Brides to be og prøver?

[Lassie]

Er det noen av dere Brides to be her som også er prøvere, dvs forsøker/håper på å bli gravide?

Isåfall; hva vil dere gjøre med tanke på bryllupet hvis dere skulle bli gravide nå midt i planleggingen? Hvis dere f.eks. hadde termin 3-4 mnd før bryllupet?

Hadde dere fremskyndet bryllupet, evt utsatt det eller fortsatt tatt det på det tidspunktet som var planlagt?

Jeg tenker spesielt på bryllupsmiddag og fest (for de som skal ha det). Med en baby på under et halvt år så er det vel ikke særlig gunstig med middag og fest - jeg ville iallfall ikke satt barnevakt på en så liten unge, dessuten skulle antageligvis barnet ammes osv også.

Tenker også på kjole.. Kjole er jo noe som bør være klart en stund før, men hvis du skal føde bare noen få måneder før bryllupet så kan jo kroppen forandres temmelig mye så det kan være vanskelig å si hvordan du vil se ut kroppslig til bryllupet.. Noen går ned i vekt igjen fort, andre henger det på litt lenger..

Også tenker jeg på økonomi. Det er tross alt viktigere å ha alt klart til barnet enn å ha en stor staselig bryllupsfest.. Hadde dere hatt råd til begge deler på en gang?

Har dere prøvere og brides to be tenkt på dette?

(Og til opplysning; nei, jeg er ikke gravid. Såvidt jeg vet)

Endret 30. juli 2005 av Lassie

[Coria]

Vi prøvde samtidig som vi planla bryllup. Ideelt sett hadde vi ønsket å få babyen før bryllupet, men siden det tok et halvt år før jeg ble gravid, så gikk ikke det. Jeg hadde vært ca 6,5 måneder på vei når bryllupet egentlig skulle være. Da hadde vi lagt opp til et opplegg der vi måtte ordne veldig mye selv, og i tillegg syntes jeg det var litt risikabelt å være så langt på vei. Kjenner mange som f. eks har vært veldig plaget av bekkenløsning.

Så vi flyttet bryllupet frem to måneder. Det betydde at vi hadde ca 3 måneder på å ordne alt, men siden det da kom litt utenfor høysesong, så gikk det veldig bra. Dette fungerte veldig bra for oss. Vi valgte da et sted hvor vi ikke måtte gjøre så mye selv, og jeg styret kanskje ikke like mye med alle detaljer som jeg ellers ville ha gjort. Men det er det ingen andre enn meg som har lagt merke til. Vi hadde en storartet dag, selv om jeg fortsatt slet litt med kvalme. Men jeg tok litt medisiner den dagen, for da var jeg jo over det mest kritiske.

Når det gjelder kjole, så hadde jeg mange kvaler rundt det. Det hele endte opp med at jeg kjøpte en brukt, for da tenkte jeg at jeg i verste fall sikkert kunne selge den uten så mye tap, hvis jeg ikke kunne bruke den. Men det kunne jeg! Jeg kjøpte en med snøring bak, så da hadde jeg litt å gå på. Den var riktignok i trangeste laget på bryllupsdagen, men jeg hadde også kjøpt et mammaantrekk som jeg skiftet til i løpet av middagen. Det var jo velidg greit uansett for festen på kvelden.

Lykke til, uansett hva dere bestemmer dere for!

[Lillemilla]

Hmm...

Hvorfor ikke vente med å lage barn til etter bryllupet? Er det så stor hast at man ikke kan vente noen måneder?

Ikke ment som kritikk, jeg bare lurer på om folk virkelig vet hva de går til når de planlegger graviditet og bryllup samtidig. Spesielt førstegangsgravide.

Jeg har en datter på 15 måneder og sitter med ganske ferske minner om hvordan tiden som gravid og som nybakt mamma fortonte seg.

De 4 første månedene slet jeg med ekstremkvalme. Jeg gikk ned over 10 kg på en uke (og jeg veide ikke for mye fra før..) og hadde 24/7 så store problemer at jeg ikke hadde sjans til å gjøre annet enn å ligge i sengen og nesten håpe på at jeg skulle stryke med..

Siterer: "intens kvalme, uavlatelig oppkast og brekninger dagen lang, hurtig vekttap og begynnende uttørking, kan hyperemesis gravidarum utarte seg ved særdeles høy slimproduksjon (spytt) som forårsaker mer kvalme, nedsatt hørsel, kraftig hodepine, svimmelhet, forsterket lukte- og smakssans, vedvarende metallsmak i munnen, muskelkramper, pustevansker, hjerteforstyrrelser og søvnløshet".

Nå har selvsagt ikke alle dette, men hvem som får det vet man jo ikke før man er gravid selv. Mange er veldig kvalme de første månedene og veldig mange tisser hele døgnet og får dermed ikke mye søvn. Uansett er det ikke akkurat en ideell setting for å tenke på bryllup.

Når jeg var 26 uker på vei fikk jeg rier og havnet på OBS-posten hvor de jobbet en uke for å holde babyen på plass i magen.

Etter sykehusoppholdet måtte jeg ligge mest mulig i ro, og jeg fikk i tillegg bekkenløsning.. Kjempegøy..

Etter fødselen ble livet snudd helt på hodet, og alt man klarte å konsentrere seg om (alt man ville konsentrere seg om ) var babyen og mannen. Amming døgnet rundt og melkespreng sørget for at det ble ekstremt lite søvn, og det tok noen måneder før man klarte å lage en noenlunde rutine på ting. 10 mnd etter fødselen sluttet jeg med ammingen og fulgte et 3 mnd treningsprogram som fikk meg i form igjen og ga meg energi og masse selvtillit. NÅ var jeg klar til å gifte meg / planlegge bryllup!

Jeg sier ikke det at alle trenger den tiden, men det er godt å kunne konsentrere seg 100% om svangerskap/fødsel/nybakttiden når det står på. Man får det aldri igjen og du sitter med vanvittig mye følelser som du ikke var klar over kom på forhånd.

Dessuten er det jo litt greit å komme seg ned i vekt igjen, få strammet opp kroppen, bli ferdig med håravfallsperioden, ferdig med våte flekker på klærne og ammeinnlegg, ferdig med hormoner som herjer vilt i kroppen, plager i forbindelse med en evt bekkenløsning dersom du er så heldig å bli kvitt det igjen, og ikke minst kunne konsentrere seg 100% om bryllupet, mannen og ha en bryllupsnatt og reise hvor det er bare dere to. (Tro du meg, det blir lite av kjærestetid sammen når barna først er kommet! ;-) Nattesøvnen er en annen ting, først når snuppa var litt over et år kom hun inn i en rutine som gjorde at hun kan sove hele natten, og fremdeles har hun perioder hvor hun har flere våkenetter. Også er det det at man aldri kan sove lenger enn til 5.00-7.30 på morgenen da.. ikke i helgene heller! Det er litt hardt å svelge for et tidligere B-menneske!

Hvorfor ikke spre begivenhetene litt utover, slik at man alltid har noe å se frem til?

Anyways, dette var bare mine tanker rundt det, det er selvfølgelig mange som har gjennomført bryllupet under denne tiden og er fornøyd med det..

Lykke til videre!

[Lassie]

Takk for svar!

Vil bare kommentere litt til Lillemilla;

- Vi har prøvd å bli gravide i et år nå. Vi kan ikke vente og vente i mange år før vi bestemmer bryllupsdato bare i tilfelle vi skulle bli gravide. Vi vil heller ikke slutte prøvingen pga bryllupet. Det kommer som det kommer. Vi ser ikke problemer, heller muligheter.

Det er ikke alle som kan planlegge i nøyaktige rammer når man skal bli gravid, så derfor har vi bestemt dato for bryllup neste sommer.

Men vi bruker fortsatt ikke noe prevensjon i denne tiden. Sjansene for at noe kan skje er der, men ikke så store siden vi allerede har prøvd en stund. Derfor spør jeg andre sånn i tilfelle om vi skulle bli gravide nå midt i bryllupsplanleggingen. Hva vi skal gjøre da, om vi skal fremskynde eller utsette bryllupet.

Jeg har vært gravid før, men man blir forskjellig fra svangerskap til svangerskap, ingen svangerskap er like så jeg kan være fullt oppegående hele veien neste gang selv om jeg hadde problemer forrige gang. (Da var det forøvrig noe galt med tvillingene, så jeg mistet 3mnd på vei.)

Jeg kjenner til plagene man kan få i et svangerskap, jeg spurte bare dersom atte om i forhold til bryllupet, jeg.

[Gjest Gjest]

ÅÅÅ kjempespennede diskusjon siden jeg har tenkt på det samme selv.

Vi har prøvd i nærmere to år nå uten å se snurten av en positiv test. Skal snart begynne hormonbehandling nå. Dersom det går på første forsøk, så kan vi regne med termin i mai/juni. Bryllupet er satt til 5. aug... Jeg vet ikke hva vi skal gjøre dersom en test blir positiv. Tror vi tar det da. Invitasjonene skal jo ikke sendes ut før etter jul en gang..

Vi kan heller ikke bare vente og vente.. da tror jeg at jeg blir gal av å vente.

Og ev. så kan det jo bli ett litt mindre stressende bryllup???

[Lillemilla]

Selvfølgelig Lassie!

Jeg tenkte rent generelt jeg, og siktet ikke nødvendigvis til deres situasjon. Klart dere skal fortsette å prøve når situasjonen er som deres, jeg tenkte egentlig mest på førstegangsgravide som ikke vet hva de går til (jeg visste IKKE hva en graviditet kunne innebære, for meg fortonte livet som gravid seg som en dans på roser og bare lykke helt til jeg opplevde det selv..)

Mener så klart ikke å tråkke noen på tærne!

(Forresten, en del prøvere har opplevd at spiren sitter når de "gir opp" å prøve, så en tid med bryllupsplaner kan jo være supert det i den forbindelse! )

Lykke til fremover, krysser fingrene for både bryllup og baby!

Endret 31. juli 2005 av Lillemilla

[Tyren]

En venninde av meg ble gravid mitt i bryllupsplanleggingen, men det la ingen demper på noe som helst.

Brudekjolen ble prøvd når hun var 6 måneder på vei og hadde stooor mage, men hun kjøpte den i en str større enn vanlig (det var en MS kjole, så det var jo greit med snøringen bak..).

Hun fødte tidlig i januar og giftet seg i slutten av mai. Hun hadde fortsatt endel kilo å gå ned men det gjorde ingenting i forhold til kjolen. Innimellom bryllupsplanlegging rakk de til og med å ha barnedåp.. Slå den! Tror ikke jeg hadde maktet alt dette på en gang :-)

Det eneste som ikke gikk helt som planlagt var utdrikkingslaget hennes, for hun ville ikke sove borte fra den lille prinsen sin.

Under vielsen, middagen og selskapet tok jeg meg av lille prinsen, så slapp hun å tenke stell av han. Selv om kjolen måtte av og hun ammet før middagen så gikk alt veldig greit.