Jeg er ufør. Kan jeg prøve meg et sted? Savner å jobbe.

[AnonymBruker]

Jeg er ufør, ikke fylt 30 ennå. Utrolig trist over at jeg ble ufør, og misliker det sterkt, men hadde ikke annet valg pga helseproblemer (fysiske, smertesykdom). Har omtrent tre dager i uken hvor jeg stort sett kunne arbeidet, så lenge det ikke er for fysisk krevende. Men et slikt sted finnes ikke - eller?

Jeg trenger virkelig noe å henge fingrene i de dagene jeg klarer det, slik at de syke dagene blir enklere å leve med. Jeg er utrolig understimulert, dårlig psyke som ikke blir bedre av å være så mye inne, men kan ikke love å alltid møte opp. Sier alltid ifra hvis jeg ikke kan komme, men kan plutselig bli dårlig. Jeg forventer ikke lønn, og har ikke utdanning. 

Jeg er klar over at jeg kan jobbe frivillig, og gjør det en gang i måneden. Men leter egentlig etter et sted som... kanskje ikke finnes? Et sted som kan gi meg litt rutiner og en følelse av mening. Bor i Rogaland.

Ønsker ikke å bli koblet opp med varig tilrettelagt-stedene, har vært borti flere av dem før andre steder i landet, og blir da satt sammen med rusmisbrukere eller mennesker med downs syndrom. Ingenting imot disse gruppene, men jeg hører heller ikke hjemme blant dem i arbeidssammenheng, og har ikke følt meg bra på de stedene. 

Vet dere om noe? 

Anonymkode: ec1b2...80f

[AnonymBruker]

Elkjøp on Nille er noen av stedene Nav pleier å bruke for å ha folk i praksis. Har du snakka med Nav om dette? Kanskje de kan hjelpe deg. 

Anonymkode: 2c417...06b

[AnonymBruker]

Du kan få hjelp av Nav til dette. Du trenger ikke å ende opp med VTA, altså typiske tilrettelagte jobber. Du kan fint få hjelp til å få en liten (eller stor) stilling i en ordinær jobb. Det er også noe som heter VTO, da får du ikke lønn, men jobber på en måte for uføretrygden i ordinært arbeid. Da jobber du så mye du klarer/ønsker, dette lages det en avtale på. 

Anonymkode: 904cb...634

[AnonymBruker]

Ta en utdannelse der det ikke er så mye pliktig oppmøte.

Anonymkode: f5dd3...7ce

[AnonymBruker]

Tilkallingsvikar som f.eks. vekter eller i butikk kunne passe. Da kan du takke ja eller nei på kort varsel når de trenger noen. Mange bedrifter hadde sikkert satt pris på en tilkallingsvikar i tillegg om en noe usikker..

Anonymkode: a3856...d34

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg og gå rundt i butikker i nørområdet og be om å snakke med butikksjefen..

Anonymkode: a3856...d34

[Gjest O.G.]

Du får finne ut av hvor mye du kan tjene utover pensjonen din før du begynner å jobbe litt.

[AnonymBruker]

Ikke noe «akutt arbeide». Ett arbeide som godt kan forskyves med en dag. Butikk er sårbart.

Tørke støv på museum?
Plukke søppel for kommunen?
Male vinduslister inne? 
Rydde i arkiver?

Anonymkode: 1005e...e62

[AnonymBruker]

Ville heller forsøkt finne en lokal kafe, bibliotek eller strikkeklubb der uføre og eldre møtes for en prat og kopp kaffe. Tror ikke en jobb, annet enn vekstbedrift som du ikke ønsker, er aktuelt her. 

Ikke jobb gratis i en normal jobb, da ødelegger du for de menneskene som trenger jobb og inntekt. Arbeidsløse kan aldri konkurrere om en deltidsstilling mot noen som jobber gratis

Anonymkode: fc7e9...37e

[AnonymBruker]

Ser faktisk for meg at du kunne passet på Nav jeg. Eller lignende kontor. Nav ligger bakpå med mye saksbehandling nå etter korona ++. Mange NAV-kontor har nå laget midlertidige stillinger som ikke innebærer kontakt med folk, men man blir opplært i ett lite område av saksbehandlingen og kan jobbe i sitt tempo. 

Anonymkode: 8e9bf...a84

[AnonymBruker]

Strømberg?

Fontene huset?

 

Anonymkode: f4a68...807

[AnonymBruker]

1 time siden, O.G. skrev:

Du får finne ut av hvor mye du kan tjene utover pensjonen din før du begynner å jobbe litt.

Ikke noe å tenke på. En vil uansett tjene på å jobbe.

Anonymkode: ce676...b8c

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

.....men kan ikke love å alltid møte opp. Sier alltid ifra hvis jeg ikke kan komme, men kan plutselig bli dårlig. Jeg forventer ikke lønn, og har ikke utdanning. 

Jeg er klar over at jeg kan jobbe frivillig, og gjør det en gang i måneden. Men leter egentlig etter et sted som... kanskje ikke finnes? Et sted som kan gi meg litt rutiner og en følelse av mening. Bor i Rogaland.

Ønsker ikke å bli koblet opp med varig tilrettelagt-stedene, har vært borti flere av dem før andre steder i landet, og blir da satt sammen med rusmisbrukere eller mennesker med downs syndrom. Ingenting imot disse gruppene, men jeg hører heller ikke hjemme blant dem i arbeidssammenheng, og har ikke følt meg bra på de stedene. 

Vet dere om noe? 

Anonymkode: ec1b2...80f

Min erfaring med flere bekjente uføre er at de aller fleste er veldig syke og de fleste av dem lever i relativ fattigdom, og sliter. Det er absolutt ikke noe moro. De har også, som de fleste andre mennesker, sine drømmer, der de drømmer om hva de kunne ha vært om de var friske, men jeg har sett at de kollapser fort når de prøver å gjøre noe de har lyst til eller tror at de kan få til. 

Mitt poeng er at det hodet tror at du kan få til i TEORIEN, er forskjellig fra hvordan hodet ditt "svarer deg" når du eventuelt setter i gang med det - da kollapser de fleste veldig fort, nettopp fordi de aller, aller fleste uføre er veldig syke - enten psykisk, fysisk eller blanding av disse to kategoriene.

Men det er veldig bra at man kan både jobbe og studere som ufør, på papiret, men de aller fleste får det, som sagt, ikke til, fordi de aldri blir bedre, uansett hvor lang tid det går. Siden du ikke har noe som helst høyere utdanning eller fagutdanning, så ville jeg heller prøvd å ta noen fag i et eller annet som du mener (i teorien) at du kan få til. Svaret på om du greier dette i praksis, får du når du setter i gang med det. Får du det til i praksis, når det gjelder disse fagene, så er det bare å fortsette å ta noen flere fag. Du må kvalifisere deg til et eller annet, for en ufør som bare har fysisk arbeidskraft å tilby (i teorien), men som samtidig ikke er altfor belastende, er ikke noe brutale arbeidsgivere gidder å gi en sjanse til, men disse stillingene eksisterer knapt nok lenger. 

Vil du ha noe som ikke er belastende fysisk, så må du belaste deg selv "psykisk", via hodet ditt og da må du kunne noe som arbeidsgiver vil ha. Siden du ikke har noe fagutdanning eller høyere utdanning, så har du ikke noe å tilby. Hvis du tenker at du skulle sittet i kasse på butikken eller bensinstasjon eller noe - det er ikke bare bare. Det er stress situasjoner det også, og det noen eksempler på stillinger som ikke er altfor belastende fysisk.  

Arbeidsgivere driter langt i uføre, og dette med at regjeringen sier at det er bare fint om uføre "jobber så mye de kan" er en brukt unnskylding fra høyresiden for å kunne ned på velferden til de uføre, blant annet bostøtten for å nevne et veldig sentralt kutt. Bostøtten kan for mange individer være på 2.000 - 2.500 kroner per måned, så da snakker vi minst 24.000 - 30.000 kroner i løpet av året som ble kuttet vekk. Det er nesten like mye som selve tillegget på ung ufør - netto, og dette gikk naturligvis verst over de uføre som har minimumsats, sliter og bor alene og ikke har engang ung ufør tillegg.

For å komme tilbake til arbeidsgivere - de driter lang vei i uføre, og de lager ikke stillinger for uføre. Arb.givere lager stillinger for PROFITT. Det betyr at hvis du får 180 eller 200 kr i timen, så er ikke din innsats "lik" 180 - 200 kroner i timen i verdi. Du må produsere en "verdi" for arbeidsgiveren (til enhver tid) som ligger en del over det du får i timelønn. Hvis du ikke har skjønt det ennå, så må du sikkert yte og produsere "verdier" til 250 - 300 kr i timen, men du får betalt 180 - 200 kr i timen, hvis du skjønner? "Sjefen" ønsker alltid å utnytte de ansatte maksimalt, for det er den profitten de legger i lomma si, nemlig den potensielle verdiskapningen du står for. 

Samtidig forstår jeg at du ikke vil inn i noe VT-arbeid, for der er det ikke bare folk med nedsatte utviklingsproblemer eller tidligere narkomane, men de har også tidligere kriminelle der, så du blir egentlig bare sykere av å være på en slik plass. Det er fullt forståelig at du prøver å unngå VT-tull.

Men mitt tips er å prøve å peile ut noen fag du kunne tenkt deg å ta, og prøv deg på det først. 

 

 

Anonymkode: 4101c...66e

[AnonymBruker]

Jeg jobber på en kantine hvor vi har en tilkallingsvakt som er trygdet. Hør på slike plasser

Anonymkode: d29e7...5a8

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring med flere bekjente uføre er at de aller fleste er veldig syke og de fleste av dem lever i relativ fattigdom, og sliter. Det er absolutt ikke noe moro. De har også, som de fleste andre mennesker, sine drømmer, der de drømmer om hva de kunne ha vært om de var friske, men jeg har sett at de kollapser fort når de prøver å gjøre noe de har lyst til eller tror at de kan få til. 

Mitt poeng er at det hodet tror at du kan få til i TEORIEN, er forskjellig fra hvordan hodet ditt "svarer deg" når du eventuelt setter i gang med det - da kollapser de fleste veldig fort, nettopp fordi de aller, aller fleste uføre er veldig syke - enten psykisk, fysisk eller blanding av disse to kategoriene.

Men det er veldig bra at man kan både jobbe og studere som ufør, på papiret, men de aller fleste får det, som sagt, ikke til, fordi de aldri blir bedre, uansett hvor lang tid det går. Siden du ikke har noe som helst høyere utdanning eller fagutdanning, så ville jeg heller prøvd å ta noen fag i et eller annet som du mener (i teorien) at du kan få til. Svaret på om du greier dette i praksis, får du når du setter i gang med det. Får du det til i praksis, når det gjelder disse fagene, så er det bare å fortsette å ta noen flere fag. Du må kvalifisere deg til et eller annet, for en ufør som bare har fysisk arbeidskraft å tilby (i teorien), men som samtidig ikke er altfor belastende, er ikke noe brutale arbeidsgivere gidder å gi en sjanse til, men disse stillingene eksisterer knapt nok lenger. 

Vil du ha noe som ikke er belastende fysisk, så må du belaste deg selv "psykisk", via hodet ditt og da må du kunne noe som arbeidsgiver vil ha. Siden du ikke har noe fagutdanning eller høyere utdanning, så har du ikke noe å tilby. Hvis du tenker at du skulle sittet i kasse på butikken eller bensinstasjon eller noe - det er ikke bare bare. Det er stress situasjoner det også, og det noen eksempler på stillinger som ikke er altfor belastende fysisk.  

Arbeidsgivere driter langt i uføre, og dette med at regjeringen sier at det er bare fint om uføre "jobber så mye de kan" er en brukt unnskylding fra høyresiden for å kunne ned på velferden til de uføre, blant annet bostøtten for å nevne et veldig sentralt kutt. Bostøtten kan for mange individer være på 2.000 - 2.500 kroner per måned, så da snakker vi minst 24.000 - 30.000 kroner i løpet av året som ble kuttet vekk. Det er nesten like mye som selve tillegget på ung ufør - netto, og dette gikk naturligvis verst over de uføre som har minimumsats, sliter og bor alene og ikke har engang ung ufør tillegg.

For å komme tilbake til arbeidsgivere - de driter lang vei i uføre, og de lager ikke stillinger for uføre. Arb.givere lager stillinger for PROFITT. Det betyr at hvis du får 180 eller 200 kr i timen, så er ikke din innsats "lik" 180 - 200 kroner i timen i verdi. Du må produsere en "verdi" for arbeidsgiveren (til enhver tid) som ligger en del over det du får i timelønn. Hvis du ikke har skjønt det ennå, så må du sikkert yte og produsere "verdier" til 250 - 300 kr i timen, men du får betalt 180 - 200 kr i timen, hvis du skjønner? "Sjefen" ønsker alltid å utnytte de ansatte maksimalt, for det er den profitten de legger i lomma si, nemlig den potensielle verdiskapningen du står for. 

Samtidig forstår jeg at du ikke vil inn i noe VT-arbeid, for der er det ikke bare folk med nedsatte utviklingsproblemer eller tidligere narkomane, men de har også tidligere kriminelle der, så du blir egentlig bare sykere av å være på en slik plass. Det er fullt forståelig at du prøver å unngå VT-tull.

Men mitt tips er å prøve å peile ut noen fag du kunne tenkt deg å ta, og prøv deg på det først. 

 

 

Anonymkode: 4101c...66e

Skulle likt å visst hvor mange uføre du kjenner? Men du har kanskje ikke tall på dette?

Anonymkode: ce676...b8c

[AnonymBruker]

Jeg har vært 100 % ufør i 10 år. Har endelig blitt en del friskere og fikk nylig jobb (timeslønn, ca 20 %) hos et lokalt firma. De vet om min helsehistorikk. Er jeg ikke i form jobber jeg ikke, og bedriften trenger heller ikke betale sykepenger eller skaffe vikar. Er jeg i form jobber jeg og får gjort ting som ellers bare blir liggende hos denne bedriften. Jeg solgte meg inn på at jeg hadde vært syk alt for lenge og verket etter å komme meg tilbake i jobb! 

En super løsning for begge parter. Ble overrasket og glad over at de finnes bedrifter som tør å gi uføre en sjanse. De er glad for hjelp og jeg er så glad for å kunne jobbe litt de ukene jeg er i form!

Anonymkode: b2b5c...e19

[AnonymBruker]

Ville bare si jeg håper du finner det du søker etter ❤️

Anonymkode: ba2c9...aed

[AnonymBruker]

Støttekontakt? Finn deg kurs på nett, evt nettstudier? Vil ikke anbefale tilkallingsvikar, med mindre du takler å aldri vite når du skal på jobb. 

Du skal være heldig om du finner en plass hvor de kan ha en arbeidstaker som jobber når det passer seg, men jeg tror det er mulig. Hvis du har en ide om hva su vil holde på med, så prøv å selge deg inn som ab..e19

Anonymkode: 222ec...112

[origin]

On 10/24/2020 at 12:36 AM, AnonymBruker said:

Jeg er ufør, ikke fylt 30 ennå. Utrolig trist over at jeg ble ufør, og misliker det sterkt, men hadde ikke annet valg pga helseproblemer (fysiske, smertesykdom). Har omtrent tre dager i uken hvor jeg stort sett kunne arbeidet, så lenge det ikke er for fysisk krevende. Men et slikt sted finnes ikke - eller?

Jeg trenger virkelig noe å henge fingrene i de dagene jeg klarer det, slik at de syke dagene blir enklere å leve med. Jeg er utrolig understimulert, dårlig psyke som ikke blir bedre av å være så mye inne, men kan ikke love å alltid møte opp. Sier alltid ifra hvis jeg ikke kan komme, men kan plutselig bli dårlig. Jeg forventer ikke lønn, og har ikke utdanning. 

Jeg er klar over at jeg kan jobbe frivillig, og gjør det en gang i måneden. Men leter egentlig etter et sted som... kanskje ikke finnes? Et sted som kan gi meg litt rutiner og en følelse av mening. Bor i Rogaland.

Ønsker ikke å bli koblet opp med varig tilrettelagt-stedene, har vært borti flere av dem før andre steder i landet, og blir da satt sammen med rusmisbrukere eller mennesker med downs syndrom. Ingenting imot disse gruppene, men jeg hører heller ikke hjemme blant dem i arbeidssammenheng, og har ikke følt meg bra på de stedene. 

Vet dere om noe? 

Anonymkode: ec1b2...80f

Hva med Fontenehuset?

[origin]

On 10/24/2020 at 5:36 PM, AnonymBruker said:

Jeg jobber på en kantine hvor vi har en tilkallingsvakt som er trygdet. Hør på slike plasser

Anonymkode: d29e7...5a8

Så gøy at en arbeidsgiver tør å satse på uføre:)