Min datter ble voldtatt for 6 uker siden.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg var så usikker på om jeg skulle skrive om det emne her. Men håper på noen gode veiledninger. Det er veldig personlig dette og sårt.

Min datter ble voldtatt for 6 uker siden. Hun har heldigvis en støttende kjæreste. Min datter er bare 18 år og flyttet hjemmefra i august.

Nå har vi heldigvis begynt å trene sammen på treningssenter. Jeg ser på blikket hennes at hun er preget . Hun snakker til meg takk og pris for det. Familien på andre siden har reagert på en måtte som ikke er heldig, sagt at - du får ta det som lærepenge. (, enn å si sånt?)

Jeg har støttet henne i å begynne terapi, jeg har oppfordret henne i det. Og nå er hun henvist.

Andre i familen ser ikke noe vits i det.

Nå er min datter stresset fordi hun sliter på skolen. Hun får ikke sove ordentlig og det blir fravær. Jeg fokuserer på at hun skal komme seg gjennom det verste nå, siden hun ikke ser meningen med livet. Det er sårt for en mor å oppleve sånt. Hun har vært på vodtektsmotakket rett etter det skjedde. Hun ble dopet. Men hun vil ikke anmelde saken. Den drittsekken er en kjenning i politiet. Så jeg vil jo gjerne hun skal anmelde, men jeg vil ikke stresse henne med det. Så er det slik at advokaten sier til meg at det er lurt å gjøre det fortest mulig mens bevisene er ferske.

Anonymkode: 07210...0bf

[missg]

Først og fremst, bra at du støtter henne og gir henne dette. Det er viktig å ha støttende personer og også at kjæresten er støttende er veldig bra.

absolutt ikke press henne til å anmelde. Dette er selvsagt noe man bør gjøre med alle overgrep, men det er vanskelig nok å komme seg gjennom opplevelsen, og å fordøye dette. Å bli presset, til å ta et valg som ikke 100% er hennes i denne situasjonen, kan slå helt feil ut. Siden hun har vært på mottaket og dem har tatt sine tester og undersøkelser vil jo bevisene allerede være samlet. Og dessverre er det jo sånn i Norge at de fleste voldtektssaker blir henlagt, selv om det ikke skal være en grunn til å ikke anmelde. Men den påkjenningen det kan være å anmelde, for at så saken drar ut i tid, det blir avhør hos politi osv osv, gjør at man havner i en form for limbo hvor man aldri helt får begynt prosessen med å bearbeide det som har skjedd. 

For noen kan denne prosessen med anmelde virke styrkende. Man «tar tilbake». For andre er den traumatiserende. Det viktigste er at din datter gjør det som er riktig for seg, og at du støtter henne i sitt valg. 
 

Det er også viktig at hun får hjelp i behandling. Du skal være mor og ikke behandler i denne situasjonen. Vær der for henne om hun vil snakke, vær der for henne om hun ikke vil snakke, men bare ha noen rundt seg. Gi henne rom og tid om hun trenger dette, men vær tydelig på at du alltid vil være der om hun trenger noe. 
 

Så, til den delen av familien som ikke skjønner dette. Jeg ville prøvd å skjerme datteren din mest mulig fra dem. Prøv å få til en dialog der du prater med dem og forklarer at en voldtekt er ALDRI offeret sin skyld. Aldri. Ikke om man er full på byen, ikke om man har på en liten topp og et kort skjørt. Ikke om man flørter, synger, danser, whatever. Det er aldri hennes feil. Det var ikke hennes feil. Hun kommer til å føle på nok skyld og skam, om ikke familien skal bidra til å øke denne skammen enda mer. 
 

om hun sliter veldig på skolen, prøv å få til tilrettelegging. Om det ikke er mulig, hør om det vil være aktuelt for din datter å ta en pause fra skolen for å prioritere helse. Vil uansett tro at skolen vil kunne tilrettelegge for mer arbeid hjemme i en slik situasjon. Om hun trenger hjelp til å sove i starten, er det ingen skam i å høre med en lege om litt hjelp til det for en periode. Medisiner kombinert med behandling kan være riktig noen ganger. 
 

det finnes også noen lavterskeltilbud for personer som har opplevd voldtekt. Når hun er klar for det, kan slike tilbud være til god hjelp. Man får snakket med andre som har opplevd det samme, og kommet seg gjennom det, eller jobber med det. 
 

det må være vanskelig å være pårørende i en slik situasjon, jeg har ingen fasit, men dette er i alle fall slik jeg ønsket å ha blitt møtt, når jeg opplevde overgrep. 
 

håper dette hjelper litt

 

[Gjest WhisperingWind]

Hva faen LÆREPENGE skal noen få av å bli voldtatt? Er de helt blåst? 

Jeg hadde faktisk tiltet om de hadde sagt noe sånt. 

Det er ALDRI offeret sitt feil om de blir voldtatt, slått, mishandlet etc. 

Det er ALLTID gjerningmannens skyld. 

Alltid. 

[AnonymBruker]

Enig med den første som svarte. Du må være der for ho, vis at du støtter din datter, Ikke press henne til noe hun ikke vil, forsvar ho mot alle som snakker nedsettende , beskytt henne mot andre som ikke vil henne vell. 
Det vil ta tid . 
ønsker din datter det beste framover ❤️

Anonymkode: d2b65...a59

[AnonymBruker]

https://www.politiet.no/kontakt-oss/stottesenter-for-kriminalitetsutsatte/

Det har kommet støttesenter i mange politidistrikt som støtter de som har vært utsatt for voldtekt. Ser at din datter ikke ønsker å anmelde, men kanskje det er vært å ta en telefon til de får råd/tips? Det er veldig mange som ikke anmelder og dette er tiltak for at man skal anmelde og den som er offeret får støtte gjennom hele prosessen. De som jobber der har blant annet helse- og sosialfaglig bakgrunn.

Anonymkode: c6fd2...8b9

[AnonymBruker]

Kjenning i politiet eller av politiet ? Er det en tjenesteperson eller en kriminell? Er jo uansett kriminell da etter å ha gjort noe slikt. 

Anonymkode: aa4e6...bf5

[AnonymBruker]

23 minutter siden, missg skrev:

Først og fremst, bra at du støtter henne og gir henne dette. Det er viktig å ha støttende personer og også at kjæresten er støttende er veldig bra.

absolutt ikke press henne til å anmelde. Dette er selvsagt noe man bør gjøre med alle overgrep, men det er vanskelig nok å komme seg gjennom opplevelsen, og å fordøye dette. Å bli presset, til å ta et valg som ikke 100% er hennes i denne situasjonen, kan slå helt feil ut. Siden hun har vært på mottaket og dem har tatt sine tester og undersøkelser vil jo bevisene allerede være samlet. Og dessverre er det jo sånn i Norge at de fleste voldtektssaker blir henlagt, selv om det ikke skal være en grunn til å ikke anmelde. Men den påkjenningen det kan være å anmelde, for at så saken drar ut i tid, det blir avhør hos politi osv osv, gjør at man havner i en form for limbo hvor man aldri helt får begynt prosessen med å bearbeide det som har skjedd. 

For noen kan denne prosessen med anmelde virke styrkende. Man «tar tilbake». For andre er den traumatiserende. Det viktigste er at din datter gjør det som er riktig for seg, og at du støtter henne i sitt valg. 
 

Det er også viktig at hun får hjelp i behandling. Du skal være mor og ikke behandler i denne situasjonen. Vær der for henne om hun vil snakke, vær der for henne om hun ikke vil snakke, men bare ha noen rundt seg. Gi henne rom og tid om hun trenger dette, men vær tydelig på at du alltid vil være der om hun trenger noe. 
 

Så, til den delen av familien som ikke skjønner dette. Jeg ville prøvd å skjerme datteren din mest mulig fra dem. Prøv å få til en dialog der du prater med dem og forklarer at en voldtekt er ALDRI offeret sin skyld. Aldri. Ikke om man er full på byen, ikke om man har på en liten topp og et kort skjørt. Ikke om man flørter, synger, danser, whatever. Det er aldri hennes feil. Det var ikke hennes feil. Hun kommer til å føle på nok skyld og skam, om ikke familien skal bidra til å øke denne skammen enda mer. 
 

om hun sliter veldig på skolen, prøv å få til tilrettelegging. Om det ikke er mulig, hør om det vil være aktuelt for din datter å ta en pause fra skolen for å prioritere helse. Vil uansett tro at skolen vil kunne tilrettelegge for mer arbeid hjemme i en slik situasjon. Om hun trenger hjelp til å sove i starten, er det ingen skam i å høre med en lege om litt hjelp til det for en periode. Medisiner kombinert med behandling kan være riktig noen ganger. 
 

det finnes også noen lavterskeltilbud for personer som har opplevd voldtekt. Når hun er klar for det, kan slike tilbud være til god hjelp. Man får snakket med andre som har opplevd det samme, og kommet seg gjennom det, eller jobber med det. 
 

det må være vanskelig å være pårørende i en slik situasjon, jeg har ingen fasit, men dette er i alle fall slik jeg ønsket å ha blitt møtt, når jeg opplevde overgrep. 
 

håper dette hjelper litt

 

Veldig godt og utfyllende svar! Til den delen jeg har uthevet: Jeg var 27 og tok mannen med meg hjem, helt frivillig da jeg ble voldtatt. Jeg tenkte mye på at jeg aldri burde tatt ham med meg hjem, men jeg kunne ikke vite at han skulle endre personlighet og bli voldelig. Eneste som har laget en sak ut av det var forsvarerne hans i retten (han byttet mellom tingretten og lagmannsretten). TS kan hilse fra meg og si at jeg ser ned på mennesker som tenker som dem. 

Ja, jeg valgte å anmelde. Prosessen var ekstremt tøff og jeg kom meg knapt gjennom studiet, og slet lenge på jobb. Jeg hadde en veldig forståelsesfull sjef som var veldig flink til å tilrettelegge og jeg fikk psykolog via jobb, men det var likevel en lang og tøff prosess. Så jeg kan bare tenke meg hvor overveldende det må være for en 18-åring. 

I min sak ble han enstemmig dømt i tingretten og lagmannsretten. Det handlet nok litt om flaks, spesielt siden han sa i lagmannsretten at "hun begynte å gråte og ba meg slutte fordi hun mente jeg var voldelig, men jeg er ikke en sånn person så jeg valgte å fortsette." Men det handlet også om å klare å holde hodet kaldt og klare å aktivt bringe opp minnene fra den natten. 

Jeg anmeldte av ulike grunner. Jeg ble sint og siden han ikke hørte på meg den natten tenkte jeg han ville høre på politiet. Jeg tenkte det var en sjanse for at han hadde gjort det mot noen andre, eller kom til å gjøre det igjen. Jeg ville plassere skylden der den hørte hjemme. 

Jeg legger ved en link til Vi tror deg-stiftelsen. 

https://www.vitrordeg.com/ 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 14efd...abf

[Druid]

37 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Hva faen LÆREPENGE skal noen få av å bli voldtatt? Er de helt blåst? 

Jeg hadde faktisk tiltet om de hadde sagt noe sånt. 

Det er ALDRI offeret sitt feil om de blir voldtatt, slått, mishandlet etc. 

Det er ALLTID gjerningmannens skyld. 

Alltid. 

Dette har tre perspektiver: 

I forhold til offeret: TS gjør alt rett og jeg håper hun får dattera til å anmelde og hun skal poengtere at det ligger noe terapautisk i det.

Få henne til å forstå at anmeldelse er noe som gir HENNE noe, ikke i form av utfordringer i forhold til å gjenoppleve det og reevaluere sine handlinger, for det kommer til å skje. Men å få seg selv til å akseptere at hun har eierskap til sine handlinger og at de ikke forsvarer overgrepet. Som poengtert det er alltid gjerningsmannes skyld, og anmeldesle er en symbolhandling på at man forstår dette. 

Det ER ett perspektiv hos overgripers familie, de vil ha reaksjoner som forsvarer seg selv. De har ikke rett, men de må få lov til å reagere menneskelig. De må ha muligheten til å forsvare seg selv. De må også se realiteten i øynene , deres sønn er en overgriper. 

Ellers : Hvor er han ? Jeg har en baseballkølle som ikke har smakt baller på lenge..... 

[missg]

2 minutter siden, Druid skrev:

Dette har tre perspektiver: 

I forhold til offeret: TS gjør alt rett og jeg håper hun får dattera til å anmelde og hun skal poengtere at det ligger noe terapautisk i det.

Få henne til å forstå at anmeldelse er noe som gir HENNE noe, ikke i form av utfordringer i forhold til å gjenoppleve det og reevaluere sine handlinger, for det kommer til å skje. Men å få seg selv til å akseptere at hun har eierskap til sine handlinger og at de ikke forsvarer overgrepet. Som poengtert det er alltid gjerningsmannes skyld, og anmeldesle er en symbolhandling på at man forstår dette. 

Det ER ett perspektiv hos overgripers familie, de vil ha reaksjoner som forsvarer seg selv. De har ikke rett, men de må få lov til å reagere menneskelig. De må ha muligheten til å forsvare seg selv. De må også se realiteten i øynene , deres sønn er en overgriper. 

Ellers : Hvor er han ? Jeg har en baseballkølle som ikke har smakt baller på lenge..... 

Jeg er enig med deg, men tror kanskje du misforstår hvor kommentaren lærepenge kom fra. (Eller så gjør jeg det 🤔) jeg forstår det som at det er deler av familien til jenta som sa at dette var en lærepenge, ikke overgripers familie. 

[Druid]

3 minutter siden, missg skrev:

Jeg er enig med deg, men tror kanskje du misforstår hvor kommentaren lærepenge kom fra. (Eller så gjør jeg det 🤔) jeg forstår det som at det er deler av familien til jenta som sa at dette var en lærepenge, ikke overgripers familie. 

Det er samme egentlige tankegods : "Jeg har den moralske posisjonen at involverer du deg med sånt pakk så må du leve med konsekvensene", eller "Du kjente han, så du viste hvordan han var" Uansett HVEM som pusher dette, er det uansett feil, og man skal fokusere på det enkle : "Jeg ville ikke" 

Mor er på datters lag. Datter må få støtte, hun må ta det fra det enkle, for det menneskelige er å bøye av for disse argumentene. Og de blir ikke mer riktig av at de er naturlige.  

[Pentagon]

Det var forferdelig å lese, føler med henne og deg. Så bra at hun har åpnet seg for deg! Det samme skjedde med meg da jeg var 18 år, jeg ble dopet ned og voldtatt. Anmeldte ikke, og jeg fortalte det heller ikke til noen.
 

Jeg slet lenge, men kom meg igjennom studiene på ettellerannet vis. Det er nok veldig bra hvis hun klarer å fortsette studiene, det er ikke viktig at hun får gode karakterer, men lurt å ha noe å holde fast ved som kan distrahere henne litt. Har hun noen gode venninner som hun kan snakke med også? Det virker som du gjør det du kan og det er veldig lurt å anmelde, særlig hvis det er bevis hos overgrepsmottaket, men jeg vet hvor vanskelig det er å ta det steget.
 

Kanskje du skal booke en time hos politiet om en uke for henne, forberede henne på det og prøve så godt du kan å få henne dit. Eller kanskje politiet kan komme til henne eller til en annen nøytral grund slik at det ikke blir så voldsomt? Ring og spør, det skader ikke..! 
 

Veldig bra at hun kommer seg til psykolog, ring og sjekk opp igjen på henvisningen, jeg jobber i helsevesenet og det hjelper å mase..! 
 

Det er psykolog, mamma, gode venner og en sunn livsstil som hjelper nå. Dette kommer til å ta tid, men det vil bli bedre og hun vil få det bedre. Minn henne på det ofte, prøv å hjelp henne å gjøre lystbetonte ting, en latter hjelper veldig og det er ofte ikke mer enn små fine stunder hver dag som litt etter litt gjør en bedring på psyken..

Det hjelper også å gjøre enkle ting som distraherer tankene litt, som å bake, lage god mat, trene, lese eller lytte til podcast og lignende, Jeg ønsker dere lykke til og håper virkelig din datter kommer seg igjennom dette. 

Jeg skrev foresten også dagbok, det hjalp meg veldig. 

[AnonymBruker]

Det er flott du støtter henne og er der for henne. Jeg ble voldtatt da jeg var veldig ung. Istedenfor å bli møtt med forståelse, støtte og omsorg ble jeg møtt med kritiske spørsmål til om jeg fortalte sannheten. Det endte ikke veldig bra, og det ble mange år med store problemer. 

Støtt henne, gi henne tid, vær der om hun vil prate, prøv å få henne til å anmelde uten å presse for mye. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det, og at noen støttet meg til å gjøre det. Om hun vil gå i terapi er det flott. Vedrørende de som dømmer henne, ikke støtter og nærmest beskylder henne for å være skyld i det selv ville jeg ikke gått stille i dørene. Hvis det hadde vært min datter hadde jeg vært meget tydelig på hva jeg mente om det. 

Anonymkode: 3dac9...978

[AnonymBruker]

Prøv å følg hennes initiativ! Da jeg ble voldtatt var jeg ubegripelig glad da min mor var stille da jeg sa jeg ikke ville prate. Ikke push henne. Si/vis at du er der dag som natt, og støtt henne i å gå til terapi. Noe mer kan du dessverre ikke gjøre  

Og jeg ville gitt familien en saftig skjennepreken, slikt sier man bare ikke!!! Gjør dette selvsagt som din datter ikke hører på. Skjerm henne fra dem, dette er det siste hun trenger  

Anonymkode: 74249...c62

[Gjest Inverto]

Man skal seff ikke tvinge noen til å gjøre noe en ikke vil. Men du burde såfall oppfordre henne til å anmelde dette.
Ikke bare for hennes egen skyld, men også potensielt fremtidige offer. Det er nå bare min mening.
Lykke til, og kondolerer

[AnonymBruker]

I noen byer finnes SMISO, det er et senter der folk som har vært utsatt for incest/andre seksuelle overgrep kan få hjelp. Lavterskeltilbud som ikke krever henvisning, noen å prate med. Hvis du søker på nettet kan du finne ut om deg fins et slikt tilbud nær dere bor.

Så godt at du er der for henne på en slik måte som du er. (Og de i familien som klandrer jenta og kaller det LÆREPENGE?!?! At man blir dopet ned og voldtatt!?!! Hva faen feiler det folk som får seg til å si noe slikt??) 

Anonymkode: 9b88a...92f

[AnonymBruker]

Den som sa lærepenge burde du aldri snakke med igjen

Anonymkode: 2a775...694

[Kragebein]

Tråden er ryddet for oppfordring og forherligelse av brudd på norsk lov og svar til dette.

Kragebein, adm