Bordplassering

[Ugla]

Jeg hadde ikke gått i et bryllup der jeg og min mann ikke fikk sitte sammen. Ingenting i verden hadde fått meg til å splitte par ved noen som helst anledning.

←

Helt enig!!

Har opplevd det en gang, og den middagen ble både lang og lite hyggelig!

Dere ønsker vel at gjestene skal nyte maten og ha det hyggelig? Da synes jeg det er en litt for stor "sjanse" å ta, dersom man splitter par! Man er sikkrest på et vellykket resultat, dersom par får sitte sammen.

Det er nå MIN mening!

[Gjest Sukkerert]

Splitter brudeparet seg i de bryllupene en plasserer parene hulter til bulter, eller er de de eneste som får sitte sammen?

[lol75]

Hva er problemet om parene sitter rett ovenfor hverandre eller ved siden av hverandre??? Kunne ikke falt meg inn å IKKE dra i et bryllup selv om jeg visste at jeg og mannen måtte sittet ovenfor hverandre. Det blir rett og slett for barnslig.

[lol75]

Splitter brudeparet seg i de bryllupene en plasserer parene hulter til bulter, eller er de de eneste som får sitte sammen? 

←

Dette blir bare for dumt..

[Gjest MrsL]

Skjønner du ikke litt ironi heller?

Å sitte ovenfor hverandre er da ikke det samme som å splitte. Når jeg tenker splitte par så er det å sitte langt fra hverandre slik at man ikke har kontakt i løpet av middagen

[Gjest Sukkerert]

Dette blir bare for dumt..

←

Ja, det er det som er poenget mitt. Ser ikke noe problem i at parene sitter overfor hverandre, men synes det er rart å plassere parene hulter til bulter dvs på helt forskjellige steder.

[Gjest gjest1]

Nå har ikke jeg vanskelig for å snakke med fremmede personer men syns nå uansett det er mest koselig å sitte ved siden av mannen min når vi er bryllup.

[Gjest Gjesta]

Hva er problemet om parene sitter rett ovenfor hverandre eller ved siden av hverandre??? Kunne ikke falt meg inn å IKKE dra i et bryllup selv om jeg visste at jeg og mannen måtte sittet ovenfor hverandre. Det blir rett og slett for barnslig.

←

Ja for det finnes naturligvis ingen andre grunner i verden til at man ikke fikser tanken på å ikke få sitte sammen. Heldige deg som er så perfekt.

[Gjest Bellatrix]

Mannen min hadde heller ikke blitt med om han ikke fikk sitte sammen med meg. Folk er forskjellige og har forskjellige behov. Og som noen har sagt. Man snakker da med andre uansett.

[Bree]

I følge gammel skikk og bruk, skal man splitte par som er gift, men ikke folk som bare er forlovet. Overført til dagens samfunn, synes jeg det er greit å splitte par som er gift eller samboende, mens kjærester (som gjerne ikke kjenner hverandre like godt eller hvor dene ene parten ikke kjenner noen i bryllupet, kan sitte sammen).

Når jeg en dag gifter meg, får nok Tex bare bli hjemme! I mitt bryllup vil jeg ha gjester som er sosialt oppegående nok til å klare seg uten mannen sin i noen få timer - morsommere blir det også.

[Gjest MrsL]

Når jeg en dag gifter meg, får nok Tex bare bli hjemme! I mitt bryllup vil jeg ha gjester som er sosialt oppegående nok til å klare seg uten mannen sin i noen få timer - morsommere blir det også.

←

Jeezzz.......

[Gjest Bellatrix]

Når jeg en dag gifter meg, får nok Tex bare bli hjemme! I mitt bryllup vil jeg ha gjester som er sosialt oppegående nok til å klare seg uten mannen sin i noen få timer - morsommere blir det også.

←

Ja, ja. Hvis du ikke tolererer at folk er anderledes så får du bare ha selskap med de perfekte vennene dine. Ville du hatt stedet et sted uten trapper (evt med heis) for en rullestolbrukers skyld? Eller kunne h*n holdt seg hjemme om h*n ikke kunne gå i trappene?

[Bree]

Greit, jeg ser poenget ditt (tror jeg). Hvis mannen til Tex trenger henne ved sin side (eller omvendt) pga funksjonshemminger, er saken selvsagt en helt annen.

Men et vanlig par hvor det ikke er sære hensyn å ta, får klare seg uten å sitte oppå hverandre i noen få timer (men kjenner de ikke mange, får de selvsagt sitte i nærheten av hverandre - men ikke som bordkavalerer).

Man blir faktisk ikke siamesiske tvillinger av å gifte seg!

Endret 31. juli 2005 av Bree

[ADHDmann]

Jeg trenger den tryggheten det innebærer å ha min kjære ved siden av meg. Denne tryggheten betyr veldig mye for meg og gjør meg bedre istand til å være sosial. Vi er alle forskjellige og har forskjellige behov. Man kan ikke tvinge et menneske til å være sosial. Det har jeg i mange sammenhenger fått smertelig erfare.

Et brylupp skal være koselig for alle!

Hilsen

ADHDmann

[Gjest Bellatrix]

Greit, jeg ser poenget ditt (tror jeg). Hvis mannen til Tex trenger henne ved sin side (eller omvendt) pga funksjonshemminger, er saken selvsagt en helt annen.

Men et vanlig par hvor det ikke er sære hensyn å ta, får klare seg uten å sitte oppå hverandre i noen få timer (men kjenner de ikke mange, får de selvsagt sitte i nærheten av hverandre - men ikke som bordkavalerer).

Man blir faktisk ikke siamesiske tvillinger av å gifte seg!

←

Så lenge man tar hensyn til at folk ar spesielle behov forstår jeg deg. Men jeg må innrømme at selv om jeg ikke må ha mannen min hos meg så er det veldig koselig.

[Gjest Gjesta]

I følge gammel skikk og bruk, skal man splitte par som er gift, men ikke folk som bare er forlovet. Overført til dagens samfunn, synes jeg det er greit å splitte par som er gift eller samboende, mens kjærester (som gjerne ikke kjenner hverandre like godt eller hvor dene ene parten ikke kjenner noen i bryllupet, kan sitte sammen).

Når jeg en dag gifter meg, får nok Tex bare bli hjemme! I mitt bryllup vil jeg ha gjester som er sosialt oppegående nok til å klare seg uten mannen sin i noen få timer - morsommere blir det også.

←

I følge skikk og bruk skal man så veldig mye.

Heldigvis har mine venner langt større toleransegrense enn deg. Så kos deg i bryllupet ditt, jeg håper gjestene dine får sjans til å gjøre det samme.

[Bree]

Jeg hadde ikke gått i et bryllup der jeg og min mann ikke fikk sitte sammen. Ingenting i verden hadde fått meg til å splitte par ved noen som helst anledning.

←

Ja, dette utsagnet tyder jo på at du har veldig høy toleransegrense selv.

Hva er problemet, egentlig? Er det så grufullt å ikke få sitte ved siden av mannen sin?

[Gjest Gjesta]

Greit, jeg ser poenget ditt (tror jeg). Hvis mannen til Tex trenger henne ved sin side (eller omvendt) pga funksjonshemminger, er saken selvsagt en helt annen.

Men et vanlig par hvor det ikke er sære hensyn å ta, får klare seg uten å sitte oppå hverandre i noen få timer (men kjenner de ikke mange, får de selvsagt sitte i nærheten av hverandre - men ikke som bordkavalerer).

Man blir faktisk ikke siamesiske tvillinger av å gifte seg!

←

Her rakker du ned på personer med spesielle behov, og kaller folk som tenker annerledes enn deg for sære.

Ja, dette utsagnet tyder jo på at du har veldig høy toleransegrense selv.

Hva er problemet, egentlig? Er det så grufullt å ikke få sitte ved siden av mannen sin?

←

Min egen toleransegrense er det ingenting i veien med, det er snarere du som ikke klarer å se at folk har forskjellige behov. Hva om fex jeg er døv, og at jeg ikke klarer meg uten at min mann kan sitte ved siden av meg og tolke?

Det er et handikap du ikke kan se, er jeg sær da?

Hva om jeg har en grufull sosialangst og ikke får sove hele siste uken før bryllupet ditt, men vil forsøke å presse meg til å gå fordi jeg vil glede deg? Er jeg sær da fordi det vil gi meg en tryghet å ha mannen min ved sidne av meg, selvom jeg har et handikap du ikke kan se?

Hva om jeg har leddgikt, og ikke klarer å skjære opp maten min selv, selvom jeg tilsynelatende klarer meg godt ellers så langt man kan se? Hvor morsomt tror du det er å spørre en halvfremmed tilfeldig bordkavaler om hjelp til å skjære opp maten?

Hva om jeg ser svært dårlig, og vil ha mannen min ved siden av meg for å få hjelp til å finne frem til ulike ting som fex følge meg på do når det trengs? ELler vil du heller at jeg skal plinge i glaset og rope på han?

Hva om mannen min sin tidligere kone er psykopat og stadig på jakt etter han, og han ikke klarer tanken på at hun kanskje kommer stormende inn i lokalene for å drepe oss, og at det at vi får sitte sammen gjør oss begge tryggere? Du kan ikke se det, er vi sære da?

Du skal ikke være så himla kjepphøy, en vakker dag er det du som trenger noe.

[Lassie]

Jeg er veldig imot å splitte par.

Det har forøvrig vært oppe en diskusjon om dette tidligere, skal se om jeg finner den igjen.

Jeg har ikke annet enn negative erfaringer med å splitte par i bryllup. Sure miner, folk som føler seg utenfor, sjenerte mennesker (ja, man kan godt være voksen og likevel ikke føle seg vel til å prate med andre!!) osv..

Noen kan ha kjempet seg til akkurat ditt bryllup på tross av skjulte problemer som f.eks. sosial angst - for så å komme dit og se at man ikke får sitte sammen med den eneste man føler seg 150% trygg ved siden av.. Er ikke alle som forteller hele familien og slekta om sin sosiale angst f.eks., så det kan bli en ille opplevelse for denne personen.

Tror jeg skrev omtrent det samme i forrige diskusjon om splitting av par, og Tex skrev det samme; - og vi fikk begge kritikken tilbake..

[Lassie]

:applaus: til Tex' innlegg!