Hva er normal tenåringsoppførsel?

[AnonymBruker]

Har en jente på 14 år og hun trakasserer oss verbalt mange ganger om dagen. Er ganske tålmodig, men man blir jo sint til slutt av denne adferden? Når er man innenfor normalen-og når er man ikke?

Anonymkode: 952c1...2bd

[AnonymBruker]

Hva sier hun da?

Anonymkode: 0cd76...cb6

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 15 som aldri har trampet i trappen, smelt med dører eller vært stor i kjeften så for meg høres ikke dette normalt ut.

Hvordan er hun på skolen? Hos andre? 

Anonymkode: 193f2...bd2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en jente på 14 år og hun trakasserer oss verbalt mange ganger om dagen. Er ganske tålmodig, men man blir jo sint til slutt av denne adferden? Når er man innenfor normalen-og når er man ikke?

Anonymkode: 952c1...2bd

Helt normalr. Etter å ha gått på familieveiledning og COS kurs viser det seg at vi er mange som sitter i samme båten. Forskjell er bare at noen ungdomer er mindre flinke å regulere eller sortere følelsene sine. Det går over 

Anonymkode: bbcb8...c18

[AnonymBruker]

De fleste tenåringene har mye hormoner og følelser, og det er jo en vanskelig periode i livet for de fleste. Noen er veldig stille, andre er veldig utagerende, og mange er midt i mellom et sted. Datteren din kan uansett ikke ha det bra. 

Anonymkode: 1bd3e...f79

[AnonymBruker]

Jeg var frekk i kjeften mot mine foreldre, men det var de jammen mot meg også. Og det er mer ødeleggende for en datter å høre slikt fra sin far enn omvendt...

Så rådet mitt er å sette rimelige grenser, men ikke ta igjen. Dvs. rolig, men bestemt avslutte samtalen når hun blir respektløs og si at hun kan igjenoppta tråden når hun har roet seg og valgt en finere tone. Er du konsekvent med dette, så forstår hun etterhvert hva som lønner seg. Følg med på hva som skjer ellers i livet hennes, har hun det bra? 

Anonymkode: fdfc6...b3c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så rådet mitt er å sette rimelige grenser, men ikke ta igjen. Dvs. rolig, men bestemt avslutte samtalen når hun blir respektløs og si at hun kan igjenoppta tråden når hun har roet seg og valgt en finere tone. Er du konsekvent med dette, så forstår hun etterhvert hva som lønner seg. Følg med på hva som skjer ellers i livet hennes, har hun det bra? 

Anonymkode: fdfc6...b3c

Et veldig godt råd!

Selv om de er tenåringer så betyr ikke det at vi som foreldre skal akseptere hva som helst! Det er i den alderen de trenger klare grenser og god kommunikasjon. Vær klar og tydelig, si fra at ufinheter ikke er akseptert, men vis også forståelse for frustrasjon. De er fortsatt barn, og trenger fortsatt en klem, ros og kos.

Anonymkode: 36bc4...b64

[Wit]

Min erfaring er at tenåringer går fra alt til høylytt skriking/banning, tramping i trapper, smelling i dører osv til å være verdens hyggligste som bare vil det beste for deg.

Når hormonene raser i kroppen og de skal bryte ut av "barne-fasen" og gå over til ungdom/voksne, så er det mange som utagerer. Det viktigste som jeg har erfart er det flere over her skriver. Nemlig svare rolig tilbake, og si at nå avslutter vi dette. Vi kan forsette når ungdommen har roet seg ned. Hvis man starter å kjefte tilbake så eskalerer det, og situasjonen kommer helt ut av kontroll.

Jeg har også erfart at det stedet jeg har fått høre mest om hva som rører seg i datteren min sitt liv er når bare vi to er ute på kjøretur. Til et senter, til hytta osv. Da kan hun snakke om veldig mye, og vi har en god og rolig stemning. Veldig ofte når humøret hennes er helt forferdelig så bunner det i noe hun gjennomgår akkurat da. Når vi får snakket om dette, og hun har følt at jeg faktisk hører på henne, så bruker det å roe seg.

Jeg husker selv fra min ungdom at selv den minste ting kunne blåses opp til å bli de helt store problemene. Hjemme var det ikke vanlig å snakke om dette, så derfor var jeg nok en ganske utagerende ungdom.

Dette ønsker ikke jeg skal skje her hjemme, så derfor har jeg stor tro på lyttende kommunikasjon med ungdom. Ikke fordøm og ikke kjeft tilbake. Vis gjennom handling hvordan vi ønsker å snakke med hverandre.

Her har det i hvert fall endret mye fra hun var 12-13 år og frem til hun nå er 17. Vi har en åpen og god dialog, og hun vet hun kan komme til meg med alt hun ønsker å snakke om. Da har også stemningen i hjemmet blitt veldig mye roligere. Vi snakker normalt og høflig til hverandre.

[Pås]

6 minutter siden, Wit skrev:

Jeg har også erfart at det stedet jeg har fått høre mest om hva som rører seg i datteren min sitt liv er når bare vi to er ute på kjøretur.

Dette er min erfaring også! Sjeldent hadde jeg og datteren min så gode samtaler som når vi satt i bilen og kjørte, bare vi to! Har spurt henne i etterkant hvorfor dette fungerte så godt for oss, svaret var da at hun følte at når vi satt i bilen hadde hun min udelte oppmerksomhet! Det var ikke en vaskemaskin som måtte settes på, det var ingen som ringet på døren, ingen søsken som maste osv.

[Wit]

2 timer siden, Pås skrev:

Dette er min erfaring også! Sjeldent hadde jeg og datteren min så gode samtaler som når vi satt i bilen og kjørte, bare vi to! Har spurt henne i etterkant hvorfor dette fungerte så godt for oss, svaret var da at hun følte at når vi satt i bilen hadde hun min udelte oppmerksomhet! Det var ikke en vaskemaskin som måtte settes på, det var ingen som ringet på døren, ingen søsken som maste osv.

Dette er tilbakemeldinger jeg også har fått. I tillegg syntes hun det var greit at vi ikke nødvendigvis satt og hadde øyekontakt hele tiden. Vi satt begge og så fremover mens vi snakket

 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste tenåringene har mye hormoner og følelser, og det er jo en vanskelig periode i livet for de fleste. Noen er veldig stille, andre er veldig utagerende, og mange er midt i mellom et sted. Datteren din kan uansett ikke ha det bra. 

Anonymkode: 1bd3e...f79

Helt riktig.Mange hormoner.og sikkert mer hos jenter.

Anonymkode: c4528...eeb

[AnonymBruker]

Ja det er normalt. Eg hadde sånne perioder med opposisjon og verbal ufinhet. Det er normalt at det sviger, det skal ikkje være kvalmt og kjipt konstant. Har ho ord for følelser, kan dere snakke om det etterpå? Ordner dere opp?

Anonymkode: 3edcc...0cb