Hva er barnas beste? Samvær med forelder vs sosialt liv

[AnonymBruker]

Per og Kari ble skilt for 2 år siden. Kari flyttet ut med barna (nå 12 og 9 og 7 år) og bosatte seg 4 timer unna. Per har hatt samvær annenhver helg. Per har over tid vært bekymret for barnas ve og vel, og har stevnet Kari for retten for å enten overta hovedomsorgen, eller få utbedret bekymringspunktene hvis barna fortsatt skal bo hos henne. 

Kari sender motstevning og hevder barna selv ønsker å redusere samværet til hver 3. helg pga at reisen er slitsom og de går glipp av tid med venner. Per er bekymret for at Kari påvirker barna til å ønske dette, da de ikke gir uttrykk for dette under samvær. 

Hva er barnas beste i en slik situasjon? Samvær med far, eller sosialt liv? Og hvordan skal man håndtere faren for at barnas egne ønsker undertrykkes av mors? 

Anonymkode: 64f0a...3ef

[AnonymBruker]

Sosialt liv, uten tvil. Spesielt i denne alderen. Hadde barna vært i barnehagealder/tidlig barneskole ville jeg svart annerledes.

Anonymkode: 7f3ee...8f1

[Ulrikke]

Sosialt liv når de nærmer seg tenårene! Sånn er det bare.... 

At de ikke sier noe til far når de er der kan like gjerne være fordi de kvier seg for å si det selv, selv på direkte spørsmål. 

[AnonymBruker]

Samvær med far vil jeg si, soleklart. 7 og 9 år er virkelig "tidlig barneskolealder", og 12-åringen (alle 3)  bodde der far bor til h*n var 10, så h*n har jo allerede et etablert sosialt liv der også. 

Det er klart reisen er slitsom, jeg ville strukket meg langt for å gjøre den så hyggelig som mulig for alle tre, med lydbøker og stopp på macDonalds, eller felles togturer med spill og mat eller hva som må til. 

Litt føeksbilitet hadde vært best, slik at hvis 12-åringen har viktige kamper eller konserter eller sosiale tilstelninger så kan helgene byttes på, men å redusere samværet generelt virker ikke som en god løsning (annet enn det med reisevei). Vi far få kompensert noe med lengre ferier?

Anonymkode: 86b40...48b

[GammelKaktus]

Jeg vil si at det sosiale livet er det viktigste i den alderen.

Er jo ofte slik at barna kanskje ikke tør å si fra til den forelderen de er på samvær hos at de ikke ønsker så mye samvær å og at de foretrekker å være der de bor sånn at de for vært med sine venner.  Men i denne settingen regner jeg jo og med at de har venner og et sosialt liv hos Per med tanke på at de har bodd der før?

Men det viktigste her er jo hvorfor Per er bekymret for barnas ve og vel?? Det lurer jeg på... For hvis det er slik at mor er ustabil og ikke i stand til å ivareta barnas behov så er det viktigste at barna har en trygg base, uansett hvor den basen er. Men igjen, det spørs jo på hvor "dyp" denne bekymringen er.

[AnonymBruker]

Kari burde aldri flyttet så langt unna. Det er Karis skyld at de sitter i denne situasjonen, men likevel forventer Kari at det er Per som må ta konsekvensene ved å ha mindre samvær. Når barna har samvær med far bare 2-3 av 14 dager har de nok av dager til å være sosiale med venner og da bør det lille samværet de har trumfe. 

Anonymkode: f8d10...58c

[AnonymBruker]

Tid med far , de kam være sosiale  ellers 

Anonymkode: e3233...e51

[Gjest Chroma]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kari burde aldri flyttet så langt unna. Det er Karis skyld at de sitter i denne situasjonen, men likevel forventer Kari at det er Per som må ta konsekvensene ved å ha mindre samvær. Når barna har samvær med far bare 2-3 av 14 dager har de nok av dager til å være sosiale med venner og da bør det lille samværet de har trumfe. 

Anonymkode: f8d10...58c

Dette. Må være vondt for Per. 

[AnonymBruker]

Hvorfor flyttet mor dit?

Hva går bekymringen til far ut på?

Jeg som barn hadde ikke orket 8 timer med reise annenhver helg! Jeg går ut i fra at mor ikke vil flytte tilbake, så da kan løsningen være hver 3 helg hos far, eller at far søker jobb i mors by, og flytter dit og tar sikte på 50/50 så får han ta mer del i barnas liv.

Anonymkode: c7672...af7

[AnonymBruker]

 Det er jo helt umulig å svare på dette uten å vite hvorfor far er bekymret for barnas ve og vel.

Det beste for barna hadde vært om mor og far bodde nærmere hverandre, slik at de kunne opprettholdt sitt sosiale liv også under samvær. Jeg tenker at mors flytting så langt vekk har skapt et problem. Nå kan det selvfølgelig hende mor var nødt til å flytte så langt, men dersom denne flyttingen ikke var tvingende nødvendig mener jeg at mor den gang handlet egoistisk både mot barna og mot far.

Men nå er nå situasjonen som den er. Da tenker jeg at det første man må få klarhet i er om det er noe hold fars bekymringer. Dersom det er det, er det det som bør tas tak i først.

Hvis jeg var i fars situasjon ville jeg vurdert å flytte etter. Det er ikke rettferdig at far skal måtte flytte når det er mor som har skapt problemet, men det å være forelder handler ikke om retfterdighet for seg selv, det handler om å ta vare på barna. Dersom far har mulighet til å flytte nærmere mor vil han ha en mye bedre mulighet til å ta vare på barna sine, uavhengig av om det er noe hold i bekymringene, fordi barna da vil kunne være på samvær uten å gå glipp av ting på fritiden. Venner vil bli mer og mer viktig for dem jo eldre de blir. Dersom det er hold i bekymringene, og resultatet blir at barna skal bo mest hos far, vil det likevel være en god ting at far har flyttet nærmere. Da slipper barna å flytte fra vennene sine og begynne på ny skole. Det vil også gjøre samvær med mor lettere.

Dersom far blir boende der han bor, og det ikke er hold i bekymringene, så bør man lytte til barna når de opplever at samværet går ut over deres sosiale liv. Det betyr ikke nødvendigvis at samvær bør reduseres til hver tredje helg. Her kan de være lurt å være kreativ. Hva om det fortsatt er pappahelg annenhver helg, men kun annenhvver av disse er samvær hjemme hos far. Så kan far reise tim mors hjemsted annenhver av pappahelgene. Da er det ikke sikkert han finner et sted han kan ha overnattingsamvær (et hotellrom er gjerne dårlig egnet for det, men det kan jo hende det et bedre egnet alternativ). Selv uten ovrnatting kan far følge opp den helgen. Han kan kjøre til og fra aktiviteter, og invitere ungene med på ting. På denne måten viser far både at han er lydhør for barnas ønsker om å ikke miste sitt sosiale liv, og at han ønsker å ha dem i sitt liv. Det tror jeg er viktig i denne situasjonen. Dersom dette planlegges godt kan han kanskje få til litt alenetid med hvert barn i løpet av disse helgene, noe som også kan styrke relasjonen mellom far og barn.      

 

Anonymkode: 7a907...6a5

[Juniper]

Hvorfor var det greir for Per at Kari flyttet med ungene i sin tid? Han burde vært på ballen fra første stund, krevd 50% og nektet flytting! Det er jo for seint å klage nå! 

[-Titania-]

Det viktigste her er kanskje hvorfor far er bekymret for samværet med mor?  Hvorfor flyttet mor så langt unna? Far må jo ha godtatt dette på et tidspunkt. Det er jo en veldig lang og slitsom reisevei for barna såpass ofte.

Endret 21. oktober 2020 av -Titania-

[AnonymBruker]

Fire timer én vei er veldig langt for å reise annenhver helg for barn. Og det etter skoletid på fredag, og så søndag kveld før skole igjen. Her må far være lydhør overfor barna og ikke automatisk tenke at mor påvirket dem. Venner og det sosiale er dessuten veldig viktig jo eldre de blir, og det blir etterhvert viktigere enn foreldrene. Far bør for barnas skyld gå med på hver tredje helg, eller som den over foreslo, å selv reise til dem annenhver gang. Må den måten viser han barna at han er oppriktig interessert i dem.

At barna selv ikke sier at det blir for mye på direkte spørsmål er mest sannsynlig fordi de ikke tør.

Jeg kjenner til et tilfelle der far presset igjennom samvær og sine ønsker i alle år, uten å høre på mor. Barnet fortalte kun mor hva det egentlig følte og ville, og jattet bare med far. Da barnet ble eldre valgte barnet selv å kutte ut far og har nesten ikke kontakt lenger, fordi far aldri har vært lydhør for barnet og evnet å se barnets behov 

Anonymkode: d6d1b...381

[little fairy]

Kan far flytte nærmere? 

Mener jo egentlig at ved skilsmisse bør foreldre bo maks 1t unna slik samvær ikke blir et problem. Det er viktig å ha far i livet også. Nå vet ikke vi hvorfor Kari valgte flytte 4t unna, men man burde sett problemet komme. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri orket å reise 8 timer annenhver helg. Det høres slitsomt ut og når man på toppen mister det sosiale, som er viktig for barn, høres det pyton ut. 
Alle foreldre opplever å tidvis bli mindre viktig og venner er mye viktigere. Det er en normal utvikling. Husker selv hvordan det var og jeg kjenner det god igjen i mine barn. 
Det barna da trenger fra oss er at vi fortsatt er tilgjengelig og ikke føler oss avvist, at vi ikke avviser barna når vi opplever at de avviser oss og at vi trygger dem på at vi alltid er her. Og så vil de sakte, men sikkert komme tilbake og man får en annen relasjon, for da er de mer modne og litt mer voksen. 

Anonymkode: c4160...1ec

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Per og Kari ble skilt for 2 år siden. Kari flyttet ut med barna (nå 12 og 9 og 7 år) og bosatte seg 4 timer unna. Per har hatt samvær annenhver helg. Per har over tid vært bekymret for barnas ve og vel, og har stevnet Kari for retten for å enten overta hovedomsorgen, eller få utbedret bekymringspunktene hvis barna fortsatt skal bo hos henne. 

Kari sender motstevning og hevder barna selv ønsker å redusere samværet til hver 3. helg pga at reisen er slitsom og de går glipp av tid med venner. Per er bekymret for at Kari påvirker barna til å ønske dette, da de ikke gir uttrykk for dette under samvær. 

Hva er barnas beste i en slik situasjon? Samvær med far, eller sosialt liv? Og hvordan skal man håndtere faren for at barnas egne ønsker undertrykkes av mors? 

Anonymkode: 64f0a...3ef

Barnas beste i dette tilfelle er at spesielt de eldste faktisk blir hørt. Barn har rett til å se både sin mor og far. Per har heller ingen bevis på at Kari påvirker barna, så derfor er det viktig at noen sakkyndige snakker med disse barna om deres ønsker og behov. Når man har gjort dette, kan man ta stilling til hva deg beste er videre. 

Anonymkode: 6135d...844

[Lønnesirup01]

Jeg synes det er mye her som høres rart ut. Utgangspunktet i disse dager er jo 50/50 fordeling.

Hva var argumentet for at far skulle avspises med så lite? Hvorfor flyttet mor 4 timer unna? Hva gjør far bekymret for barnas ve og vel?

Det går an for foreldre å få tålelig avstand fra hverandre uten å måtte flytte fire timers kjøring unna. De fleste klarer seg i samme by. 

[AnonymBruker]

Litt sent å tenke på barnas beste etter at man faktisk har skilt seg, kanskje?

Anonymkode: 4aacd...ace

[Gjest Chroma]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Litt sent å tenke på barnas beste etter at man faktisk har skilt seg, kanskje?

Anonymkode: 4aacd...ace

Det er da aldri for sent å tenke på barnas beste.