Bordplassering

[TeddyToria]

Og appropo lidelser som sosial angst etc.

Det finnes selvsagt hensyn som må tas, for all del, og det er individuelt! Kan man derimot ikke snakke om det, eller har fortalt noen om det, så blir det vanskelig... Jeg synes ikke vi kan leve etter hva noen veldig veldig få måtte lide av, bare I TILFELLE...

Tilgi meg dersom jeg provoserer, men meg om dét!

[Gjest ugift]

men når hun forteller hvorfor hun ikke vil dra i slike anledninger, så får man jo på en måte "skjenn" for at man legger ut om sin sykdomshistorie, så det er ikke lett å tilfredsstille alle.

←

Nå er det vel egentlig litt tilfeldig at det er deg jeg siterer, men du svarte jo på innlegget mitt, så Jeg ser jo at det er noen (få) innlegg hvor enkelte blir "kritisert" for å ikke kunne sitte uten partner under middagen, men personlig tror jeg det mer skyldes måten "de uselvstendige" har svart på enn at noen ikke respekterer andres sykdom. Når man er totalt ute av stand til å se andres innfallsvinkel, som at det KAN være positivt å splitte par i en del sammenhenger, er det klart man provoserer.

At man blir møtt med noe uforstånde svar når man mener det er riv ruskende galt å skille et par i det hele tatt mener jeg er en annen del av diskusjonen og sikkert ikke ment som noe angrep på noens sykdom.

Ellers synes i hvert fall jeg at man skal ha overbærenhet med og toleranse for andres lidelser - selv om man ikke alltid vet hva som "feiler" folk. At noen ikke føler seg i stand til å sitte "aleine" under en formell middag har jeg forståelse for, selv om man, som maaange andre har vært inne på her, ikke KAN vite om alles lidelser eller problemer. Faktisk. Og da KAN man ikke gjøre det på en eneste bombesikker måte, som også andre (og jeg) er inne på.

Ellers er det jo ikke alltid man trenger å vite om alt - er det folk man kjenner ganske godt trenger man ikke mer enn sånn passe med antenner for å skjønne at vedkommende er utrygg i visse sammenhenger - såpass mistenkelig er det jo når venninner aldri dukker opp til bestemte typer arrangementer, feks. Jeg har et par venner og slektninger jeg ville tatt ekstra hensyn til selv om de ikke har gitt skriftlig beskjed liksom. Og om man IKKE gir signaler synes jeg heller ikke man trenger å være så fornærma(men det er kanskje en del av enkelte diagnoser) . Folk man ikke kjenner særlig godt synes jeg man skal plassere sammen med partner/kjentfolk/andre i liknende situasjon sånn som blant annet Attegløyma nevner. Noe annet ER uhøflig, så der er jeg på linje med Aline og nesten Tex, tror jeg.

[aline]

Har man behov for å holde partneren i hånden under middagen, så er man ikke voksen nok til å gå i bryllup mener nå jeg!

←

så de som av forskjellige grunner, som vel er omtalt endel ganger i denne tråden, "trenger" å sitte ved siden av partneren sin er ikke voksen nok til å gå i bryllup?

håper du aldri får en lidelse der du trenger din kjære utover det som "alle" finner normalt.

[TeddyToria]

Det er desverre slik at det er noen følger av å ikke fortelle om ting og tang. For alt jeg vet kan det hende en av mine venner er gift med en psykopat og skulle gitt alt i verden for at han ikke skulle blitt invitert, eller ihvertfall å få slippe å sitte ved siden av ham. Slikt burde man kanskje også skjønne av seg selv og ta hensyn til? Men hvordan kan man det om man ikke får et lite hint en gang?

Ønsker om å få sitte sammen er helt ok, men om man ikke en gang kan BE om dette, men mener at man ikke blir respektert som gjest om par ikke blir plassert sammen, det synes jeg er trist å høre.

Jeg gjentar meg selv, jeg...

Å ta hensyn er null problem. Men jeg kan ikke ta hensyn i tillfelle rottefelle noen lider av noe som faktisk ikke så mange har, majoriteten av befolkningen tatt i betraktning.

Isåfall må jeg lage mat for enhver allergi, fjerne enhver type blomst noen kan være allergisk mot, nekte alle å bruke parfyme og røyke (selv om det skjer ute) pga mulig allergi, ha rullestolrampe i tilfelle noen sitter i rullestol osv.

Om derimot folk kunne gitt meg et hint, ville slikt bli etterkommet uten problemer.

←

Signerer igjen!!!

For meg handler det ikke så mye om å få noen direkte grunn til hint og her, men dersom det er veldig viktig for noen å sitte sammen, så kan de bare spørre. De trenger ikke lange ut om livskriser og personlige problemer, det er bare å spørre - jeg biter ikke!!!

Så det melk skriver om hint, det er mer enn nok det... Men det går begge veier dette, og når det nå engang er slik at det er etikette å skille GIFTE par (ikke forlovede eller samboere), så er det nå engang sånn!

Hva gjør dere den dagen dere blir invitert på middag på slottet? Der kan dere nemlig IKKE bestemme noe som helst, der splittes man enten man vil eller ikke... Så, ok, da kan man velge å ikke gå, dersom man ønsker det. Men blir man invitert i bryllup, er man antakelig nære venner el. familie av brudeparet, og et slikt enkelt spørsmål/ytring av ønske bør ikke være noe problem!

[TeddyToria]

så de som av forskjellige grunner, som vel er omtalt endel ganger i denne tråden, "trenger" å sitte ved siden av partneren sin er ikke voksen nok til å gå i bryllup? 

håper du aldri får en lidelse der du trenger din kjære utover det som "alle" finner normalt.

←

Nå snakket ikke jeg om folk som HAR en lidelse da... Jeg mener helt normale, oppegående folk, slik de fleste av oss er!

JO, jeg tar hensyn jeg! Har flere jeg kommer til å ta hensyn til, fordi jeg tar et hint eller de har spurt, UTEN å måtte gi noen grunn... Men å anta at ALLE våre gjester trenger en hånd å holde i, det henger liksom ikke på greip det heller. Veldig mange av våre gjester setter pris på "splitting", selv om jeg ikke vil kalle det akkurat det...for sitter man overfor hverandre, så har man fremdeles muligheten til å ha fysisk kontakt og konversere godt. Men hver sin smak...slik er det i min familie, og de ville reagert dersom alle fikk sitte sammen, og familiene hver for seg!

[aline]

...Og om man IKKE gir signaler synes jeg heller ikke man trenger å være så fornærma(men det er kanskje en del av enkelte diagnoser) . ...

←

som sagt er jeg ikke uenig i at man skal gjøre som man vil uten å ta spesielle hensyn til at andre kanskje har problemer uten å si ifra.

men det er nok grunnen til at enkelte av oss ganske bastant ikke ønsker å splitte par, og kanskje til og med mener at det ikke bør gjøres.

Det er endel som sliter, og jeg tror slike problemer bare er voksende. mener likevel ikke det kan "leves som om alle har problemer", men vi som har det får nok ett litt annet syn på situasjoner som kan være vanskelige en de som ikke har det.

og det kan være veldig vanskelig å se på folk, derfor må man nesten si ifra om man skal til noen som man vet kommer til å splitte par. Til og med de som kjenner meg godt og som VET at jeg sliter, klarer vanligvis ikke å se på meg når jeg har anfall og ikke.

så jeg sier ifra de stedene jeg går, og regner ikke med å bli tatt hensyn til om jeg ikke varsler.

synes likevel det er en uting med splitting, for for MEG er det jo det.

[aline]

Nå snakket ikke jeg om folk som HAR en lidelse da... Jeg mener helt normale, oppegående folk, slik de fleste av oss er!

←

ok, da missforsto jeg.

og skal prøve å la være å la meg provosere av dere helt normale, oppegående folk. selv om du da kaller en med diagnosen angst for ikke normal og oppegående og som de fleste.

[Gjest Gjesta]

N Har man behov for å holde partneren i hånden under middagen, så er man ikke voksen nok til å gå i bryllup mener nå jeg!

←

Du er ikke sann.

Har man ikke skjønt at det er forskjell på folk, så er man ikke voksen nok til å bevege seg ute alene i samfunnet mener nå jeg!

[Gjest TT ii]

ok, da missforsto jeg.

og skal prøve å la være å la meg provosere av dere helt normale, oppegående folk. selv om du da kaller en med diagnosen angst for ikke normal og oppegående og som de fleste. 

←

Jeg mente det ikke negativt på den måten, du er normal du på mange måter, for all del...og tro meg, jeg forstår litt, jeg har jobbet i psykiatrien!

Meningen min med dette var bare å få alle til å forstå at vi må kunne ta hensyn til hverandre. De som er syke må kunne prøve å forstå de som ikke er det, på lik linje som de som ikke er syke el. lider av angst må kunne forsøke å se ting fra den angstfyltes side, om ikke annet. Et annet poeng for meg, var at ingen av oss, hverken du eller jeg skal måtte leve våre liv etter den andres pipe...

Jeg synes kanskje denne diskusjonen har tatt litt av! Det er tydelig at alle provoserer hverandre her. Jeg har ikke noe ønske om å tåkke dere med angst på tærne, som sagt så har jeg stor forståelse for dere og skjønner at det er vanskelig, selv om jeg ikke kan sette meg direkte inn i deres livssituasjon. Jeg forstår også at mye av det som er skrevet kan ha provosert dere, men på samme tid må dere forstå at mange kan la seg provosere av det dere skriver... For, som et viktig ordtak sier; man kan ikke og SKAL ikke gre alle under samme kam! Og det går faktisk begge veier!!!

[aline]

Et annet poeng for meg, var at ingen av oss, hverken du eller jeg skal måtte leve våre liv etter den andres pipe...

←

det er jeg helt enig i.

og vi med "problemer" er nok kanskje litt hårsåre, nettop fordi vi ofte opplever å bli forhåndsdømt både for at vi har det vi har og at det gjør at vi må ta forhåndsregler som andre ikke trenger tenke på.

går nok fort i forsvar når man er vant til å måtte forklare og forsvare sine handlinger og reaksjoner.

og det er faktisk flere tilfeller hvor man ikke blir forstått eller akseptert en hva jeg trodde før jeg satt i situasjonen selv.

[Gjest Gjesta]

Jeg mente det ikke negativt på den måten, du er normal du på mange måter, for all del...og tro meg, jeg forstår litt, jeg har jobbet i psykiatrien!

Er det ikke grenser for hva folk tillater seg å si i denne tråden?

[Gjest Melk]

Makan til hårsårhet her nå. Det er nå en gang slik at det er mer vanlig å ikke ha sosial angst, enn å ha sosial angst. Akkurat som et det er normalt å ha friske lunger, og ikke vanlig å ha syke lunger.

[Gjest Gjesten]

Det er desverre slik at det er noen følger av å ikke fortelle om ting og tang. For alt jeg vet kan det hende en av mine venner er gift med en psykopat og skulle gitt alt i verden for at han ikke skulle blitt invitert, eller ihvertfall å få slippe å sitte ved siden av ham. Slikt burde man kanskje også skjønne av seg selv og ta hensyn til? Men hvordan kan man det om man ikke får et lite hint en gang?

Ønsker om å få sitte sammen er helt ok, men om man ikke en gang kan BE om dette, men mener at man ikke blir respektert som gjest om par ikke blir plassert sammen, det synes jeg er trist å høre.

Jeg gjentar meg selv, jeg...

Å ta hensyn er null problem. Men jeg kan ikke ta hensyn i tillfelle rottefelle noen lider av noe som faktisk ikke så mange har, majoriteten av befolkningen tatt i betraktning.

Isåfall må jeg lage mat for enhver allergi, fjerne enhver type blomst noen kan være allergisk mot, nekte alle å bruke parfyme og røyke (selv om det skjer ute) pga mulig allergi, ha rullestolrampe i tilfelle noen sitter i rullestol osv.

Om derimot folk kunne gitt meg et hint, ville slikt bli etterkommet uten problemer.

←

Og til resten: Heilt utruleg kor lettantenneleg de var i dag då!! Det er faktisk ikkje verre enn at ein takkar nei til invitasjonen.

Eg berre lurer på ein ting: Ein som er singel med sosialangst, korleis løyser den det? For single i bryllup blir jo stort sett plassert rund om kring heilt uavhengig av kven ein kjenner og ikkje... Eller ved eit singelbord, og der er det jo ofte berre ukjente også... Har single med sosialangst same krav til å bli plassert med nokon dei kjenner godt nok? Eg berre lurer eg altså...

[Gjest Gjest]

Er det ikke grenser for hva folk tillater seg å si i denne tråden?

←

Unnskyld at jeg blander meg inn, men hvis du leser resten av innlegget til TT går det an å slutte seg fram til at det faktisk ikke menes annet enn at det - tross alt - faktisk ikke er det normale, det man antar osv at folk man møter har angst/sosialangst. At mange har det, og at mange kan ha det selv om de på alle andre områder er velfungerende og oppegående, er et faktum TT trolig også er klar over. Om du mener at innlegget er klønete formulert får være din sak, men for min del skjønner jeg ikke hvorfor man skal trenge å tolke det mye mer negativt enn det er ment (les feks innleggene over hvor Aline og TT kommer til en slags felles forståelse).

Endret 8. august 2005 av Misty

[TeddyToria]

Du er ikke sann.

Har man ikke skjønt at det er forskjell på folk, så er man ikke voksen nok til å bevege seg ute alene i samfunnet mener nå jeg!

←

...og hvis du da leser alle innleggene mine, og det jeg og aline diskuterte, så leser du også at det jeg skrev der IKKE var ment til de som faktisk har problemer!!!

[TeddyToria]

Greit, kanskje jeg et par steder klarte å uttrykke meg uklart, men jeg gjentar:

IKKE gre ALLE under samme kam!!!

JEG kan IKKE leve DITT liv, ei heller mitt liv etter DINE noter Tex, og du skal pent få slippe å leve mitt etter mine...bare så det er sagt - vi må da kunne være så voksne at vi kan ta hensyn til HVERANDRE og møtes på en halvvei eller to!?!!?

Ikke rart det blir krig nei...

[Gjest Principessa]

[Gjest Gjest]

Jeg syns det ofte er festligst å ikke sitte parvis under slike middager, og det var mannen min enig i og. Så vi valgte å splitte opp alle par under middagen. Vi tok utgangspunkt i våre egne erfaringer i andre bryllup, og gjorde det derfor slik (syns det ofte kan bli litt sånn to og to par snakker sammen når man plasseres parvis). Bordplasseringen er vel alltid et puslespill, men vi brukte god tid og sørget for at alle satt i nærheten av noen de kjente, enten det var partner, slektning eller venn. Hvis noen var veldig misfornøyde så har de ikke sagt noe om det, men det så nå ut som om stemningen var bra. Vi hadde fått hint om enkelte som var nervøse for at de ikke kjente "noen", og de tok vi selvsagt ekstra hensyn til.

[tommeline]

meg over her

[Gjest Principessa]

..nå nærmer det seg et punkt hvor jeg også gidder å svare på denne latterlige diskusjonen!