Er det verdt å tåle dritt for å unngå å bli alene ?

[AnonymBruker]

Ja spørsmålet ser dere jo, men det er sikkert individuelt
Er det verdt å tåle dritt for å ikke bryte opp ekteskap, lage skillsmissebarn osv ? 

Anonymkode: 690c7...e6c

[AnonymBruker]

Hvis det er skikkelig ille og barna får det med seg så ville jeg virkelig vurdert det.

Anonymkode: 00fd8...99b

[LittDiva]

På ingen måte. Livet er for kort.

Det sagt, så er det forskjell på dritt og dritt også.

[AnonymBruker]

Hva legger du i dritt? 

Anonymkode: 5de5e...949

[AnonymBruker]

Spørs hva du mener med "dritt"?

Om dvs å bli mint på å bidra likt hjemme med rengjøring, rydding, planlegging og barn - og det er "mas" etc (som det er en enkel løsning på, skjerpe seg op oppføre seg voksent)

Eller om du blir utsatt for misbruk/utroskap, krenkende adferd etc..

Anonymkode: d31e3...e20

[AnonymBruker]

Livet alene kan være helt supert, så hvis det bare er frykten for å være alene som står i veien hadde jeg trosset frykten.

Anonymkode: 84d31...53e

[Reveenka]

Med forbehold om at dritten er nedbrytende for deg som person.. 

Kort svar: Nei. Du skal ikke tåle det 

Langt svar: Din egenverdi og selvfølelse brytes ned når du må leve i et forhold hvor du blir utsatt for psykisk mishandling. Barna deres ser at du brytes ned. Det er skadelig for barn og kan skape forestillingen om at det er slik voksne mennesker skal være mot hverandre. Så nei du skal ikke tåle. 

Men første bud på veien er ta turen  innom familievernkontoret. 

[AnonymBruker]

Man venner seg til litt dritt. 

Så blir dritten litt verre, så venner man seg til det. 

Så blir dritten enda litt verre, så venner man seg til det også.

Så blir dritten så ille at man ikke finner noen utvei. Man er ødelagt. Og til slutt drept. 

Anonymkode: a851f...e0c

[Siri_H]

Som en parterapeut sa til meg en gang: Det gir ikke så mye mening å bli født, være i et dårlig forhold og så dø. 

[AnonymBruker]

Blir litt diffust, "dritt" kan være så mangt. Kanskje er partner slem, kanskje er du sensitiv, det kan ikke vi vite. 

Når det er sagt, så ble jeg ganske lenge i et vanskelig ekteskap, av flere grunner

1)vi var begge klar over problemene og tok grep for å gjøre noe med dem

2) jeg ville ikke gjøre mine barn til skilsmissebarn

3) jeg ville ikke skuffe andre

4) jeg tenkte at jeg ikke kom til å finne noe bedre, for ingen vil vel ha en skilt tobarnsmor med alminnelig utseende og evner? 

 

Til slutt ble det nok. Vi ble begge dårligere mennesker av det, og merket at det begynte å gå utover barna, merket det på deres adferd, de tok etter vår måte å prate til hverandre og ble utagerende. 

Da vi begynte å prate alvorlig om separasjon innså vi at det var problemer vi ikke kom til å klare å reparere, som ødela grunnlaget for et godt ekteskap (blant annet tillit). 

Vi gikk hver til vårt, og i dag er vi bestevenner med glade felles barn, og jeg har ny kjæreste som jeg og barna elsker, og som eksen er god venn med. 

 

Om det er sånn at paret oppfører seg dårlig og bryter deg ned, og ikke vil innse det eller gjøre noe med det er det ikke verdt det, nei. Barna har ikke godt av å se at den ene forelderen er dørmatte for den andre. 

Anonymkode: 75eaa...9fa

[AnonymBruker]

Jeg har funnet en mann jeg ikke egentlig liker så godt, men jeg vil ha barn, og det haster! 
Nå har vi fått de barna vi skal, så nå begynner jeg plutselig å legge merke til at mannen oppfører seg dritt! 
Skal jeg tåle det?

 

Vet ikke helt med dere, men annenhver tråd her inne går på den formelen der. Og da tenker jeg det er svært egoistisk gjort å få barn med noen i første omgang, for deretter å splitte opp familien.

Dersom han virkelig oppfører seg ille, så må du jo si hva det er han gjør!

Anonymkode: 45cfe...b20

[AnonymBruker]

Det er så mange bra mennesker og svar her inne - for et fantastisk forum
Takk til alle som gidder å gi av seg selv, og gi råd til oss andre stakkars tapere 

Anonymkode: 690c7...e6c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så mange bra mennesker og svar her inne - for et fantastisk forum
Takk til alle som gidder å gi av seg selv, og gi råd til oss andre stakkars tapere 

Anonymkode: 690c7...e6c

Hvem er det som står for dritten på hjemmebane, egentlig?

Anonymkode: 45cfe...b20

[AnonymBruker]

Hva mener du? Hvem? Det er vel en av partene i et forhold ? 

Anonymkode: 690c7...e6c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? Hvem? Det er vel en av partene i et forhold ? 

Anonymkode: 690c7...e6c

Ja. Og da lurer jeg på hvem av dere som må tåle dritt. Du eller han/henne. Ut fra det du skriver her, virker det som du vil bare vil krangle. 

Anonymkode: 45cfe...b20

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hva slags dritt man snakker om. Litt ville jeg tålt, men ikke så alt for mye. Det er såpass vanlig med skilsmissebarn i dag, at de ikke tar sin død av det. Voksne skal også ha det bra. 

Anonymkode: 1f8de...5a1

[Navani]

Nei. Jeg har tålt dritt i mange år, og aldri igjen. Jeg ble lykkelig når jeg brøt med eksen. Mye heller alene enn å ha det fælt med noen. 

[AnonymBruker]

Kommer jo an på hvilken dritt og hvor mye av det....

Det skjer jo at man selv oppfører seg litt dritt også, så det må jo mannen kunne gjøre likeså. Det kan gå litt i perioder, av og til kan man være litt sur med andre mennesker, det betyr jo ikke at man alltid er det. 

Visse ting kan man ha null toleranse for, som å bli slått, andre ting som å ikke tømme oppvaskmadkinen kan man tolerere i mange år. Kommentarer om at jeg ikke tømmer oppcadkmadkinen er ikke like lett å svelge.

Nei, du må være mer spesifik om hva «dritt» er. 

Anonymkode: d8965...ae0

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Man venner seg til litt dritt. 

Så blir dritten litt verre, så venner man seg til det. 

Så blir dritten enda litt verre, så venner man seg til det også.

Så blir dritten så ille at man ikke finner noen utvei. Man er ødelagt. Og til slutt drept. 

Anonymkode: a851f...e0c

Dette stemmer helt med min egen historie, sånn rent bortsett fra at jeg såvidt overlevde. Men både jeg og livet er ødelagt..

Anonymkode: 4b263...0e5

[AnonymBruker]

Nei. Særlig ikke hvis barna er vitne til dritten. Og det er de jo, å tro noe annet er å lure seg selv.

Vis barna dine hvordan man velger et godt liv for seg selv.

Å «holde sammen for barna» burde vært forbudt. 😬

Anonymkode: 208c6...665