Tror ikke jeg stoler på mannen min lenger - vet ikke lenger hva jeg skal gjøre..

[AnonymBruker]

Lang tekst, jeg trenger hjelp med å sortere tankene. Jeg er så lei meg om dagen fordi jeg har innsett at jeg kanskje ikke stoler på mannen min likevel.. 

Jeg og mannen min har vært sammen i 15 år. Vi har vært gift i 5 år. Gjennom alt jeg vil dele, er den eneste grunnen til at vi har holdt sammen den sterke kjærligheten jeg har/hadde for han. Og antakelig vice verca. 

Når vi møttes var det mye krangling mellom oss, jeg kunne ofte si ting som gjorde at han ble sint. Vi var veldig forskjellige og jeg måtte endre væremåten min, hvordan jeg pratet og passe på hva jeg sa, for å unngå å havne i krangel med han. 

Før jeg møtte mannen min så hadde jeg en kompis som jeg i fylla lå med en gang. Han hadde følelser for meg, mens jeg bare ønsket vennskap. Sexen som vi hadde ønsket jeg bare å glemme fordi jeg aldri har funnet han et snev attraktiv. Når jeg ble sammen med mannen min valgte jeg å kutte ut vennskapet med min kompis fordi det ble feil å være venner når han ikke ønsket mitt forhold noe godt. Mannen min spurte (da kjærester) om hvem han var siden han var avbildet på fb med meg og andre venner (vennen min og jeg hadde felles venner). Jeg sa vi bare var venner. Han spurte om vi hadde hatt sex. Jeg sa nei, fordi jeg ville ikke at noen skulle vite det, er ikke noe jeg er stolt av.

Ved en senere anledning lot jeg mannen låne pc´n min. Der hadde han funnet en gammel messenger chattelogg som tydeligvis fantes langt inne en eller annen mappe på pcn min. Han er datakyndig. Der hadde han funnet gamle messengerlogger (før hans tid) av at jeg flørter og prater med andre menn. Blant annet eksen min, og denne vennen min der jeg snakker om dette med sexen vi hadde osv. Mannen min vekker meg midt på natta den gangen og blir kjempesint. Han dytter meg i ned sengen og slår meg. Jeg burde gått den gangen det skjedde men gjorde det nå ikke.. Vi kranglet masse om dette i etterkant og han snakket om sine perfekte venner og hvordan han aldri kunne gjort noe sånt. Jeg levde i lang tid med å bli kalt for hore o.l. og hver gang en mann sa hei til meg så fikk jeg regla på nytt for han måtte jeg ha ligget med. Ett år etter snokingen fortalte en venninne av han at han faktisk har ligget med ei av jentene i gjengen. Jeg fikk bekreftet at det stemte og jeg ble helt knust. Han legger seg flat og slutter å prate om denne kompisen min. Han krever at vi starter med blanke ark. (jeg kan derfor ikke lenger prate om det = frustrert)

Han har også drukket veldig mye på fester og ved en anledning blitt voldelig mot meg foran vennene hans. De kjenner til problemene hans siden at han har vært voldelig mot han som han har ligget med i gjengen fikk jeg vite i etterkant. Men blanke ark, får ikke prate om det. 

Årene etterpå: Han mister lysten til å ha sex med meg og blir stresset når jeg kysser han fordi det "betyr sex" (nei). Han blir slapp mens vi har sex og ved en hendelse velger han å blir han sint og sier at han aldri har funnet meg attraktiv. For meg føltes forholdet over denne gangen. Den kvelden er vi langt av gårde for å hjelpe hans familie så jeg kan ikke akkurat bare dra hjem. Det ender opp med at han vil starte med blanke ark så jeg kan ikke lenger prate om det. 

Vi flytter fra hverandre og blir sammen igjen, jeg blir gravid og vi får et barn. Han drikker og er dust. Men når han går inn i pappapermisjon så forandrer han seg. Han har blitt den mannen jeg ønsket hele tiden. Men så begynner vi å krangle igjen og han gjentar som oftest "vi er sammen men jeg føler meg så alene". En natt velger jeg å snoke på telefonen hans mens han sover, fordi jeg synes det er rart at han aldri prater med meg og tenker han prater med andre. Jeg fant da ut at han prater med to andre. Ene er siste eksen hans som han fortsatt omgikk da han møtte meg og den andre er en dame som han datet. Han snakker med dem om barn om personlige ting mellom meg og han og snakker med dem om ting han ikke vil snakke med meg om. Blant annet når vi skal få barn nr 2 osv, noe jeg har prøvd å prate med han om. Jeg konfronterer han, han sier unnskyld, vi starter med blanke ark så jeg kan ikke prate om det. 

Vi skal flytte så jeg rydder i ting, blant annet hans ting. Jeg kommer plutselig over bilder av eksen hans, bikinibilder og mange sexy bilder av henne. Jeg konfronterer han og ber han kaste det. Han sier unnskyld, vi starter med blanke ark og jeg kan ikke prate om det. Neste gang vi flytter kommer jeg over masse kjærlighetsbrev (før min tid) der det er detaljert sexuelle ting. Samme her, blanke ark, kan ikke prate om det.

Jeg kan ikke prate med han om fortid, da blir han bare sint. Han er blir også sint om jeg blir engasjert i en samtale med han og snakker litt høyere. Jeg blir alltid så lei meg av det fordi det føles som at han ikke kjenner meg etter så lang tid, og jeg fortsatt må endre meg etter hans ønske. 

Dette er bare en brøkdel av tingene. Jeg er ikke en sjalu type, mannen min drar på gutteturer flere ganger i året og jeg lar han alltid være i fred når han er borte. Kun han som tar kontakt om han vil. Jeg ber ikke om å se mobilen hans, har ikke noen passord, han har et privatliv. Vi har fått flere barn(3) sammen og lever liksom et flott liv. Jeg er veldig glad i den mannen jeg har nå i hverdagen. Han er en skikkelig flott far, og setter meg og barna foran alt annet. Jeg elsker han og er forelsket, men..

Problemet mitt er at jeg ikke lenger vet om jeg stoler på han. Jeg har lyst til å snoke. Får jeg muligheten så ville jeg snoket og de gangene jeg har gjort det så har jeg sittet med hjertet i halsen fordi jeg vet at det er en viss sjanse. Etterpå blir jeg så lei meg, fordi tillit er så viktig. Jeg trodde jeg stolte på han, men jeg vet ikke lenger. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Som du skjønner med blanke ark - ikke prate om det, så er ikke dette en type som gidder å gå til parterapi. 

 

 

 

Anonymkode: ccb21...e93

[AnonymBruker]

Hva gir han deg i forholdet? En bra pappa kan han være uten deg! 

Dette er ikke er ett sunt forhold!!! Du utsletter deg selv. Dere vil aldri få det bra sammen. Alt dere ikke kan snakke om kommer til å slå dere i ansiktet en dag. Og det vil ikke ende bra! 

Anonymkode: 5cb57...3e7

[~ m a u d e ~]

Fy faen for et jævla drama!

Det å snoke er det aller siste du skal gjøre!

Du bør

a) gå fra mannen

b) oppsøke terapi og ta et oppgjør med oppveksten din

Jeg er brennsikker på at det er oppveksten som er årsak til at du nå har havnet i et slikt kaos, og tror at løsningen er å snoke.

Barna dine vil deretter tro at dette er normalen, og - vips! - så oppstår det tre nye familier med en slik usunn dynamikk, vold og drama.

Kom deg vekk! 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, ~ m a u d e ~ skrev:

Fy faen for et jævla drama!

Det å snoke er det aller siste du skal gjøre!

Du bør

a) gå fra mannen

b) oppsøke terapi og ta et oppgjør med oppveksten din

Jeg er brennsikker på at det er oppveksten som er årsak til at du nå har havnet i et slikt kaos, og tror at løsningen er å snoke.

Barna dine vil deretter tro at dette er normalen, og - vips! - så oppstår det tre nye familier med en slik usunn dynamikk, vold og drama.

Kom deg vekk! 

Du har rett, jeg har vokst opp med omsorgsvikt.

Anonymkode: ccb21...e93

[AnonymBruker]

Han er ikke lenger voldelig og er stort sett en perfekt mann, om jeg later som at fortiden ikke finnes. Men føler det slik i det siste at jeg lurer på om jeg bare har holdt et falskt smil hele veien og latet som at ting er bra. Jeg innser at jeg kanskje ikke ser sannheten selv, at jeg har fått et slags tunnelsyn. 

Anonymkode: ccb21...e93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har rett, jeg har vokst opp med omsorgsvikt.

Anonymkode: ccb21...e93

Du kan ikke la barna dine oppleve det samme! 
 

 

Anonymkode: 8b506...948

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke la barna dine oppleve det samme! 
 

 

Anonymkode: 8b506...948

Barna har ikke opplevd denne siden ved forholdet vårt. Sammen med dem er den "perfekte fasaden". Så vet ikke om de evnt opplever noe som ikke er bra. 

Anonymkode: ccb21...e93

[~ m a u d e ~]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har rett, jeg har vokst opp med omsorgsvikt.

Anonymkode: ccb21...e93

Ja, det står tydelig å lese mellom linjene.

Ingen som er vokst opp i et sunt hjem ville godtatt å

- jenke seg for at han ikke skal bli sint

- bli kalt stygge ting

- bli slått og dyttet

- og flere andre av disse tingene

Og tenk så mye bedre du ville hatt det uten disse tingene. Uten masse drama!

Dessverre er du nok enda der at hvis du hadde funnet en snill og god mann, så ville du ha tenkt at det var noe «galt» med han. Vi alle søker etter den som behandler oss som «den vi føler oss som». Det vil si, om du har liten respekt for deg selv, så vil du tiltrekkes de som har liten respekt for deg. Og har du høy selvrespekt, så vil du tiltrekkes de som har høy respekt for deg.

Men!

Det er aldri for sent å ha en god barndom!

Det kan jeg selv skrive under på.

Det første du bør gjøre er å få opp selvrespekten. Deretter kommer aversjonen mot dårlige menn, og tiltrekningen til gode menn - helt av seg selv!  

[Gjest theTitanic]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lang tekst, jeg trenger hjelp med å sortere tankene. Jeg er så lei meg om dagen fordi jeg har innsett at jeg kanskje ikke stoler på mannen min likevel.. 

Jeg og mannen min har vært sammen i 15 år. Vi har vært gift i 5 år. Gjennom alt jeg vil dele, er den eneste grunnen til at vi har holdt sammen den sterke kjærligheten jeg har/hadde for han. Og antakelig vice verca. 

Når vi møttes var det mye krangling mellom oss, jeg kunne ofte si ting som gjorde at han ble sint. Vi var veldig forskjellige og jeg måtte endre væremåten min, hvordan jeg pratet og passe på hva jeg sa, for å unngå å havne i krangel med han. 

Før jeg møtte mannen min så hadde jeg en kompis som jeg i fylla lå med en gang. Han hadde følelser for meg, mens jeg bare ønsket vennskap. Sexen som vi hadde ønsket jeg bare å glemme fordi jeg aldri har funnet han et snev attraktiv. Når jeg ble sammen med mannen min valgte jeg å kutte ut vennskapet med min kompis fordi det ble feil å være venner når han ikke ønsket mitt forhold noe godt. Mannen min spurte (da kjærester) om hvem han var siden han var avbildet på fb med meg og andre venner (vennen min og jeg hadde felles venner). Jeg sa vi bare var venner. Han spurte om vi hadde hatt sex. Jeg sa nei, fordi jeg ville ikke at noen skulle vite det, er ikke noe jeg er stolt av.

Ved en senere anledning lot jeg mannen låne pc´n min. Der hadde han funnet en gammel messenger chattelogg som tydeligvis fantes langt inne en eller annen mappe på pcn min. Han er datakyndig. Der hadde han funnet gamle messengerlogger (før hans tid) av at jeg flørter og prater med andre menn. Blant annet eksen min, og denne vennen min der jeg snakker om dette med sexen vi hadde osv. Mannen min vekker meg midt på natta den gangen og blir kjempesint. Han dytter meg i ned sengen og slår meg. Jeg burde gått den gangen det skjedde men gjorde det nå ikke.. Vi kranglet masse om dette i etterkant og han snakket om sine perfekte venner og hvordan han aldri kunne gjort noe sånt. Jeg levde i lang tid med å bli kalt for hore o.l. og hver gang en mann sa hei til meg så fikk jeg regla på nytt for han måtte jeg ha ligget med. Ett år etter snokingen fortalte en venninne av han at han faktisk har ligget med ei av jentene i gjengen. Jeg fikk bekreftet at det stemte og jeg ble helt knust. Han legger seg flat og slutter å prate om denne kompisen min. Han krever at vi starter med blanke ark. (jeg kan derfor ikke lenger prate om det = frustrert)

Han har også drukket veldig mye på fester og ved en anledning blitt voldelig mot meg foran vennene hans. De kjenner til problemene hans siden at han har vært voldelig mot han som han har ligget med i gjengen fikk jeg vite i etterkant. Men blanke ark, får ikke prate om det. 

Årene etterpå: Han mister lysten til å ha sex med meg og blir stresset når jeg kysser han fordi det "betyr sex" (nei). Han blir slapp mens vi har sex og ved en hendelse velger han å blir han sint og sier at han aldri har funnet meg attraktiv. For meg føltes forholdet over denne gangen. Den kvelden er vi langt av gårde for å hjelpe hans familie så jeg kan ikke akkurat bare dra hjem. Det ender opp med at han vil starte med blanke ark så jeg kan ikke lenger prate om det. 

Vi flytter fra hverandre og blir sammen igjen, jeg blir gravid og vi får et barn. Han drikker og er dust. Men når han går inn i pappapermisjon så forandrer han seg. Han har blitt den mannen jeg ønsket hele tiden. Men så begynner vi å krangle igjen og han gjentar som oftest "vi er sammen men jeg føler meg så alene". En natt velger jeg å snoke på telefonen hans mens han sover, fordi jeg synes det er rart at han aldri prater med meg og tenker han prater med andre. Jeg fant da ut at han prater med to andre. Ene er siste eksen hans som han fortsatt omgikk da han møtte meg og den andre er en dame som han datet. Han snakker med dem om barn om personlige ting mellom meg og han og snakker med dem om ting han ikke vil snakke med meg om. Blant annet når vi skal få barn nr 2 osv, noe jeg har prøvd å prate med han om. Jeg konfronterer han, han sier unnskyld, vi starter med blanke ark så jeg kan ikke prate om det. 

Vi skal flytte så jeg rydder i ting, blant annet hans ting. Jeg kommer plutselig over bilder av eksen hans, bikinibilder og mange sexy bilder av henne. Jeg konfronterer han og ber han kaste det. Han sier unnskyld, vi starter med blanke ark og jeg kan ikke prate om det. Neste gang vi flytter kommer jeg over masse kjærlighetsbrev (før min tid) der det er detaljert sexuelle ting. Samme her, blanke ark, kan ikke prate om det.

Jeg kan ikke prate med han om fortid, da blir han bare sint. Han er blir også sint om jeg blir engasjert i en samtale med han og snakker litt høyere. Jeg blir alltid så lei meg av det fordi det føles som at han ikke kjenner meg etter så lang tid, og jeg fortsatt må endre meg etter hans ønske. 

Dette er bare en brøkdel av tingene. Jeg er ikke en sjalu type, mannen min drar på gutteturer flere ganger i året og jeg lar han alltid være i fred når han er borte. Kun han som tar kontakt om han vil. Jeg ber ikke om å se mobilen hans, har ikke noen passord, han har et privatliv. Vi har fått flere barn(3) sammen og lever liksom et flott liv. Jeg er veldig glad i den mannen jeg har nå i hverdagen. Han er en skikkelig flott far, og setter meg og barna foran alt annet. Jeg elsker han og er forelsket, men..

Problemet mitt er at jeg ikke lenger vet om jeg stoler på han. Jeg har lyst til å snoke. Får jeg muligheten så ville jeg snoket og de gangene jeg har gjort det så har jeg sittet med hjertet i halsen fordi jeg vet at det er en viss sjanse. Etterpå blir jeg så lei meg, fordi tillit er så viktig. Jeg trodde jeg stolte på han, men jeg vet ikke lenger. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Som du skjønner med blanke ark - ikke prate om det, så er ikke dette en type som gidder å gå til parterapi. 

 

 

 

Anonymkode: ccb21...e93

Problemet ditt er slett ikke at du har lyst til å snike. Problemet ditt er at du velger å leve med denne mannen. At du snakker om tillit er bare tull. Tillit har ingen av dere, og det er heller ingen av dere som fortjener den. 

[Gjest theTitanic]

**snoke**

[PM75]

Den ene parten i et forhold kan ikke ensidig beslutte av så store saker ikke skal prates om! Du har valgt å få tre barn med han. Det betyr at du må få mannen din i tale for å se om dere har en fremtid sammen eller ikke. 

[Rosatoast]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Lang tekst, jeg trenger hjelp med å sortere tankene. Jeg er så lei meg om dagen fordi jeg har innsett at jeg kanskje ikke stoler på mannen min likevel.. 

Jeg og mannen min har vært sammen i 15 år. Vi har vært gift i 5 år. Gjennom alt jeg vil dele, er den eneste grunnen til at vi har holdt sammen den sterke kjærligheten jeg har/hadde for han. Og antakelig vice verca. 

Når vi møttes var det mye krangling mellom oss, jeg kunne ofte si ting som gjorde at han ble sint. Vi var veldig forskjellige og jeg måtte endre væremåten min, hvordan jeg pratet og passe på hva jeg sa, for å unngå å havne i krangel med han. 

Før jeg møtte mannen min så hadde jeg en kompis som jeg i fylla lå med en gang. Han hadde følelser for meg, mens jeg bare ønsket vennskap. Sexen som vi hadde ønsket jeg bare å glemme fordi jeg aldri har funnet han et snev attraktiv. Når jeg ble sammen med mannen min valgte jeg å kutte ut vennskapet med min kompis fordi det ble feil å være venner når han ikke ønsket mitt forhold noe godt. Mannen min spurte (da kjærester) om hvem han var siden han var avbildet på fb med meg og andre venner (vennen min og jeg hadde felles venner). Jeg sa vi bare var venner. Han spurte om vi hadde hatt sex. Jeg sa nei, fordi jeg ville ikke at noen skulle vite det, er ikke noe jeg er stolt av.

Ved en senere anledning lot jeg mannen låne pc´n min. Der hadde han funnet en gammel messenger chattelogg som tydeligvis fantes langt inne en eller annen mappe på pcn min. Han er datakyndig. Der hadde han funnet gamle messengerlogger (før hans tid) av at jeg flørter og prater med andre menn. Blant annet eksen min, og denne vennen min der jeg snakker om dette med sexen vi hadde osv. Mannen min vekker meg midt på natta den gangen og blir kjempesint. Han dytter meg i ned sengen og slår meg. Jeg burde gått den gangen det skjedde men gjorde det nå ikke.. Vi kranglet masse om dette i etterkant og han snakket om sine perfekte venner og hvordan han aldri kunne gjort noe sånt. Jeg levde i lang tid med å bli kalt for hore o.l. og hver gang en mann sa hei til meg så fikk jeg regla på nytt for han måtte jeg ha ligget med. Ett år etter snokingen fortalte en venninne av han at han faktisk har ligget med ei av jentene i gjengen. Jeg fikk bekreftet at det stemte og jeg ble helt knust. Han legger seg flat og slutter å prate om denne kompisen min. Han krever at vi starter med blanke ark. (jeg kan derfor ikke lenger prate om det = frustrert)

Han har også drukket veldig mye på fester og ved en anledning blitt voldelig mot meg foran vennene hans. De kjenner til problemene hans siden at han har vært voldelig mot han som han har ligget med i gjengen fikk jeg vite i etterkant. Men blanke ark, får ikke prate om det. 

Årene etterpå: Han mister lysten til å ha sex med meg og blir stresset når jeg kysser han fordi det "betyr sex" (nei). Han blir slapp mens vi har sex og ved en hendelse velger han å blir han sint og sier at han aldri har funnet meg attraktiv. For meg føltes forholdet over denne gangen. Den kvelden er vi langt av gårde for å hjelpe hans familie så jeg kan ikke akkurat bare dra hjem. Det ender opp med at han vil starte med blanke ark så jeg kan ikke lenger prate om det. 

Vi flytter fra hverandre og blir sammen igjen, jeg blir gravid og vi får et barn. Han drikker og er dust. Men når han går inn i pappapermisjon så forandrer han seg. Han har blitt den mannen jeg ønsket hele tiden. Men så begynner vi å krangle igjen og han gjentar som oftest "vi er sammen men jeg føler meg så alene". En natt velger jeg å snoke på telefonen hans mens han sover, fordi jeg synes det er rart at han aldri prater med meg og tenker han prater med andre. Jeg fant da ut at han prater med to andre. Ene er siste eksen hans som han fortsatt omgikk da han møtte meg og den andre er en dame som han datet. Han snakker med dem om barn om personlige ting mellom meg og han og snakker med dem om ting han ikke vil snakke med meg om. Blant annet når vi skal få barn nr 2 osv, noe jeg har prøvd å prate med han om. Jeg konfronterer han, han sier unnskyld, vi starter med blanke ark så jeg kan ikke prate om det. 

Vi skal flytte så jeg rydder i ting, blant annet hans ting. Jeg kommer plutselig over bilder av eksen hans, bikinibilder og mange sexy bilder av henne. Jeg konfronterer han og ber han kaste det. Han sier unnskyld, vi starter med blanke ark og jeg kan ikke prate om det. Neste gang vi flytter kommer jeg over masse kjærlighetsbrev (før min tid) der det er detaljert sexuelle ting. Samme her, blanke ark, kan ikke prate om det.

Jeg kan ikke prate med han om fortid, da blir han bare sint. Han er blir også sint om jeg blir engasjert i en samtale med han og snakker litt høyere. Jeg blir alltid så lei meg av det fordi det føles som at han ikke kjenner meg etter så lang tid, og jeg fortsatt må endre meg etter hans ønske. 

Dette er bare en brøkdel av tingene. Jeg er ikke en sjalu type, mannen min drar på gutteturer flere ganger i året og jeg lar han alltid være i fred når han er borte. Kun han som tar kontakt om han vil. Jeg ber ikke om å se mobilen hans, har ikke noen passord, han har et privatliv. Vi har fått flere barn(3) sammen og lever liksom et flott liv. Jeg er veldig glad i den mannen jeg har nå i hverdagen. Han er en skikkelig flott far, og setter meg og barna foran alt annet. Jeg elsker han og er forelsket, men..

Problemet mitt er at jeg ikke lenger vet om jeg stoler på han. Jeg har lyst til å snoke. Får jeg muligheten så ville jeg snoket og de gangene jeg har gjort det så har jeg sittet med hjertet i halsen fordi jeg vet at det er en viss sjanse. Etterpå blir jeg så lei meg, fordi tillit er så viktig. Jeg trodde jeg stolte på han, men jeg vet ikke lenger. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Som du skjønner med blanke ark - ikke prate om det, så er ikke dette en type som gidder å gå til parterapi. 

 

 

 

Anonymkode: ccb21...e93

Han her høres ut som en sosiopat. Han har jo tydelige manipulerende, psykisk og fysisk vold, etc.. Hvorfor lar du deg selv gå igjennom dette? Og ikke si at du "blir pga barna", det kan rett og slett være utrolig skadelig for dem å ha han som far.

[AnonymBruker]

«Blanke ark, vi kan ikke snakke om det mer» 

hvem bestemmer at det er blank ark? Han?  

kan ikke rømme fra situasjoner med banke ark, når er vi ferdig med det! Hallo ..

enten gå i terapi, jobb dere gjennom «blanke ark bunken» og virkelig legg det bak dere 

elles må du gå ifra han, du lever med 20 ulike rosa elefanter i rommet hver dag 

Anonymkode: 44511...104

[AnonymBruker]

Altså, dere har jo snart brukt opp en skriveblokk med "blanke ark". 

Jeg forstår veldig godt at du ikke stoler på han, og utifra hva jeg leser så er det med god grunn. 

 

Anonymkode: 49252...b78

[Gjest Alterego666]

Han vil aldri bli bedre, og du vil aldri få det bra med ham.

Gå din vei. 

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lage en liste over:

 — Hva du ville savnet ved ham dersom dere gikk fra hverandre

— Hva du ikke ville savnet ved ham, og hvilke positive ting en skilsmisse ville medført (f.eks. mulighet til privatliv, slappe av hjemme og ikke gå på tå hev, mindre husarbeid osv.)

— Hvilke endringer må til for at du kunne blitt i ekteskapet. Skriv en liste for hva du måtte ha gjort, en liste for hva han måtte ha gjort, og en liste over hva dere felles måtte ha gjort. 
 

Synes også at maud her har et godt poeng med tanke på at du muligens gjentar oppveksten din. Så håper du reflekterer en del rundt det, og virkelig gransker dette.

Anonymkode: ae20c...07c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barna har ikke opplevd denne siden ved forholdet vårt. Sammen med dem er den "perfekte fasaden". Så vet ikke om de evnt opplever noe som ikke er bra. 

Anonymkode: ccb21...e93

Det kan du velge å tro. Men jeg skal love deg at de får med seg mye mer enn du tror. De ser hvor kuet du er og de ser at du ikke har det bra. De ser at far dominerer og de ser a og hører at dere ikke prater sammen om ting og finner gode løsninger for dere begge. 

Du lærer dem at slik du har det er ok, og du lærer dem også at det er ok at far tråkker over mor. 

Vil du at dine døtre og svigerdøtre skal ha det som du har det? Og vil du at dine sønner/svigersønnen skal tro at det er ok å være fæle og manipulerende som far? 

Sett en stopper nå. 

Å sette en strek over ting betyr ikke at det skal ties om det, det betyr at det ikke skal brukes mot hverandre. Ergo, det må være lov å prate om det. 

Anonymkode: 25eb1...e62

[AnonymBruker]

Min første tanke er ordtaket "På seg selv kjenner man andre". Han er blir sint på, å er stygg mot deg, for noe som er i din fortid, mens han selv driver med mye verre saker. 

Jeg hadde aldri stolt på ham. Jeg ville heller aldri godtatt at en mann slo meg, eller pratet nedsettende til meg. 

Både du å barna fortjener så mye bedre enn det.

 

Anonymkode: 92d03...624

[AnonymBruker]

Hvor mye selvrespekt har du igjen dersom du velger å bli? 

 

Anonymkode: 3187a...30a

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det siden sist gang han var voldelig?

Hva er grunnen til at han ikke er voldelig nå? Har han forandret seg? Eller går du på nåler og passer hele tiden på å være føyelig?

Anonymkode: b305a...5dc