Hvor mye fysisk kjærlighet får du fra dine foreldre?

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell mellom mine foreldre og min manns foreldre. Min svigermor virkelig klemmer sin sønn og liksom lukter på han og viser med hele seg at hun føler stor kjærlighet for han. Akkurat sim jeg gjør med mine små barn.

Mine foreldre gir en enkel klem når vi møtes og sier hade, og det var det jeg som startet med en gang for mange år siden i voksen alder. Jeg fikk jo litt fysisk kjærlighet i oppveksten, men det var lite og dabbet av med alderen. Det føles sårt, særlig når jeg leser endel Hedvig Montgomery etc, om hvor viktig det er med denne fysiske kjærligheten.

Hvor vanlig er det å mangle dette? 
Hvordan er det i din familie?

Anonymkode: a88fa...e7a

[AnonymBruker]

Jeg har ingen fysisk kontakt med mine foreldre 😛 Jeg er ikke oppvokst med mye klemming og kosing. Sist jeg klemte min mor, var i mormor sin begravelse i 2011, og det husker jeg for det var så kleint. Så der er vi.. Jeg synes det er helt greit, jeg, har ikke behov for klemming. Synes det er kleing når svigermor klemmer meg når de skal dra (ser dem heldigvis bare en gang eller så i året, da..). 

Jeg har ikke inntrykk av at det er kjempevanlig med klemming blant voksne barn og foreldre. 

Foreldrene mine klemmer og koser masse på barnebarna, mye mer enn jeg kan huske de noen gang gjorde med meg og min søster. 

Anonymkode: 2a9c3...832

[AnonymBruker]

Ikke vant til så mye klemming. Men husker jo at jeg fikk klem som liten, begynte vel å slutte å gi nattaklem rundt 9-10 års alder vil jeg tro.

Men... Jeg har aldri tvilt på at jeg var verdsatt og elsket. Følte meg akseptert hjemme, og mamma har alltid vært, og er fortsatt veldig flink til å yte all denne "usynlige" omsorgen man tar for gitt.  Feks... Om jeg var sent ute, skulle på fjelltur ect, så bistod min mor ofte med å lage niste, koke kakao osv, selv om jeg var stor nok til å klare dette selv.

Så foreldre kan være kjærlige og omsorgsfulle, selv om man ikke nødvendigvis klemmer så mye.

Anonymkode: adff0...bcf

[AnonymBruker]

Hos oss er det ingen klemming verken nå eller siden, kanskje når jeg var sånn under skolealder. Men egentlig så er de veldig lite klemmete. Jeg gir masse klemmer igjen til mine barn og tenker IKKE å føre videre den klemmefrie tilværelsen.

Anonymkode: 521f7...d5b

[AnonymBruker]

Dette med klemming er jo en nymotens greie. Det har det vært skrevet om i media for ikke lenge siden også. Det er nok ganske så normalt at ihvertfall jeg og de andre som vokste opp på 80-90-tallet ikke vokste opp med klemmende foreldre. 

Anonymkode: 2a9c3...832

[Misanthropis]

Fikk aldri klemmer av foreldre.
klemmer og koser alle våre barn. 
selv 16 åringen får masse kos,massasje av skuldrene når han leser lekser, eller stryking på ryggen og nattakos hver dag. Kommer om morgenen og gir meg kos gjør bare de fra 12 og ned.

[AnonymBruker]

Har aldri fått det du kaller fysisk kjærlighet fra mine foreldre. Aldri fått høre "Glad i deg", "Du er flink", "Dette klarer du" osv.

Har aldri blitt lekt med, fått hjelp til lekser eller hjelp til å lære meg om kropp og hygiene.

Har aldri følt på å kunne komme hjem til et hjem hvor jeg kan føle meg rolig og vite jeg får hjelp hvis jeg sliter med noe.

Som voksen overøser jeg barna mine med fysisk og psykisk kjærlighet og oppmuntring. Men sliter med å ta med meg den delen til andre settinger.

 

Anonymkode: cfeae...7a9

[Gjest Geirfuglen]

Vi har aldri vært en familie som gir mye klemmer, mest når vi kommer og går. Søsteren min og jeg har et veldig nært forhold, men har ikke vært så fysiske vi heller. Tenker ikke så mye på det, jeg tror egentlig det har litt med forrige generasjon å gjøre også. Det var en annen tid.. Tenker bare å snu det selv, og overøser selv mitt eget barn med klemmer og susser ❤️ Og husker på å si at jeg er glad og elsker ham ofte ❤️

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri fått det du kaller fysisk kjærlighet fra mine foreldre. Aldri fått høre "Glad i deg", "Du er flink", "Dette klarer du" osv.

Har aldri blitt lekt med, fått hjelp til lekser eller hjelp til å lære meg om kropp og hygiene.

Har aldri følt på å kunne komme hjem til et hjem hvor jeg kan føle meg rolig og vite jeg får hjelp hvis jeg sliter med noe.

Som voksen overøser jeg barna mine med fysisk og psykisk kjærlighet og oppmuntring. Men sliter med å ta med meg den delen til andre settinger.

 

Anonymkode: cfeae...7a9

Anonymkode: 521f7...d5b

[AnonymBruker]

Får ganske mye. Klemmer tilbake også, jeg synes det er hyggelig med mamma og pappa og søsteren min. Men når det kommer ord som "jeg er glad i deg" osv blir det litt intenst for meg. Jeg er kjempeglad i de og, jeg bare er ikke så veldig komfortabel med å si det. 

Søsteren min er veldig fysisk med mamma og pappa, og trenger fysisk kontakt jevnlig. Jeg har aldri følt behovet. Men med barnet mitt er det annerledes, der er jeg seriøst avhengig av å kose så ofte jeg kan 😅 hun får alt av kos og søte ord. 

Anonymkode: fbae1...fde

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ikke vant til så mye klemming. Men husker jo at jeg fikk klem som liten, begynte vel å slutte å gi nattaklem rundt 9-10 års alder vil jeg tro.

Men... Jeg har aldri tvilt på at jeg var verdsatt og elsket. Følte meg akseptert hjemme, og mamma har alltid vært, og er fortsatt veldig flink til å yte all denne "usynlige" omsorgen man tar for gitt.  Feks... Om jeg var sent ute, skulle på fjelltur ect, så bistod min mor ofte med å lage niste, koke kakao osv, selv om jeg var stor nok til å klare dette selv.

Så foreldre kan være kjærlige og omsorgsfulle, selv om man ikke nødvendigvis klemmer så mye.

Anonymkode: adff0...bcf

Samme her. Klemmer aldri etter at jeg ble voksen, og det synes jeg er helt greit, jeg er ingen klemmer. Klemmer mye på barnet mitt da, det blir liksom noe helt annet. 😛

Anonymkode: 62007...857

[axillea]

Tror vi kan se en trend her, at mange av oss som nå er voksne ikke har fått særlig mye fysisk kjærlighet av våre foreldre. Det var nok sånn det var med vår foreldregenerasjon i Norge. Jeg klemmer mine foreldre, men det er bare en enkel klem. Vi sier aldri glad i deg eller noe slikt, selvom vi er glad i hverandre. Det bare sies ikke.

[Gjest Daryl Dixon]

Jeg er vokst opp med en veldig aktiv klmme-far, og en mor som nesten aldri tok i oss. Fortsatt er pappa veldig klemmete, klappende, strykende og vil helst sitte oppå oss "ungene". Vi er alle over 30, men ikke i hans hode. Det er helt greit, for vi er vant til det og når det bare er familien er det naturlig. Men når andre folk er i nærheten eller vi er ute blandt folk må vi av og til minne han på at folk flest er ikke sånn. Men han er jo verdens beste fyr da. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er stor forskjell mellom mine foreldre og min manns foreldre. Min svigermor virkelig klemmer sin sønn og liksom lukter på han og viser med hele seg at hun føler stor kjærlighet for han. Akkurat sim jeg gjør med mine små barn.

Mine foreldre gir en enkel klem når vi møtes og sier hade, og det var det jeg som startet med en gang for mange år siden i voksen alder. Jeg fikk jo litt fysisk kjærlighet i oppveksten, men det var lite og dabbet av med alderen. Det føles sårt, særlig når jeg leser endel Hedvig Montgomery etc, om hvor viktig det er med denne fysiske kjærligheten.

Hvor vanlig er det å mangle dette? 
Hvordan er det i din familie?

Anonymkode: a88fa...e7a

Vi gir gode hadet - klemmer, også noen ganger hei - klemmer 😊

Jeg overøser mann og barn med mange kyss og klemmer mange ganger daglig. Men kysser ikke barna på munnen, som regel på hodet. 

Anonymkode: e1e9e...9f9

[Kanutte]

Pre korona fikk vi gode klemmer av mamma og pappa. Svigers er ikke klemmere. Av smittevernhensyn klemmer vi ikke nå og jeg gleder meg til vi kan klemme igjen. Selv klemmer jeg på gutta mine. 

[AnonymBruker]

Vi er visst motsetningen her. I vår familie klemmer alle alle når vi ses 😍 Og vi sier glad i deg, ta vare på deg selv, osv når vi sier ha det. Og gjerne hadet sånn 3 ganger hver 🤣 hadet, hadet ja, hadet evt ha det, ha det bra 😅🤣

Tilogmed de som er samboere/inngift. Alle skal få ☺️ 

Klemmer og koser masse med barna mine og. 

Anonymkode: 66797...3ad

[Arkana]

Mamma har alltid vært en klemmer og en som viser fysisk kjærlighet. Pappa klemte mer ved hei/ha det og var ingen utpreget klemmer ellers, men jeg har aldri følt eller tenkt at Mamma var mer glad i oss enn Pappa av den grunn. Jeg tror at dette med kjærlighetsspråk gjelder mellom foreldre og barn akkurat som for par, man har ulike måter å vise kjærlighet på og så lenge barna føler seg elsket så er det viktigere enn hvordan man viser det. 

[AnonymBruker]

Så trist å ikke klemme sin egen familie

Anonymkode: 220d0...a75

[AnonymBruker]

Tror generasjon har mye å si ja.. jeg er 35 og kan ikke huske så mye fysisk kjærlighet i oppveksten og ikke vanlig å si glad i deg, elsker deg osv. Men har følt meg ivaretatt og elsket likevel. I voksen alder har vi begynt å klemme hade da, det er hyggelig  Men er ikke sånn intens klemming akkurat bare en vanlig klem, noe som passer meg bra for jeg er ikke en utpreget klemmer. 

Anonymkode: fe078...5ff

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror generasjon har mye å si ja.. jeg er 35 og kan ikke huske så mye fysisk kjærlighet i oppveksten og ikke vanlig å si glad i deg, elsker deg osv. Men har følt meg ivaretatt og elsket likevel. I voksen alder har vi begynt å klemme hade da, det er hyggelig  Men er ikke sånn intens klemming akkurat bare en vanlig klem, noe som passer meg bra for jeg er ikke en utpreget klemmer. 

Anonymkode: fe078...5ff

Som jeg skulle skrevet det selv.

Anonymkode: 7d64e...e41