AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2020 #1 Skrevet 22. oktober 2020 Noen her som har uføretrygd og kan si noe om hvordan det går økonomisk sett? Hva ca har du å leve for og rutte med? Hvilke stønader har du osv? Anonymkode: 23d14...074
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2020 #2 Skrevet 22. oktober 2020 Det lurer jeg også på. Så håper noen har noen svar. Oppdaget selv for noen dager siden at jeg er gravid og vet ikke enda om jeg skal beholde da det er med exen, og jeg blir alene. Eller, "alene" i allefall. Anonymkode: 665dc...b3d
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #3 Skrevet 23. oktober 2020 Kjenner ei som er det å ser ut til å gå greit rundt. Hun har mann som jobber å tjener ok Anonymkode: a3f10...197
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #4 Skrevet 23. oktober 2020 Tror det vil bli tøft å klare det alene som ufør. Anonymkode: 0774a...252 1
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #5 Skrevet 23. oktober 2020 Har man lav inntekt (uføretrygd), vil man få barnetillegg. Man får også barnetrygd for et barn ekstra. I tillegg får man fradrag på skatten for enslig forsørger, om man er det. Far skal betale bidrag. Så til sammen blir det en del penger som hjelper økonomisk. Det faktiske problemet oppstår når barnet blir 18 år, for da forsvinner alle disse økonomiske hjelpemidlene, uavhengig av om barnet fortsatt bor hjemme og skal forsørges eller ikke. Mine barn er nå begge flyttet hjemmefra, men jeg opplevde det aldri som en økonomiske belastning å være alene med to barn og på uføretrygd. Man kan ikke reise 2 - 3 ganger til syden, og barna kan heller ikke få klær fra de dyreste motebutikkene. Men det var absolutt rom for å gå ut og spise en gang i blant, og det var aldri noe problem å sende presanger med barna i bursdagsbesøk og slikt som faktisk teller i hverdagen. Jeg vet om andre som har det mye tøffere enn det vi hadde det, så uføretrygd alene er ikke grunnlag for å si at det er økonomisk utilrådelig å få barn. Jeg vil heller si at det helsen som avgjør. Å få barn krever mye av en, både fysisk og psykisk. Som uføretrygdet, med kanskje svingende perioder, daglige smerter og nedsatt funksjonsevne (f eks vansker med å gå og løfte), følte ihvertfall jeg at jeg ikke hadde klart det om jeg ikke hadde foreldre som stilte opp da barna var små. På den annen side, så føler jeg at mine barn lærte seg å være mer selvhjulpen og selvstendig en mange av vennene deres, som forventet mer service fra foreldrene enn det jeg kunne gi. Vær som sagt forberedt på at når yngste er 18 år, så kniper det betraktelig mer i lommeboken. Så det er lurt å spare litt, slik at man ikke står den med veldig dårlig råd akkurat når barna skal begynne å studere, ta lappen osv. Anonymkode: 0f9ca...268 1
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #6 Skrevet 23. oktober 2020 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Har man lav inntekt (uføretrygd), vil man få barnetillegg. Man får også barnetrygd for et barn ekstra. I tillegg får man fradrag på skatten for enslig forsørger, om man er det. Far skal betale bidrag. Så til sammen blir det en del penger som hjelper økonomisk. Det faktiske problemet oppstår når barnet blir 18 år, for da forsvinner alle disse økonomiske hjelpemidlene, uavhengig av om barnet fortsatt bor hjemme og skal forsørges eller ikke. Mine barn er nå begge flyttet hjemmefra, men jeg opplevde det aldri som en økonomiske belastning å være alene med to barn og på uføretrygd. Man kan ikke reise 2 - 3 ganger til syden, og barna kan heller ikke få klær fra de dyreste motebutikkene. Men det var absolutt rom for å gå ut og spise en gang i blant, og det var aldri noe problem å sende presanger med barna i bursdagsbesøk og slikt som faktisk teller i hverdagen. Jeg vet om andre som har det mye tøffere enn det vi hadde det, så uføretrygd alene er ikke grunnlag for å si at det er økonomisk utilrådelig å få barn. Jeg vil heller si at det helsen som avgjør. Å få barn krever mye av en, både fysisk og psykisk. Som uføretrygdet, med kanskje svingende perioder, daglige smerter og nedsatt funksjonsevne (f eks vansker med å gå og løfte), følte ihvertfall jeg at jeg ikke hadde klart det om jeg ikke hadde foreldre som stilte opp da barna var små. På den annen side, så føler jeg at mine barn lærte seg å være mer selvhjulpen og selvstendig en mange av vennene deres, som forventet mer service fra foreldrene enn det jeg kunne gi. Vær som sagt forberedt på at når yngste er 18 år, så kniper det betraktelig mer i lommeboken. Så det er lurt å spare litt, slik at man ikke står den med veldig dårlig råd akkurat når barna skal begynne å studere, ta lappen osv. Anonymkode: 0f9ca...268 Betalte du konfirmasjon, lappen og sånt til barna dine? Anonymkode: 61cf7...aff 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå