Dere som ble gravide i alder 40+

[AnonymBruker]

Hva var de største ulempene eller fordelene ved å bli gravid "så sent"? 

Følte dere noe på alderen? Hvordan var det å være blant de eldste mødrene i barnehagen osv? 

Anonymkode: e45a7...40b

[asterix]

Jeg har jo flere barn fra før og føler rett og slett at det ikke er noen forskjell fra da jeg fikk de andre. Like greit å være gravid, føde, amme osv osv. Jeg føler meg ikke noe annerledes nå enn da de eldste var små.

Eneste forskjellen er at jeg nå i praksis har et "enebarn" med mange store/voksne søsken som vesla elsker å være med. Så pga det, enda mer avslappet enn med de andre. 

[AnonymBruker]

Jeg var 36 og 39 da jeg fikk barn (svarer selv om jeg var et år for ung )

Både fysisk og mentalt har jeg vært i mye bedre form i 30-årene enn 20-årene. Så fysisk har det ikke vært noen ekstra utfordringer for meg i det hele tatt å være gravid. Var kvalm og sliten i 1. trimester med begge, men ikke mer enn normalt. Litt bekkenløsning, men ikke noe som hemmet meg annet enn at jeg måtte sette meg ned og hvile ryggen midtveis i en ikea-runde to dager før fødsel. 

Jeg var i 100% jobb i hele mine svangerskap, var ikke vekke fra jobb annet enn for de vanlige svangerskapskontrollene. 

Det eneste negative jeg føler på med å være "gammel", er at jeg tenker en del på at om mine barn får barn, og like sent som meg, blir jeg en veldig gammel bestemor, og kanskje jeg ikke klarer være barnevakt og støtte mine barn som de støtter meg. Og jeg får antageligvis ikke se barnebarna vokse opp og bli voksne  Det synes jeg er skikkelig kjipt. 

Hadde jeg hatt et valg, skulle jeg fått barn ti år tidligere, men det er kun av den grunnen der. 

Jeg har også følt meg utenfor blant andre mødre i bhg, åpen barnehage, barselgruppe, o.l. Der merker jeg at jeg er "hum gamle". Selv om jeg bor i Bergen, hvor det liksom skal være mer vanlig med eldre mødre, er det tydeligvis ikke det akkurat i min bydel. Barselgruppen var alle nesten 10 år yngre enn meg.. 

Men, trøster meg med at forskning viser at barn av eldre mødre er lykkeligere

Anonymkode: 3b395...24e

[AnonymBruker]

Jeg fikk eldste når jeg var 20 år, og nr 2 som 41 åring. Vanvittig forskjell, som 20 åring var jeg ikke sliten et minutt, alt bare gikk uten noen problemer. Som godt voksen blir jeg mye fortere sliten ved nattevåk, samt at jeg synes alt er litt mer styr, og bekymrer meg mer ikke minst 😄. Men trives som småbarnsmor nå, og gjorde det for 20 år siden også. Tror vi er laget for å få barn litt før 40, men ikke alltid det passer. 

Anonymkode: 9c03f...65f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk eldste når jeg var 20 år, og nr 2 som 41 åring. Vanvittig forskjell, som 20 åring var jeg ikke sliten et minutt, alt bare gikk uten noen problemer. Som godt voksen blir jeg mye fortere sliten ved nattevåk, samt at jeg synes alt er litt mer styr, og bekymrer meg mer ikke minst 😄. Men trives som småbarnsmor nå, og gjorde det for 20 år siden også. Tror vi er laget for å få barn litt før 40, men ikke alltid det passer. 

Anonymkode: 9c03f...65f

Jeg var motsatt på punktet med nattevåk. Taklet dette MYE bedre i 40-åra enn i tyveåra. Men tror ikke jeg hadde taklet det nå som jeg er enda eldre.
Selve graviditeten var nok litt tyngre; skyldes mye at jeg hadde litt mye fostervann. 
Fødselen gikk også greit, var sprekest av alle på barsel.... men det kom nok mye av at de andre var førstegangsfødende og hadde hatt inngrep under fødsel, KS osv. 

 

Anonymkode: 4e35b...392

[AnonymBruker]

Jeg var 39 første gang. Følte det var et helt normalt svangerskap. I følge legen min var det et drømmesvangerskap. Var kvalm og sliten i starten, men ellers ingen problemer. 

Fødselen ble planlagt ks, men dette skyldtes at babyen lå i tverrleie så ikke noe med alder å gjøre. Barnet hadde full pott på apgar score etter fødsel, og jeg var oppe og gikk på under et døgn senere. Fikk mange kommentarer fra de ansatte om hvor sprek jeg var. Følte meg selvsagt litt uggen men i fin form. Har sluppet unna mye av problemene med nattevåk da jeg fikk en rolig sovebaby.

8 mnd senere ble jeg uplanlagt gravid igjen, måneden før min 40-årsdag. 
Nå har jeg nettop fylt 42 og er 11 uker på vei igjen.

Anonymkode: 186d5...719

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar! Det belyser litt mer. Jeg ser bok veldig mørkt på det å bli mor igjen som 40 åring, men det er kanskje overdreven svartmaling. Godt poeng dette med at eldre søsken kan være med litt å leke med den lille. De var tette de eldre barna mine, så kanskje derfor jeg tenker tilbake på spedbarnstiden som utrolig stressende. Nå vil det jo være store barn pluss en baby. Bare det å komme seg ut døra var et mareritt med flere små. 

 

TS

 

Anonymkode: e45a7...40b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange gode svar! Det belyser litt mer. Jeg ser bok veldig mørkt på det å bli mor igjen som 40 åring, men det er kanskje overdreven svartmaling. Godt poeng dette med at eldre søsken kan være med litt å leke med den lille. De var tette de eldre barna mine, så kanskje derfor jeg tenker tilbake på spedbarnstiden som utrolig stressende. Nå vil det jo være store barn pluss en baby. Bare det å komme seg ut døra var et mareritt med flere små. 

 

TS

 

Anonymkode: e45a7...40b

Det ER ekstrem mye svartmaling og skremselspropaganda. Både lege og jordmor himlet med øynene over at jeg ville ta NIPT-test, for altså, det var jo så liten sjanse for at noe var galt. 

Du må huske på at du må skille mellom ØKT fare og STOR fare.. Når du er 40, har du økt fare for bla downs. Men sannsynligheten er fremdeles faktisk 99% for at barnet IKKE har downs.. Faren øker fra veldig veldig veldig liten, til veldig veldig liten.. 

De aller, aller fleste klarer seg helt fint. 

Nattevåk og sånt takler gjerne eldre mødre bedre, da de gjerne er mindre opptatt av å skulle være med på alt mulig, mindre redd for å gå glipp av alt mulig, tar ting roligere, er mindre stresset for hva andre tenker, osv. 

Anonymkode: 3b395...24e

[Gjest Sugar Plum Fairy]

Moren min var 41 da jeg ble født. Det har nok vært noen ulemper med det. Foreldrene mine fulgte meg ikke opp like godt, de foretrakk at jeg satt med en bok heller enn å lære meg å sykle og stå slalom. Slikt var de liksom «ferdig» med. Ikke bare at man har mindre energi som 40-åring, men at man ikke har like mye pågangsmot og stå på-vilje. De ville ikke bli med på FAU, treninger osv. heller. De fulgte opp mine eldre søsken på en helt annen måte, mens med meg ville de helst at alt bare skulle gå av seg selv tror jeg. 

dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men er verdt å tenke på. Er man klar for å følge opp enda et barn i 18 år? Er ikke bare småbarnstida man må tenke på.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sugar Plum Fairy skrev:

Moren min var 41 da jeg ble født. Det har nok vært noen ulemper med det. Foreldrene mine fulgte meg ikke opp like godt, de foretrakk at jeg satt med en bok heller enn å lære meg å sykle og stå slalom. Slikt var de liksom «ferdig» med. Ikke bare at man har mindre energi som 40-åring, men at man ikke har like mye pågangsmot og stå på-vilje. De ville ikke bli med på FAU, treninger osv. heller. De fulgte opp mine eldre søsken på en helt annen måte, mens med meg ville de helst at alt bare skulle gå av seg selv tror jeg. 

dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men er verdt å tenke på. Er man klar for å følge opp enda et barn i 18 år? Er ikke bare småbarnstida man må tenke på.

Hvor har du det fra at folk på 40 har mindre stå-på-vilje og pågangsmot? Det vil jeg gjerne se link og forskning som viser. 

At DINE foreldre oppfører seg sånn, for de stå for selv. Mine foreldre var 25 da de fikk meg, og de var heller aldri med i FAU, min mor så aldri en eneste håndballkamp, jeg har aldri stått på slalom i hele mitt liv, og ja, de oppfordret sterkt til egenlek og lesing, og lekte sjelden med meg.. Det har nok null og niks med alder, du, og det meste med personlighet.. 

Anonymkode: 3b395...24e

[Gjest Sugar Plum Fairy]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du det fra at folk på 40 har mindre stå-på-vilje og pågangsmot? Det vil jeg gjerne se link og forskning som viser. 

At DINE foreldre oppfører seg sånn, for de stå for selv. Mine foreldre var 25 da de fikk meg, og de var heller aldri med i FAU, min mor så aldri en eneste håndballkamp, jeg har aldri stått på slalom i hele mitt liv, og ja, de oppfordret sterkt til egenlek og lesing, og lekte sjelden med meg.. Det har nok null og niks med alder, du, og det meste med personlighet.. 

Anonymkode: 3b395...24e

Jeg skriver at «dette gjelder selvfølgelig ikke alle»! herregud, her får man svi for alt. SELVFØLGELIG gjelder det ikke alle, SELVFØLGELIG kan man være sånn uavhengig av alder. Må man skrive alle forbehold for alt man skriver her? Jeg fortalte bare om min situasjon og trodde det kom ganske klart frem.

Mine foreldre var ikke sånn med mine eldre søsken, derfor tror jeg det har med alder å gjøre - eller, rettere sagt at man har hatt barn tidligere og ikke er klar for en ny full runde. Kanskje heller det siste. Gidder absolutt ikke å finne forskning til deg på det, har heller ikke prøvd å påstå at det er forskningsbasert. Men forskning på at barn nr 2, 3 osv blir fulgt opp dårligere enn nr 1 har jeg lest forskning på. Finn det sjæl.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Sugar Plum Fairy skrev:

Jeg skriver at «dette gjelder selvfølgelig ikke alle»! herregud, her får man svi for alt. SELVFØLGELIG gjelder det ikke alle, SELVFØLGELIG kan man være sånn uavhengig av alder. Må man skrive alle forbehold for alt man skriver her? Jeg fortalte bare om min situasjon og trodde det kom ganske klart frem.

Mine foreldre var ikke sånn med mine eldre søsken, derfor tror jeg det har med alder å gjøre - eller, rettere sagt at man har hatt barn tidligere og ikke er klar for en ny full runde. Kanskje heller det siste. Gidder absolutt ikke å finne forskning til deg på det, har heller ikke prøvd å påstå at det er forskningsbasert. Men forskning på at barn nr 2, 3 osv blir fulgt opp dårligere enn nr 1 har jeg lest forskning på. Finn det sjæl.

Om det er fordi det ikke er barn nr 1, fatter jeg ikke hvorfor du da skriver det i denne tråden. Det er ikke det den handler om. 

Og ja, jeg har også tro på at barn nr 2+ får mindre oppfølging - og det er da også ganske naturlig.. Men som du selv sier, det har ingenting med alder på forelderen å gjøre, så da har det altså ikke noe som helst i denne tråden å gjøre. 

Anonymkode: 3b395...24e

[AnonymBruker]

Hvordan var det for dere som fikk en atpåklatt? Opplevde dere det som stressende at barna hadde veldig ulike behov? Her vil det bli 10 og 6 års forskjell dersom vi velger å fullføre svangerskapet. 

 

Jeg er livredd for alt mulig nå. Redd for at vi er for gamle til å bli foreldre igjen, redd for at den fine lille familien kommer "ut av balanse" dersom vi får ett barn til, redd for at de eldre barna våre vil syns det er slitsomt å alltid måtte ta hensyn til en liten en, redd for å bli sliten og utålmodig, redd for at vi voksne blir lei av å ikke få komme igang med fritidsaktivitet igjen (vi har ikke drevet med egne fritidsaktiviteter de siste 10 årene), også faktisk litt redd for hva andre skal si (gammel mor). Jeg er redd for alt nå. Jeg er også redd for barselstiden. Jeg tror bare jeg fortsatt er i sjokk over denne graviditeten. 

Anonymkode: e45a7...40b

[AnonymBruker]

Bare tull og svada at det er så risky å bli mamma som 40 åring! Det er jo kjempevanlig og snakker du med generasjonen som idag er 50-60 år finner du ut at maaange av dem ble født av mødre på 40+. Det har alltid vært helt vanlig for damer å føde i den alderen. Min mor ble født av 40 år gammel mamma, har alltid tenkt at det er helt fin alder å få barn! Hvorfor ødelegge 20 årene med småunger, best å vente litt og være ung og fri først. Kan være mamma resten av livet. Ung og fager, ikke så lenge 

Kjør på og kos deg! 

Anonymkode: 5d741...691

[AnonymBruker]

Svigermor ble mamma etter fylte 40 å hun leker å turner rundt på gulvet med ungen. Hun er kjempe flink og følger henne opp med allt. Tror ikke alder har så mye å si. Er mer personlighet og hva man er villig til å gi. 

Anonymkode: e2ec6...cff

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svigermor ble mamma etter fylte 40 å hun leker å turner rundt på gulvet med ungen. Hun er kjempe flink og følger henne opp med allt. Tror ikke alder har så mye å si. Er mer personlighet og hva man er villig til å gi. 

Anonymkode: e2ec6...cff

Ikke sant! Jeg vil til og med tørre å påstå at det faktisk i noen tilfeller holder en lenge «ung og sterk»

Anonymkode: d494f...0be

[AnonymBruker]

Jeg fikk en liten gutt for et par mnder siden, og er 41. Selve graviditeten gikk helt fint, men syntes det var tyngre å være høygravid nå enn da jeg var i 20-årene. Jeg hadde planlagt ks (ikks pga alder, men bakenforliggende sykdom), og fikk høre at jeg kom meg uvanlig fort etter fødsel. Til og med sykepleier på oppvåkningen kommenterte hvor pigg jeg var. Oppe og gikk samme dag, og trillet tur en uke etterpå. Takler også nattevåk bedre nå, og er generelt en tryggere mamma enn jeg var i 20-årene. 
Når det er sagt, gikk vi noen runder med oss selv da jeg oppdaget graviditeten. Vi hadde mange bekymringer, men så langt har det gått over all forventning.

Anonymkode: 4ff91...802

[pingeling]

Jeg ble gravid når jeg fylte 40, og jeg har ingenting å sammenligne mot.  Jeg var litt bekymret i starten for at ungen ikke skulle være frisk, men fikk tett oppfølging og etter blodprøver og ultralyd ved uke 13 (tror jeg det var) så roet det seg veldig siden alt virket bra. 

Jeg fikk svangerskapsdiabetes, men det er fordi jeg har PCO med insulinresisten noe jeg har hatt siden tenårene.  Utover ekstra oppfølging pga det så var graviditeten helt fantastisk.  Elsket å gå gravid og ingen plager.  Masse energi og trente igjennom hele svangerskapet. 

Jeg ble satt i gang 2 uker før termin pga svangerskapsdiabetes, og det tok litt tid før fødselen kom i gang og sånn sett tok det litt tid.  Endte med KS siden ungen stanget hodet mot bekkenet og ikke kom seg ned.  Var raskt oppe etter fødsel og KS.

Småbarnslivet har vært helt supert. Har godt med overskudd og masse tålmodighet. Føler ikke at jeg skiller meg noe fra de andre foreldrene i barnehagen.  Jeg snakker med alle,  og føler jeg har like god kontakt med de yngre foreldrene i barnehagen som de på samme alder som meg. 

Det eneste gangene jeg tenker på alderen er når jeg leser om det på Forumet.

[pingeling]

Og det med overskudd og lek f.eks. er like mye personavhengig som alder.  Min mor fikk meg når hun var 20, og er sånn sett ganske ung mormor (63).   Hun er en fantastisk mormor, men er litt passiv, og er sjeldent med i lek.  Og bærer ikke rundt på datteren min. 

Svigermor  bærer rundt, styrer og ordner.  Leker og deltar i fantasilek.  Varter opp og er veldig tilstedeværende.  Hun tippet akkurat 75.  Samme med svigerfar som er passert 80.  Han har vesentlig mer overskudd og deltar mye mer enn min egen far på 63.

[AnonymBruker]

Har brukt hele helgen på å fundere meg ihjel. Det er ikke en lett avgjørelse dette her. Jeg hadde gjort meg "ferdig" med babyer, barnehage, bleieskift, nattevåk og mye mer. Jeg har store skolebarn som greier alt selv og jeg blir utslitt av tanken på å måtte starte på nytt. Jeg hatet tanken på å gjennomføre alternativet og blir kvalm av det også. Har vurdert å kontakte amathea for en rådgivningstime der. 

 

Kan  legge til at siste fødsel var svært smertefull men ellers ukomplisert. Jeg fikk ikke epidural til tross for at jeg ba om det, og jeg opplevde å bli "umyndiggjort" ved at de ignorerte meg fullstendig og kom med varme omslag som et plaster på såret. Dette sitter veldig i meg, spesielt dette at jeg opplevde å ikke bli hørt. Jeg mistet all kontroll og har liten tillit til jordmødre som jeg opplever ikke brydde seg om meg under fødsel. Dette er en av hovedgrunnene for at jeg vurderer abort. Mulig jeg har fått fødselsangst. Jeg hadde det fint etter fødsel men sverget at jeg aldri skulle sette barn til verden igjen. Første fødsel var bedre, da fikk jeg epidural. Er likevel livredd for å bli ignorert/umyndiggjort igjen. Jeg følte en maktesløshet som jeg ikke vil oppleve igjen ! 

TS

Anonymkode: e45a7...40b