.

Jeg gråt når jeg kom hjem, følte meg totalt mislykket.. er det virkelig så vanlig å være skikkelig slank og ha livet så på stell 1-2 mnd etter fødsel? Trodde jeg var vanlig, men når alle andre virket så vellykket er vel det som er normen. Nesten så jeg ikke ønsker å delta i barselsgruppa pga. dette..

Anonymkode: 551ad...684

FUCK DEM! 
 

Du har nettopp fått en baby! Du kan ikke sammenligne deg med dem, du aner ikke hva som egentlig foregår bak fasaden. For ja; det er hva det er : fasade. 
Anbefaler deg å se Louis Theroux sin episode fra et hjem for mødre som ikke takler morsrollen. Husker dessverre ikke navnet på episoden, skal se om jeg finner den. Der ser de fleste mødrene «perfekte» ut, men så er de jo «Bat shit crazy» og bruker masse fokus og energi på å opprettholde denne fasaden. Du er deg! Ikke dem! Slutt å sammenlign deg! Du er mer enn bra nok! Og se på babyen din! Var det verdt det, eller ikke?? - Du vet selv svaret  ❤️

Endret 24. oktober 2020 av Raven.Writingdesk

[Gjest Lille Potet]

For alt du vet var det ei som gikk hjem og grein fordi du ser ut til å være trygg på deg sjøl i joggebuksa di, mens hun bruker sin aller siste rest av energi på å sminke seg. For hvem liksom. 

Vær stolt av deg sjøl. Du har laga et nytt menneske med kroppen din. 

 

[AnonymBruker]

Æsj, drit i dem?

Du er nybakt mamma, og skal være uendelig stolt av det💞

Ang kropp så er det individuelt hvor raskt/seint man kommer tilbake til formen.

For meg var det viktigste å være en god mamma som sørget for at barna var friske og sunne😊 Det var virkelig verdt akt strevet!

Anonymkode: e9991...0eb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Æsj, drit i dem?

Du er nybakt mamma, og skal være uendelig stolt av det💞

Ang kropp så er det individuelt hvor raskt/seint man kommer tilbake til formen.

For meg var det viktigste å være en god mamma som sørget for at barna var friske og sunne😊 Det var virkelig verdt akt strevet!

Anonymkode: e9991...0eb

Skulle bruke utropstegn og ikke spørsmålstegn😅

Anonymkode: e9991...0eb

[AnonymBruker]

Tips hvis du har gravid bukser, jeg brukte mine gravid dongeri bukser lenge etter fødsel, ser fint ut og ingen ser det. Så ser det hakke bedre ut en joggebukser😊 Ellers hadde jeg ikke brydd meg, det er garantert andre som også sliter og som sikkert synes det e kjempe deilig å se at standarden ikke trenger å være så høy. 

Anonymkode: e324f...a53

[lillehavfruen]

Jeg var tilbake på startvekt etter 3-4mnd. Etter 1 mnd var jeg 10+ startvekt, gikk opp 20kg ca. Jeg var fortsatt i gravid-buksene når baby var 1 mnd gammel og noen fløyelsbukser som passet. Etter 3 mnd tok jeg en skikkelig shoppingrunde og handlet inn nye klær, fordi jeg var "større" enn før svangerskapet, men to uker etter dette så var jeg inn i mine gamle klær igjen, og jeg hadde plutselig mange nye bukser som var altfor store, og som ikke ble brukt siden... :P 

Det var fullstendig KAOS hos oss hjemme på denne tiden. Stressnivået mitt var skyhøyt i starten. Det var en skikkelig omvelting for meg å bli foreldre.  Baby spiste ikke, jeg pumpet, hadde brystbetennelse, ikke tid eller ork til å dusje, så tom for energi..  

Jeg ville tatt det med barselgruppe i ditt eget tempo. Jeg var ikke klar til å farte rundt etter 4 uker. Men jeg fikk mer igjen for det når babyen ble litt eldre, så jeg ville fortsatt å holdt kontakten med de. 

[Ella_xx]

Dess mer stresset jeg var med baby, dess bedre så jeg ut da jeg gikk ut av huset. Når livet står på hodet føltes det som en lett liten seier å ta på fine klær og litt sminke. Noen er heldig etter fødsel (kiloene mine rant bort uten at jeg måtte gjøre noe), andre ikke. Men alle, i alle fall de aller fleste av oss, henger så vidt sammen de første månedene etter fødsel, uansett hvordan fasaden ser ut. 

Ikke sammenlign deg med andre. Gjør din greie. Og vær komfortabel med det. 

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal drite i dem fordi du gikk i joggebukse...? Jeg kan love deg at de sliter med sine ting. Gi det tid,  bli kjent med dem. Og om du orker, stell deg litt neste gang. Ikke for noen andre, men for egen selvfølelse. 

Om du klarer ville jeg vært åpen i en slik gruppe om f.eks vanskeligheter med amming. Det gir fine diskusjoner og erfaringsutveksling. 

Tror du kan tjene på å vise litt sårbarhet.

I min barselgruppe slet 6 av 9 stk med amming. 

Anonymkode: a0ea0...89e

[Gjest Lama_Drama]

Jeg så dritbra ut på barselgruppetreff. Hjemme sleit jeg med århundrets fødselsdepresjon. 

[AnonymBruker]

Synes det er feil å si at alle som pynter seg bare har en fasade. Tenker det kan lik gjerne være som mange skriver her, at de pyntet seg for å føle seg vel.

kanskje du skal prøve å pynte deg litt neste gang også? Ikke for å virke flott for dem , men for å føle deg litt bedre.

Anonymkode: 3d42a...c21