Dere lærere. Hva gjør dere når noen aldri rekker opp hånden?

[AnonymBruker]

Jeg er født på 90-tallet. Var fremdeles vanlig at noen lærere bare pekte ut en tilfeldig. Eller ofte tror jeg de gjorde det med vilje. De som svarte aldri ble alltid plukket ut. Gjerne vanskelige spørsmål. 

Lurer på hvordan det er nå?Er der virkelig et lyst at alle skal være så aktiv muntlig? Forstår man må være noe aktiv, men holder det ikke med planlagte fremføringer osv? Jeg har feks aldri hatt lett for prate for mange. Men jeg fungerer normalt. Men jeg har valgt jobb som passer meg, Altså ikke en jobb hvor jeg må prate mye foran store forsamlinger. 

Anonymkode: 3689f...4bf

[AnonymBruker]

Uff , hatet når lærere gjorde dette. Slet med sykt mye angst så dette var det verste med skolen, fikk ikke med meg noe som ble sagt pga dette. Lærerne bare sa at "Nei du har gått i klasse med disse lenge, så du kjenner alle godt nok til at dette er null problem for deg". Ja, kjente nok de som hadde mobbet meg i mange år ja.

Håper det kommer lærere i tråden som kan forklare denne ubrukelige atferden deres.

Anonymkode: d6bc1...5ff

[AnonymBruker]

Lærere er stort sett sadister.

Anonymkode: 3ef93...1ea

[AnonymBruker]

Vet at noen lærere i dag gjør en avtale med eleven at de frivillig rekker opp hånden noen ganger i uken mot at de ikke skal bli spurt tilfeldig. 

Men ja, er veldig mange lærere som er av den ekstremt utadvendte og gruppearbeidelskende typen. Det gjelder nesten alle på studiet mitt i hvert fall. 

Gruppearbeid = mindre retting. Også en grunn til at dette ofte blir valgt.

Anonymkode: 87cb2...069

[liljene]

Jeg er lektor, og jobber annerledes enn dette, så jeg er nok ikke i målgruppen for deres frustrasjon. 
 

Å snakke med eleven på tomannshånd, enten i timen eller på et grupperom, kan være en god hjelp for å vite hva eleven faktisk kan. Man henger ikke ut usikre elever på denne måten. 

[AnonymBruker]

Rekke opp hånda er jo ingenting. Jeg hadde en naturfagslærer på ungdomsskolen som tok opp 1-2 stk hver time for å forhøre dem om leksa foran hele klassen. Dette var på slutten av 90-tallet, etter reform 97 eller hva nå den het. Helst skulle vi fortelle hva vi hadde hatt i lekse selv, og så stilte han spørsmål etterpå hvis det var noe han følte vi hadde glemt. Vi fikk ha med oss en liten lapp med stikkord. Det var viktig at det skulle være stikkORD og ikke stikksetninger. Han sjekket av og til lappen. Ga til og med karakter på forhøringen. Så vi måtte altså lese og skrive stikkord til leksa hver gang, fordi man visste aldri når man ble forhørt. 

Jeg har ei venninne som nektet å rekke opp hånda fordi hun følte det var som å skrike etter oppmerksomhet. "Se på meg, se på meg, jeg kan det". Hun sa at hvis læreren ville teste hva hun kunne og ikke kunne, så fikk de bare spørre henne. Selv om hun visste svaret så rakk hun aldri opp hånda.

Anonymkode: 105cc...45b

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet at noen lærere i dag gjør en avtale med eleven at de frivillig rekker opp hånden noen ganger i uken mot at de ikke skal bli spurt tilfeldig. 

Men ja, er veldig mange lærere som er av den ekstremt utadvendte og gruppearbeidelskende typen. Det gjelder nesten alle på studiet mitt i hvert fall. 

Gruppearbeid = mindre retting. Også en grunn til at dette ofte blir valgt.

Anonymkode: 87cb2...069

Er det virkelig sant? Jeg har slitt en del med å skrive oppgaver alene, tilegne meg ny kunnskap alene, ta avgjørelser selv. Hadde mye gruppearbeid og jeg var midt på treet, men husker jeg ofte kom i gruppe med de flinkeste. Så da ble jeg på sidelinjen. 

Anonymkode: 3689f...4bf

[AnonymBruker]

Jeg er introvert selv, og liker heller ikke å snakke i forsamlinger. Hvis jeg har elever i klassen som aldri rekker opp hånda, snakker jeg med dem utenfor timen eller bruker andre aktiviteter (for eksempel at de svarer digitalt eller via en personlig tavle isteden for å snakke høyt eller at de er i en gruppe de er trygg på og at de da svarer «sammen»). 

Jeg har også lite tvungent gruppearbeid.

Mange lærere er fryktelig utadvendte og ekstroverte, men ikke alle

Anonymkode: 82b37...b37

[Sawyer]

Jeg jobber som lærer, og tvinger aldri elever til å snakke høyt i timen. Ønsker selvfølgelig at flest mulig er aktive muntlig. Har små lesegrupper som er faste hvor de leser høyt for hverandre (og da ikke hele klassen). Går bevist ikke gjennom lekser hvor jeg peker på noen osv. Men tar gjerne enkeltelever på grupperom med jevne mellomrom med fokus på individnivå. 

[AnonymBruker]

Nei, aldri tvunget en elev på den måten. De som rekker opp hånda får svare. Jeg liker å snakke med elevene en og en i timene, så bruker mer tid på det enn høytsnakking. Vet at det er så mange som har matteangst, at jeg skal jeg ikke gjøre saken verre. 
De har som oftest rett da, selv om de ikke tror på seg selv. Jobber mest med selvtillit og mestring med elevene mine. 

Anonymkode: acffa...4be

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, aldri tvunget en elev på den måten. De som rekker opp hånda får svare. Jeg liker å snakke med elevene en og en i timene, så bruker mer tid på det enn høytsnakking. Vet at det er så mange som har matteangst, at jeg skal jeg ikke gjøre saken verre. 
De har som oftest rett da, selv om de ikke tror på seg selv. Jobber mest med selvtillit og mestring med elevene mine. 

Anonymkode: acffa...4be

Videregående, yrkesfag. 

Anonymkode: acffa...4be

[AnonymBruker]

Det jeg prøver å tenke som pedagog er hvordan jeg kan få elevene til å bli mer trygg på å svare på spørsmål, komme med forslag osv. Dersom jeg stiller elevene spørsmål ber jeg de av og til snakke sammen to og to eller i gruppe først. I noen tilfeller kan jeg da spørre hver gruppe hva de kom frem til. I disse tilfellene er det gjerne nokså enkle ting elevene skal diskutere, noe hvor alle kan komme med innspill. Noe annet jeg gjør er å se hva elevene svarer dersom de holder på med skriftlige oppgaver. Dersom jeg ser at en elev som vanligvis er stille har kommet med et godt svar til en oppgave sier jeg gjerne «Her har du kommet med et flott svar, dette kan du gjerne si i plenum når vi går gjennom spørsmålene». Det at jeg bekrefter på forhånd at de har gjort et godt arbeid fører gjerne til at de tør å rekke opp hånden. 

Jeg ber aldri tilfeldige elever f.eks. svare på et spørsmål fra en tekst elevene hadde i lekse. Da velger jeg de som frivillig tar hånden opp. 

Anonymkode: e8242...d4f

[Millimani]

On 10/23/2020 at 2:40 AM, AnonymBruker said:

Jeg er født på 90-tallet. Var fremdeles vanlig at noen lærere bare pekte ut en tilfeldig. Eller ofte tror jeg de gjorde det med vilje. De som svarte aldri ble alltid plukket ut. Gjerne vanskelige spørsmål. 

Lurer på hvordan det er nå?Er der virkelig et lyst at alle skal være så aktiv muntlig? Forstår man må være noe aktiv, men holder det ikke med planlagte fremføringer osv? Jeg har feks aldri hatt lett for prate for mange. Men jeg fungerer normalt. Men jeg har valgt jobb som passer meg, Altså ikke en jobb hvor jeg må prate mye foran store forsamlinger. 

Anonymkode: 3689f...4bf

Mange strever med planlagte fremføringer... Da må det jo være en god trening å rekke opp hånda og prøve å snakke til klassen der man sitter på stolen sin. Da blir man ikke "sett" av klassen, men bare hørt. Dessuten er det også en fordel for gode karakterer, fikk iallefall jeg vite den gang jeg gikk på skolen. Sånn ca. 20 år siden

[AnonymBruker]

På ‎23‎.‎10‎.‎2020 den 7.55, AnonymBruker skrev:

Jeg er introvert selv, og liker heller ikke å snakke i forsamlinger. Hvis jeg har elever i klassen som aldri rekker opp hånda, snakker jeg med dem utenfor timen eller bruker andre aktiviteter (for eksempel at de svarer digitalt eller via en personlig tavle isteden for å snakke høyt eller at de er i en gruppe de er trygg på og at de da svarer «sammen»). 

Jeg har også lite tvungent gruppearbeid.

Mange lærere er fryktelig utadvendte og ekstroverte, men ikke alle

Anonymkode: 82b37...b37

Fantastisk å lese dette for en som hadde enorme problemer selv.

Mitt spørsmål til deg er om disse elevene likevel kan få toppkarakter av deg, eller om den muligheten forsvinner med lite aktivitet i fullt klasserom?  Spør fordi selv ble fortalt at jeg gikk glipp av 4 seksere den gang jeg gikk på skolen (da var det aldri noe tema og snakke med eleven på tomannshånd).  Nå kunne jeg stort sett velge og vrake i studier med et snitt på 5, men dette er 25 år siden...

Anonymkode: 4fe2a...69b

[AnonymBruker]

Som en annen lærer sier, lar jeg den ofte snakke sammen 2, 3 eller 4 elever og ber så heller gruppene si noe.

Ofte går jeg rundt i klasserommet mens de jobber, og legger merke til hvem som har fått hva til. Da spør jeg ofte en stille elev etterpå, siden jeg vet at eleven har svaret, for å forsøke å bygge eleven opp.

Har en undersøkelse blant elevene tidlig i skoleåret, der de bl.a. kan fortelle meg om det er noe spesielt jeg skal ta hensyn til.

Har mye fokus på at det ikke finnes dumme svar, og at det er kjempefint om de prøver. Om de kan alt allerede, er jeg jo overflødig;-) Ofte er feil ikke feil, men et uttrykk for at man har lært noe, men ikke helt er i mål ennå. 

Anonymkode: 9d88d...893

[AnonymBruker]

enig. På ungdomsskolen og barneskolen ble alltid vi som ikke rakk opp hånda plukket ut, spesielt i matte timene. jeg er 19 nå. fikk en del angst pga det.

Anonymkode: 24ea5...e52

[AnonymBruker]

Her bør det faktisk nevnes at muntlige ferdigheter er regnet som en grunnleggende ferdighet i læreplanen. Og for å trene på disse, så holder det ikke med en og annen presentasjon, da muntlige ferdigheter feks også innebærer ting som å kunne delta i samtaler, spontant og forberedt, kunne videreutvikle andre innspill, kunne uttrykke meninger med mer. Kort sagt, elevene skal kunne kommunisere og samhandle muntlig, så vel som å uttrykke seg på forskjellige måter. Presentasjoner er en monolog, ikke en dialog, så det gjør det vanskelig å øve muntlig ferdigheter utover ferdigheten til å presentere noe. 
 

Jeg jobber mye med muntlige ferdigheter, og jeg belager meg definitivt ikke på en til en samtaler på et grupperom for å få til dette. Det er et spesialtilbud til elever med spesielle behov for tilrettelegging. For nei, jeg setter selvfølgelig ikke eleven med angst og problemer med å snakke i plenum on the spot. Men det handler om å kjenne elevene og tilpasse til spesielle behov. For vi har et uttalt mål om at alle skal ha snakket i løpet av timen. Om ikke høyt i plenum, så med sidemannen eller i en gruppe. Elevene er innforstått med dette og uttrykker ikke at det er et problem. Snarere tvert i mot, så er tilbakemeldingen at de liker at vi diskuterer så mye. De vet også at muntlig aktivitet viser kompetanse, som igjen er med på å påvirke karakterene positivt. 
 

Min erfaring er at dette handler mye om å jobbe målbevisst med å ufarliggjøre muntlighet. Dette er noe som må trenes på lik linje med alt annet, og elevene trenger å erfare at det ikke er så skummelt som noen ser ut til å tro. Og det funker. I løpet av tre år blir de faktisk knakende gode. Jeg har aldri hatt en snitt under 5,5 på muntlig eksamen, og det handler mye om at de er såpass gode muntlige at det er bare gøy å ha dem oppe. Og de som sliter med muntlighet i starten kommer som oftest også i gang med muntlighet innen de er i mål med skoleløpet.

Og nei, jeg er heller ikke spesielt ekstrovert. Jeg driver heller ikke med høring av lekser. 

Anonymkode: a7732...14e

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fantastisk å lese dette for en som hadde enorme problemer selv.

Mitt spørsmål til deg er om disse elevene likevel kan få toppkarakter av deg, eller om den muligheten forsvinner med lite aktivitet i fullt klasserom?  Spør fordi selv ble fortalt at jeg gikk glipp av 4 seksere den gang jeg gikk på skolen (da var det aldri noe tema og snakke med eleven på tomannshånd).  Nå kunne jeg stort sett velge og vrake i studier med et snitt på 5, men dette er 25 år siden...

Anonymkode: 4fe2a...69b

Det er ikke meg du spør, men karakterene skal settes basert på kompetansen man viser. Så om man kan få toppkarakter uten muntlig aktivitet i klasserommet kommer jo an på hva man har fått vist uten å være muntlig aktiv. 

Anonymkode: a7732...14e

[AnonymBruker]

Jeg peker gjerne ut elever i klassen min selv om de ikke rekker opp hånden, men det er på spørsmål jeg vet de kan svaret på.

Noen ganger er jeg kanskje litt plagsom og peker ut den eleven som snakker i munn på meg for å gjøre et poeng ut av det, for barn i dag må fortsatt lære respekt for andre og de har godt av å bli presset litt. Å ta ansvar, våge å ta ordet og kunne snakke for seg er noen ferdighetene elever skal jobbe med i dag.

Anonymkode: 74490...8b3

[AnonymBruker]

Husker hvor mye angst jeg hadde i timene, livredd for at læreren skulle peke på meg for å lese høyt eller svare på et spørsmål. Det gjorde at jeg aldri klarte å fokusere. Å snakke høyt i klassen er noe som er helt greit for noen, og et skikkelig mareritt for noen. Å skulle tvinges til å være utadvendt hjelper ingen. Å skape et trygt klasserom hvor alle kan slappe av og fokusere på å lære, hjelper alle. 

Anonymkode: f86c5...a40