Sykdom + trøstespising

[AnonymBruker]

Dette er det værste for meg. Være hjemme 24/7, være syk, kun ha lyst på usunn mat og trøstespiser. Spiser nesten bare fordi jeg kjeder meg og har lyst. Har jeg lyst å legge på meg? Nei! Klarer jeg å la være å trøstespise? Nei! 
Også er jeg syk, kan ikke gå ut. Kan ikke trene eller være i aktivitet. Det blir ingen normal hverdag. Alt faller sammen. Tar ikke en gang vitaminer.

Hva jeg vil med dette? Helst høre om andre som har det slik, eller har opplevd lignende.

Anonymkode: 20ad1...999

[AnonymBruker]

Ja, det er veldig vanlig.

Anonymkode: 24c00...044

[AnonymBruker]

Jepp, er der selv. Lagt på meg 15 kg etter sykemeldingen og påfølgende aap og ufør (over flere år altså). 
 

Jeg har en tredemølle jeg kan gå på fra tid til annen siden å gå ute ikke er like lett. 

Anonymkode: ea28d...12c

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig, og jeg har vært der selv. Siden det varte en god stund før jeg ble oppmerksom la jeg på meg mange kg. Jeg skammet meg og motvillig la om. Det tok ganske lang tid før kg forsvant for helsen var jo ikke bra. Sakte men sikkert er jeg kommet ned til en plass jeg er fornøyd. Jeg sluttet å trøstespise, begrenset vin-kvelder med venninner, spiste annerledes og mindre. Du har i allefall lagt merke til hva som skjer, så du har mulighet til å stanse og snu situasjonen. Jeg anbefaler på det sterkeste å gjøre noe snart, for det er knallhardt å gå ned kg.

Anonymkode: 4a52b...4ff

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik. Vært syk i 8 år. Trøsteklem

Anonymkode: 768fb...b75

[AnonymBruker]

Ja, jeg havnet der etter en stor operasjon. Tok halvannet år før jeg var klar for en endring. Det holdt når jeg måtte kjøpe større bukser og klær, og ikke kom inn i det jeg trivdes å gå i. Da fikk jeg nok, og bestemte meg for å ta tak før det ble snakk om mer vekt. Jeg hadde lagt på meg 5-7 kilo, så det er ikke MYE, men jeg var ikke helt komfortabel. Kan ikke og kunne ikke være i aktivitet, så det hjelper lite. 

Jeg trøstespiste ikke aktivt, men det ble bare sånn. Har ikke hatt tanken "Det er synd på meg, jeg fortjener noe godt", men jeg har slitt mye med kvalme, og da får jeg kun i meg salt mat. Tenker det er bedre med litt salte chips eller Ritz-kjeks enn ingenting. 

Jeg startet sakte, med å kutte ned fra godteri omtrent daglig til i helger. Så kuttet jeg ned på usunn mat, og startet å spise bare litt sunnere. Jeg fant ut at selv om jeg er syk, og kanskje spesielt fordi jeg er syk, så trenger kroppen god ernæring. Men det er IKKE lett å få til. Jeg innrømmer gladelig at halve uka blir det lette løsninger som ferdigpizza og posemat, men resten av uka er det stort sett mat lagd fra bunnen av. Ikke alltid nok grønnsaker, men prøver der jeg kan. Jeg har redusert porsjonene spesielt på middag og spiser bare til jeg ikke er sulten lengre. 

Har nå gått ned 3-4 kg over mange måneder, men jeg er faktisk fornøyd igjen. Går gjerne ned 1-2 kg til, men jeg passer inn i de fleste buksene igjen. Anbefaler deg å ta noen små grep nå, ikke mye av gangen, men du vil takke deg selv når du i alle fall stopper å gå opp i vekt og vedlikeholder der du er.

Anonymkode: 0d2b1...4bf

[AnonymBruker]

Det er vanlig, men ikke bra. Se om du klarer å erstatte trøstespisingen med andre vaner. Eks. ta deg en kopp te eller gå deg en tur i stedet? 

Anonymkode: 9e423...585

[AnonymBruker]

Gikk fra 57 kg til 111 kg på sju-åtte måneder. Fra å nesten ikke spise noe, til overspising og full inaktivitet. (Sykdom og dårlig forhold.) Tok meg mange år og full uføre før jeg nå har begynt å gå ned i vekt. (12 kg så langt)

Mitt råd er å lage deg en dagbok. På den ene siden skriver du opp hva du spiser, i hvilken sammenheng og hvorfor du tror du spiser akkurat nå. På den andre siden skriver du opp ting som gir deg glede. Innimellom så er det de små tingene i hverdagen som gir glede. Fuglesang, en blomst som holder på å springe ut, duftlys etc. Etterhvert finner du kanskje nøkkelen som skal til for å la trøstespisingen være og heller søke små gleder i hverdagen i stedet 😊

Anonymkode: a9434...e85

[AnonymBruker]

Veldig vanlig. Jeg slet da jeg var i mammaperm, og hadde fødselsdepresjon. Hjemme alene hele dagen, ingen som kunne stoppe meg fra å spise, og voldsomt sug etter "alt", og var så sliten og lei og nedfor at den trøsten jeg fikk av mat omtrent var eneste gleden jeg fant i hverdagen.

Anonymkode: 2da01...3c4