Forskjell på hva man skal tåle fra samboer eller andre?

[AnonymBruker]

Mennesker sier ulike stygge ting til hverandre, men er det en forskjell på hva man skal tåle internt i forholdet, eller fra andre?

Tenkte eksempler

- Du er dum, sur , personlighetsting

- Du er tjukk osv, utseende ting

Skal man akseptere eller tåle dette på en annen måte om det kommer fra samboer eller fra andre?

Skal man f.eks si i fra/ stoppe det om det er fra andre, men tåle det fra samboer, eller omvendt

Anonymkode: a3593...2e5

[AnonymBruker]

Man skal ikke «tåle» å bli kalt hverken det ene eller det andre, ikke fra samboer, eller venner. 

en ting er at samboeren tar opp at han er bekymret for helsen din, og spør om dere sammen skal gjøre grep i hverdagen for å få bedre helse, men å si «du er feit, slank deg» er IKKE greit. 
Jeg setter heller pris på at samboer spør om noe er galt, fremfor å slenge ut «så sur du er i dag da». 

 

Anonymkode: 67559...b99

[Gjest Mysticgirl]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mennesker sier ulike stygge ting til hverandre, men er det en forskjell på hva man skal tåle internt i forholdet, eller fra andre?

Tenkte eksempler

- Du er dum, sur , personlighetsting

- Du er tjukk osv, utseende ting

Skal man akseptere eller tåle dette på en annen måte om det kommer fra samboer eller fra andre?

Skal man f.eks si i fra/ stoppe det om det er fra andre, men tåle det fra samboer, eller omvendt

Anonymkode: a3593...2e5

Man skal ikke tåle det fra noen.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt noe slikt fra mannen, i løpet av 15 år sammen, og ville på ingen måte akseptert det om et slikt begrep dukket opp. "Urimelig", eller "vært så sur i det siste", er vel det lengste vi kan strekke oss i forhold til omtale av den andre i negative ordelag. 

Jeg hørte nå og da at jeg var for høy, hadde flate bryst, med mer, gjennom tenårene, som mange andre. Men har aldri hørt det fra venninner eller kollegaer i voksen alder, det hadde jeg ikke akseptert. 

Jeg kan høre fra unger at jeg er dum og teit. Men da setter jeg meg rolig ned å forklarer hvorfor det ikke er fint å si slikt. 

Anonymkode: d8b0b...490

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke være samboer med noen som ikke er snill med meg! Han er også min venn, og venner viser hverandre respekt!

Anonymkode: b9621...12a

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Mennesker sier ulike stygge ting til hverandre, men er det en forskjell på hva man skal tåle internt i forholdet, eller fra andre?

Tenkte eksempler

- Du er dum, sur , personlighetsting

- Du er tjukk osv, utseende ting

Skal man akseptere eller tåle dette på en annen måte om det kommer fra samboer eller fra andre?

Skal man f.eks si i fra/ stoppe det om det er fra andre, men tåle det fra samboer, eller omvendt

Anonymkode: a3593...2e5

En samboer ønsker vel den andre vel? Min samboer kan si på en fleipete måte at jeg er feit eller teit, og jeg kan gjøre det samme, men det ligger ingenting bak og tonen er alltid spøkefull når det sies. Vi sier ikke sånne ting til hverandre seriøst. Det hadde ikke vært greit, hverken fra samboer eller andre.

Anonymkode: d52cf...887

[AnonymBruker]

Ingenting av dette er akseptabelt fra min kjære eller andre jeg har i mitt nær liv. Det blir månelyst og det bør komme en meget konkret og utfyllende grunn for at dette i det hele tatt skal tåles fra min side. 

Men, jeg er sykepleier så hvis en pasient syns jeg er dum, tjukk osv så får de syns det. Jeg er ikke det! 

Anonymkode: 9fddc...e2e

[AnonymBruker]

Ok. Nå skal jeg vri litt på dette. Tenk deg at du har 10 venner i livet ditt. Én av disse kaller deg stygge ting. Nå skal du velge en av dem som samboer, og så skal du velge en av dem som du avslutter vennskapet med. Hvorfor i heile verda skal du flytte sammen med han som er stygg med deg??? Slike folk dropper man!

Jeg var sammen med én som bl.a. brølte meg i ansiktet når han var sint for noe. Det kunne være bagateller, og det kunne være at han var sur for noe på jobb, men at han tok det ut på meg. Han overbeviste meg om at jeg måtte tåle såpass, han måtte få være seg selv hjemme. Det var jeg som var for sensitiv. Jeg derimot måtte smile hele tiden for at jeg ikke skulle ødelegge forholdet vårt. Satte jeg foten ned, så truet han med å slå opp siden jeg ødela forholdet, og han ble usikker på forholdet. I etterkant ser jeg at dette ikke er normal oppførsel. Kun én person i hele mitt 35 år lange liv har oppført seg slik mot meg, med unntak av noen umodne folk i ungdommen + slitne 3-åringer!

Nei, du skal ikke godta slik oppførsel hverken av venner, familie, kollegaer eller samboer. Jeg regner med at det er samboeren din som har sagt du skal tåle dette? Fortell han lykke til med å finne noen andre som finner seg i sånn drittunge-oppførsel!

Anonymkode: b9621...12a

[Navani]

Nei, dette skal du faktisk ikke tåle fra noen, og minst av alle fra samboer!

Hadde noen kalt meg dum eller kommentert utseendet mitt negativt, så hadde jeg gjort det klart hvor uakseptabelt det er å si slike ting om andre. Gitt de en sjanse til å rette opp OM det ikke var verre (hadde samboeren min kalt meg noe styggere hadde jeg slått opp på flekken). Hadde de gjort det igjen, så hadde jeg slått opp/kvittet meg med den "vennen".

Såpass selvrespekt må man faktisk ha, men om man er langt nede eller har dårlig selvtillit så forstår jeg det er vanskelig å se. Jeg og mannen respekterer hverandre og bygger hverandre opp, vi bryter ikke hverandre ned. Det er slik et forhold skal være, trygt og godt og aldri stygge ord.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sammen med én som bl.a. brølte meg i ansiktet når han var sint for noe. Det kunne være bagateller, og det kunne være at han var sur for noe på jobb, men at han tok det ut på meg. Han overbeviste meg om at jeg måtte tåle såpass, han måtte få være seg selv hjemme. Det var jeg som var for sensitiv. Jeg derimot måtte smile hele tiden for at jeg ikke skulle ødelegge forholdet vårt. Satte jeg foten ned, så truet han med å slå opp siden jeg ødela forholdet, og han ble usikker på forholdet. I etterkant ser jeg at dette ikke er normal oppførsel.

Jeg mener ikke å kuppe tråden fra trådstarter, men dette traff meg. Jeg har en samboer som er ekstremt ustabil på humøret, utrolig hissig og også passiv aggressiv, skriker og roper, tydelig dypt irritert og oppgitt over ting sier eller gjør. Han får meg til å føle meg dom en idiot og om jeg blir satt ut, skremt, redd eller bare ikke fungerer bra så er det plutselig jeg som har et problem. Da er det jeg som skaper dårlig stemning, og jeg som ødelegger forholdet

De få gangene jeg klarer å stå i mot så opplever jeg aldri at han forstår meg eller at han forstår at han er krevende å være sammen med

Vi har holdt på så lenge nå og jeg tenker på tråden her. Jeg har bitt det i meg og tålt dette så lenge nå..

 

 

Anonymkode: a3593...2e5

[Navani]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke å kuppe tråden fra trådstarter, men dette traff meg. Jeg har en samboer som er ekstremt ustabil på humøret, utrolig hissig og også passiv aggressiv, skriker og roper, tydelig dypt irritert og oppgitt over ting sier eller gjør. Han får meg til å føle meg dom en idiot og om jeg blir satt ut, skremt, redd eller bare ikke fungerer bra så er det plutselig jeg som har et problem. Da er det jeg som skaper dårlig stemning, og jeg som ødelegger forholdet

De få gangene jeg klarer å stå i mot så opplever jeg aldri at han forstår meg eller at han forstår at han er krevende å være sammen med

Vi har holdt på så lenge nå og jeg tenker på tråden her. Jeg har bitt det i meg og tålt dette så lenge nå..

 

 

Anonymkode: a3593...2e5

Ikke tål dette lengre ❤ et forhold skal være godt for begge to. Du skal ikke gå rundt hjemme og være redd eller vurdere hvert ord før du sier det.

Det er ikke du som ødelegger forholdet. Det lover jeg deg.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke å kuppe tråden fra trådstarter, men dette traff meg. Jeg har en samboer som er ekstremt ustabil på humøret, utrolig hissig og også passiv aggressiv, skriker og roper, tydelig dypt irritert og oppgitt over ting sier eller gjør. Han får meg til å føle meg dom en idiot og om jeg blir satt ut, skremt, redd eller bare ikke fungerer bra så er det plutselig jeg som har et problem. Da er det jeg som skaper dårlig stemning, og jeg som ødelegger forholdet

De få gangene jeg klarer å stå i mot så opplever jeg aldri at han forstår meg eller at han forstår at han er krevende å være sammen med

Vi har holdt på så lenge nå og jeg tenker på tråden her. Jeg har bitt det i meg og tålt dette så lenge nå..

 

 

Anonymkode: a3593...2e5

Betro deg til en venn. Der er godt å snakke med noen som kan få deg på jorden igjen. Se hva som er normalt og akseptabelt! Håper du finner styrke til å se at det kan være et godt liv for deg der ute uten han. Brudd er alltid tøft, men det er verdt det. Du kan leve med senkede skuldre etterpå, og ta vare på deg selv med god samvittighet og uten å være konstant stresset.

Anonymkode: b9621...12a