Han pusher meg og min konfliktskyhet

[AnonymBruker]

Min samboer synes jeg er ganske håpløs iforhold til konflikter. Særlig med mamma og pappa. Jeg har store problemer med å si det som det er og er redd for å bli oppfattet som frekk, utakknemmelig og redd for å såre. Derfor sier jeg ja til ting for fort og det går utover familien min. Mamma og pappa er foresten skillt, de skilte seg da jeg var voksen.
 

Jeg og mannen har de eneste barnebarna i familien på min side (bortsett fra at mammas nye mann har barnebarn da). Men mamma og pappa vil jo følgelig se våre barn endel, og oss. De inviterer på middag, tar med seg eldstemann på ting og det synes jeg er topp. Min mann synes de kunne vært flinkere på den hverdagslige kontakten og synes det er en lite familiær tone med meg og min mor og far. Han har ett annet opphav kulturelt sett og de snakker om absolutt alt og deler følelser over en lav sko og er veldig kjærlige med hverandre. Så i forhold blir vi litt traurige når det gjelder slike ting, men jeg mener at det må vi få lov til å være, selvom jeg jo skulle ønske meg mere åpenhet og kjærlighet slik som min manns familie har, jeg har bare innfunnet meg med at vi er forskjellige. 
 

Men. Min mann pusher meg på at jeg skal være ærlig, si ting som det er og prøve å skape en mer åpen og kjærlig relasjon med dem selv. Nå har jeg sjangsen sier han, man lever bare en gang og plutselig er de gamle og det er for sent.. Han tar jo ikke feil, men jeg synes det er vanskelig..!

Nå har min mann jobbet mye og jeg har klart å si ja til at vårt eldste barn skal en tur til min mor på lørdag og overnatte. Det digget ikke akkurat mannen min at jeg har avtalt fordi han vil tilbringe tid med eldstemann selv, siden det har blitt mye jobb denne uken. Jeg er jo kjempe glad for at mannen min er en familie mann og vil tilbringe tid med oss alle, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre iforhold til mamma..! Jeg tenkte at vår sønn ville like å dra dit da barnebarnet til mammas nye mann også kommer og de har det gøy sammen.  Så plutselig er det også flere mennesker involvert som tar skade av min rævva planlegging og manglende evne til å si nei.. 

Hva gjør jeg nå? Skal jeg si det som det er til mamma at det egentlig ikke passet? Føler meg så dum og kjip da.

Men på den andre side så var det hele litt rart fordi jeg spurte om jeg og minstemann, og kanskje også eldstemann kunne komme på besøk, også skulle hun snakke litt med sin mann hjemme og se.

Så fikk jeg bare en invitasjon til at eldste kunne komme fordi dette andre barnet også kunne. Så det var jo en litt rar tvist, men jeg, naiv som jeg er, sa bare at det var jo hyggelig.. Jeg klarte ikke si noe om at jeg synes det var en rar vri og at det ikke var helt det som jeg så for meg.. 

Dette ble veldig spesifikt og litt utleverende, men jeg tviler sterkt på at de få involverte her er her inne på KG, så jeg tar en bråsjans.. 

Er jeg helt håpløs..? What to do? 

Anonymkode: 5c293...abf

[AnonymBruker]

Tror dere bør skaffe dere familiekalender og plotte inn når dere skal ting.

Du hadde jo gjort avtale med din mor. 

Anonymkode: 8971e...a08

[AnonymBruker]

Du er konfliktsky fordi du lar mannen din overstyre deg. Han vil ikke at du skal si DINE meninger til foreldrene dine, men HANS meninger. Klart sønnen din skal få overnatte hos foreldrene dine. Mannen din kan tilbringe tid med gutten en annen dag. Nå har du avtalt det, og da blir det sånn!

Anonymkode: 1249e...49f

[Gjest ti10]

Jeg synes du skal gjøre det som er naturlig for deg. Når det gjelder situasjonen med besøket på lørdag, burde du ha sagt nei til moren din, hvis du visste at mannen din ville tilbringe tid med sønnen din.

Jeg tror nok du kan ha godt av å si fra litt mer, men det har noe med måten du sier fra på å gjøre og når. Hvis mannen din kommer fra en kultur der de er veldig frittalende og åpne, kan det kanskje bli litt mye for oss "iskalde" nordmenn hvis du helt overtar hans væremåte. Har opplevd utlendinger som helt sikkert ikke mener noe vondt med det, men er litt for rett fram overfor folk de ikke kjenner så godt (Hvor mye veier du? Hvorfor jobber ikke mannen din? Du må ikke spise så mye, da blir du enda tykkere osv osv).

Lær deg å si fra på en ordentlig måte om det du selv mener er nødvendig, og minn mannen din på at hans måte å gjøre på ikke  nødvendigvis er optimal for din del, dvs. kanskje dere kan møtes på midten.

[AnonymBruker]

Du må bare kvinne deg opp, Ts. Du er voksen nå, og det at du finner konflikter «ubehagelige» er faktisk helt irrelevant. Å være voksen består i å med viten å vilje oppsøke ubehag. Det består i å tenke «noen må ordne opp i det her!» og så fortsette med «og den noen er meg, for jeg er ikke en klager og unnasluntrer!» 

Så stram deg opp. Øv på å si nei. Tenk alvorlig over hva du gjør om den andre part blir sint, sur, lei, konfronterende eller anklagende. Og - ikke minst - vær 100% klar over at ubehag ikke er det minste farlig. Ut i krige nå med deg. Blir de sinna? Bli sint tilbake. Ikke la deg tråkke på av deg selv sånn du gjør nå. Og ikke unnskyld egen feighet med «konfliktsky». Kall deg selv feig når du er feig og lat når du er lat og flink når du er flink. 

Anonymkode: c0575...985

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Nå har min mann jobbet mye og jeg har klart å si ja til at vårt eldste barn skal en tur til min mor på lørdag og overnatte. Det digget ikke akkurat mannen min at jeg har avtalt fordi han vil tilbringe tid med eldstemann selv, siden det har blitt mye jobb denne uken. Jeg er jo kjempe glad for at mannen min er en familie mann og vil tilbringe tid med oss alle, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre iforhold til mamma..! Jeg tenkte at vår sønn ville like å dra dit da barnebarnet til mammas nye mann også kommer og de har det gøy sammen.  Så plutselig er det også flere mennesker involvert som tar skade av min rævva planlegging og manglende evne til å si nei.. 

 

Anonymkode: 5c293...abf

Min reaksjon, hvis jeg var mannen i den her situasjon, ville være å bli forbannet - hvor våger du å inngå en sånn avtale, uten å spørre meg først, i motstrid med avtalen vi hadde!? Og så ville jeg nekte å la barnet dra dit. Hva du vil si til moren din er faen meg ikke mitt problem. 

Mulig det høres litt drastisk ut, men jeg har selv hatt problemet med en svigermor som på tilsvarende måte pushet igjennom planer angående barnebarn og besøk, fordi jeg i motsetning til mannen (hennes sønn) var i stand til å si nei. Hun utnyttet det helt bevisst til å gå bak rykken på meg. Jeg fant meg i det ganske lenge, men det påvirket virkelig forholdet at mannen var så tafatt og ryggradsløs at han alltid tok parti med svigermor, hvis hun ville én ting og jeg en annen. Jeg skal love for det ble ramaskrik, den dagen jeg til sist fikk nok og satte foten ned for en av svigermors planer (som var helt urimelig; dette måtte mannen gi meg rett i da han hadde tenkt seg om).

Tl;dr - jeg vil virkelig anbefale deg at du slutter med å være så tafatt og skylde på 'konfliktskyhet'. Det har ingenting med konfliktskyhet å gjøre at du ikke klarer å si du må høre med mannen først, før du lager avtaler med besteforeldrene. 

Anonymkode: 1508a...7fa

[Hactar]

Hadde mannen din formidlet at han ville bruke tid på spesifikt eldstemann før du gjorde avtalen med moren din?

Det er ikke å være konfliksky å gjøre en avtale med din mor. Nå var det til og med et annet barn involvert som din sønn ville ha glede av å leke med, og derfor naturlig at det ble han den gangen. Hvis du nå gjør om på den avtalen fordi din mann kommer med innsigelser i etterkant, er du i så fall konfliktsky overfor ham. Så er spørsmålet; er hensikten hans å støtte deg i å stå for egne valg, eller det bare et penere måte for ham å si at du skal gjøre som han vil.

[Gjest O.G.]

Du er dørmatte for mannen din, ikke dine foreldre.