Hvorfor klager så mange over studenttilværelsen?

[AnonymBruker]

Hvorfor er den så ille ifølge mange?

Anonymkode: 525cb...096

[AnonymBruker]

Tja, det er det jo mange ulike grunner til? 

- dårlig økonomi

- ensomhet

- press om å jobbe i tillegg til å studere, og bruke ferier på å jobbe i stedet for å faktisk ha fri

- være langt vekke fra venner og familie

- bo trangt og dårlig

- sliter faglig, og vanskelig å få hjelp og støtte

- osv. 

Anonymkode: 7cc18...828

[AnonymBruker]

Hvis du har sett folk klage så har du vel sett hva de klager over også? 

Anonymkode: 24d8d...9e1

[AnonymBruker]

Jeg er student og merker at jeg sliter. Vil helst droppe ut. Blir helt nedfor av dette, men nå har jeg bare ett år igjen. Og for mye studielån til å avslutte.

Heldigvis er jeg hjemme nå. Bor egentlig 4 timer unna i studentbolig i en liten bygd med null nettverk. Jeg har ingen venner der, har prøvd å få det.

Det er nesten fælt å si det - men jeg er glad for digital undervisning. Hvis jeg hadde vært langt unna, ville jeg nok møtt veggen igjen og gått i depressiv periode.

Det er også krevende å jobbe i takten. Et semester går fort, og du må lære deg kunnskap fort. Merker at jeg ikke er skapt til slikt, liker å ha god tid til å lære og plutselig noe nytt.

Skulle nok aldri søkt studie, når jeg tenker meg om. Men gjort er gjort. 

Anonymkode: 3ba1e...c7b

[AnonymBruker]

Jeg jobber ved siden av studiene, så for meg er det slitsomt. Jeg har 100 % studier i tillegg jobber jeg over 50 %, så jeg har jobb ca 150 %, pluss at alle vaktene mine er på kveldstid. Jeg jobber kveld ca 4 dager i uka, jobber mellom 20-30 timer i uka, og KUN på kveldstid, så jeg har ikke så mye fritid. Jobber i tillegg ALLE helger. 

Så jeg gleder meg til at jeg er ferdig med studiene og kan få en vanlig 100 % jobb, enten på dagtid eller turnus. Men å bare jobbe kveldsvakter er ganske kjipt, samtidig som man er opptatt med studier på dagtid. 

Anonymkode: 441a7...db1

[AnonymBruker]

Skjønner at det er kjipt, men tror kanskje de skal slutte å snakke om at det er så vanskelig å spare opp egenkapital i studietida osv. Man får studielån, liksom. 

 

Anonymkode: 408ad...e5e

[AnonymBruker]

Jeg studerte for ca 10 år siden. Det var 5 veldig innholdsrike og morsomme år, men jeg husker at det var mange tunge stunder også. Man har konstant dårlig samvittighet for det faglige man ikke får satt seg inn i, selv om man tilbringer lange dager og helger på lesesalen. Jeg jobbet 2-3 dager i uken, pluss helger, så fritid hadde jeg ikke. Delte kollektiv med 3-4 andre, så det var som regel fest/nach/besøk/bråk hjemme. Var ikke rom for mye avslapning. Følte jeg ikke hadde noe sikkerhetsnett. Hvis jeg f.eks skulle blitt syk eller innlagt hadde jeg jo blitt liggende etter i studieløpet og måttet tatt opp mer studielån. Var konstant stressa og blakk.

Men jeg hadde det stort sett kjempegøy som student. Var sammen med mine beste venner hver eneste dag og det var en tid hvor jeg prioriterte meg selv og det jeg ville. 

Nå jobber jeg, og jeg føler det utgjør 30% av det stresset jeg hadde som student. 

Anonymkode: eeb0a...349

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at det er kjipt, men tror kanskje de skal slutte å snakke om at det er så vanskelig å spare opp egenkapital i studietida osv. Man får studielån, liksom. 

 

Anonymkode: 408ad...e5e

Man får 8200 kr pr mnd. Ja det er mye å leve på gitt. Det er ikke en selvfølge at alle får seg en jobb, særlig ikke nå med korona. Du kan jo legge deg på 8200 i mnd selv å se hvor mye du har å rutte med etter husleie, mat, telefon etc. 

Anonymkode: 24d8d...9e1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at det er kjipt, men tror kanskje de skal slutte å snakke om at det er så vanskelig å spare opp egenkapital i studietida osv. Man får studielån, liksom. 

 

Anonymkode: 408ad...e5e

Hvorfor i alle dager skal de det? Det ER vanskelig å spare egenkapital i studietida. Og jada, man får studielån, men altså, det er LÅN, som man skal betale tilbake... De som ikke studerer, men går rett ut i jobb, sparer opp EK, og det blir vanskelig for de som har studert å konkurrere mot dem på boligmarkedet når de endelig får seg jobb de også. 

Anonymkode: 7cc18...828

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man får 8200 kr pr mnd. Ja det er mye å leve på gitt. Det er ikke en selvfølge at alle får seg en jobb, særlig ikke nå med korona. Du kan jo legge deg på 8200 i mnd selv å se hvor mye du har å rutte med etter husleie, mat, telefon etc. 

Anonymkode: 24d8d...9e1

Du, det gjorde jeg for ikke så lenge siden. Jeg skjønner at det er tungt, men at man ikke får lagt seg opp penger til egenkapital.. Det synes jeg er drøyt at man klager på. 

Anonymkode: 408ad...e5e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du, det gjorde jeg for ikke så lenge siden. Jeg skjønner at det er tungt, men at man ikke får lagt seg opp penger til egenkapital.. Det synes jeg er drøyt at man klager på. 

Anonymkode: 408ad...e5e

Ja for din situasjon er jo lik alle andres? Siden det gikk fint med deg så er det sånn for andre også? Det er andre som har et problem? 
 

Anonymkode: 24d8d...9e1

[Gjest Ezio]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at det er kjipt, men tror kanskje de skal slutte å snakke om at det er så vanskelig å spare opp egenkapital i studietida osv. Man får studielån, liksom. 

Anonymkode: 408ad...e5e

Vet du hva et lån er?

Dette studieåret får du 123 519 kr i lån, der opp til 49 408 kr kan omgjøres til stipend dersom du holder deg innenfor inntekts- og formuekravene samt fullfører graden din til normert tid. Om du da tar en mastergrad, som nærmest har blitt nødvendig i dag, så sitter du igjen med minst 370 000 kr i lån. Jeg sier minst, for lånet blir høyere for hvert år pga inflasjon.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er den så ille ifølge mange?

Anonymkode: 525cb...096

At du i det hele tatt spør så dumt, gjør at jeg lurer på om det er noe poeng å svare på det såkalte spørsmålet ditt. Dette blir som å forklare hvorfor er 1 + 1 = 2.

Studenter har fått det betydelig verre de siste 20+ årene. 

1. Det er langt flere studenter idag, sammenlignet med 90-tallet. 

2. Støtten er lavere idag justert for inflasjon, sammenlignet med 90-tallet og tidlig 2000-tallet.

3. Karakterkravene er blitt brutale, den såkalte generasjon prestasjon og økning i antall studenter gjør at en karakter som var verdt noe tidligere, slik som karakteren C, blir idag ansett som verdiløs. 

4. Ikke bare er det flere studenter idag, men de studerer lenger - kravene til lenger utdanning er altså til stede. 

5. Antallet typiske student jobber som er tilgjengelig har gått kraftig ned sammenlignet med 90-tallet og tidlig 2000-tallet. Dette gjør at en får dobbel, NEGATIV effekt, nemlig det at antallet studenter fortsetter å øke samtidig som typiske stillinger uten de store kravene til kvalifikasjoner, blir fullstendig pulverisert av både automatisering og digitalisering. Selv stillinger som krever høyere utdanning har blitt utsatt for digitalisering de siste årene. 

6. Flere sliter psykisk / mentalt. Mye ensomhet. Hele samfunnet føles som å bli tvunget til å delta under Olympiske leker (OL-krav), når man tross alt ikke er en "topp idrettsutøver". 

7. Støtten fra Lånekassen strekker ikke til og er ikke engang i nærheten av å dekke de reelle kostnadene i byer som Oslo, Bergen og Tr.heim der trenden er at man skal studere i minst 5 eller 6 år, men på grunn av forsinkelser, så blir det gjerne det også 7 eller 8 år til sammen, og da har man brukt opp antallet år i Lånekassen.

Mange sliter med å finne deltidsjobb, for det er rett og slett ikke nok stillinger rundt. De som finner seg jobb, blir uansett bundet til en arbeidsgiver, noe som er svært uheldig, siden det gjør at en ikke får foretatt verken utveksling eller noe som helst. Folk som kanskje kunne også tenkt seg å studere i utlandet, ser at det ikke er noe poeng, spesielt med en svak krone i forhold til andre valutaer. Ingen arbeidsgiver kommer til å "holde av" plassen din mens du tar 5 - 6 måneder utveksling (eller eventuelt mer).

Per idag er situasjonen slik at en ikke kan studere uten å ha betydelig hjelp hjemmefra, fra sine foreldre, kombinert med det å ha en deltidsjobb som samtidig ikke skal gå utover studiene, noe den dessverre ofte gjør. 

Problemet er også at når man ikke har foreldrene i ryggen sin, så er man avhengig av nettopp en arbeidsgiver. Med andre ord, uten penger i form av foreldrene sin støtte hjemmefra eller deltidsjobb, så kan en ikke starte stabilt på et studium og tro at en skal kunne fullføre på normert tid med de karakterene en setter seg selv som et mål, eller rettere sagt, som samfunnet "setter" pris på.

Dette er et problem som kommer til å bli bare verre og verre de neste årene, og noe vil måtte gjøres med dette, for den gamle ideen fra 90-tallet og før dette igjen der man hadde grei støtte fra Lånekassen er for lengst over. Ideen om at man kunne bare "jobbe litt om sommeren" er også over for lengst. 

Hva kan gjøres? Det må nesten åpnes opp for at man kan ta opp større tilleggslån - noe slik som 500.000 kr ekstra der man supplerer den faste summen på 123.000 kroner med ca 100.000 kr ekstra per år. Hvor mye av den summen bør være lån og hvor som eventuelt skal bli stipend, kan sikkert diskuteres, men summen bør gjøres tilgjengelig - at muligheten er der. 

Så de som finner seg deltidsjobb som passer akkurat dem, vil ikke ha behov for dette lånet jeg foreslår, mens de som IKKE finner seg en passende deltidsjobb vil kunne likevel studere uten problemer, dog med større personlig lånekostnad. For slik situasjonen er nå, så begynner det å bli uholdbart. Bare de siste 12 årene har vi nå vært gjennom tre økonomiske kriser (Finans- og boligkrisen, oljekrisen og nå Korona) og dette begynner å bli helt vilt. En får fanken meg ikke "pause" før neste krise er i gang igjen, like rundt hjørnet.

 

Anonymkode: 3b35b...942

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du i det hele tatt spør så dumt, gjør at jeg lurer på om det er noe poeng å svare på det såkalte spørsmålet ditt. Dette blir som å forklare hvorfor er 1 + 1 = 2.

Studenter har fått det betydelig verre de siste 20+ årene. 

1. Det er langt flere studenter idag, sammenlignet med 90-tallet. 

2. Støtten er lavere idag justert for inflasjon, sammenlignet med 90-tallet og tidlig 2000-tallet.

3. Karakterkravene er blitt brutale, den såkalte generasjon prestasjon og økning i antall studenter gjør at en karakter som var verdt noe tidligere, slik som karakteren C, blir idag ansett som verdiløs. 

4. Ikke bare er det flere studenter idag, men de studerer lenger - kravene til lenger utdanning er altså til stede. 

5. Antallet typiske student jobber som er tilgjengelig har gått kraftig ned sammenlignet med 90-tallet og tidlig 2000-tallet. Dette gjør at en får dobbel, NEGATIV effekt, nemlig det at antallet studenter fortsetter å øke samtidig som typiske stillinger uten de store kravene til kvalifikasjoner, blir fullstendig pulverisert av både automatisering og digitalisering. Selv stillinger som krever høyere utdanning har blitt utsatt for digitalisering de siste årene. 

6. Flere sliter psykisk / mentalt. Mye ensomhet. Hele samfunnet føles som å bli tvunget til å delta under Olympiske leker (OL-krav), når man tross alt ikke er en "topp idrettsutøver". 

7. Støtten fra Lånekassen strekker ikke til og er ikke engang i nærheten av å dekke de reelle kostnadene i byer som Oslo, Bergen og Tr.heim der trenden er at man skal studere i minst 5 eller 6 år, men på grunn av forsinkelser, så blir det gjerne det også 7 eller 8 år til sammen, og da har man brukt opp antallet år i Lånekassen.

Mange sliter med å finne deltidsjobb, for det er rett og slett ikke nok stillinger rundt. De som finner seg jobb, blir uansett bundet til en arbeidsgiver, noe som er svært uheldig, siden det gjør at en ikke får foretatt verken utveksling eller noe som helst. Folk som kanskje kunne også tenkt seg å studere i utlandet, ser at det ikke er noe poeng, spesielt med en svak krone i forhold til andre valutaer. Ingen arbeidsgiver kommer til å "holde av" plassen din mens du tar 5 - 6 måneder utveksling (eller eventuelt mer).

Per idag er situasjonen slik at en ikke kan studere uten å ha betydelig hjelp hjemmefra, fra sine foreldre, kombinert med det å ha en deltidsjobb som samtidig ikke skal gå utover studiene, noe den dessverre ofte gjør. 

Problemet er også at når man ikke har foreldrene i ryggen sin, så er man avhengig av nettopp en arbeidsgiver. Med andre ord, uten penger i form av foreldrene sin støtte hjemmefra eller deltidsjobb, så kan en ikke starte stabilt på et studium og tro at en skal kunne fullføre på normert tid med de karakterene en setter seg selv som et mål, eller rettere sagt, som samfunnet "setter" pris på.

Dette er et problem som kommer til å bli bare verre og verre de neste årene, og noe vil måtte gjøres med dette, for den gamle ideen fra 90-tallet og før dette igjen der man hadde grei støtte fra Lånekassen er for lengst over. Ideen om at man kunne bare "jobbe litt om sommeren" er også over for lengst. 

Hva kan gjøres? Det må nesten åpnes opp for at man kan ta opp større tilleggslån - noe slik som 500.000 kr ekstra der man supplerer den faste summen på 123.000 kroner med ca 100.000 kr ekstra per år. Hvor mye av den summen bør være lån og hvor som eventuelt skal bli stipend, kan sikkert diskuteres, men summen bør gjøres tilgjengelig - at muligheten er der. 

Så de som finner seg deltidsjobb som passer akkurat dem, vil ikke ha behov for dette lånet jeg foreslår, mens de som IKKE finner seg en passende deltidsjobb vil kunne likevel studere uten problemer, dog med større personlig lånekostnad. For slik situasjonen er nå, så begynner det å bli uholdbart. Bare de siste 12 årene har vi nå vært gjennom tre økonomiske kriser (Finans- og boligkrisen, oljekrisen og nå Korona) og dette begynner å bli helt vilt. En får fanken meg ikke "pause" før neste krise er i gang igjen, like rundt hjørnet.

 

Anonymkode: 3b35b...942

Du har rett. Skjønner ikke samfunnet heller. Hvordan kan boligprisene fortsette å nå rekordnivåer når korona herjer? Mange har fått sparken og økonomien går dårligere og det er mye usikkerhet rundt varighet. Men likevel fortsetter boligprisene å eksplodere. 

Anonymkode: 525cb...096

[Gjest Ezio]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har rett. Skjønner ikke samfunnet heller. Hvordan kan boligprisene fortsette å nå rekordnivåer når korona herjer? Mange har fått sparken og økonomien går dårligere og det er mye usikkerhet rundt varighet. Men likevel fortsetter boligprisene å eksplodere. 

Anonymkode: 525cb...096

Er jo helt sjukt. Nevnte det akkurat i en annen tråd, boligprisene på Grünerløkka har gått fra 35000 kr pr kvm i 2008 til 86000 i dag. I Lillestrøm fra 23000 kr til 49000 kr. Og lønningene er hverken tre- eller doblet siden den gang...

[herzeleid]

Tror det også handler litt om opplært mentalitet. Som student blir du jo konstant fortalt at studentlivet innebærer dårlig råd og hvor hardt det er, så en del av utsagnene går nok på repeat uten videre refleksjon. Du har samtidig organisasjoner som jobber med å klage på dine vegne, så da er klaging garentert

[AnonymBruker]

6 minutter siden, herzeleid skrev:

Tror det også handler litt om opplært mentalitet. Som student blir du jo konstant fortalt at studentlivet innebærer dårlig råd og hvor hardt det er, så en del av utsagnene går nok på repeat uten videre refleksjon. Du har samtidig organisasjoner som jobber med å klage på dine vegne, så da er klaging garentert

Enig, er jo det samme som mange andre "svake" grupper. 

Anonymkode: 05bcb...4e6

[AnonymBruker]

Godt at det er frivillig å studere da. Sytpeiser. Ta dere heltidsjobb i butikk hvis det er så grusomt å studere. 

Anonymkode: 33baf...089

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta dere heltidsjobb i butikk hvis det er så grusomt å studere. 

Tror jeg vil heller studere enn å jobbe i butikk. Helt grusomt å jobbe i butikk. 

Man studerer jo for å få en bedre jobb og for å gjøre det lettere i livet. 

Anonymkode: a738c...9d8

[Gjest TheCatLady]

Jeg har alltid vært glad i å være student, men det har også vært kjipe opplevelser. Første gang jeg studerte var jeg veldig mye ensom og sleit veldig med studiene. Så det var ikke en god opplevelse på grunn av det. 

Men da jeg har begynte å studere som voksen så likte jeg det veldig godt. Ja, var litt ensom da også og det er mye stress i perioder. Samtidig så har man den friheten og liker godt å lære og fordype meg. 

Akkurat det med dårlig råd har alltid gått greit for min del, men har nok vært heldig og funnet billige steder å bo. 

Jeg synes ikke at livet med jobb er så fantastisk alltid heller jeg da. Som student får man mye gratis i form av sosiale aktiviteter. Når man er i jobb er ikke det like enkelt har jeg oppdaget. Mange er for eksempel lite interesserte i å bli kjent med noen nye og det er mye forpliktelser og forventninger fra andre.