Jeg ønsker å kutte ut mine foreldre men de fortsetter å kontakte meg, hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt slått og utsatt for verbal mishandling hele oppveksten. Det verbale har fortsatt også hver gang jeg ser dem som voksen. Alt fra kommentarer på utseende til at jeg aldri vil nå målene mine, sarkastiske «lykke til» osv. Jeg skjønte at jeg ikke kan leve det livet jeg ønsker hvis de fortsatt er en del av mitt liv så i fjor bestemte jeg meg for å kutte dem ut. Jeg svarer ikke på meldinger men likevel fortsetter de å sende. Dette er jo bare nok en måte de viser at de driter i meg og mine ønsker og bare kjører på, noe de alltid har gjort. De har aldri regulert sin atferd etter hva jeg ønsker, tross at vi har hatt ekstremt mange krangler opp gjennom. 
 

Så hva skal jeg gjøre? Fortsette å ignorere dem eller si at jeg må koble inn rettsapparatet for at de skal få et forbud mot å kontakte meg? Jeg orker ikke mer av den dårlige følelsen av å ha fått melding. Jeg har ikke svart på flere måneder og likevel fortsetter de å sende irrelevante oppdateringer om livet uten å ta tak i det at familien er i oppløsning og at de har en datter som ikke svarer. 

Anonymkode: aec89...14e

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut min mor for 20 år siden. Blokker overalt. Ikke verdt det psykiske stresset som en melding fører til.

Føler med deg. Klem!

Anonymkode: 3a8af...1ec

[AnonymBruker]

Blokker. Det har jeg gjort.

Anonymkode: 02e4a...fd6

[AnonymBruker]

Blokker dem på alle kanaler.

Anonymkode: 6be77...42e

[AnonymBruker]

Akkurat som å lese om meg selv, men jeg har tilgitt min mor da hun er er varmt menneske. Min far derimot er en iskald psykopat! 
 

Jeg har prøvd å kutte ut min far i 3 år, men nå har jeg bestemt meg. Etter han banket moren min igjen, var utro i mange år og tok ifra oss alt er jeg ferdig! I tillegg overser han oss barna, da han har en my familie nå! 
 

Blokker din far, eller mor på alle steder. Kutt ut kontakten med familien som har mest med de å gjøre. Start et nytt liv uavhengig av de! 

Anonymkode: a97ba...6ef

[AnonymBruker]

Blokker. Da får du ikke meldingene fra de, ei heller når de ringer. Om det ikke funker, skaffer du deg nytt nummer.

Anonymkode: ab24c...8e1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skift nummeret til telefon, og eventuelt epost-adressen din. 

Voila, så blir vel problemet i all hovedsak løst?              

Anonymkode: eb76a...d4c

Bare å blokkere nr på telefon, mye enklere tenker at man burde ikke ta imot for mye dritt uansett om det er foreldrene eller ikke. Klarer dem ikke å oppføre seg så fortjener dem ikke oppmerksomhet heller 

Anonymkode: 4e519...93b

[AnonymBruker]

Kaster inn en brannfakkel her.... men kan det være at du liker litt at du ser at de sender mld også? Siden det å blokkere et nummer i dag er den enkleste ting i verden og du ikke har gjort dette på et år? 

Anonymkode: bba14...006

[AnonymBruker]

Har du tydelig fortalt dem at du har kuttet kontakt? Forventninger til «normalitet» kan være nok til at de bare ikke skjønner det. 

Du har nok rett i at de ikke respekterer dine grenser og følelser, eller er oppmerksom på dine behov.

Det trenger ikke være lengre enn en tekstmelding f.eks: «Hei foreldre! På bakgrunn av hvordan dere har møtt meg gjennom (hele) livet har jeg valgt å kutte dere ut. Jeg kommer ikke til å svare på telefon eller melding, og setter pris på at dere respekterer dette, og ikke kontakter meg via noen kanaler.» 

Det er leit at det har kommet til dette Ts. Jeg kuttet selv ut mine foreldre i noen år når jeg flyttet hjemmefra. De fikk heldigvis rom til å reflektere og har «skjerpet seg» veldig. Det er ikke gitt at det vil skje deg, heller ikke at du ønsker det. Eller at dine foreldre evner det. Men forholdet vi har i dag er en direkte konsekvens av veldig tydelige grenser.

Anonymkode: 9d69a...ea5

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke prøve familie terapi først ?

Slik at de lærer å forstå deg bedre og dere kan løse opp i de vanskelige opplevelsene ?

Mener de vel men får ikke til kommunikasjonen på en konstruktiv måte ? 

Jeg syns at så lenge det ikke er rus, alkohol eller overgrep i bildet så bør man løse problemene. En kan sette grenser for seg selv med sjeldnere kontakt så en får pusterom men er drastisk avgjørelse å stenge døren helt.

Dine foreldre har gitt deg livet, de har tatt vare på deg hver dag og natt til du ble voksen. At de ikke klarer å forstå at du vil være i fred, er sikkert da de er uendelig glad i deg og prøver å være til stede i livet ditt. 

En blir ikke automatisk perfekt når man får barn, vi har alle gode og dårlige sider. 

Tenk når du en dag blir foreldre selv, og det barnet snur ryggen til deg. Ubeskrivelig smerte og sorg hver dag er det de fleste foreldre føler da. Har de fortjent det ? 

Prøver de å hjelpe deg på rett vei i livet men bruker feil metoder ? Tror de at de må være masete og strenge med deg for at du skal høre etter ? 

Gå rettens vei er jo unødvendig, om du virkelig mener at du vil ha null kontakt så er det bare å sende kort sms som sier at du ikke ønsker kontakt med de og at du velger å blokkere fra nå av. Så gjør du det. Kommer de på døren så åpner du ikke. 

Vil du virkelig dette til tross for at dette betyr konsekvenser for deg og de resten av livet, og for dine barn som blir da uten beste foreldre. Hva med kontakten med øvrige familie medlemmer, blir den skadet av avgjørelsen din ? 

Eller er du ung og umoden og risikerer å angre på denne avgjørelsen senere ? 

 

Anonymkode: 8eae4...6f3

[Silva Pluvialis]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skift nummeret til telefon, og eventuelt epost-adressen din. 

Voila, så blir vel problemet i all hovedsak løst?              

Anonymkode: eb76a...d4c

Dette. Du kan også bestille hemmelig telefonnummer, TS. Da er det reservert mot nummeropplysning på nett, og strengt fortrolig. Det vil si at kun de du velger å dele nummeret med vil kunne få tak i deg, og hver gang du ringer noen så vil nummeret ditt skjules og dukke opp som ukjent. Det gjør at nummeret ikke lagres i databaser, og det kan heller ikke finnes eller spores.  
 

 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke prøve familie terapi først ?

Slik at de lærer å forstå deg bedre og dere kan løse opp i de vanskelige opplevelsene ?

Mener de vel men får ikke til kommunikasjonen på en konstruktiv måte ? 

Jeg syns at så lenge det ikke er rus, alkohol eller overgrep i bildet så bør man løse problemene. En kan sette grenser for seg selv med sjeldnere kontakt så en får pusterom men er drastisk avgjørelse å stenge døren helt.

Dine foreldre har gitt deg livet, de har tatt vare på deg hver dag og natt til du ble voksen. At de ikke klarer å forstå at du vil være i fred, er sikkert da de er uendelig glad i deg og prøver å være til stede i livet ditt. 

En blir ikke automatisk perfekt når man får barn, vi har alle gode og dårlige sider. 

Tenk når du en dag blir foreldre selv, og det barnet snur ryggen til deg. Ubeskrivelig smerte og sorg hver dag er det de fleste foreldre føler da. Har de fortjent det ? 

Prøver de å hjelpe deg på rett vei i livet men bruker feil metoder ? Tror de at de må være masete og strenge med deg for at du skal høre etter ? 

Gå rettens vei er jo unødvendig, om du virkelig mener at du vil ha null kontakt så er det bare å sende kort sms som sier at du ikke ønsker kontakt med de og at du velger å blokkere fra nå av. Så gjør du det. Kommer de på døren så åpner du ikke. 

Vil du virkelig dette til tross for at dette betyr konsekvenser for deg og de resten av livet, og for dine barn som blir da uten beste foreldre. Hva med kontakten med øvrige familie medlemmer, blir den skadet av avgjørelsen din ? 

Eller er du ung og umoden og risikerer å angre på denne avgjørelsen senere ? 

 

Anonymkode: 8eae4...6f3

Herregud. Har du lest innlegget, eller? TS har blitt mishandlet fysisk og psykisk gjennom hele oppveksten. De "foreldrene" der har fortjent den eventuelle sorgen de vil føle på når de innser at de har mistet barnet sitt.

Anonymkode: 4e4d5...81f

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke prøve familie terapi først ?

Slik at de lærer å forstå deg bedre og dere kan løse opp i de vanskelige opplevelsene ?

Mener de vel men får ikke til kommunikasjonen på en konstruktiv måte ? 

Jeg syns at så lenge det ikke er rus, alkohol eller overgrep i bildet så bør man løse problemene. En kan sette grenser for seg selv med sjeldnere kontakt så en får pusterom men er drastisk avgjørelse å stenge døren helt.

Dine foreldre har gitt deg livet, de har tatt vare på deg hver dag og natt til du ble voksen. At de ikke klarer å forstå at du vil være i fred, er sikkert da de er uendelig glad i deg og prøver å være til stede i livet ditt. 

En blir ikke automatisk perfekt når man får barn, vi har alle gode og dårlige sider. 

Tenk når du en dag blir foreldre selv, og det barnet snur ryggen til deg. Ubeskrivelig smerte og sorg hver dag er det de fleste foreldre føler da. Har de fortjent det ? 

Prøver de å hjelpe deg på rett vei i livet men bruker feil metoder ? Tror de at de må være masete og strenge med deg for at du skal høre etter ? 

Gå rettens vei er jo unødvendig, om du virkelig mener at du vil ha null kontakt så er det bare å sende kort sms som sier at du ikke ønsker kontakt med de og at du velger å blokkere fra nå av. Så gjør du det. Kommer de på døren så åpner du ikke. 

Vil du virkelig dette til tross for at dette betyr konsekvenser for deg og de resten av livet, og for dine barn som blir da uten beste foreldre. Hva med kontakten med øvrige familie medlemmer, blir den skadet av avgjørelsen din ? 

Eller er du ung og umoden og risikerer å angre på denne avgjørelsen senere ? 

 

Anonymkode: 8eae4...6f3

Prøvde å gå i familieterapi da jeg var 14 hvor det viste seg at psykologen var enig med meg. Han mente problemene var så store at de burde være to psykologer med ulike spesialiseringer samtidig for å kunne hjelpe. Men det ville ikke foreldrene mine for det var visst noe galt med psykologen fordi han ikke støttet dem men meg. Så da ble det bare med den ene gangen. De hadde jo all makten uansett så hvorfor skulle de gidde å bry seg når de ble kritisert og de uansett ikke trengte å endre seg? 

De har ikke tatt vare på meg. Hadde problemer gjennom oppveksten og de ga blaffen og sa jeg fikk klare meg selv. Og hvis jeg var lei meg var jeg svak og hadde dårlige egenskaper fordi jeg «syntes synd på meg selv». De tok meg heller aldri til øyelege og det var flere år jeg som ungdom trengte briller men ikke skjønte det før jeg gikk selv da jeg var 19. Det var deres ansvar men de gjorde det ikke.

Det har ikke vært seksuelle overgrep men psykisk og fysisk mishandling. 

Du skriver at de er glad i meg men det er de ikke. Ingen har noensinne sagt de er glad i meg eller stolte av meg. Min mor har sagt hun skulle ønske jeg ikke var født og min far at han aldri ville ha barn men at det var min mors ide. Hyggelig ikke sant? Jeg var aldri ønsket og det merket jeg hele oppveksten.

 

Anonymkode: aec89...14e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Dette. Du kan også bestille hemmelig telefonnummer, TS. Da er det reservert mot nummeropplysning på nett, og strengt fortrolig. Det vil si at kun de du velger å dele nummeret med vil kunne få tak i deg, og hver gang du ringer noen så vil nummeret ditt skjules og dukke opp som ukjent. Det gjør at nummeret ikke lagres i databaser, og det kan heller ikke finnes eller spores.  
 

 

Ja vurderer det. Hva tenker du om avgjørelsen min som er å ikke ha kontakt? Hadde du gjort det samme? 

Anonymkode: aec89...14e