Bordplassering

[Gjest deleted]

Henger meg med hær jeg!

Om det en gang skulle bli meg, så hadde det hvært spennende å sette par ovenfor hverandre! Men er det bare middagen det er snakk om?? Hadde det ikke hvert greit å ha bord plassering under kaffen? Blir jo ofte slk at de som kjenner hverandre best sitter sammen som små klikker. Det er i allefall hva jeg har opplevd.

Gifte syk

[Gjest Piper]

Henger meg med hær jeg!

Om det en gang skulle bli meg, så hadde det hvært spennende å sette par ovenfor hverandre! Men er det bare middagen det er snakk om?? Hadde det ikke hvert greit å ha bord plassering under kaffen? Blir jo ofte slk at de som kjenner hverandre best sitter sammen som små klikker. Det er i allefall hva jeg har opplevd.

Gifte syk

←

Skal dere bestemme hva andre skal gjøre hele dagen? Skal de tvinges til å sitte med andre under middagen + under kaffen? Når skal gjestene få bestemme hvem de ønsker å snakke med selv? Eller får de ikke det?

kanskje dere skal sette opp en danseliste også, der dere bestemmer hvem som får danse med hvem? Dro den langt nå ja, men bare måtte

[aline]

Hadde det ikke hvert greit å ha bord plassering under kaffen? Blir jo ofte slk at de som kjenner hverandre best sitter sammen som små klikker. Det er i allefall hva jeg har opplevd.

Gifte syk

←

Nei, det synes jeg er å diktere andres sosiale dag litt vel mye.

om folk trekker sammen med de de allerede kjenner, så er det vel det de synes er koselig, og gjester skal kanskje få kose seg litt de og?

[Gjest Miss.Chanel]

angstnevrose, sosialfobi, agorafobi er ikke å spøke med!

jeg er selv uføretrygdet, ble det i en alder av 29, jeg har ALRDI jobbet i hele mitt liv, skolegangen var et rent helvete! handle på RIMI kan være en heldagsjobb! panikk i kassen, sette ned handlekurven...videre til en annen butikk...prøve igjen!

medisiner og preparater er hverdagen, og fordi om hverdagen blir lettere for "oss", er baksiden værre igrunn, alle jævlige bivirkninger av disse medisinene! går rundt som en ZOMBIE, "jøss har det vert julaften?"

og det er jammen ikke morsomt å få et anfall! kun mennesker MED disse lidelsene forstår! det er klin umulig for andre å sette seg inni dette.

å sitte i et bryllup uten partner med disse lidelsene? desverre, det går ikke, ....bare vis man tar valium da! men synd at en må det pga. andres avgjørelse å splitte par...haha-hva er vitsen?

ikke synes dette på menneskene som har dette heller! jeg har på toppen Asberger Syndrome...liker egentlig ikke sosiale ting i det hele tatt...

og jeg skal nå være brud om 3 uker!

Gud være med meg! (og det mener jeg fra dypet av hjertet mitt)

stå på TEX, du er ikke alene!

[Lassie]

For å si det enkelt, jeg er 100% enig med Aline og Tex. Enkelt og greit. Har ikke noe mer å tilføye, jeg.

(egentlig så var jeg ferdig med å diskutere for lenge siden, men jeg må liksom følge med lell)

De som tror at det er bare å "skjerpe seg" og takle et bryllup på tross av angsten, så vet de ikke en døyt hva de snakker om.

Det er heller ikke så lett alltid, og ikke alltid det hjelper heller, å si ifra. Jeg har ikke vært i så mange bryllup, så jeg har heldigvis ikke måttet forholde meg til splitting/ikke splitting i ukesvis på forhånd, men jeg hadde problemer på jobben med angsten min. Jeg jobber i barnehage, og en pedleder som jobbet der tidligere skulle ha foreldrekaffe og sosiale tilstelninger for foreldrene ca. en gang i måneden. Det ble for mye å takle for meg, så jeg måtte faktisk bare si ifra at jeg har sosial angst og gruer meg til slike ting i ukesvis på forhånd, så en gang i måneden blir for mye. Da må dere gi meg andre oppgaver sånn at jeg ikke er nødt å sitte sammen med foreldrene hele tiden.

Resultat: De trodde ikke på meg. For jeg er jo verdens mest sosiale og oppegående person, så utadvendt og skravler med alle og null sjenert. Det er lett å skjule sine skavanker.

De ble overbevist om at jeg snakket sant da de opplevde mitt angstanfall. Ufrivillig for oss alle.

Det hjalp en stund, de lot meg være på kjøkkenet å fikse kaffen, ordne alt mulig annet. Men det var kun i starten, så glemte de vekk hva jeg sliter med. Back to basic.

Derfor liker ikke jeg å fortelle folk på forhånd lenger hva jeg egentlig sliter med. Da holder jeg meg heller hjemme.

Vi blir kun aller nærmeste familie i vårt bryllup neste sommer. Pluss forlovere og to vennepar. Vi splitter likevel ingen, og vi blir bare 24 stk. Er ikke aktuelt å splitte for vår del. Da er vi iallfall garantert at folk koser seg, for jeg håper da virkelig at de koser seg sammen med partnerne sine

[Lassie]

Masse, masse, masse lykke til jannemm!!

[Gjest Miss.Chanel]

må bare tillføye en ting:

vi er IKKE avhengige av partneren vår! vi kan fint leve alene!. men det blir ikke mye sosialiteter da. men det er en sikkerhet å sitte ved siden, OM man har en partner.

[Gjest Gjest]

Dette begynner å utvikle seg til en siskusjon for folk med sosialangst, og det er vel litt på siden av temaet? Alle er vel enige hittil om at folk med sosialangst må det bli tatt hensyn til.

Kan vi ikke holde oss til hovedtemaet, nemlig om folk ville splittet par i bryllupet sitt eller ikke?????

[Lassie]

siste gjest; da taler vel pollen for seg selv om folk vil splitte par eller ikke...

[Gjest Melk]

For meg blir det å skulle ta hansn til ulike psykiske problemer jeg ikke vet om, det samme som å skulle ta hensynt til at alle sliter med ettervirkninger av kraftig bekkenløsning/prolaps og derfor må ha spesialsitteputer og trenger tid til å reise seg og strekke seg litt innimellom.

Å ta hensyn er null problem. Men jeg kan ikke ta hensyn i tillfelle rottefelle noen lider av noe som faktisk ikke så mange har, majoriteten av befolkningen tatt i betraktning.

Isåfall må jeg lage mat for enhver allergi, fjerne enhver type blomst noen kan være allergisk mot, nekte alle å bruke parfyme og røyke (selv om det skjer ute) pga mulig allergi, ha rulklestolrampe i tilfelle noen sitter i rullestol osv.

Om derimot folk kunne gitt meg et hint, ville slikt bli etterkommet uten problemer.

[Gjest Gjest]

siste gjest; da taler vel pollen for seg selv om folk vil splitte par eller ikke...

←

Joda, det gjør den vel. 64% ville ikke splittet par.

Jeg syntes bare det ble så søkt når folk begynte med lange utredninger om sykdommene sine i en slik tråd. Alle hadde jo forståelse for slikt likevel.

[Gjest Gjesteline]

Jeg har både delte meninger og delte erfaringer om dette.

Har vært i vennebryllup hvor det var mest slekt av brudeparet (dvs jeg kjente ikke mange). Par skulle for guds skyld ikke splittes, og jeg endte på enden av et bord med en gammel onkel. Heldigvis er jeg veldig utadvendt, så det gikk passe greit...

Jeg har hørt om folk som plasserer par ved siden av hverandre, men på 'feil' side, dvs de har ikke partneren sin som bordkavaler (man sitter jo som oftest annen hver mann og dame) - høres ikke så dumt ut, kanskje? Rett ovenfor hverandre høres også greit ut. Jeg kunne nok personlig tenke meg å ha min kjære i nærheten, et bryllupp er jo noe jeg gjerne vil dele med ham!

Dette med angst og funksjonshemminger syns jeg er litt på siden, er det ikke helt naturlig å ta hensyn til de med spesielle behov uansett om man skal sette par sammen eller ikke?? Jeg kunne personlig aldri tenke meg å si til en venninne med sosialangst at hun ikke få sitte sammen med mannen sin...

[aline]

Alle hadde jo forståelse for slikt likevel.

←

det virker kanskje ikke slik i denne tråden, da de som har sagt de "trenger" å sitte sammen med sin kjære blir snakket til som noen uselvstendige vesener som trenger å klippe navlestrengen og slippe taket i armen til mannen slik at han kan få litt fri.... etc etc.

jeg oppfatter ikke at Tex blir "forstått" når hun sier hun ikke drar i bryllup der hun og mannen blir splittet, f.eks.

og det blir spurt rett ut i denne tråden hvorfor vi som ønsker å ha våre kjære i nærheten i slike arrangementer, er så avhengige av det.

da svarer noen av oss som har det slik, derfor legger vi ut om våre problemer ihht dette.

[Gjest Gjesta]

Dette med angst og funksjonshemminger syns jeg er litt på siden, er det ikke helt naturlig å ta hensyn til de med spesielle behov uansett om man skal sette par sammen eller ikke??  Jeg kunne personlig aldri tenke meg å si til en venninne med sosialangst at hun ikke få sitte sammen med mannen sin...

←

Vet du hvilke av vennindene dine, eller din manns kamerater som har sosialangst da? Oddsen for at det er noen der er ganske stor, og oddsen for at de ikke har fortalt det er også ganske stor.................

Ellers syns jeg du sa mye bra!

Aline:

[Gjest ugift]

det virker kanskje ikke slik i denne tråden, da de som har sagt de "trenger" å sitte sammen med sin kjære blir snakket til som noen uselvstendige vesener som trenger å klippe navlestrengen og slippe taket i armen til mannen slik at han kan få litt fri.... etc etc.

jeg oppfatter ikke at Tex blir "forstått" når hun sier hun ikke drar i bryllup der hun og mannen blir splittet, f.eks.

og det blir spurt rett ut i denne tråden hvorfor vi som ønsker å ha våre kjære i nærheten i slike arrangementer, er så avhengige av det.

da svarer noen av oss som har det slik, derfor legger vi ut om våre problemer ihht dette.

←

Jeg tror det er lett å "velge å misforstå" feks Tex når hun for det første ikke sier noe om noen grunn til å ikke kunne sitte uten mannen sin i et bryllup, for det andre selv velger å misforstå etter at feks Bree sier det er en selvfølge å ta hensyn til handicap. (Størrelsen på handicappet før det blir "godkjent" blir faktisk ikke definert av Bree, om det skulle ha noen betydning).

Nok en gang er det vel slik her at folk ikke VIL se saken fra andre sider enn sin egen, og velger å tro at andre med andre meninger ikke prøver å ta hensyn. Om ikke annet blir det jo en underholdende diskusjon av det, og jeg er glad det er en del bryllup jeg ikke er invitert i:)

For min del er jeg ganske enig med Melk og Bree, jeg, selv om jeg ikke har opplevd annen praksis enn at man sitter sammen med partneren. Jeg vil tro at de fleste kjenner sine gjester ganske godt, og plasserer dem utfra dette. Gjester/pra man IKKE kjener godt synes jeg man skal plassere samlet utfra den slutning at de kanskje ikke kjenner særlig mange andre av gjestene heller.

Et par fordeler ved å kunne splitte par er at man da faktisk tar hensyn til de av oss som innimellom kommer alene til et bryllup (jeg skal selv i et bryllup hvor ikke samboern min er invitert) - dersom 90 % av de voksne gjestene sitter sammen med partner kan man lett få en følelse av å være litt utenfor som singel gjest. Dessuten vet jeg personlig om par (feks foreldrene mine) som med fordel kunne vært plassert hver for seg for at begge skulle hatt en positiv opplevelse av middagen.

Men den eneste konklusjonen min blir at jeg TROR de fleste ønsker å ta hensyn til gjestene sine, samme hvliken løsning de velger, og for gjestene har det STORT sett ikke dramatiske konsekvenser uansett. Dersom det må taes hensyn til spesielle par synes jeg man bør vurdere å gjøre det likt for alle, altså at man revurderer skikk og bruk og enten splitter eller samler alle.

[aline]

men når hun forteller hvorfor hun ikke vil dra i slike anledninger, så får man jo på en måte "skjenn" for at man legger ut om sin sykdomshistorie, så det er ikke lett å tilfredsstille alle.

jeg tror forøvrig også at de aller aller fleste, helt sikkert alle, brudepar, ønsker det beste også for sine gjester.

både de av oss som ønsker å skille par og de av oss som ikke ønsker å splitte par ved bordsettingen, der er vi ikke uenige.

jeg er heller ikke uenig i at man skal tenke over at alle kan ha ett usynlig handicap, så dersom man selv synes det er best med splitting og tror at det er best for sine gjester for en best mulig fest, så gjør man jo det.

men de som synes det faktisk gjør slike dager til ett lite helvete for oss, velger nok lett å ikke splitte eller ihvertfall la partner sitte tvers ovenfor på slike arrangementer.

gjør man ikke lett slik man selv synes er ok? utifra sin egen situasjon?

selv synes jeg det er ok å sette partnere ovenfor hverandre, da har man de i nærheten for de som synes det er ok + at man kan mingle de som evt kommer uten partner uten at det ødelegger for noen.

[Gjest Gjest]

Jøss, som denne diskusjonen tar av.

I vårt bryllup splittet vi alle par unntatt våre foreldre - (hovedgrunnen til at de ikke ble splittet var at en av dem har et handikap og derfor ville sitte med sin partner) og et eldre par som også ga klart uttrykk for at de ville sitte sammen.

Alle andre ble splittet - og vi har fått massevis av tilbakemeldinger om at det fungerte godt. Det så vi jo også under middagen. Det var høy stemning med mye snakk og latter overalt rundt bordene.

Så langt det var mulig plasserte vi folk i nærheten av andre de kjente, man snakker jo over bordet også, ikke bare med dem man sitter ved siden av.

Og til de av dere som har sosial angst. Må dere sitte ved siden av akkurat partnerne deres? Vil det også være helt umulig å sitte ved siden av noen andre dere kjenner godt?

I innlegg om andre temaer her på forumet er det mange som skriver at "brudeparet må gjøre som de vil", "ikke ta hensyn til alle andre, tenk på hva slags bryllup dere selv vil ha". Og det synes jeg i stor grad at brudepar bør gjøre.

Hilsen godt gift.

[aline]

...Og til de av dere som har sosial angst. Må dere sitte ved siden av akkurat partnerne deres? Vil det også være helt umulig å sitte ved siden av noen andre dere kjenner godt?

I innlegg om andre temaer her på forumet er det mange som skriver at "brudeparet må gjøre som de vil", "ikke ta hensyn til alle andre, tenk på hva slags bryllup dere selv vil ha". Og det synes jeg i stor grad at brudepar bør gjøre.

Hilsen godt gift.

←

for min del hadde det ihvertfall ikke vært det samme om jeg ble satt sammen med en annen jeg kjenenr godt, da ikke alle jeg kjenner godt likevel er mennesker jeg ønsker å gi full del av mine tidvise problemer.

partneren blir det en litt mer todelt situasjone med, hvor jeg også kan gi tilbake på andre områder.

men er ellers enig i at brudeparet må gjøre som de vil og ikke ta hensyn til gjester som ikke sier ifra om at de trenger noe spesielt. (selv om da noen kan unnlate å komme, men det er jo opp til hver og enkelt.)

[Gjest Melk]

Hva om man ikke ønsker å fortelle om sin lidelse til vennene sine? Det er ikke noen som egentlig her noe med hva jeg måtte lide av, og jeg syns brudeparet bør vise sine gjestene såpass respekt, at de lar de som ønsker få sitte sammen med partneren sin.  Enten de vet noe om lidelsen eller ikke, for det er ikke alle man ønsker å dele det med.

←

Det er desverre slik at det er noen følger av å ikke fortelle om ting og tang. For alt jeg vet kan det hende en av mine venner er gift med en psykopat og skulle gitt alt i verden for at han ikke skulle blitt invitert, eller ihvertfall å få slippe å sitte ved siden av ham. Slikt burde man kanskje også skjønne av seg selv og ta hensyn til? Men hvordan kan man det om man ikke får et lite hint en gang?

Ønsker om å få sitte sammen er helt ok, men om man ikke en gang kan BE om dette, men mener at man ikke blir respektert som gjest om par ikke blir plassert sammen, det synes jeg er trist å høre.

Jeg gjentar meg selv, jeg...

Å ta hensyn er null problem. Men jeg kan ikke ta hensyn i tillfelle rottefelle noen lider av noe som faktisk ikke så mange har, majoriteten av befolkningen tatt i betraktning.

Isåfall må jeg lage mat for enhver allergi, fjerne enhver type blomst noen kan være allergisk mot, nekte alle å bruke parfyme og røyke (selv om det skjer ute) pga mulig allergi, ha rullestolrampe i tilfelle noen sitter i rullestol osv.

Om derimot folk kunne gitt meg et hint, ville slikt bli etterkommet uten problemer.

[TeddyToria]

Svarte nr 2. I de 3 bryllupene jeg har vært i, så har man splitta parene. Grei måte å bli kjent med de andre gjestene på

Det jeg tenker på, er og sette de ovenfor hverandre. Da er de allikevel nær hverandre, og samtidig  blir de kjent med to andre gjester

←

Signerer her!

Når man sitter overfor hverandre, sitter man jo nær allikevel, og det er nesten mer romantisk å kunne se sin partner inn i øynene. Har man behov for å holde partneren i hånden under middagen, så er man ikke voksen nok til å gå i bryllup mener nå jeg!