Samboers perfeksjonisme

[AnonymBruker]

Jeg gjennomgår en evaluering av forholdet. Har skrevet her før ang. deler av perfeksjonismen. I løpet av en uke har samboer kommentert merker på spisestuestolene og sagt vi like godt kan kvitte oss med de fordi ( jeg) har skitnet de til med noe. Stolene er dyre og så eksklusive at han passer ekstra godt på de. Han har løpt etter meg med klut siden jeg flyttet inn.

Så var der kjøkkenbebenken. Der oppdaget han et hakk for 2 dager siden. Det er umulig å se med mindre sterk belysning står på. Også denne benkeplaten er så eksklusiv at han våker meg som en ørn.

Glassene hans er også unike, og de må vaskes for hånd. 

Forrige helg falt jeg med en kurv i metall. Det første han spør om er hvordan det gikk med parketen.

Jeg har brukt et brett til å sette noen pynteting på. I dag fikk jeg høre at brettet er påført merker av dette og at jeg må slutte med det.

Dette gjelder alt, hele tiden med unntak av mine ting. Tom. knottene på garderobrskapet fikk han anfall av å se ha fått merker. 

Det mest frustrerende er at han ser på seg selv som malen.

Har noen levd med menn som oppfører seg så ekstremt?

 

 

Anonymkode: f694b...8b1

[AnonymBruker]

Hva er "ekstremt" med det der..? Jeg er vant med at det der er helt normalt. Jeg har vokst opp med å være forsiktig så det ikke blir merker og hakk i møbler og inventar, det har samboeren også, og mer eller mindre alle jeg kjenner.. Det var da helt normalt at når vi var hjemme hos folk i barndommen, så måtte vi være forsiktig med gulv og bord og sånt. Det er også helt normalt å vaske penglass og sånt for hånd, om det ikke tåler oppvaskmaskin. 

Jeg hadde ikke orket å bo med en som ikke ville ta vare på tingene.. 

Anonymkode: f684e...2e9

[AnonymBruker]

I mitt hode er det der IKKE normalt. Når man bruker ting, så kan de få bruksmerker uansett hvor forsiktig man er. Å heller spørre hvordan det gikk med parketten, når samboer har falt, er ikke normalt. 

Hvis du planlegger å få unger med han der, så hadde jeg revurdert det. 

Dette hadde ikke jeg orket. Jeg tar vare på tingene mine, men det finnes en mellomting mellom perfeksjonist og å være uvøren.

Anonymkode: 36b76...419

[AnonymBruker]

Hadde ikke orka🥶

Anonymkode: 0a426...a38

[ransfelt are]

Det der høres drøyt ut...

Vi har en del dyre/fine/gamle ting - og bruker disse ut fra filosofien at du har ikke glede av ting du ikke bruker. Så fred med om det blir noen hakk og riper og om det blir et glass mindre hvert 5. år. Det er snakk om normal forsiktig bruk, ikke misbruk eller perfeksjonisme.

Opplegget samboeren din kjører fungerer bare hvis begge like diagnoser

[Illuminatum]

Hadde ikke orket. 

[Ulven]

Dette forholdet er ikke levelig etter min mening. Når mannen er mer redd for inventaret, enn for sin kjære, da er det noe alvorlig galt og slike mennesker kan man ikke bo med. Langt mindre få barn med. 

[AnonymBruker]

Det høres litt spesielt ut og jeg synes synd på dere. Det må være slitsomt å ha det slik for begge. Jeg ville satt meg ned og snakket ordentlig med ham. Ikke anklagende, men si at du har problemer med leve med dette.

Anonymkode: 40c8c...2c2

[Virrevirrevapp]

Det er fint å ta vare på tingene, enda finere å ta vare på folkene 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjennomgår en evaluering av forholdet. Har skrevet her før ang. deler av perfeksjonismen. I løpet av en uke har samboer kommentert merker på spisestuestolene og sagt vi like godt kan kvitte oss med de fordi ( jeg) har skitnet de til med noe. Stolene er dyre og så eksklusive at han passer ekstra godt på de. Han har løpt etter meg med klut siden jeg flyttet inn.

Så var der kjøkkenbebenken. Der oppdaget han et hakk for 2 dager siden. Det er umulig å se med mindre sterk belysning står på. Også denne benkeplaten er så eksklusiv at han våker meg som en ørn.

Glassene hans er også unike, og de må vaskes for hånd. 

Forrige helg falt jeg med en kurv i metall. Det første han spør om er hvordan det gikk med parketen.

Jeg har brukt et brett til å sette noen pynteting på. I dag fikk jeg høre at brettet er påført merker av dette og at jeg må slutte med det.

Dette gjelder alt, hele tiden med unntak av mine ting. Tom. knottene på garderobrskapet fikk han anfall av å se ha fått merker. 

Det mest frustrerende er at han ser på seg selv som malen.

Har noen levd med menn som oppfører seg så ekstremt?

 

 

Anonymkode: f694b...8b1

Tvangstanker bør jobbes med for at han skal bli bedre. Jeg har et familiemedlem som er slik med mer. Ikke bare pleier hun å ha med egen mat i selskap, men kan aldri bruke andres bestikk i tilfelle det ikke er like rent som hennes. Glass hos andre ser du hun aldri bruker, for hun har alltid med ei flaske å drikke av. 

Din samboer bør bli obs på sine ting og se at verden ikke går under om det ikke er perfekt hele tiden. Om det ikke blir bedring fra han så vet du jo hva du har å leve med. 

Anonymkode: cc9db...d1a

[AnonymBruker]

Her måtte jeg bare logge meg inn for å svare deg!

Jepp, har bodd med en mann som var veldig perfeksjonist. Det gikk mye i kjefting, samt at han også løp etter meg med vaskefilla 😂 Jeg orket ikke å bo med han mer enn i et halvt år. Han støvsugde hver dag, vasket hver dag. Det måtte være klinisk rent.

Jeg fikk ikke en gang lov til å bære min egen middagstallerk fra bordet, fordi han var redd at jeg skulle søle. Alt som gikk galt skyldte han på meg. Var jeg så uheldig å søle et glass (eller et par dråper) med vann, startet tredje verdenskrig. Lå det gjørme eller sand i gangen var det selvfølgelig min feil, selv om jeg ikke hadde vært utendørs 😂

Var det ting som ikke lå på sin plass, var det også en grunn til å kjefte. Jeg gjorde mitt beste for at han ikke skulle eksplodere for den minste ting, men jeg tenkte etterhvert at jeg fortjener å leve i et bedre forhold der jeg ikke daglig får kjeft for den minste ting. Slo opp, flyttet ut, og har aldri hatt det bedre 😊

Anonymkode: 8bcc7...8d7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her måtte jeg bare logge meg inn for å svare deg!

Jepp, har bodd med en mann som var veldig perfeksjonist. Det gikk mye i kjefting, samt at han også løp etter meg med vaskefilla 😂 Jeg orket ikke å bo med han mer enn i et halvt år. Han støvsugde hver dag, vasket hver dag. Det måtte være klinisk rent.

Jeg fikk ikke en gang lov til å bære min egen middagstallerk fra bordet, fordi han var redd at jeg skulle søle. Alt som gikk galt skyldte han på meg. Var jeg så uheldig å søle et glass (eller et par dråper) med vann, startet tredje verdenskrig. Lå det gjørme eller sand i gangen var det selvfølgelig min feil, selv om jeg ikke hadde vært utendørs 😂

Var det ting som ikke lå på sin plass, var det også en grunn til å kjefte. Jeg gjorde mitt beste for at han ikke skulle eksplodere for den minste ting, men jeg tenkte etterhvert at jeg fortjener å leve i et bedre forhold der jeg ikke daglig får kjeft for den minste ting. Slo opp, flyttet ut, og har aldri hatt det bedre 😊

Anonymkode: 8bcc7...8d7

Må bare nevne at det høres ut som at du skriver om min eks. Om fornavnet hans begynner på T, har du verre ting i vente. Bare å flytte ut, uansett egentlig!

Anonymkode: 8bcc7...8d7

[AnonymBruker]

Ikke så perfeksjonist som deres. Men om det ble hakk i bordet, på gulvet, i malingen på veggen så ble han hysterisk! Ingen tør å innrømme det, for han blir så sint. Han tar for seg alle på rekke og rad og anklager oss. Spyr ungene i bilen, så er det et helvete. Hvorfor sa de ikke fra før de spydde? De kunne ihvertfall lukket munnen 😱 Katten klorte på sofaen. Da løftet han katten opp og holdt hodet fast mens han brølte inn i fjeset hans. Jeg ba han stoppe. Nei, det var katten som begynte. (Jeg godtok selvsagt ikke noe av dette)

Det er slutt nå. Skraper jeg opp et møbel slipper jeg å ha mageknip til det oppdages.

Anonymkode: 0461a...b7d

[AnonymBruker]

Herregud, ikke normalt og heller ikke verdt å leve sånn. Virkelig ikke. Det er jo å være offer for noens tvangstanker som de ikke vet de har selv og aldri kommer til å få behandling for. 

Anonymkode: f7ac1...5f5

[AnonymBruker]

Ikke normalt! Run like the Hunger Games has started! 

Anonymkode: a9e0d...857

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke logikken i at folk som er så nøye på ting, kjøper dyre ting og bruker dem til hverdags. Jeg også har ting jeg er redd for. Men ikke spisebordet og frokosttallerkener. I gamle dager hadde man bestestue der de fine tingene sto. Ikke så lett å få det i dag, men man kan ikke ha kjøkkenbenk som ikke tåler bruk og som man ikke takler at får bruksmerker. 

Anonymkode: 5d2aa...774

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

 

Min samboer er lik som din, og det har vært store konflikter pga dette, og jeg har blitt så helvetes forbanna flere ganger, jeg fikk nokk. Nå har det utviklet seg til at jeg er mer irritabel og på vakt, jeg kjefter og blir sint om han prøver seg å kommentere eller gi meg ett kroppsspråk. Om han skal vaske en flekk fra meg, så kan han gjøre det når jeg er på do. Jeg rydder også etter han, men de ser ikke sine egne feil, for det handler om kontroll, de har kontroll på sitt rot og sitt system. Men når andre gjør noe, så har de ikke kontrollen, og da skal de ta kontrollen med en gang.
 

Men det er psykisk vold, rett og slett. De er ikke «perfeksjonister», de er «kontrollfreaker».  De tror de er perfekte og liker å høre ordet perfeksjonist, men det er de ikke, de er egoistiske og kontrollerende når de holder på slik. 

Jeg har  fått store problemer pga dette, sliter med anspente muskler og vansker med å slappe av når han er hjemme. Jeg kommer til å bli steik forbanna om han prøver å hakke og slikt igjen, men det er utmattende for meg det også, så jeg er jo alltid litt anspent og redd for at han skal prøve seg igjen. 
 

Det er vanskelig å gå ifra han av ulike grunner, men ønsker ikke miste han heller. Utenom dette er det veldig mye jeg setter pris på med han, som finnes sjeldent i andre menn. Det er myyyeee bra.  Jeg skal til psykolog nå, for å lære meg å ikke være anspent, jeg håper å få råd derfra. Samboeren min har også sluttet med det værste av hakkingen, han vet det er å tenne på en bombe. Jeg biter faktisk, og det har han forstått. Men bitingen går mest ut over meg selv, for det er ikke gøy å bli anspent og dårlig humør, jeg blir faktisk veldig såret.  Nå er jeg anspent hele tiden.

i starten av forholder trodde jeg det var noe galt med meg, og jeg endret mye, og det var også uvaner jeg endret til gode vaner, jeg ble en helt annen person, og det er jeg fortsatt, mye mer ryddig enn før. Men når tiden gikk, og jeg visste at jeg gjorde alt riktig. Så fant jeg ut at det aldri vil være riktig, han ble aldri fornøyd! Det var da jeg begynte å forstå at han har ett problem med kontroll. 
 

hvordan reagerer du når han hakker på deg, når han spurte hvordan det gikk med parketten og ikke deg, når han vasker etter det. Hva sier og gjør du?

Anonymkode: df470...d4d

[AnonymBruker]

Dette er da langt fra normalt! Greit nok at man skal ta vare på ting, men det er da forskjell på bruksmerker/uhell og hærverk, som han synes å tro du driver med. Min filosofi er at vi bor i et hjem, og ikke et utstillingslokale! Er jeg redd for noe, setter jeg det i et skap eller der det er ute av veien. Vegger, gulv, benker osv skal brukes! Gå ikke i fella og tro at det er deg det er noe galt med, for det er det ikke!

Anonymkode: 8832f...929

[AnonymBruker]

typen din er ei kvinne. Helt normal oppførsel fra de.

Anonymkode: 0727d...0fa

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

typen din er ei kvinne. Helt normal oppførsel fra de.

Anonymkode: 0727d...0fa

🙄

Anonymkode: 4ce8a...a9b