Levering i barnehage

[AnonymBruker]

Dersom barnet ditt ofte ikke vil i barnehagen og gråter og viser uttrygghet ved levering. Hvordan bør personalet håndtere situasjonen?

Anonymkode: ac2d6...0cd

[AnonymBruker]

For min del hadde jeg blitt glad om de trøstet ungen min og prøvde å gjøre ham trygg. 

Anonymkode: 6c487...f11

[AnonymBruker]

Ta i mot barnet uten mer mikkmakk og sende en mld etter en stund for å berolige mor med at alt er i orden.

Anonymkode: d00fe...b7b

[AnonymBruker]

Da mitt barn gråt og var utrygg passer de på at det var få faste som tok imot barnet og som trygget det. Ikke mange å forholde seg til, ro på avdelingen om morgenen. Det hjalp veldig. Jeg ga barnet mitt en god klem og sa hadet, vinket og gikk

Når det samme hendte hver dag ble barnet tryggere

Anonymkode: 6f2de...40b

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske de ikke bare stod der. Jeg blir selv usikker i en slik situasjon hvor barnet klemmer seg til meg og ikke vil slippe. Å prøve å roe henne og få henne til å frivillig bli med den ansatte inn uten at den ansatte sier noe til barnet mitt, er ikke veldig lett når det må skje kjapt i løpet av sekunder. For "jo mer jeg er der, jo verre blir det". 

 

Anonymkode: f9e16...bcd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske de ikke bare stod der. Jeg blir selv usikker i en slik situasjon hvor barnet klemmer seg til meg og ikke vil slippe. Å prøve å roe henne og få henne til å frivillig bli med den ansatte inn uten at den ansatte sier noe til barnet mitt, er ikke veldig lett når det må skje kjapt i løpet av sekunder. For "jo mer jeg er der, jo verre blir det". 

 

Anonymkode: f9e16...bcd

Så ja, at de var litt mer proaktiv, prøvde å gjøre det fint for barnet, overta litt liksom. 

Anonymkode: f9e16...bcd

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske de ikke bare stod der. Jeg blir selv usikker i en slik situasjon hvor barnet klemmer seg til meg og ikke vil slippe. Å prøve å roe henne og få henne til å frivillig bli med den ansatte inn uten at den ansatte sier noe til barnet mitt, er ikke veldig lett når det må skje kjapt i løpet av sekunder. For "jo mer jeg er der, jo verre blir det". 

 

Anonymkode: f9e16...bcd

Kanskje du kunne fortelle dette til de ansatte? Og Gi de et tegn f.eks når du ønsker de skal ta over barnet. Ikke alltid lett for oss ansatte å vite dette. 

Anonymkode: 60542...127

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske de ikke bare stod der. Jeg blir selv usikker i en slik situasjon hvor barnet klemmer seg til meg og ikke vil slippe. Å prøve å roe henne og få henne til å frivillig bli med den ansatte inn uten at den ansatte sier noe til barnet mitt, er ikke veldig lett når det må skje kjapt i løpet av sekunder. For "jo mer jeg er der, jo verre blir det". 

 

Anonymkode: f9e16...bcd

Det er jo veldig vanskelig for de ansatte også. Selv synes jeg det er så vanskelig når foreldrene ikke gir fra seg barnet. Vill ikke rive barnet ut av armene til forelderen liksom. Dere må jo overlevere barnet til oss, og ja den kommer til å gråte men går fort over. Vi sender også alltid sms når det går fint. 

Anonymkode: dc380...708

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo veldig vanskelig for de ansatte også. Selv synes jeg det er så vanskelig når foreldrene ikke gir fra seg barnet. Vill ikke rive barnet ut av armene til forelderen liksom. Dere må jo overlevere barnet til oss, og ja den kommer til å gråte men går fort over. Vi sender også alltid sms når det går fint. 

Anonymkode: dc380...708

Og hvordan foreslår du at vi får det til alene, når ungen niklamrer seg til oss?

Å løsne seg fysisk fra et barn som klamrer seg fast med all styrken han har, er faktisk ikke lett. Heldigvis forstår de i vår bhg det, og den ansatte kommer oss i møte og hjelper å løsne barnet forsiktig fra meg. 

Her tilrettelegger heldigvis de ansatte etter hvert barn. De hjelper å avlede på den måten det enkelte barn trenger. Markus roer seg ofte om han får gå inn og holde matboksen sin selv. Theo roer seg om de kommer ham i møte med yndlingsleken hans - som de har lagt klar og passer på at ingen andre barn får leke med. Ole trenger gjerne en litt roligere start, og er ikke klar for å sitte på bordet og spise med de andre - da får han sitte for seg selv på et bord vekke fra de andre. 

En ting er om ungen griner litt, og en gang iblant. Men om det er fullstendig hylgrining og panikk-skriking at mamma ikke gåååå, så skal de selvsagt ikke bare si pyttpytt dette går fint, bare gå du... 

Anonymkode: 61c12...fcf

[AnonymBruker]

Jeg opplever også ansatte som bare står og henger og ikke bryr seg om å si «hei» nesten. Mitt barn er ikke glad i barnehagen og jeg opplever levering som tungt. Å ikke få motivasjonshjelp av de ansatte gjør meg og barnet mitt frustrert og utrygg. Trodde leveringssituasjonen var viktig å få til på en god måte for alle parter.... jeg synes det er en selvfølge av de barnehageansatte å oppdage en slik situasjon og gjøre den lettere. Det har hendt at jeg må sette meg ned og begynne å leke for å lette situasjonen. Ingen av de ansatte bryr seg. Og dess lenger jeg er der, dess vanskeligere er det å gå.... 

Anonymkode: ac2d6...0cd

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever også ansatte som bare står og henger og ikke bryr seg om å si «hei» nesten. Mitt barn er ikke glad i barnehagen og jeg opplever levering som tungt. Å ikke få motivasjonshjelp av de ansatte gjør meg og barnet mitt frustrert og utrygg. Trodde leveringssituasjonen var viktig å få til på en god måte for alle parter.... jeg synes det er en selvfølge av de barnehageansatte å oppdage en slik situasjon og gjøre den lettere. Det har hendt at jeg må sette meg ned og begynne å leke for å lette situasjonen. Ingen av de ansatte bryr seg. Og dess lenger jeg er der, dess vanskeligere er det å gå.... 

Anonymkode: ac2d6...0cd

Om ikke den ansatte tilbyr seg. Så må du be de om den hjelpen du trenger. De fleste er ikke tankelesere,og jammen er det lett for oss ansatte å tråkke feil i samhandling med foreldrene. Mange foreldre er hårsåre og tar velmente råd fra ansatte som personlig kritikk. Snakk med de om dette, så får dere sikkert til en god ordning i forhold til levering av ditt barn

Anonymkode: 60542...127

[AnonymBruker]

Synes det var lett før korona. Da fikk vi være med inn og kunne sitte litt og prate. Da følte han seg tryggere på de ansatte. Nå får vi bare bruke 10 min på levering og det er ikke så lett alltid. I tillegg er det mange vikarer fordi de ansatte må være hjemme bare de er litt forkjølet, men barna får gå i bhg når de er snufsete. 

Anonymkode: 0afa7...9a8

[AnonymBruker]

Her pleide jeg å bruke 20-30 minutter på levering da mitt barn var utrygg på barnehagen, jeg ble med inn og satte meg på gulvet med barnet og tok initiativ til litt enkel og kort lek, spurte henne hvor hun ville leke, hvem hun ville leke med, pratet om de snille ansatte og snille barna, hvor gøy de skulle ha det i dag osv, snakket opp barnehagen veldig. Snakket samtidig om at jeg kommer å henter deg etter slik og slik, feks etter dere har spist frukt, så hun fikk "tidspunkt" å forholde seg til. 

Mens jeg gjorde det her kom ene ansatte og begynte å delta i praten og leken, være tilgjengelig for barnet uten å presse seg på, og når hun begynte å slippe litt fra meg viste jeg henne at det gikk fint. Var alltid der et par minutter etter hun begynte å leke uten meg. Så sier jeg at nå må jeg dra, jeg skal på jobb, gjentar at de skal ha det fint i dag og når jeg henter. Da var det sjeldent gråt 😊 gikk jeg før hun viste tegn på å være klar ble det mye gråt og urolige netter hjemme, så var tydelig at det gjorde henne utrygg. 

Nå pga coronaen får jeg ikke lov til det, men det går heldigvis mye bedre nå. Jeg sitter utenfor med barnet en liten stund, kanskje 5 minutter. Så spørr jeg om hun er klar, jada det er hun sier hun, så da går vi inn døren og så tar jeg en liten prat med den ansatte (bare sånn tilfeldig, om været eller hva som helst) så barnet varmes opp, og så kan jeg gå. 

Selv om barnet slutter å gråte 10 minutt etter du har dratt så er det ikke alle som slutter å gråte fordi det går bra, men fordi de innfinner seg situasjonen. Og jeg merket tydelig på mitt barn at hun var en av de som bare "resignerte" og gikk over til lek, ikke fordi hun ville men fordi det var forventet av henne. Når jeg begynte å ta meg tid til å gjøre hun trygg så merket vi stor bedring hjemme også på både atferd, søvn og legge stund.

Er selvsagt ikke alle som har tid til å bruke så lang tid på levering, men det er da mitt råd. For noen funker det jo best å bare ta det kort og raskt, for andre ikke. Du må kjenne på hva du tror ditt barn trenger og kreve at barnehagen møter deg litt på halvveien i det minste så barnet kan bli trygg på levering det er så viktig! Alle barn er ulike og trenger ulike ting, men mamma vet stort sett best 😊

(merk at jeg ikke har brukt 30 minutter hver dag i flere år altså, men i utrygge perioder tar det så lang tid og så går det seg til så jeg stort sett brukte bare 10 minutter men med samme rutinen) 

Anonymkode: e4d31...576

[Luckiness]

Her hjelper vi selvsagt med avkledning, levere matboks, henge opp tøy/sekk osv. Informerer barnet om «nå skal mamma på jobb, vi snakkes, hade». Så klemmer vi. Noen ganger er barnet klengete, blir sint, hyler og gråter. Vil ikke at jeg skal gå. Gir da en god klem igjen, informerer om at mamma må på jobb, vi sees senere, trygger barnet på at x-ansatt er der med h*n. Oppmuntrer gjerne til å gå å leke med noe jeg vet h*n sier. Personalet tar alltid over og er med i situasjonen. De trygger barnet, motiverer til å leke/finne et av barna barnet mitt pleier å leke med + si at de kan vinke til meg ut vinduet. Stort sett er barnet i godt humør med en gang jeg har kommet ut døren og/eller har vinket. Bruker toppen et par min ekstra hvis barnet ikke vil at jeg skal gå. Det er faktisk slik at man må gå, hvertfall for de som skal rekke jobb. Jeg tror mye jatting kan ha motsatt effekt. Men selvsagt alt dette er jo ulikt fra barn til barn. Er man usikker bør man snakke med personalet. Viktig at man framstår som trygg og tydelig voksen i leveringssituasjoner. Barn merker fort om man selv er lei seg/synes det er styr/kjipt under levering.

[AnonymBruker]

På 22.10.2020 den 21.35, AnonymBruker skrev:

Her pleide jeg å bruke 20-30 minutter på levering da mitt barn var utrygg på barnehagen, jeg ble med inn og satte meg på gulvet med barnet og tok initiativ til litt enkel og kort lek, spurte henne hvor hun ville leke, hvem hun ville leke med, pratet om de snille ansatte og snille barna, hvor gøy de skulle ha det i dag osv, snakket opp barnehagen veldig. Snakket samtidig om at jeg kommer å henter deg etter slik og slik, feks etter dere har spist frukt, så hun fikk "tidspunkt" å forholde seg til. 

Mens jeg gjorde det her kom ene ansatte og begynte å delta i praten og leken, være tilgjengelig for barnet uten å presse seg på, og når hun begynte å slippe litt fra meg viste jeg henne at det gikk fint. Var alltid der et par minutter etter hun begynte å leke uten meg. Så sier jeg at nå må jeg dra, jeg skal på jobb, gjentar at de skal ha det fint i dag og når jeg henter. Da var det sjeldent gråt 😊 gikk jeg før hun viste tegn på å være klar ble det mye gråt og urolige netter hjemme, så var tydelig at det gjorde henne utrygg. 

Nå pga coronaen får jeg ikke lov til det, men det går heldigvis mye bedre nå. Jeg sitter utenfor med barnet en liten stund, kanskje 5 minutter. Så spørr jeg om hun er klar, jada det er hun sier hun, så da går vi inn døren og så tar jeg en liten prat med den ansatte (bare sånn tilfeldig, om været eller hva som helst) så barnet varmes opp, og så kan jeg gå. 

Selv om barnet slutter å gråte 10 minutt etter du har dratt så er det ikke alle som slutter å gråte fordi det går bra, men fordi de innfinner seg situasjonen. Og jeg merket tydelig på mitt barn at hun var en av de som bare "resignerte" og gikk over til lek, ikke fordi hun ville men fordi det var forventet av henne. Når jeg begynte å ta meg tid til å gjøre hun trygg så merket vi stor bedring hjemme også på både atferd, søvn og legge stund.

Er selvsagt ikke alle som har tid til å bruke så lang tid på levering, men det er da mitt råd. For noen funker det jo best å bare ta det kort og raskt, for andre ikke. Du må kjenne på hva du tror ditt barn trenger og kreve at barnehagen møter deg litt på halvveien i det minste så barnet kan bli trygg på levering det er så viktig! Alle barn er ulike og trenger ulike ting, men mamma vet stort sett best 😊

(merk at jeg ikke har brukt 30 minutter hver dag i flere år altså, men i utrygge perioder tar det så lang tid og så går det seg til så jeg stort sett brukte bare 10 minutter men med samme rutinen) 

Anonymkode: e4d31...576

Det er så viktig det du sier her! 

Kan jeg spørre, hvordan fant du ut at hun bare resignerte? Jenta mi slutter å gråte med en gang jeg har gått, og de sier hun har hatt det fint, men er litt stille. Jeg var også stille pga personlighet, men veit ikke om det er tilfelle med barnet mitt.. 

Anonymkode: f9e16...bcd

[AnonymBruker]

Det å bruke lang tid med barnet pp levering er virkelig ikke å anbefale. Det gir barnet hele tiden falske forhåpninger om at mamma ikke skal gå, og barnet sitter med en uro og stress i seg og en angst hele tiden om at mamma skal dra snart. Noen barn prøver også iherdig å finne på ting for at mamma ikke skal gå. (Skriver mamma, vet at mange pappaer også leverer, men min erfaring er at fedre er flinkere til korte avskjeder) Etter 16 år i arbeid med barn har jeg sett at raske farvel er det beste for barnet, når de ansayte i bhg er der og tar vare på barnet og snakker om følelsene, og trøster. Det er viktig at barnet får kjenne på følelsene av savn/ sepaprasjon og lære seg å håndtere dem. Det vil de ikke få mulighet til hvis mamma er der til barnet er fornøyd med at hun går. Det er bare å utsette problemet. Snakker her om helt normale barn, ikke barn med lærevansker eller sepaprasjonsangst o.l.

Anonymkode: 290d3...48a

[AnonymBruker]

På 22.10.2020 den 12.30, AnonymBruker skrev:

Og hvordan foreslår du at vi får det til alene, når ungen niklamrer seg til oss?

Å løsne seg fysisk fra et barn som klamrer seg fast med all styrken han har, er faktisk ikke lett. Heldigvis forstår de i vår bhg det, og den ansatte kommer oss i møte og hjelper å løsne barnet forsiktig fra meg. 

Her tilrettelegger heldigvis de ansatte etter hvert barn. De hjelper å avlede på den måten det enkelte barn trenger. Markus roer seg ofte om han får gå inn og holde matboksen sin selv. Theo roer seg om de kommer ham i møte med yndlingsleken hans - som de har lagt klar og passer på at ingen andre barn får leke med. Ole trenger gjerne en litt roligere start, og er ikke klar for å sitte på bordet og spise med de andre - da får han sitte for seg selv på et bord vekke fra de andre. 

En ting er om ungen griner litt, og en gang iblant. Men om det er fullstendig hylgrining og panikk-skriking at mamma ikke gåååå, så skal de selvsagt ikke bare si pyttpytt dette går fint, bare gå du... 

Anonymkode: 61c12...fcf

Men hva skal vi gjøre da? Kan ikke rive ungen ut av armene til forelderen. Vet ikke hvordan det er i andre bhg men i vår har vi ikke tid til å bruke 15 min på å motta et barn. Er ofte få ansatte og mange barn om morgen. Hvis vi er to voksne kl 8 for eks, mener du virkelig at vi skal bruke god tid på å ta imot hver enkelt barn? Dere må jo gi fra dere barnet! Noen må jo sitte ved spisebordet med barna. En har kanskje en grinende på fanget, men noen må smøre skivene, sette de i stolene, osv. Det går ikke ann å bruke hundre år på å roe ned et barn mens foreldrene er der. Du går, og med en gang forelderen ikke er i bhg så går det ofte fort over. Det er jo nettopp fordi du er der at barnet bare hyler og vil til deg

Anonymkode: dc380...708

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så viktig det du sier her! 

Kan jeg spørre, hvordan fant du ut at hun bare resignerte? Jenta mi slutter å gråte med en gang jeg har gått, og de sier hun har hatt det fint, men er litt stille. Jeg var også stille pga personlighet, men veit ikke om det er tilfelle med barnet mitt.. 

Anonymkode: f9e16...bcd

Vanskelig å forklare, men merket det bare på henne. Hun deltok i lek men lekte mest for seg selv, og når hun deltok i lek med andre var det så "falsk" glede på en måte. Hun koste seg, men kan nesten forklares som at du går på besøk til noen du er usikker på, og du koser deg, prater og har det fint men tar aldri av jakken og sier til de du er på besøk hos at du kanskje må dra snart så du har en "ut"? 

Merket det også på at hun generelt var en utrygg unge, hadde mye mareritt og fikk panikk for å bli forlatt hele tiden, bare vi gikk på do liksom. Når vi da begynte å ta følelsene mer på alvor og trygge henne så har det blitt en helt annen unge og hverdag. 

Jeg personlig synes ingenting om at barn skal gråte panisk fordi vi voksne mener det går fint. Det er deres følelser og de skal bli tatt på alvor. Så i det minste ta barnet, forklar at du forstår hvorfor hen er lei seg, at det er dumt mamma må på jobb men slik er det dessverre osv, vis forståelse og prat med barnet, ikke bare si hadet og dra. Av og til må man, men det burde unngås så godt det lar seg gjøre mener nå jeg. 

Anonymkode: e4d31...576

[AnonymBruker]

Som ansatt har jeg sagt til foreldrene at det er de som må ta initiativ og levere barnet til meg, så ikke jeg blir den store stygge ulven ovenfor barnet. Jeg snakker selvfølgelig med barnet og ønsker velkommen, sier hva vi skal, osv, i et forsøk på å gjøre adskillelsen lettere.

Når barnet har blitt levert til meg trøstes det, eller distraheres det - alt etter hva jeg vet barnet trenger og responderer best på.

Men det er altså foreldrene som må ta steget og levere barnet til meg - da først kan jeg bidra ‘fysisk’ med å få løs armer og bein som klamrer seg til foreldrene.

Anonymkode: 9fadf...b16

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hva skal vi gjøre da? Kan ikke rive ungen ut av armene til forelderen. Vet ikke hvordan det er i andre bhg men i vår har vi ikke tid til å bruke 15 min på å motta et barn. Er ofte få ansatte og mange barn om morgen. Hvis vi er to voksne kl 8 for eks, mener du virkelig at vi skal bruke god tid på å ta imot hver enkelt barn? Dere må jo gi fra dere barnet! Noen må jo sitte ved spisebordet med barna. En har kanskje en grinende på fanget, men noen må smøre skivene, sette de i stolene, osv. Det går ikke ann å bruke hundre år på å roe ned et barn mens foreldrene er der. Du går, og med en gang forelderen ikke er i bhg så går det ofte fort over. Det er jo nettopp fordi du er der at barnet bare hyler og vil til deg

Anonymkode: dc380...708

Det vi alltid har gjort i vår barnehage er å spørre foreldrene om vi skal overta barnet nå. Når barnet klamrer seg til mamma sier jeg: Vil du at jeg skal ta henne nå? Mamma sier ja, og da hjelper jeg til med å overta barnet. Om barnet gråter når mamma går så sier jeg at jeg sender en melding om en stund. 
Man står da ikke bare å ser på, man må kommunisere med foreldrene og ta ansvar i situasjonen. 

Anonymkode: 8cadc...e22